Jadda. I dag kom det plutselig opp en melding på Facebook om at Kari hadde godtatt venneforespørselen min. Det var da pussig, tenkte jeg, for noen slik forespørsel hadde jeg da ikke sendt. Kunne jeg ha kommet borti knappen under en nysgjerrigpergjennomgang av "Personer du kanskje kjenner"? Kari er ei hyggelig dame som jeg kjenner litt fordi gutta våre leker litt sammen, og vi sitter begge i Fau. Vi har mange felles venner. Ingen krise eller veldig påfallende forespørsel, altså, tross alt. :lettet:
Et par timer seinere ble det klart for meg at dette var et ledd i en serie hvis omfang jeg ennå ikke kjenner. :skremt: Da hadde nemlig en Per (62) også godtatt venneforespørselen min. Dette er en totalt ukjent mann som jeg har én felles venn med, ei venninne fra barneskolen. Jeg måtte jo sende en melding til Per og unnskylde meg, og han tok det pent, det skal han ha:
:knegg: For en herlig mann!
Men hva gjør jeg med Kari? Man vil jo ikke virke påtrengende og på desperat jakt etter venner heller, men altså - vi kjenner jo hverandre, vi har begge et halvt tusen Facebook-venner ++ og kan vanskelig kalles restriktive eller eksklusive på den fronten. Min første tanke var at jeg måtte unnskylde meg og forklare at jeg måtte ha kommet borti på et vis, for ikke å virke som en overivrig vennejeger, men det er det kanskje egentlig ingen grunn til? Det vil vel egentlig gjøre vondt verre?
Da gjenstår det bare å vente spent på hvem som blir den neste til å godta min frimodige forespørsel. :skremt:
He-he, nesten godt å høre, Inagh. Og så har det vært FAU-møte i kveld, selvsagt, etter vennegodkjenningen, der jeg på toppen av det hele satt ved siden av Kari, så toget for de lange bortforklaringer har vel i grunnen gått.
Om du vil høre på... jeg har gjort verre ting. Jeg la til HELE epostlisten min på LinkedIn. Der var det adresser til mannlige bekjentskaper fra diverse singelforumer, og mannlige beskjenskaper som ikke ble noe av. :sparke: Det var også den gamle fotballtreneren til poden (som er idrettskjendis) og i det heletatt.. alle jeg noen gang har sendt en epost til. :knegg: Følte meg rimelig teit.
Jeg oppdaget for en tid tilbake at jeg hadde sjefen av en enormt stor norsk webtjeneste som venn på LinkedIn. Etter litt grundig tenking så kom jeg frem til at vi hadde planer om å treffes en gang for kanskje 7-8 år siden, da han var student... Men jeg droppa det, for jeg syntes han var litt spez når vi chattet. :lol:
Bummer!! Han var en av dem jeg slumpet til å legge til....
Det er rart om det ikke er et sted å se "dine sendte venneforepørsler" el.l.
Jeg frykter jeg ved uhell har spurt mange og skulle gjerne rukket tilbake forespørselen... hadde jeg bare visst at jeg hadde spurt dem.
Kari kan bare få være vennen din i fred, Bluen. Sånne facebookvenner har man jo noen av.
:rofl: Men jeg er for så vidt enig i at det er snodig at de aksepterte. Jeg sier faktisk ikke "ja" til alle som spør om å være vennen min verken på facebook eller LinkedIn.
Jeg hadde latt Kari forbli en venn. Dere kjenner hverandre godt nok og vennelista er stor nok til at hun drukner.
Det er veldig fort gjort at sånt skjer altså, jeg hadde en Per-liknende utveksling bare for et par uker siden selv der jeg måtte forklare at jeg faktisk ikke kjente ham. Han tok det pent og sa at jeg hadde sett såpass ufarlig ut at han bare godtok forespørselen. :humre: Ufarlig du? Tenk det!
Det har skjedd her og. Når jeg har gjort det sjøl, har jeg klart å avbryte forespørselen. Mannen la til noen uten å mene det og kom løpende for å spørre om jeg kjente vedkommende, men det var en mamma i barnehagen som nylig hadde lagt til meg, så hun fikk bli. FAU-dama er jo langt innafor, hun syntes sikkert bare det var hyggelig!
Jeg tror Facebook lurer oss litt jeg. Det har flere ganger hendt at jeg har fått en venneforespørsel som jeg har godkjent, og så viser det seg at jeg etterpå får beskjed om at vedkommende har godkjent MIN forespørsel. Det samme har skjedd mannen min. Så det er nok ikke bare at dere har kommet borti en knapp.
Jeg fikk en venneforespørsel for litt siden, og siden dette kom fra en ytterst perifer person så gikk jeg inn på profilen hennes først. Og der stod det i klartekst: "Hvis du har fått venneforespørsel fra meg og synes det er noe underlig, så må du gjerne ignorere. Jeg må ha gjort noe veldig rart, for jeg føler at jeg har spurt hele verden."
Ja, det var min tanke også. I dette tilfellet kan det godt skje at jeg har bladd gjennom venneforslagene til Facebook på en sånn måte at jeg kan ha kommet borti feil - vil jeg tro. Nå fant jeg fram til hvor jeg kan se andre sendte forespørsler også, og det var to til. :skremt: De trenger jo ikke være nye heller, men jeg klikket på Avbryt forespørsel.
Jeg har sett ei på facebook som jeg syns jeg kunne legge til. Men så lurer jeg på om vi var venner før og at hun kanskje har slettet meg igjen. Litt pinlig om jeg legger henne til en gang til, så jeg tør ikke. :flau:
Jeg er sikkert litt rar, jeg pleier veldig sjeldent å legge til folk.
Men jeg har den uvanen at jeg fikser alltid med telefonen før jeg sovner. En morgen hadde en eller annen ukjent unggutt i nærheten akseptert min venneforespørsel :o. Jeg fikk helt hetta. Ikke har jeg sletta han i ettertid heller. Jeg aner ikke i det hele tatt hvem han er.
Uff, jeg har fått en ny mannlig venn på Facebook, en god bransjekollega. Men nå har kona hans sendt meg venneforespørsel! Jeg håper hun bare har "stalket" meg og kommet borti venneknappen ved et uhell, den blir ikke godkjent.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.