Forum for diskusjoner av nyheter og artikler. Husk å lenke til aktuell artikkel i første innlegg, så meddebattantene får mulighet til å sette seg inn i temaet.
I kveld viser NRK super filmen Sinna Mann.
Filmen handler om en voldelig far, og er prisbelønt. Den er laget for barn.
Jeg anbefaler alle å se den sammen med barna sine i dag.
Det lever (tall fra NRK nyheter nå på morgenen) minst 100 000 barn i Norge akkurat nå som utsettes for grov omsorgssvikt med vold. Minst to i hver skoleklasse. Og de lever med det som en hemmelighet. Om alle barn ser denne filmen i dag, så kanskje barn snakker om sinna menn i morgen. Og kanskje noen av de barna som lever med vold som familiehemmelighet tør å si noe, og kan få hjelp.
Jeg kjenner hårene reise seg på ryggen når jeg leser det du skriver. Skal gjøre mitt beste for å se denne sammen med storebror i kveld. Den er basert på boka av Gro Dahle, sant?
Filmen er basert på boka, ja. Boka har fått kritikk for å ha sterke virkemidler for de minste barna. Det står ikke hvorvidt filmen har fått det samme, men klippet de viste i morges var ihvertfall temmelig kraftig for meg. Det er tegne/animasjonsfilm, og en barnestemme som beskriver familien sin. Pappaen ser snill ut, men så fylles han av svart farge og blir slem.
Det jeg syns er viktig med den er at den får frem at pappaer som slår også er snille. De er som alle andre pappaer det meste av tiden.
Jege har inntrykk av at selv mange voksne føler at de burde vite om naboen eller en vennefamilie er voldsutsatt fordi de ser den i sosiale settinger jevnlig. Og det stemmer ikke.
Jeg har lest boka, og den treffer som en knyttneve i magen, på linje av mange andre av Gro Dahles bøker.
Vet du om filmen er ny? Jeg innbiller meg nemlig at jeg har sett den, i forbindelse med studiene, men det er mulig jeg husker feil.
Det er et skummelt relevant tema, og barna bør så absolutt se dette sammen med en voksen, for er filmen som boka, er den sterk og vekker mange tanker og følelser.
Jeg har lest (og analysert!) boka, og sett filmen. Det er heftig shit, det er det. Men så utrolig viktig. :jupp: Jeg og 7-åringen er dessverre ikke hjemme i kveld.
Jeg skal se denne sammen med Poden i kveld, og jeg kommer til å anbefale alle "mine" mennesker å se den.
Jeg kopierer litt av hovedinnlegget til statusen min på facebook, hvis det er greit.
Nå har jeg sett halvparten av filmen, og den er for sterk kost for min 6-åring(som heller ikke her jemme idag) Ikke hadde jeg klart å forklare henne dette uten å begynne å grine selv heller.
Jeg ser absolutt poenget med at de som har erfaring:sorry: med noe av dette ser den så tidlig, men jeg tror det er lurt å vente noen år med å vise mitt barn slike brutaliteter.Men takk for tipset!
Jeg tror at en del 6-åringer godt kan se denne uten at de har erfaring med det også.
Min Pode er en følsom sjel og en god prater. Jeg vet at vi kan prate om dette i forkant og etterkant og at han får satt ord på ting han lurer på eller tenker på.
Jeg syns utelukkende det er bra at de vet at slike ting skjer. Og jeg syns det er mye enklere å prate med poden om det når vi har sett en film om det i forkant.
Jeg har ikke sett filmen, men lest boken. Og at dette er tema som kan virke skremmende er jeg helt overbevist om - også for barn som ikke opplever vold i hjemmet.
Jeg har sett denne i jobbsammenheng, og da mener jeg bestemt at foredragsholder sa at filmen var for voksne. Boken er for barn. Jeg kan ta feil, for all del, spesielt siden barnehagebarn nok er vel små for denne filmen.
Megafon er jo et etter-barne-tvprogram, sendeflaten er forbehold skolebarn og tar ofte opp ulike tema som skolebarn er opptatt av. Det er nok ikke nødvendigvis noe for barnehagebarn, og for enkelte skolebarn kan nok filmen virke skremmende. Jeg har lenge tenkt at mine barn skal gå rundt i verden å ikke tenke på at det finnes slemme voksne, langt mindre slemme foreldre. Men de finnes jo. Og det er kanskje lettere for barna å få snakket sammen dersom de har sett filmen, og dermed kan noen flere fortelle sine foreldre hva kompisen eller venninna fortalte.
