Tenker ikke på arbeidsledige Pat og Robotgjengen, men gjerne filmer du foretrekker selv. Jeg har fått en del kjeft, gjør det kanskje nå også, men det er jo bare koselig. Jentungen har sett Ringenes Herre-trilogien og Pirates of the C. Dette er eventyr og fantasi, noe som passer utmerket for små hjerner. Jeg ville aldri utsatt henne for noe jeg vet hun ikke tåler, som Danny the Dog og andre brutale voldsfilmer, men når det kommer til fantasi, tror jeg vi undervurderer barnas evner til å skille mellom film og virkelighet. Hun er tre.
Jepp, hun digga den. Hun har alltid likt filmer, hun elsker å snakke om dem og vi ser dem alltid sammen. (Mye bruk av "dem", merker jeg ...) Fra hun var ett og et halvt har vi gått på kino og hun har sett mange forskjellige filmer med stor fascinasjon.
Jeg er strenge-slemme-kjipe-mamma så min jente på 4 får ikke se noen filmer som ikke er beregnet på små barn.
Nå skal det sies at hun ikke ser så veldig mye film/tv, og at hun heller ikke har noe videre ønske om å se mye film/tv. Men den viktigste årsaken er at hun er ganske sart og engstelig av seg, og jeg tror terskelen hennes for å bli skremt av noe på tv er ganske lav. Hun ligner meg veldig i dette, og jeg ser til dags dato aldri på skrekkfilmer. Kommer aldri til å glemme hvor redd jeg var da pappa hadde kjøpt videospiller og trodde Gremlins var en passende film for engstelige 7-åringer.
Verken jeg eller mannen liker eventyrfilmer så sjansen for at hun skal få se "Ringenes Herre" eller "Pirates of the Caribian" hjemme hos oss er relativt liten.
Jeg tror ikke det har så mye med slem eller streng-mamma å gjøre. Noen barn, som min venninnes lille gutt, tåler ikke slike filmer. Jeg ville uansett aldri vist slike filmer til andre barn enn mitt eget. Jeg kjenner henne og vet hva hun liker / tåler.
I går så Plutten Dirty Dancing. Var det feil? Er jeg en dårlig mor? Han sto med henda over hodet og danset så heftig som man bare kan når man såvidt har tatt sine første skritt.
Poden er veldig flink til å sette grenser selv for hva som er skummelt og ikke, og da er vi allerede nede på Nemo-nivå. Han er som sin mor veldig over-empatisk, og lever seg totalt inn i handlingen, og ser uten distanse. Dette fører til at jeg er veldig streng også der han er mer interresert også. Som feks. når farfar ser nyheter. Vold, drap, overgrep, katastrofer og terrorisme er ikke noe jeg synes barn trenger å se. Voldsfilmer vil ikke være tillat i mitt hus så lenge han bor hjemme uansett alder. Og ellers, så synes jeg aldersgrensene på filmene er en ok rettesnor. Samt å følge litt med på hvordan ungen er.
Jeg stiller meg igrunnen ganske forundret til det du skriver skremmern. Om at hun ikkke har noe vondt av å se slike filmer. I følge Piaget sin utviklingsteori, så begynner ikke barn å tenke logisk om konkrete hendelser før etter syv år. Men samtidig, så er jo alt magisk i 3-6 årsalderen også, og fantasilek er det de fokuserer mest på. Så jeg kan jo skjønne at barn i den alderen kan kose seg med fantasieventyr, men jeg er også litt skeptisk til hvor flinke de er til å skille mellom fantasi og virkelighet. Særlig når det blir presentert så livaktig i bilder som det blir på en film.
Når barn ser slike filmer, så er det utrolig viktig at det er en voksen der og snakker med dem om det som skjer slik du gjør skremmern. Og det er jeg også veldig nøye på med poden. VI sitter ham aldri til å se en film alene første gangen, og noen ganger ser vi filmen selv først for å se om det er noe som passer eller ikke.
Jeg skjønner at det er forskjell på barn, men jeg tror likevel at jeg er mer skeptisk enn åpen til at det er bra for ungene å se skumle filmer for tidlig. Det er en grunn til at aldersgrensene blir satt.
10 åringen min har ikke fått sett LOTR-filmene enda :eek:
Synes de er alt for voldsomme for barn. Han ser Harry Potter, Spiderman, Pirates of the Caribian ++++
Jeg er enig med Skremmern. Man (eller, de fleste..) kjenner sine egne barn godt nok til å vurdere hva de tåler. Vi har lest Løven, Heksa og Klesskapet for fireårigen, og hun har siden fått se filmen. Hun har faktisk også sett den første Harry Potter-filmen. Vi sitter selvsagt sammen med henne hele tiden. Hadde hun vært umoden eller redd hadde hun ikke fått se disse filmene. Jeg ville for eksempel aldri vist dem til kusinen hennes på nesten 6, hun tåler mye mindre.
