Bloppy sa for siden:
Kan noen hjelpe snuppa med norsk leksen?
Analyser setningen:
"Bursdagspresangen kostet 135 kr."
Typ verb, substantantiv, objekt, adverb, etc.
Vi finner ikke helt ut av hva "kostet" er for noe.
< Tilbake til oversikten | Hvem kan lese?
Forum for data, biler og "duppeditter", samt annen kommunikasjon.
Bloppy sa for siden:
Kan noen hjelpe snuppa med norsk leksen?
Analyser setningen:
"Bursdagspresangen kostet 135 kr."
Typ verb, substantantiv, objekt, adverb, etc.
Vi finner ikke helt ut av hva "kostet" er for noe.
Anda sa for siden:
Verb, må det vel være?
Stompa sa for siden:
Verb, substantiv og adverb er ordklasser. Du er ute etter setningsledd; de viktigste heter subjekt, verbal, direkte og indirekte objekt og adverbial.
Denne setninga inneholder subjekt (bursdagspresangen), verbal (kostet) og direkte objekt (135 kroner).
Bloppy sa for siden:
Takk for hjelpen. Da hadde snuppa helt rett. Mor har visst glemt en hel del. :rødme:
rine sa for siden:
Kostet er et verb i preteritum og dermed verbal i setningen. Bursdagspresangen er subjektet. 135kr er objekt (direkte sådan).
Egentlig skulle jeg ikke hjulpet så mye, for det greieste er å begynne med verbalet og så spørre hvem/hva kostet for å finne subjektet. Siden du ikke kjente igjen verbet, ble det litt vanskelig å forklare det på den måten.
007 sa for siden:
Og norsklekse skrives i et ord.
Bloppy sa for siden:
Preblemet kom da snuppa spurte om det var riktig at kostet var et verbial. Hvorpå mor svarer nei. Det er det vel ikke. Men snuppa insisterte på at det måtte det være. Og listet opp resten av løsningen. Men jeg trodde ikke det var i verb klassen.
Vel, jeg burde kanskje frisket opp gramatikken min. :humre:
Bloppy sa for siden:
:humre: :o
rine sa for siden:
Jeg legger velviljen til og tenker at det tross alt er en lekse i Norge. :nemlig:
Bloppy sa for siden:
:blabla:
:knegg:
Tjorven sa for siden:
Om ikke annet, så fikk denne tråden meg til å le litt.
Stompa sa for siden:
Du har jo strengt tatt rett, for det heter verbal, ikke verb-I-al; du bare ga henne feil alternativ løsning. Hun blander nok sammen verbal og adverbial.
Det med å skille mellom ordklasser og setningsledd er forøvrig nokså vanskelig for mange; jeg terper ekstremt mye på det i tyskklassene mine og det er først nå etter jul at det begynner å sitte i Vg3-klassen min der jeg har hatt de fleste i nesten tre skoleår.
Teflona sa for siden:
135 kr er vel adverbial. Hvor mye? gir adverbial.
Myrsnipa sa for siden:
Burde det ikke vært brukt tallordet ett her, istedet for artikkelen et?
Og norsklekse skrives i ett ord.
rine sa for siden:
Jo, så pokker. Hva kaller vi de adverbialene der, da? :gruble:
Katta sa for siden:
Fantes adverbial da jeg gikk på skolen eller het det noe annet?
Bloppy sa for siden:
Holder dere på enda? :fnise:
Snuppa er ferdig med sin lekse for lenge siden.
Bloppy sa for siden:
Dette lurer egentlig jeg litt på også. Jeg kan nemlig ikke huske alt dette som snuppa mumler om.rine sa for siden:
De fantes i alle fall da jeg gikk på skolen, og det var på 80 og 90-tallet. :nemlig: (Jeg har for øvrig veldig vanskelig for å se for meg et språk uten adverbialer :humre:) Vi har jo også forskjellige typer adverbial: Måtesadv, stedsadv,setningsadv,tidsadv. osv. Nå har det jo kommet et nytt system for ordklassene der. f.eks det vi kalte artikler og tallord nå går inn i gruppen determinativa. Fryktelig forvirrende når barnelærdomen ikke lenger holder stikk. :confused:
Katta sa for siden:
Vi hadde jo adverb slik du skriver, men jeg husker ikke at vi kalte dem for adverbialer når vi måtte analysere setninger. Hvor kommer predikat inn i bildet forresten?