Jeg leste Sinna Mann da jeg jobbet med problemstillingen. Jeg gråt faktisk, enda så tykkhudet jeg var blitt, for endelig var det noen som greide å sett ord på det som barn som opplever vold i hjemmet opplever. Det var som om tusenvis av barns historie smeltet sammen i ordene og uttrykkene til Boi.
Jeg tenker at barna mine ikke har vondt av å få noen møter med virkeligheten, sånn at de evt. kan være til hjelp hvis noen venner forteller dem noe som de kanskje ikke ellers ville ha forstått. Og fordi de bør lære noen grenser - at noe ikke er greit, selv om det er voksne som gjør det. Vi skremmer aldri barna med å advare mot skumle menn (eller damer), verken fremmede eller kjente, men vi har vært ganske nøkterne og sagt som det er at alle voksne ikke er snille. Man kan stole på de fleste voksne, men treffer man noen som ikke er snill så må man si fra sånn at noen kan hjelpe.
Det er - når man er etterpåklok og ser bakover - nesten alltid tegn på at barn har sagt fra om vold og misbruk, men de har ikke blitt forstått (eller trodd - i noen tilfeller).
Filmen er merket med at den ikke passer for barn under 7 år - det syns jeg er fornuftig å følge - om ungene er for små og umodne når de ser den så blir den bare skremmende, og filmens budskap forsvinner.
Når det gjelder denne filmen så syns jeg at den skjønnmaler noe helt voldsomt - men den er jo laget for barn, så jeg skjønner jo at happy ending er nødvendig for å motivere barna til å si fra.
Gro Dahle har en fantastisk evne til å treffe der det trengs og Sveins tegninger bare understreker hennes tanker.
Temaet er alvorlig og skremmende, men som det blir sagt, dette er dagligkost for mange barn og vi burde vel kanskje erkjenne at det er et problem som vi egentlig ikke vil vite så mye om. Langt mindre engasjere oss i eller gjøre ungene oppmerksomme på?
Jeg har sett filmen og kommer til å prate litt med Poden om det før vi ser den, så han vet hva det handler om og skjønner litt mer.
Jeg tror det kan være lurt for de minste.
Takk for fin link. Jeg har sett deler av filmen tidligere, og den er veldig sterk. Jeg skal se igjennom den nå og vurdere om Hiawata kan se den.
Jeg blir irritert over slike generaliseringer. Ingen tvil om at det er en viktig bok og en viktig film, men å avskrive de som ikke ønsker at barna skal se denne i skolesammenheng med at de enten er overgripere eller at man lar barna vokse opp i en boble er idioti.
Det er mange filmer jeg vil at Hiawata skal se sammen med meg, hjemme, i stedet for i en klassesituasjon. Der har vi mulighet til å pause, forklare underveis og jeg kan observere ham mens han ser. Barn er forskjellige, og det er ikke alle som tåler de sterkeste virkemidlene. Det kan man ta hensyn til, og fremdeles få fram samme poenget.
Nei, men som med mye annet så er det målet som er nettopp målet, og ulike mennesker kan ha ulik vei dit. Noen barn tåler å lese boka, noen tåler å se filmen, andre barn gjør det ikke. Det er ikke slik at man enten skjermer for alt eller ingenting.
Jeg hadde ikke ønsket at Poden skulle sett denne filmen på skolen nå. Av samme grunner som Tallulah. Jeg ville vært der sammen ham og snakke med ham i forkant og etterkant.
Jeg skrev ikke en generalisering. Jeg svarte på spørsmålet om hvorfor man ikke vil la barna se den. Jeg ga to eksempler. Jeg sa ikke at alle falt innenfor disse to eksemplene, så vennligst ikke tillegg meg å ha et unyansert syn på dette uten grunn. Spørsmålet jeg besvarte var heller ikke avgrenset til "i skolesammenheng".
Ikke for å tvære på det, men er det så veldig sannsynlig at en som utøver vold mot barn selv vil være den som roper høyest om at skolen ikke bør vise filmen?
Det er jo kjempeforskjell på å vise filmen for alle på hele skolen, og å vise den på et bestemt trinn fra 4. trinn og oppover. Jeg ville ikke likt at storebror så denne i klasserommet nå, men om storebror var eldre ville jeg sannsynligvis tenkt at det var greiere.
Hvordan voldelige foreldre tenker eller ikke tenker kan jeg heldigvis ikke sette meg inn i.