For å sette ting litt i perspektiv får hun ikke lov til å se på cartoon network, det synes jeg er mye verre. Det er jo bare søppel.
Her går det på Star Wars. 7 åringen elsker de filmene (mulig den siste filmen er vel skummel, men vi har "forward" knapp på fjernkontrollen og den brukes ivrig når mamma syns det blir for ille.
Han har ikke fått sett Pirates ... og Ringenes Herre.
Mine ser det meste, så lenge jeg ser det sammen med dem. Dvs Harry Potter så mellomste rett etter han ble 4. Jeg tror man må se and barna sine. Har man sarte barn som griner pga monstre under senga etter de har sett noe skummelt, så bør man gjerne la vær. Mine tar filmene for det de er, fantasi. Jeg ville ikke latt dem sett et brutalt virkelighetsdrama.
Jeg er nok som Skremmern. Jeg er ikke så streng på dette med filmer. Hun får selvsagt ikke se skrekkfilmer og slikt, men jeg tror ikke jeg hadde hartt så store kvaler med å vise henne feks. Ringenes Herre-trilogien. Hun får også se litt på Cartoon Network, men hun er allerede et "kvalitets-menneske" som mora (:knegg: ) så hun foretrekker Care Bears, He-Man, Ulysses 31, Noddy og slikt som jeg så på da jeg var liten.
De sender pokker meg mye dritt på Cartoon Network, de som jobber i den kanalen må jo være mentalt tilbakestående. Kanalen er jo mer egnet for voksne, med all humoren (som barn ikke skjønner men som jeg ler meg ihjel av, feks Ku og Kylling, Camp Lazlo osv).
Av og til slår de til med Tom & Jerry, og DET er populært her i huset.
Det første "barne-tv" vesla så på var faktisk The Simpsons. :sparke:
Hun har elsket den serien fra første stund og blir helt vill når den kommer på skjermen.
Hvilke filmer Ulvejenta reagerer på er for det første ikke veldig forutsigbart, for det andre fullstendig ulogisk ifht. aldersgrenser. Som treåring elsket hun Ronja Røverdatter (sjuårsgrense), men kunne bli skikkelig skremt og løpe og slå av helt vanlig barne-TV. Et annet spørsmål er hva slags utbytte hun har av å se filmer med en del referanser du kun har som voksen. Men, hun har veldig sterk fantasi, en overdose empati, og tar ut ting i form av mareritt, og jeg vet at hun reagerer sterkt på filmer der noen blir veldig lei seg. Derfor er Mulan helt greit (hunerhærens herjinger er problemfritt), mens Dumbo er nei-nei.
Jeg har vært litt streng på det området... For eldste gutten har hatt en del mareritt opp i gjennom, og minste mann har alt for god fantasi...
Her får de se Harry Potter, og de har sett små glimt av Ringenes Herre...
Ringenes Herre skal de få lov til å se når de kan lese teksten "ånkli" og kan litt mer engelsk....
Jeg tror det er veldig forskjell på barn mht til dette med film og "skumle" scener. Guttungen vår er ganske sart, men tåler å se f.eks. scener fra "Haisommer". Pappaen er veldig opptatt av at han skal ha et realistisk bilde av dyrenes verden. :knegg:
Jeg har ikke stort nok barn til at det er et issue enda, han har bare nylig funnet noe glede i skjermen. Men jeg er litt preget av da jeg så den første LOTR, og hadde en amerikansk storfamilie sittende bak meg. 4(?)-åringen der hyyyylte og gråt da orkene kom ut av rugekassene sine, og han og 7(?)-åringen ble sendt hjem midtveis.
Så min mening er iallefall at man skal vite hva man gjør, og gjøre det med omhu, hvis man velger å gå på tvers av aldresgrenseanbefalingene. Jeg må se det an med Sneipen.
Jeg ville ikke ha latt storesøster på fem sett LOTR filmene heller ikke Pirates of the C (De ser jeg ikke selv heller. Har sett nr.1 - ikke min type film). Vesla på 2 kunne kanskje ha sett slike filmer hun er i alle fall for liten til å være mørkeredd (men jeg har ikke til hensikt å teste).
Jeg synes det er dumt av deg å la ungen se slike filmer. Jeg synes ikke de filmene du nevner egner seg til små barn.
På kino? Jeg vil i så fall påstå at det er noe helt annet å sende et barn på kino og se slike filmer, enn å se de på liten skjerm hjemme i sin egen stue, der det 1; er lyst og 2; du kan sitte og forklare underveis etc.
Jeg syns også det er vanskelig å se at de filmene kan være noe for treåringer, og ville aldri latt fireåringen min se noe med så voldsomme scener og effekter. Han er ikke spesielt sart, og liker veldig godt å se film. Men vi holder oss foreløpig til barnefilmer.