Hm når jeg tenker tilbake var det et eller annet vi skrev A over. Var det det da? Jeg skal ærlig innrømme at jeg syntes analyse av setninger var oppskrytt. :knegg:
rine sa for siden:
Predikat er et setningsledd som står direkte til subjektet og som kommer etter uselvstendige verb. (Hete, væew, synes osv.)
F.eks: Lise er en jente (pred. substantivfrase)
Lise er veldig grei (pred. adjektivfrase)
Trur eg.
Jeg underviser ikke i dette sånn til dagen, elevene skal liksom kunne det når de begynner på vg, så det er mulig jeg ikke er helt oppdatert. :knegg:
Hyacinth sa for siden:
Setningsanalyse er jo det kjekkeste i verden! Det er enda kjekkere på tysk. Vi hadde et eget syntaksfag (og et morfologifag). Det er utrolig lange setninger å analysere i tysk.
Katta sa for siden:
Jeg skjønner det var en grunn til at jeg droppet tysk etter første året. :knegg:
Men ok, hvis det er predikat så skjønner jeg det. Men jeg merker faktisk den samme følelsen av manglende kontroll komme når jeg ser Rines forklaring over. :knegg: Snodige greier. Dette må jeg repetere før jeg havner i beita når en av ungene kommer og spør. For det er sikkert ikke så lenge til. :knegg:
apan sa for siden:
Det het ikke adverbial da jeg gikk på skolen. Men det het det før. Jeg vet ikke hva det het. Hva er adverbial egentlig? Adverb er jo noe annet vel?
rine sa for siden:
Jeg liker/likte det også, men det ruster fort når man bare er litt "innom" noen ganger i året.
rine sa for siden:
Adverb er ordklassen. Adverbial er setnignsleddet. Og når gikk egentlig du på skolen, apan?
Hyacinth sa for siden:
Det har hett adverbial så lenge jeg har gått på skolen. Jeg er 75-modell. Både på tysk og norsk. (Med stor A på tysk, riktignok.)
Katta sa for siden:
Snåle greier. Jeg husker faktisk ikke det ordet. Men jeg husker det var noe vi skrev a over. Men jeg innbilte meg at det var adjektivene. Ikke at jeg husker hva vi kalte dem heller.
Hyacinth sa for siden:
Man skriver A over adverbial. Det er "koden".
apan sa for siden:
Jeg er født i 75. Jeg var god i grammatikk også så jeg har vel hatt det da....
007 sa for siden:
Det er valgfritt, sier min norsklærerkollega. Man kan velge om man vil omtale substantivet generelt eller som et tall.Divine sa for siden:
Så rart. Jeg ville automatisk ha sagt at "et" ble feil her. Det er jo bare å oversette til engelsk. Man ville aldri ha sagt "write it as a word", men derimot "write it as one word".
rine sa for siden:
Du må skille mellom ordklasser og setningsledd, Katta. :jupp: Se her: Setningsleddene er markert med farge, ordklassene står med sort i parantes.)
I dag tidlig ga jeg min lille fetter en ny bil.
Tidsavderbial (prep, subst, adverb)
Verbal (verb)
subjekt (personlig pronomen)
indirekte objekt (determinativ -tidligere eiendomspronomen- adjektiv, substantiv)
direkte objekt (determintativ -tidligere ubestemte pronomen-,adjektiv, substantiv.)
Anda sa for siden:
:dulte:
Husker forøvrig med engstelse strenge fru Syse som tvang meg til å analysere franske setninger.
Jeg skriver nokså korrekt på norsk, men aner ikke hvorfor. Og nå kjenner jeg at jeg gruer meg til mer lekselesning hjemme. I forrige uke måtte jeg slå opp fellesnavn og egennavn, fordi jeg hadde glemt at begge var underklasser av substantivene. Tror jeg. :flau:
Divine sa for siden:
Åh! Jeg blir helt glad inni meg av å se en setningsanalyse. :hyper:
Katta sa for siden:
Rine: Jeg vet jeg skal skille mellom setningsledd og ordklasser. Jeg bare synes det er så rart at jeg ikke har noen minner om dette adverbialet, men jeg tror det har med å gjøre at han rett og slett bare kalte dem adverb. For nå har jeg lest og sett at jeg kjenner meg igjen. :knegg: I alt unntatt adverbialet. Men vi skrev adv over dem tror jeg.
Zulu sa for siden:
Ja, et er feil i denne sammenhengen. I setningen "Norsklekse skrives i ett ord", menes jo ett som i motsetning til to.