Jeg kjenner ikke til filmen, og tenker nok ikke at vi ser den i dag, men når lillebror er litt eldre kanskje. Vi får se. Jeg er usikker på om vi behøver den filmen. Er barn som aldri har blitt utsatt for vold, og som sjokkeres av faren til Emil i Lønneberget, egentlig en nødvendig målgruppe her? Trenger de å se filmen? Trenger de i unge barneår å vite dette om verden, eller er den mer aktuell senere, eller kanskje mest aktuell for de barn som faktisk har det vanskelig?
Jeg er en av dem som ikke ønsker barna noe vondt, verken fysisk eller mentalt. Så jeg lurer derfor på om vi trenger denne påminnelsen, når jeg er fullstendig klar over hva som finnes der ute.
Jeg tenker at det er greit at litt større barn er klar over at dette foregår, selv om det ikke skjer hjemme hos dem. Barn har jo en tendens til å tro at sånn de har det hjemme, sånn har alle det. Dersom filmen blir en snakkis, kan det være lettere for den som er rammet å snakke med kompisen eller venninna som ellers ikke vil skjønne bæret, fordi mødre og fedre er jo snille.
Mine barn vet at ikke har det bra, at noen foreldre er slemme - ja poden fortalte til og med bestyrtet at moren til kompisen hadde klepet ham i øret. Vi snakker generelt om alt mulig. Men likevel tror jeg de trenger noen år til på baken for ikke å miste nattesøvnen av ting. Det er noe annet å se og få virkeligheten presentert visuelt.
Hvis det skal bli en snakkis er det nødvendig at barn som ikke er utsatt for vold ser den. Voldsutsatte barn blir mest sannsynlig ikke introdusert for denne filmen, og hvis de ser den skaper det ikke rom for aksept om de tror de er de eneste. Så ja, jeg syns det er nødvendig at ikke-voldsutsatte barn også ser den, det holder ikke at foreldrene vet. Når barna får se den syns jeg det må bli opp til hver enkelt forelder å vurdere.
Det var det som var tanken bak oppfordringen.
Pluss at alle barn trenger å ha snakket om hva de skal gjøre hvis en venn forteller noe som burde vært fanget opp. Ofte vil et voldsutsatt barn fortelle vennene sine hva som skjer nemlig. Men vennene vil ikke vite hvordan de skal håndtere dette, og ofte heller ikke skjønne at dette er veldig gat før de blir ganske store.
Det er ikke noen kjepphest med filmen sånn sett altså. Men i og med at filmen går i dag så ønsker jeg meg at alle setter vold på dagsordenen i dag. Kanskje en eller annen unge ender med å få hjelp.
Det er kjempeviktig. Jeg husker jo fra egen barndom - vi hadde flere venner som levde under både kummerlige og jævlige forhold. Men det var liksom bare sånn det var. :sukk: Det hjalp jo ikke at mange av disse barna hadde fæle opplevelser med barnevernet heller.
Så det er viktig at Hiawata vet at om han hører slikt fra en kompis, så må han fortelle oss om det, slik at vi kan hjelpe. Selv om kompisen ikke vil at han skal fortelle.
Da har vi sett filmen, og pratet litt om den. Poden syns det var litt skummelt, men ikke veldig. Og han skjønte at poenget var at man må si i fra til noen om ting ikke er bra. Og da gjerne en voksen.
Det han grublet på var hvorfor kongen hentet pappan når han var snill, så vi snakket litt om at noen ganger hjelper det ikke å være snill nå og da, hvis det slemme du gjør i mellom er alvorlig nok. Og vi snakket lenge om at alle barn har rett til å føle seg trygg. Og hvis voksne er slemmme med barn må de slemme voksne lære seg å oppføre seg annerledes.
Da Boi lå sammenkrøllet i sengen og sa "Er det min skyld?" sa poden på eget initiativ: "Nei, det er ikke det! Det er ikke din skyld at han ikke er snill! "
Det var godt å høre at han mente det.
I etterkant snakket vi også en del om hva han ville ha gjort hvis jeg eller pappan hans ble så sint at han ble redd, eller om en av oss hadde slått ham. Og vi snakket om forskjeller på hemmeligheter. Noen hemmeligheter som han hører er hemmeligheter og må holdes. Noen hemmeligheter må fortelles til voksne.
Jeg er glad vi så filmen. Takk til SF for påminning. :kos:
Jeg luftet det for storebror, men han ville ikke se. Jeg tvinger ikke filmen på 7-åringen, men får se om jeg ikke kan ta opp temaet med han en dag det passer.