Vi følger de anbefalte aldersgrensene. Jeg ser ikke noe poeng med å stresse med å vise ungene alt mulig. Dessuten er den eldste et lite persilleblad som ikke tåler stort, så det har egentlig ikke vært noe tema.
Stresse med å vise? Her har det vært; Mamma, få se piratene da! Jeg bare MÅ se den, den ser SÅ spennende ut. Hilsen ungene når de har sett reklame for Pirates of the Carribbean.
Vet du - den kanalen styrer vi unna med mindre det er et spesielt program de skal se. Der er det jammen mye søppel! Det er svært sjelden de ser TV her i huset, og vi vet som regel hva de ser på.
Ja, jeg synes det er dumt. Jeg antok at du var interessert i hva andre mente siden du la det ut her.
Veldig små barn (under ett år) kan se nesten hva som helst - de blir bare påvirket av omsorgspersonene. Og hvis da foreldrene synes filmen er helt OK så gjør barna også det. Når barna blir eldre så vil filmer ol gjøre sterkere inntrykk på de uavhengig av hvordan omsorgspersonene oppfører seg. Et typisk tegn på at barn utvikler sin egen forestillingsevne er at de blir mørkeredde og har mareritt. Oppstår typisk rundt 4 års alder.
Stresse med å vise? Her har det vært; Mamma, få se piratene da! Jeg bare MÅ se den, den ser SÅ spennende ut. Hilsen ungene når de har sett reklame for Pirates of the Carribbean.
Sønnen min på 10 vil gjerne se både det ene og det andre, men jeg som mamma avgjør om han får se det. Han MÅ ingenting som helst :nemlig:
Pirates er egentlig bare en urgammel, men moderne, sjørøverhistorie, om skatten, pirater - de slemme og de gode. Jentungen kalte Kaptein Barbossa for Sabeltann. Det var aldri et mål at hun måtte se disse filmene, vi bestemte oss for å se de sammen. På kino reagerer hun på den høye lyden, ikke innholdet. Vi ser stort sett bare 7-års filmer på kino, de andre tar vi hjemme slik at vi kan sitte sammen og snakke om det vi ser.
Men både Ringenes Herre-filmene og den nyeste Pirates of the Caribbean-filmen fikk ekstrakommentar fra Filmtilsynet om at de frarådes barn under 11 år, og at de er egnet for ungdom/voksne. Barneombudet klaget på i alle fall én av filmene - To tårn - og mente den burde hatt 15-årsgrense, men det opprinnelige vedtaket ble opprettholdt. Filmstilsynet presiserte i den sammenheng at 11-årsgrensen var å anse som en ungdomsgrense, og at filmen ikke egnet seg for barn. Så hvis man skal bruke kinoaldersgrensen som rettesnor, så skulle man ikke vise disse filmene til barn under 11.
Jeg er enig i at foreldrene er de som er nærmest til å vurdere om barna deres kan og bør få se "skumle" filmer, og jeg ville ikke vist hverken Ringenes Herre-filmene eller Pirates til min egen nestenfireåring. Jeg synes heller ikke filmene egner seg for så små barn generelt, selv om det helt klart er mange små barn som ser dem og synes de er helt greie.
(Tim Burton's Nightmare Before Christmas er derimot en av både mine og podens yndlingsfilmer. Sånn for å svare på det opprinnelige spørsmålet.)
Dette har jeg lurt mye på. Altså: jeg er enig i at 1) det er stor forskjell på barn og hva de tåler og 2) foreldrene er de som vet best hvor terskelen går for hva deres egne barn blir redd for, men det jeg lurer på er om det virkelig bare er hva ungene "tåler" som bør være retningsgivende for hva et barn får se?
Jeg innrømmer at jeg ble sjokkert da jeg møtte en niåring som sa at han hadde sett Gladiator på video flere ganger og at han syntes det var en så spennende film. Den samme gutten så LOTR-filmene etter hvert som de kom ut på video (fra han var omtrent fem år, tenker jeg), og har åpenbart (fått) veldig høy terskel for hva han tåler å se.
Likevel klarer jeg ikke fri meg fra tanken om at det er litt "galt" at en niåring har mage til å se Gladiator. Jeg klarer ikke helt fri meg fra ideen om at niåringer rett og slett ikke bør være vant til å se på vold og drap som underholdning, og selv om jeg vet at man ikke blir øksemorder av å se øksemord på film, er jeg ikke helt overbevist om at det å bli eksponert for filmvold i ung alder er fullstendig problemfritt og 100 % uskadelig heller.
Er det virkelig helt greit å la små barn se hva som helst på film bare fordi de synes det er underholdene og ikke har synlige reaksjoner på det etterpå, eller er det andre faktorer som bør spille inn også?