Stompa sa for siden:
Jeg ELSKER setningsanalyse! :hyper: Det er noe av det beste i verden. Jeg har de siste ukene terpet og terpet og terpet analyse i begge tyskklassene mine. Jeg har det supermorsomt, elevene veksler mellom entusiasme, fortvilelse, forvirring og fnising fordi de synes jeg er utrolig sær. :humre:
rine sa for siden:
Ikke hør på norsklærere på u.skolen. Gammelt jungelord.
Sorry, måtte bare...:humre:
(Sier jeg, som trodde 137kr var et objekt...:o)
Divine sa for siden:
Ja, jeg skjønner ikke argumentasjonen om at "et" er greit her. I så fall vil jeg gjerne vite det, og ikke minst hvorfor. :skeptisk:
Toffskij sa for siden:
Jeg vil gjerne problematisere analysen av «135 kroner». Kan det være et direkte objekt når det ikke kan bli subjekt i passiv?
*135 kroner ble kostet av bursdagspresangen.
:glis: :djevelens syntaksadvokat:
rine sa for siden:
Vi har allerede kommet fram til at det ikke kan. :nemlig:
Jeg stikker for øvrig på trening nå, før du lager hakkemat av analysen min. :knegg:
Toffskij sa for siden:
Det må helt udiskutabelt være «ett» i 007s setning. Man skriver noe i ett (1) ord, ikke i et (eller annet) ord!
Divine sa for siden:
Takk! :lettet: Verdensbildet mitt holdt på å rakne her en stund.
rine sa for siden:
Men jeg tror det er andre regler for lærere i grunnskolen. Læreren til min sønn skriver i alle fall "Takk for ett fint samarbeid" og "vi ønsker at barna bare har med seg et sett med byttetøy på skolen."
Toffskij sa for siden:
Åh, jeg overså det, rine. Men samtidig er det for enkelt å si at det er et adverbial også, fordi det åpenbart er et ledd som verbet krever, og den gjengse definisjonen av adverbial er «ledd som modifiserer verbet, men som verbet ikke krever».
Du kan si både
Per kom i går
og
Per kom
Derimot må du ha med prisen i
Presangen kostet 135 kroner
ellers ender du opp med en underforstått pris
Presangen kostet. ≈ Presangen kostet mye.
Vi har altså å gjøre med en kategori midt mellom objekter og adverbialer – mange kaller dem f.eks. oblike objekter. Generelt er det fryktelig vanskelig å gjøre fornuftige skiller mellom objekter, oblike objekter og adverbialer. Det var en vanskelig lekse, med andre ord!
Toffskij sa for siden:
:knegg: Ja, gud forby at de hadde med seg noe annet, som bøker, f.eks.
rine sa for siden:
Toffskij: Kan det stemme at man kalte det måtesledd da jeg gikk på skolen? :gruble: Sånn seint åttitall?
Katta sa for siden:
:hehehe:
Det verste er at det nærmer seg morsomt og interessant når dere nerder sånn.
Toffskij sa for siden:
Selvfølgelig er det morsomt og interessant! Det er jo jobben min!
Måtesledd er vel muligens noe adverbialer har blitt kalt, ja. Det er jo bare terminologi.
007 sa for siden:
Toffen har talt, jeg gir meg lett som en plett. Og så skal plage kollegaen min noe enormt i morgen, i og med at jeg var usikker men trodde det var ett, spurte kollega og hørte altså på henne. :glis:Zulu sa for siden:
:kry:
rine sa for siden:
Dette må være det nærmeste jeg kommer nerdete, i alle fall. But I like it. :knegg:
nolo sa for siden:
Det het ikke adverbial da jeg gikk på barneskolen for ca tusen år siden. Jeg mener det het preposisjonsledd? :undrer:
apan sa for siden:
Nemlig. Det tror jeg vi lærte at det het.
Toffskij sa for siden:
Å kalle det preposisjonsledd er jo defaitisme av verste sort. Ikke bare er det hauger av adverbialer som ikke har noe som helst med preposisjoner å gjøre, det er heller ikke særlig vanskelig å finne preposisjonsfraser som ikke er adverbialer.
Men jeg tror egentlig at man opererte med både adverbialer (nå, da, her, ikke, egentlig og denslags) og preposisjonsledd («Vi gir opp! Vi aner ikke hva vi skal kalle det!» :what: ) – for her snakker vi vel norsk grunnskole på tidlig åttitall?
apan sa for siden:
Jeg er nesten sikker på at ingen lærte meg ordet adverbial altså. Vi sluttet jo nesten å analysere noe som helst etter barneskolen, utenom i tysk, og der gikk vi jo mer over til kasus i analysen, så jeg tror ikke vi kom så langt.
