Velkommen, Gjest.

< Tilbake til oversikten | Hvem kan lese?

Teateranbefaling: "Forvandlingen"

#1

Skilpadda sa for siden:

Vi var i Nationaltheatret i går og så Forvandlingen, og jeg vil bare få anbefale stykket på det varmeste! Det er basert på Franz Kafkas berømte novelle, og det er iscenesatt av Gísli Örn Gardarsson, som også spiller hovedrollen som Gregor Samsa, som en dag våkner opp og har blitt forvandlet til et grotesk og monstrøst billevesen. Stykket er nesten som et kammerspill; scenen er Samsa-familiens hus, der hele handlingen foregår - stuen nede, med foreldrene og søsteren, og Gregors rom oppe, satt på høykant, slik at han kan krabbe rundt i vegger og tak. Gregor ser - for oss - helt normal ut og snakker helt alminnelig, men for familien ser han avskyelig ut, og det han sier er bare skjærende ulyder.

Stykket er nesten forbløffende morsomt, selv om det også er dypt tragisk og har mange groteske elementer, særlig i måten familien og andre forholder seg til Gregor. Skuespillerne er dyktige; jeg leste en omtale som syntes de spilte for "teatralsk", men jeg synes den stiliserte, nesten karikerte spillestilen passet veldig godt til et såpass stilisert stykke som dette jo er. Og så syntes jeg særlig Gregor selv var veldig godt spilt, med "billeaktige" bevegelser og kroppsspråk, men en veldig human og sårbar personlighet og stemme som blir vondere og vondere å se etter hvert som familien blir mer og mer lei av og irritert over ham. Samtidig er det ikke så lett å være familien hans heller, og de er ikke fremstilt som fullstendig onde og fascistiske; det er ikke åpenbart hva som ville vært den "riktige" måten å håndtere det som har skjedd på.

Jeg tror stykket må fungere usedvanlig godt for tenåringer, fordi det er underholdende samtidig som det er seriøst, og det må være et godt utgangspunkt for diskusjoner og analyse. Musikken er for øvrig av Nick Cave og Warren Ellis, den minner en god del om musikken de to skrev til Jesse James-filmen for noen år siden, og den har fått en relativt fremtredende plass i stykket.


#2

Ine sa for siden:

Var musikken veldig bakgrunnsmusikk, eller høyere liksom?


#3

Skilpadda sa for siden:

Bakgrunnsmusikk, absolutt. Men den hørtes mer i et par scener, der det ikke var dialog, bare ganske "stilisert" handling. (Det er veldig rolig, nesten stillestående musikk, altså, ikke slikt som Nick Cave pleier å spille på de platene som ikke er film- eller teatermusikk!)


#4

Ine sa for siden:

Åh, har veldig lyst å se det stykket, men hyperakusisen stopper meg tror jeg. Men kanskje jeg tropper opp og springer ut hvis det blir for ille, noe jeg kanskje tror det ikke blir. Eller ha hørselvernene lett tilgjengelige.


#5

Skilpadda sa for siden:

Det er på ingen måte høylytt, altså. :) Jeg synes du skal prøve.


#6

Ine sa for siden:

Ja, tenke tenke. :)


#7

Tjorven sa for siden:

Takk for tipset. Svigermors julepresang var 500 kroner som vi skal få når vi har kjøpt teaterbilletter. (Hun vet at jeg liker å gå i teateret, men at mannen min er litt mer lunken. Svigermor er av kunstertypen som ELSKER teater, så hun vil gjerne at jeg skal dra ham med.)

Så vi har vært på leting etter et passende stykke. Og ting som både er morsomt og tragisk høres lovende ut.


Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling. Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.