Jeg formulerer dette som spørsmål fordi jeg lurer, så klart. Selv ville jeg ikke drømme om å vise LOTR til min fireåring eller Gladiator til henne når hun blir ni, men det gir seg så veldig selv, siden hun ville blitt vettskremt og fått mareritt i ukesvis etterpå. Det kan godt hende at mitt syn er for farget av at jeg selv ble veldig redd av å se skumle filmer da jeg var liten og at Frøkna åpenbart ligner på meg.
Er det jeg som er forutinntatt, eller er det saklige grunner for å nekte barn å se voldelige filmer som de har lyst til å se og tilsynelatende ikke blir skremt av?
Innlegget mitt er ikke en kommentar til skilpaddas innlegg, selv om sitatet er derifra. Jeg brukte bare den uttalelsen som en generell innledning til mitt eget innlegg. Til orientering.
Og for å svare mer eksplisitt på hovedinnlegget, så tillater vi ikke at Frøkna får se filmer som ikke er merket "tillatt for alle". Hun blir redd av filmer med 7-årsgrense.
Dette er bare en annen måte å si: "Enhver mor vet best for sitt barn". Innholdet i disse to utsagnene er akkurat det samme. I andre diskusjoner har du hevdet at du er uenig i det.
Selvfølgelig kan det være ting du ikke har fortalt - dette er tross alt et forum. For alt det jeg vet så viser du bare utvalgte deler for barnet ditt, kanskje har du av lyden. Kanskje er ikke datteren din så moden at hun har fått et indre fantasiliv? Kjennetegnene på dette er rollelek, "magiske tankegang" - og mareritt. Leker hun rollelek etter hun har sett filmene? Spedbarn har ikke et indre fantasiliv. Hadde datteren din vært 3 månder og sett LOTR hadde jeg ikke reagert.
Sønnen min så LOTR først som tegnefilm. Senere så han den ordentlige hos pappan sin. Han var ikke mer enn 10. Hadde nok drøyd den litt her i huset, men mener selv at det ikke er den verste filmen de kan se. Den er så overdreven at han skjønner at det er eventyr. Syns det er verre med CSI, Hotell Cæsar ( dop=kult) og andre virkelige ting. Når "kule" rollemodeller, som i Hotell Cæsar plutselig begynner med dop, skjønner de det ikke like raskt som oss at de liksom ikke skal være kule lenger.. Ihvertfall ikke når man følger en serie over så lang tid, og de endrer seg fra snill til teit på 1 episode. Hørte om små unger i barneskolen, som hadde med mel, og "solgte" på barneskolen.. DET er MYE værre enn en eventyrfilm som LOTR!
Poden er heldigvis så liten og sær at han ikke ser noe særlig på tv/film.
Det eneste som fenger er Baby Einstein, i tillegg klarer han pittelitt Elias og litt Cars. Som regel er han helt uinteressert, og ser aldri på Barne-TV.
Jeg har uansett ingen umiddelbare planer om å la ham se filmer som LOTR, Piratene, X-Men og dets like. Aldersgrensen er satt av en grunn, og jeg har ikke tenkt å la ham få se det før han absolutt vil og kan argumentere godt for det. Om en 10-15 år. :blunke:
Jeg er helt enig med deg Teofelia. Som him skriver under her så er det mange måter å reagere på etter at noe har blitt for sterkt og det skal bearbeides. Det kan vise seg i mareritt og rollelek. Ting som er vanskelige leker barne gjerne "ut" i rolleleken.
Jeg har vært streng i forhold til hva mine barn får se på tv. Jeg mener, som Teofelia, at hvorfor skal barn se på slike filmer som "Ringenes herre". Å la en treåring syns jeg er forferdelig. Hvorfor skal en treåring se det da?
Jeg kjenner en familie der ungene alltid har fått lov til å se på det meste. Det jeg har registrert er at disse barna strekker grensene langt mer enn andre i forhold til hva de vil se. De vil se på langt mer voldelige filmer nå som de har kommet i tenårene. Jeg tror det er fordi voldelige filmer som Ringenes herre blir for snilt for dem. For å få mer spenning så må de ha enda sterkere filmer. Det verste er at når mine barn har vært der så har de også fått sett filmer som jeg ikke ønsker de skal se.....
En gutt jeg kjenner var på en Harry Potter-film. Mammaen og han dro på kinotur sammen. De skulle ha en koselig mamma-sønnkveld. Gutten var 7 år da. Midt i filmen måtte de gå. Det ble for voldsomt for denne gutten. Senere var det noen jevnaldrende kamerater som skulle gå på Harry Potter. Da sa denne gutten som hadde måttet gå fra kinoen: Dere må ikke se på Harry Potter. Den er skummel og dere får ikke sove etterpå.....
Jeg har lært av dette at jeg safer heller og nekter barna mine å se filmer som er langt over deres aldersgrense. Det er, som Teofelia skriver, en grunn til at de aldersgrensene er satt.