Toffskij sa for siden:
Tipper det lett kunne komme an på læreren om man fikk æren av å høre om adverbial eller ikke. :knegg:
apan sa for siden:
Jepp, jeg er helt enig i det.
rine sa for siden:
Bra du griper inn, Toffskij. :knegg: Jeg satt nemlig her med særdeles rynkede bryn (= :skeptisk: ) fordi jeg ikke så noen automatisk sammenheng mellom avdverbial og preposisjon. Setningsavderbial består jo f.eks ikke av preposisjoner.
Toffskij sa for siden:
Seff gjør de ikke det. Ikke adverbielle leddsetninger heller, for å si det sånn.
Nera sa for siden:
Det er vel her forskjellen mellom form og funksjon kommer inn. Adverbial er en setningsfunksjon som kan fylles av ulike typer kategorier, for eksempel preposisjonsfraser eller adverb; i en setning som "Vi skal spise kake etterpå", fungerer "etterpå" som (tids)adverbial i setningen, og tilhører kategorien adverb. Dersom vi bytter ut "etterpå" mot for eksempel "i morgen", slik at vi får "Vi skal spise kake i morgen", fungerer "i morgen" fortsatt som adverbial i setningen, men har byttet form til preposisjonsfrase.
Jeg skal nøye meg med disse to eksemplene, men generelt kan man stort sett aldri sette likhetstegn mellom form og funksjon (muligens med unntak av finitte verb), og de fleste formkategorier kan fylle en rekke ulike setningsfunksjoner.
(Og for å avsløre en liten hemmelighet, så er det ikke nødvendigvis slik at absolutt alle som har lærerutdanning enten fra høgskole eller universitet, og som har tatt eksamen i norsk eller andre relevante språkfag, behersker setningsanalyse fullt ut selv, heller. I tillegg finnes det alltid grensetilfeller som kan gis ulike typer analyser som kan være riktige, og Murphys lov har vist at slike eksempler typisk nok dukker opp i oppgavesett og eksamener rundt omkring. :plystre:)
Toffskij sa for siden:
Det finnes jo språk der det er vanlig med infinitte eller rent nominale predikater også, så verbalet er ikke noe unntak.
rine sa for siden:
Eksempel, takk? :intrisert:
Nera sa for siden:
Jeg må innrømme at jeg tenkte for norsk og engelsk nå, siden det er der jeg er vant til å stange hodet i veggen på regelmessig basis. Snevert, I know. :flau:
Toffskij sa for siden:
Det er ikke uvanlig, f.eks. på slaviske språk at det går helt greit med en infinitiv og ikke noe bøyd verb i det hele tatt. Så i stedet for å si «Vi burde dra til Praha», kan man si «For oss å dra til Praha» i stedet. De samme språkene vil ofte droppe verbet i predikativkonstruksjoner, så i stedet for å si «Jeg er syntaktiker», holder det fint med «Jeg syntaktiker» (uten at man høres ut som Tarzan av den grunn).
Germanske språk er generelt ville etter finitte verb.
Nera sa for siden:
Hjernen min fungerer dessverre ikke, men jeg kan tippe at moderne irsk har endel eksempler på ikke-verbale predikater?
Toffskij sa for siden:
Jeg kan overhodet ikke noe keltisk, men det er jo kjempevanlig i mange indoeuropeiske språk.
rine sa for siden:
Hvilken utdannelse har dere, Nera og Toffskij? Merker at en ussel norsklærer bare vagt aner noe om disse tingene, men det hadde vært artig å lære mer. :jupp:
Snippa sa for siden:
Hadde du Haugen, lærte du om adverbial altså :nemlig:
Toffskij sa for siden:
Jeg har hovedfag med bare språkfag i kretsen og doktorgrad i et språkfag. Avhandling om syntaks/semantikk. :ensporet:
Nera sa for siden:
Du och jag, Toffskij, du och jag. :knegg:
(Men fortsatt lurer jeg på om jeg skal skifte beite)
Toffskij sa for siden:
Jeg klamrer meg fast i beitet mitt for harde livet.
rine sa for siden:
Hvis du mister taket, kan du jo bare få deg jobb i vg. og begynnne å kaste perler for svin. :knegg:
Nera sa for siden:
Det er det ikke bare i videregående man gjør. :sukk:
rine sa for siden:
Ja, har hørt rykter om det. (Fra kolleger som har skiftet beite.) Man tjener vel også bedre i vg, tror jeg? :undrer:
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling. Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.