Skilpadda sa for siden:
Vi var i Nationaltheatret i går og så Forvandlingen, og jeg vil bare få anbefale stykket på det varmeste! Det er basert på Franz Kafkas berømte novelle, og det er iscenesatt av Gísli Örn Gardarsson, som også spiller hovedrollen som Gregor Samsa, som en dag våkner opp og har blitt forvandlet til et grotesk og monstrøst billevesen. Stykket er nesten som et kammerspill; scenen er Samsa-familiens hus, der hele handlingen foregår - stuen nede, med foreldrene og søsteren, og Gregors rom oppe, satt på høykant, slik at han kan krabbe rundt i vegger og tak. Gregor ser - for oss - helt normal ut og snakker helt alminnelig, men for familien ser han avskyelig ut, og det han sier er bare skjærende ulyder.
Stykket er nesten forbløffende morsomt, selv om det også er dypt tragisk og har mange groteske elementer, særlig i måten familien og andre forholder seg til Gregor. Skuespillerne er dyktige; jeg leste en omtale som syntes de spilte for "teatralsk", men jeg synes den stiliserte, nesten karikerte spillestilen passet veldig godt til et såpass stilisert stykke som dette jo er. Og så syntes jeg særlig Gregor selv var veldig godt spilt, med "billeaktige" bevegelser og kroppsspråk, men en veldig human og sårbar personlighet og stemme som blir vondere og vondere å se etter hvert som familien blir mer og mer lei av og irritert over ham. Samtidig er det ikke så lett å være familien hans heller, og de er ikke fremstilt som fullstendig onde og fascistiske; det er ikke åpenbart hva som ville vært den "riktige" måten å håndtere det som har skjedd på.
Jeg tror stykket må fungere usedvanlig godt for tenåringer, fordi det er underholdende samtidig som det er seriøst, og det må være et godt utgangspunkt for diskusjoner og analyse. Musikken er for øvrig av Nick Cave og Warren Ellis, den minner en god del om musikken de to skrev til Jesse James-filmen for noen år siden, og den har fått en relativt fremtredende plass i stykket.