Jeg hadde temmelig strenge foreldre hva angikk film og TV, jeg tror nesten ikke jeg så annet enn barne-TV og barnefilmer før jeg var 10 i alle fall. Men via venners eldre søsken fikk vi tilgang til temmelig voldsomme filmer fra den alderen, og jeg ble aldri redd. Jeg husker jeg ble skrekkelig skuffet over Jurassic Park da den kom, jeg hadde hørt den var så skummel, og den gjorde overhodet ikke inntrykk på meg. Så jeg tror personligheten har mye å si, man blir ikke nødvendigvis herdet av å se voksenfilmer tidlig. Jeg burde egentlig fått skikkelig sjokk av å se The Shining osv da jeg var 11-12, men jeg ble overhodet ikke redd. Men jeg har venninner som i voksen alder fortsatt ikke tør se slike filmer :)
Disse foreldrene må være dårlige til å vurdere hva barna tåler. Noen barn tåler filmer som har en høy aldersgrense i forhold til egen alder, andre tåler det ikke. Snuppa mi har ikke sett Pirates for eksempel, men jeg synes ikke den er noe verre enn mange av de kjente barnefilmene.
Det er for lettvint å påstå noe sånt. Denne gutten har en høyst oppegående mor som er veldig bevisst på hva barna tåler og ikke. Hun var nok ikke klar over hvor voldsom denne filmen ble når den gikk på kino. Det var den første Harry Potterfilmen som kom ut.
Hvordan kan man si at dette tåler barnet mitt og ikke dette?
Hvorfor i all verden kan ikke barn vente til å se sånt når de er gamle nok for det??? Det finns da masse bra film for barn på 5 år og 7år også.
Siden hun ikke hadde sett filmen på forhånd synes ikke jeg hun handlet så lurt nei. Jeg ville ikke tatt med en sjuåring på kino på en film jeg visste kunne være skummel. Det er noe helt annet da foreldrene selv ser filmen først, vurderer den som ok for ungene, og ser den sammen med dem i stua hjemme.
Enig. Harry Potter-filmene har 11 års aldersgrense, det betyr at det er lov å ta med 8-åringer på den (ikke 7-åringer), men at Filmtilsynet/Medietilsynet mener at filmene er for skumle for barn under 11 år. Dersom man tar med seg barn som er under aldersgrensen, så overprøver man deres vurdering; man har lov til det, men da bør man være ganske sikker på at barnet tåler det og har lyst til det.
Å se film hjemme i stuen er en vesentlig mindre overveldende opplevelse enn kino, og jeg har mye lavere terskel for å la barn se "skumle" filmer på den måten enn på kino.
hva slags reaksjoner barna får av det de ser vil i de fleste tilfeller ikke vise seg umiddelbart eller ved at barna sier; "huff mor, denne var nok litt for skummel for meg"
Men at det finnes en klar sammenheng mellom språk-bruk og rolle-lek hos barn som har sett slike filmer er jeg ikke i tvil om, faktisk og som det ble nevnt her, jo tidligere man lar de se filmer med høy aldersgrense jo høyere blir terskelen for hva de "trenger" av visuell stimuli for å tilfredstille behovet av å presse grenser, føle seg store osv osv osv
Dette mener jeg gjelder andre ting også innefor dette med grensesetting ovenfor våre barn, grensene må være såpass strenge at ungene kan føle at de sprenger noen grenser av og til og er med å bestemme litt over seg selv, dette gjelder de aller yngste barna også, det er bare situasjonene som endrer seg.
Bare se minsten min når han kler på seg selv og tror det er han som har bestemt hva han skal ha på:D
Det var min sønn som så Harry Potter, men han hadde fylt åtte (hvis det var min sønn Jessica siktet til da) Det ble sagt til å begynne med at dette var en film som hadde åtte-års grense i følge med voksne og elleve hvis de skulle gå alene. Vi som oppegående, strenge og svært kritiske foreldre hadde lest boken for poden og vi følte også at dette var så klar fantasi at poden ville takle det. Det viste seg at vi tok feil og det visuelle ødela mye av de bildene han hadde laget seg fra boken, det ble alt for voldsomt for han rett og slett.
Mellomste vår kunne fint ha sett den og så den også som åtteåring, men hjemme i sofaen der vi spolte over de sterkeste scenene.
Terkel i knipe er en animert satirisk film med 11 års grense som handler om en gutt i sjette klasse
Den får ingen av mine se, jeg har selv sett klipp av den på nettet og språket og holdningene i den filmen ligner ingenting jeg noen gang har vært borti.
Tolvåringen min skjønner veldig godt at dette er film og ikke har noe med virkeligheten å gjøre, men den sender allikevel signaler som jeg ikke ønsker skal komme mine barns vei.
Mye mulig de kommer over den hjemme hos noen andre, men da har de hvertfall klart for seg at dette er ikke noe vi foreldre godtar.
