En jeg bryr meg om har store alvorlige og langvarige problemer med alkohol. Vedkommende drikker mye, kan tidvis få blackout, gjemmer unna drikkevarer, utsetter seg selv og andre for fare grunnet alkoholinntak og benekter drikking osv selv når det er helt åpenbart. Vedkommende er alkoholiker, men innser det ikke selv/fornekter det, og mener at andre har et problem, ikke personen selv. Vi rundt innser at vedkommende selv må erkjenne sitt problem. Men vi kan ikke kun se på, det går utover de nære relasjoner og det er ikke aktuelt å la vedkommende sitte ogjen uten kontakt med familie osv. Nå ser det ut til at det begynner å komme nærmere en erkjennelse. Men hvor får man hjelp, dette er helt klart ikke noe vi rundt kan takle alene, det trengs hjelp fra folk som kan dette.
Jeg håper FP - forumet kan gi meg noen pekere på hvor man kan henvende seg for å få hjelp. Om dere har kjennskap til og kunnskap om ulike alternativer tar vi gjerne imot info. Og gjerne råd om dere har det.
AA anonyme alkoholikere. Men jeg tror ikke ne kommer noen vei om ikke personen sjøl innser at han/hun har ett problem, og har ett ønske om å gjøre noe med det.
De fleste behandlingssteder må man henvises til enten det er snakk om poliklinikk eller innleggelse til avrusning/døgnbehandling, og dermed må man gjennom fastlegen (evt. andre, som NAV).
Fastlegen til vedkommende vil kunne vurdere hans behov for behandling, og vite hvor han skal henvises. Så jeg ville ha begynt der.
Det med erkjennelse er jo vanskelig i avhengighetsproblematikk
første steg er nettopp at personen selv må ønske å få hjelp.
Jeg ville definitivt ha kontaktet NAV hos en ruskonsulent for en time med råd og veiledning. Det finnes ymse tilbud der ute, og alt er ikke like bra. Rustjenesten (eller sosialkonsulenter hos NAV, alt ettersom hvordan ting er organisert i kommunen) har gjerne erfaring med ulike tilbud og hva som passer i den enkelte situasjon.
Utfordringen dere har er at personen ikke anser å ha noe problem selv. Min erfaring (har jobbet med folk med rusavhengighet i noen år) er at man gjerne må nå bånn skikkelig så det synger før motivasjon til endring og behandling kommer. Familie og nettverk rundt må sette tydelige grenser - for ofte går familie og nettverk inn i en rolle som medavhengige og er med på å opprettholde problematikken indirekte. Jeg vil derfor anbefale familie rundt å søke om rådgivning og hjelp på egne vegne i første omgang, og så ta det derfra. Lykke til! :klemme:
Jeg ser nå at du skriver at det er i ferd med å komme en erkjennelse, og da kan man jo tilby oå være med på samtale hos fastlege og NAV for å legge fram situasjonen.
Synes vedkommende at han har problem? Trondheim kommune har et prøveprosjekt som heter TOR - tanker om rusmestfing tror jeg det et. Søker du etter Tor på kommunens sider vil du finne informasjon. Dette er et gratis lavterskeltilbud.
Om det er i osloområdet, har jeg svært godt inntrykk av Incognito-klinikken. Har hatt jobbmessig kontakt med pasienter der, og sitter med et inntrykk av at et veldig omfattende og helhetlig tilbud, med fokus både på rusbrukeren og pårørende.
Jeg vet om en som ble innkalt til sjefen sin og fikk valget; si opp jobben eller reis på avvenning. Nå. Han valgte jobben, dro hjem og pakket kofferten og reiste rett på (privat) avvenningsklinikk. I det tilfellet funket det, han jobber og lever enda, uten alkohol.
Selv har jeg erfaring med nære relasjoner som har fått behandling på alfa, der har de lav tilbakefalls statistikk. I vårt tilfelle er alkoholikeren stadig tilfrisket og tørrlagt, oppholdet fant sted i 1996. Etter oppholdet bruker man AA for å fortsette tilfriskingen. Oppholdet er seks til åtte uker. Noen fylker dekker oppholdet, andre fylker må man betale selv.
En venninne av meg står midt i dette med mannen sin nå. Han benektet at han hadde problemer. Hun innså at det var lite hjelp å få, all den tid at han ikke var villig og til sist så gikk hun til det skritt å true med å skille seg fra han. Hun kunne ikke leve slik lengre av hensyn til både barna og seg selv.
Time til familievernkontoret ble bestilt og nå innså han at det kanskje var på sin plass å innse at han trengte hjelp. Hvorvidt han mente det, det vites ikke men snøballen begynte nå å rulle. Han fikk time til en avrusningsanstalt der de bor.
Det var lang ventetid, og han fortsatte å drikke. Hadde jo ikke noe problem han...
Nå fikk han hjelp raskere enn det lå an til, for han kollapset og var nær ved å dø pga rødspritforgiftning. Innlagt på sykehus, og hun nektet å ta han hjem før hjelpen var satt i gang.
Han går nå på div medisiner, og har ikke rørt alkohol på godt og vel en mnd nå. Om dette er enden på det, det gjenstår å se. Men han er motivert for han innser at han var nær ved å dø.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