For sikkerhets skyld så jeg filmen selv nå, ettersom mannen la barna. Sterk kost, javvist. Men akkurat her går det heldigvis bra til slutt.
Vi så den sammen med vår 8 åring. Utrolig sterk film. Vi hadde for noen dager siden en samtale på nettopp det samme, så hun var ikke helt uviten. Men likevel, å se et barn(selv om det var en tegnefigur) så redd pappa'n sin, var veldig sterkt. For oss alle.
Filmen blir vist, men foreldre kan velge. Det er veldig mange som nekter barna sine å se filmen, jeg ble helt overrasket. Jeg jobber selv på skolen og har sett filmen ilag med mine barn. En sterk men viktig film, å på skolen er det jo opplegg både før og etter. Foreldre har fått sett filmen og kan snakke med sine barn, ja de som barn som skal se filmen da.
Jeg hadde egentlig tenkt å se den sammen med storebror, jeg tror han hadde trengt å se den, men pga legging av lillebror fikk vi det ikke til. Skal se om vi ikke får sett den på nett i neste uke når han har vinterferie.
Denne så vi på seminar på skolen før jul. Om barn som lever i utsatte situasjoner. Filmen var grusom!! Helt forferdelig! Jeg gråt som en unge.
På en måte vil jeg ikke at snuppa skal se det, men på den andre siden er det så viktig... Dumt jeg ikke visste den gikk. Da hadde vi sett sammen.. :(
Vi var ikke hjemme og fikk følgelig ikke sett filmen nå (jeg har lest boka). Snuppa på 8,5 år liker generelt godt det som vises på megafon og er reflektert og moden for alderen. Hun er heller ikke typen som mister nattesøvnen av å høre eller se ting som er triste og vanskelige. For henne tror jeg det ville vært helt OK å se filmen.
Førsteklassingen er imidlertid en helt annen type og jeg tror ikke jeg ville ønsket at han så denne filmen i skolesammenheng, uten at jeg var tilstede og kunne snakke om det han så med han. På skolen i høst så de en film om barn som lever i områder med landminer. Den gikk veldig inn på han og han ble redd og bekymret etterpå. Han snakket og spurte masse og jeg svarte etter beste evne, men det var ikke nok. Han har hatt flere runder med mareritt og senest for en uke siden våknet han og var helt oppløst i tårer fordi han hadde drømt at det var ladminer på rommet hans.
Bilder og ikke minst levende bilder er sterk kost. Og når det lages på en så uttrykksfull måte som i Gro Dahles bok kan også tegninger være det. For de minste skolebarna, tenker jeg at det ofte kan være tilstrekkelig å snakke om vanskelige ting uten at det nødvendigvis skal illustreres med (levende) bilder.
Jeg så den med tiåringen. Han skjønte hva den handlet om, men han likte ikke illustrasjonene og den naturlig nok dårlige stemningen. Og han syntes det var veldig usannsynlig at kongen kom hjem og ordnet opp. Jeg er litt enig med ham, selv om jeg skjønner tanken bak å lage en bok/film med dette temaet. Jeg har selv vært et skremt barn, ikke først og fremst på grunn av vold men på grunn av alkohol, så jeg kan godt kjenne meg igjen.
Jeg og snart 7 åringen så et minutt av den,da begynte han
å gråte. Han ble redd.
Og jeg merket at det satt i en god stund,ville ikke legge seg. Redd for å få mareritt.
Huff,dårlig beslutning av meg å tro at han skulle klare denne.
Men det går nok over fort.
Kan heller ta den igjen om noen år,det er en
vond og viktig film.
Jeg vil se den først- jeg vil ikke at 7 åringen min skal se den før jeg har tenkt over etterpå praten. Jeg har barn som gråter over nisse sangen i amalies jul og det kan være at jeg velger at de ikke skal se den ennå. Jeg er selv en av de ungene som kunne vært spart for mye om jeg fikk hjelp tidligere, det betyr ikke at mine barn nødvendigvis skal eksponeres for vold i nære relasjoner problematikk, men jeg skal se den før jeg mener noe og jeg ender nok opp med å se den sammen med dem- jeg forstår at mange er skeptisk før de selv har sett den mht å vise den i skolen selv om jeg nok vil støtte et opplegg i skolen, igjenn det kommer an på filmen og virkemidlene i denne....
Jeg forstår også at filmen kan være sterk for mange barn, og at noen foreldre protesterer. Samtidig kan jeg jo se nytteverdien av filmen, så det er et lite dilemma her.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