Jeg er enig i at det er vi som foreldre som må se an barna våre og hva de tåler, men det er også en grunn til at aldersgrensene er det de er, og det er absoltt en rettesnor jeg personlig syns ofte aldersgrensene er for milde
At en treåring skal se ringenes herre og lignende filmer bare fordi de tåler det og syns det er moro, syns jeg blir helt feil. Dere som gjør det mener at de ikke tar skade av det på noen som helst måte, men de hadde da virkelig ikke tatt skade av å la vær å se det heller.
Sjansen for at den setter spor er ganske stor.
Det var din sønn jeg siktet til ja ;) Han var 7,5 år da og om han hadde fylt 8 år så tror jeg ikke reaksjonen hadde vært så forskjellig.
Ang. Terkel i knipe så er jeg helt enig. Har selv hørt unger som har brukt ord fra denne filmen. Det var unger på 9 år. Skikkelig moro å si: Bloody motherfucker osv. Jeg spurte om de visste hva det betydde, men det gjorde de ikke. Jeg spurte hvor de hadde hørt dette og det var på TV1000 der Terkel i knipe gikk.
Vet du virkelig med hundre prosent sikkerhet hvor dine barns toleranse-grense går og hva deres reaksjonsmønster ovenfor alt de blir "utsatt" for av visuelle inntrykk er?!
[font=Comic Sans MS][/font]
[font=Comic Sans MS][/font]
[font=Comic Sans MS][/font]
[font=Comic Sans MS][/font]
[font=Comic Sans MS][/font]
[font=Comic Sans MS][/font]
[font=Comic Sans MS][/font]
Kan ikke fantasi/fiction-filmer skremme barn???!!!
[font=Comic Sans MS][/font]
.........hm........hvorfor ble poden redd av Harry Potter filmen da tro......
Jeg kan være ganske så konsekvens på det meste, men ikke filmer og spill:o
Jeg er så "pinglete" at jeg ikke så ferdig hverken Harry Potter eller Jurrasic Park. Livredd for slanger og liker ikke eventyr:rolleyes:
Først nå at jeg tørr å se Jack Frost alene. Storesøs elsker grøss og gru filmer og har gjort det lenge.Hun skjønnte tidlig at det bare var film. Både hun og mannen min har sett mye film og jeg overlater det til dem. Men jeg er derimot veldig streng på at aldersgrensene blir holdt når andres barn spiller spill og ser filmer i mitt hus.
Jeg synes det er en hårfin grense mellom LOTR-filmene og det jeg definerer som "voldsfilm", selv om de selvsagt ikke er av de verste i genren. Det er i alle fall "filmer som inneholder vold", det er i alle fall helt sikkert. Særlig Two Towers synes jeg har en del temmelig harde scener. Jeg kan ikke helt skjønne at det skal være så stor forskjell på å slakte orker og alver og på å slakte mennesker på film. Særlig når volden utøves mot "de snille" i filmen, tror jeg mange barn vil reagere kraftig.
Og vargene i Two Towers ser omtrent akkurat som slike ulver jeg hadde under senga mi da jeg var liten, så for mitt vedkommende hadde det ikke hjulpet et pip at det var en fantasy-film. Jeg hadde reagert akkurat like sterkt uansett da jeg var barn.
Eg er streng. Lars på fire får ikkje ein gong sjå Kaptein Sabeltann. Ringenes Herre, Harry Potter og dets like hadde ikkje ramla meg inn i mørkenatta en gong.
Om eg kan begrense antall voldsimpulsar gjer eg det.
Joda, vold kommer i alle former, noe som også kommer godt til syne i tegnefilmer beregnet på små barn. Det gjelder å skille litt, ikke ha det samme firkantede synet på alt. LOTR er i mine øyne harmløst, ettersom det spiller på fantasi. Det betyr ikke at all fantasi er tilgjengelig for henne, jeg må se filmen og vurdere i forkant.
Jeg tror mange foreldre er temmelig slepphendte så lenge det er tegnefilm / barnefilm. Da er det liksom greit. Personlig synes jeg ikke det det spor bedre at to tegnefigurer slår hverandre enn at to skuespillere gjør det. Hvis man for eksempel ser på Tom&Jerry er mye av handlingen bygget på at de forsøker å skade hverandre, dytter hverandre ned fra skyskapere, slår med stekepanner og det som verre er. Men de aller fleste småbarn får lov til å se på slike programmer. Volden her blir attpåtil framstilt som morsom.
Nei, men i tvilstilfeller vil vel de fleste si nei. Men man kan ikke følge aldersgrensene slavisk. For alt jeg vet kan det hende det neste barnet vi får er en engstelig sjel som ikke kan se filmer med sjuårsgrense før han er 12, den vurderingen må man jo ta med hvert enkelt barn.
Jeg er svak for filmer hvor det gode kjemper mot det onde. Kampene i LOTR er langt i fra morsomme og filmen bærer et viktig budskap. Jeg synes de fleste i denne debatten sterkt undervurderer barn og deres evner.
Det syns jeg er en svært drøy påstand når det handler om å la fireåringer se filmer som Ringenes Herre og Pirates. Jeg tror de fleste vil kalle det en fornuftig vurdering å ikke vise den slags til så små barn.
Jeg ser ikke noe særlig av slike filmer selv heller. Jeg er sterkt imot underholdningsvold, og om det er eventyr eller virkelighetsnært syns jeg er underordnet. At det gode seirer over det onde har ingen betydning for meg. Jeg liker ikke vold av noe slag i det virkelige liv, og derfor lar jeg meg ikke underholde av det heller. Så langt jeg kan styre det så vil jeg ikke la jenta mi se voldelige filmer heller. Ikke utelukkende for at hun ikke tåler å se det, eller får noen traumer av det - men fordi jeg syns det er unødvendig å la seg underholde av vold.
Barn undervurderes hele tiden. Og litt på sidelinja, him, nei - enhver mor vet ikke alltid hva som er best for sitt barn, men i mange tilfeller gjør man nok det. Det at "jeg vet best" misbrukes på NM, utelukker ikke det faktum at mødre (i mange tilfeller) faktisk vet best. Da tenker jeg spesielt på ting som angår akkurat ditt barn, som berører personlighet mm.
Jeg synes det er fornuftig at du avstår fra de aller, aller fleste filmer som lages, Kasia. Det er sikkert en grunn til det, uten at jeg skal spekulere. Jeg - på den andre siden, elsker slike "voldsfilmer", uten at jeg tar skade eller er voldelig av den grunn. Jeg foretrekker happy endings, men man er ikke alltid så heldig. Jentungen får som tidligere nevnt ikke se på voldsfilmer, så det blir vel et definisjonsspørsmål.
Jeg er enig i alt du sier. Mange barnefilmer er minst like skumle som filmer med høyere aldersgrense. Aldersgrensene er jo også delvis basert på hvor gammel man bør være for å bli underholdt av filmen.
Vi ser alltid filmene før vi ev. lar jenta vår se dem, og om vi tror hun kan bli redd får hun selvsagt ikke lov.
Grunnen er at jeg ikke liker vold. Det er ikke underholdning for meg. Du har helt rett i at jeg ikke ser mye film, og veldig lite Hollywoodfilm. Holder meg til romantiske komedier så jeg ikke skal bli så redd :knegg:.
Jeg er forøvrig enig i at barn undervurderes hele tiden.
Dette stemmer absolutt på meg. :sparke:
Jeg så min første grøsser (Poltergeist) da jeg var 3-4 år gammel, og har sett ALT jeg ville siden den gangen. Jeg foretrakk faktisk grøssere fra jeg var rundt 4-6 år gammel og husker jeg aldri ble redd. Idag er jeg helt maniac etter skrekkfilmer og har sett det meste som er kommet ut. ELSKER grøssere, og sliter litt med at alt blir for tamt. Jeg elsker følelsen av å bli redd av en skrekkfilm, men siden tålegrensen min er blitt skyhøy blir jeg aldri redd lenger, og det er så dødsens kjedelig!
Hvor smart det var av mine foreldre å la meg se grøssere som 3-åring er jo en annen sak. Men de var for opptatt med å drikke seg fulle.
Forresten er vesla mer redd Teletubbies enn noe annet hun har sett på tv, og hun har sett en god del som hun kanskje ikke burde se i hennes alder. Gi henne Simpsons eller Harry Potter, og hun fryder seg, men sett på en Teletubbies-dvd og jenta begynner å HYLGRINE av skrekk. Hun blir faktisk helt hysterisk! :måpe:
Jeg liker ikke krig heller, men jeg elsker allikevel tårevåte krigsfilmer basert på virkeligheten. Laget for å underholde oss. (Hvis ikke kunne de jo bare ha smørjet sammen en dårlig dokumentar.) Så fremt man klarer å skille mellom film og virkelighet, er det meste harmløst.
Jeg har 3 barn som ikke får lov å se på det samme på Tv. Det tåler de ikke. Eldstemann han klarer fint å skille fantasi og virkelighet. Han har set LOTR-serien, Star Wars og HP. Han har også sett dokumenterer om hvordan disse filmene blir laget. Vi har forklart og vist han hvordan man kan lage film på PC. Han elsker denne type filmer.
Melomste jenta tåler ikke å se på denne type film. Hun får mareritt og blir redd. Det til tross for at hun har blit vist og forklart på samme måte som storebror.
Minstejenta ser ut til å bli samme type som storebor. Men enda har hun ikke ro i kroppen til å se en hel film.
Så jeg praktiserer forskjellige regler for barna. Det blir rettferdig.
4-åringen min har sett Star Wars, men da har han kun fått se de lyseste filmene.
Han er en filmelsker, men den siste tiden har jeg merket at han nå skjønner mer så ting som før var helt greit kan nå være skremmende.
Han ble f.eks veldig redd og engstelig da politisjefen i "Propp og Berta" ble til en frosk.
Jeg er helt enig i at barn ofte blir undervurdert og i dette tilfellet vil jeg påstå at det er du som undervurderer ditt barns evne til å ta til seg og bli påvirket av vold eller andre ting i filmer som ikke er beregnet på barn, uavhengig av om det er fantasi eller fakta film du viser henne.
Det er ikke ene og alene om barna blir redde mens de ser filmen som er avgjørende for om det er smart å la de se den eller ikke.
[font=Comic Sans MS][/font]
Min sønn ble redd av Harry Potter første gang han så den, men det var ikke hunden med tre hoder eller slosskampene som skremte han, det var at det visuelle inntrykket ble for kraftig kost for han sammen med en forferdelig høy lyd som forsterket sanseinntrykkene veldig. Vi hadde lest boka og når man leser for barn kan det nesten være så voldsomt som bare det fordi ungene lager sine egne bilder i hodet som de ¨fint kan håndtere (selvom de så klart kan bli skremte av det også)
men på film var ikke bildene slik han hadde forestilt seg og det ble derfor mye værre for han. I tillegg til at han selvfølgelig var for liten
[font=Comic Sans MS][/font]
Jeg har definitivt blitt mye mer kritisk etter den episoden, men jeg var faktisk både kritisk og streng før dette også.
Det jeg med sikkerhet lærte er at man ikke kan stole helt på aldersgrensene som er satt heller, man må bedømme selv og se aldersgrensene som en pekepinn, det er også lurt å finne ut hvorfor aldersgrensen er satt til det den er
[font=Comic Sans MS][/font]
Å la en tre-fire åring se film med høy aldersgrense fordi de ikke blir redde er uforsvarlig og gir ungene en bestemmelsesrett de ikke skal ha
Jeg er helt på linje med deg Zefid. Jeg skjønner ikke vitsen med at små barn MÅÅ.... se på sånt uansett. Hva er poenget?
Samtidig enig med en annen innlegger når det gjelder å se på hvordan de lager slik film. Det tror jeg uansett er lurt. Da forstår de hva filmeffekter klarer å få til, iallefall til en viss grad, avhengig av alderen på barna. Det forsvarer likevel ikke at en treåring får se Ringenes herre.....
Eldste her i huset på 7 har ikke fått sett noen av disse filmene med 11års grense. Iallefall ikke hjemme (vet hun har en venninne som har og har sett de fleste av disse, men har ikke hørt noe om at hun har sett dem der heller).
Jeg ser ikke helt poenget med hvorfor hun skal se disse enda. Blir ikke det bare å lage et behov?Hun er sånn som sluker det meste på Tv, film osv, og virker ikke som hun blir skremt. Men alikevel så synes jeg at hun er for liten til å "forstå" og "tolke" innholdet.
Hun koser seg fremdeles med filmer i sjangeren som Nemo, Shrek, Barbie osv.
Når det gjelder filmer med 7 års grense har jeg vært litt mer slepphendt. Disse har vel ungene sett fra de har vært 4. Men her er det stor forskjell på ungene. Eldste har alltid sittet rolig og "slukt" hver en film, mens mellomste som nå er 4 ikke er like "altetende". For ham blir tegnefilmer som Stor Ståhai, Biler osv litt for "avanserte". Han klarer ikke å følge språket, "sjargongen" osv. Mens yndlingsfilmen er Charlie og Sjokoladefabrikken.
Lille B kommer ikke til å få se LOTR og andre liknende filmer før skolealder i allefall. Både fordi jeg ser hva han reagerer på nå og vet han hadde kommet til å bli redd, og rett og slett fordi jeg ikke ser noen grunn til at han skal se det. Jeg kommer ikke nødvendigvis til å følge aldergrensene slavisk, men på den annen side regner jeg med at Filmtilsynet har en viss kompetanse på området som jeg velger å stole på.
Vi var superpedagogiske med førstemann og hadde gjennomgang av alle filmene han skulle se frem til han var seks. Siden første gang han hørte om HP har han mast om å få se fimen. Etter mange diskusjoner, leting på nettet og heftig prat med venner og familie, fant vi ut at han skulle få den første filmen i adventskalenderen i fjor (like før han fylte syv). Dette var et stort øyeblikk for familien Trois. Han åpnet pakken, vi satte på filmen og koste oss stort.
Det vi ikke tenkte på var andremann, han satt jo også å så på HP, slukte filmen rått i en alder av to år og ni måneder..........
Siden har det blitt både HP filmer og mye annet på både den lille og den store
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
