Vi er en familie på fire, og har ikke bil. Vi bor helt i utkanten av Oslo, men det er ikke langt til offentlig kommunikasjon, som tar oss til sentrum i løpet av 15-20 minutter. Etter at siste barn kom, har spørsmålene om ikke vi skal kjøpe oss bil snart bare blitt flere og flere. Venner og bekjente ser ikke ut til forstå hvordan vi klarer oss uten bil. Vel kunne det vært kjekt en gang i blant, f.eks når en skal gjøre storhandel eller reise til familien som bor halvannen times bilkjøring unna. Men handlingen gjør jeg unna med ryggsekk og full handlekurv under barnevogna, og det går da vitterlig både buss og tog som vi kan ta hjem til familien.
Har du/dere bil? Utdyp gjerne i tråden hvor dere bor.
Og der ser jeg at det ble en liten tastefeil i overskriften på pollen. Moderator?
Vi er fire, bor sånn halvsentralt i Oslo, har bil, men kunne ganske greit klart oss uten, eller i det minste som medlemmer av et bilkollektiv. (Da ville vi løst problemet med storhandling og familiebesøk.) Kan godt hende vi velger det når ungene blir litt større.
Vi har to biler. Føler at vi trenger begge to. Vi bor laaaangt ute på landet, og bussene går ikke så ofte, spesielt ikke i helgene og på kveldstid. Bussrutene til og fra jobb passer dårlig, så enten får jeg veldig lang reisetid eller så må jeg gå et godt stykke. Når jeg har bil, får jeg unnagjort ungelevering/henting og handling på betraktelig kortere tid enn hvis jeg skulle tatt buss. De hadde ikke blitt særlig mye tid til overs hvis jeg ikke kunne kjørt selv. Parkering er heller ikke noe problem, vi har god plass utenfor huset.
Ja vi har bil, vi har to biler og kunne ikke klart oss uten (iallefall ikke uten en av dem). Men nå bor vi sånn litt på landet, med buss forbi sånn en gang per halve time. Og den går ikke dit vi som regel skal. Skal mannen dra på jobb uten bil så er det gud vet hvor mange bussbytter. Eller over en halv time på buss til byen, for så å ta toget sikkert like lenge i helt motsatt retning.
Men de har jo lovet oss bybane om noen år, så da kan det jo være det blir bedre.
Vi har ett barn og to tenåringer som bor hjemme, bor sentrumsnært i en ganske liten by og har bil. Vi kunne selvfølgelig overlevd uten bil, men vet fra en tomåneders periode med motorhavari/verkstedopphold at det begrenser hverdagen veldig mye mer enn jeg liker.
Jeg har ikke noen barnevogn å ha storhandelen under, og det går mye mat til en familie med tenåringer. Guttene skal også være med på endel ting der det er greit å kunne kjøre dem, det er greit å kunne hente dem hvis de er et sted på en lørdagskveld, det er fint å kunne kjøre ut til strender osv. for oss som ikke har båt. Visst går det busser, men det kan overhodet ikke sammenlignes med Oslo der det "alltid" går buss, trikk eller bane. Det ville for eksempel ikke gått an å ta bussen til barnehagen og så til jobb. Vi ville brukt 2,5 timer på henting og bringing hver dag, på en strekning som tar 5-10 minutter å kjøre hver vei.
Vi har bil, men hadde sikkert klart oss uten. Til sommeren når vi skal flytte et stykke utenfor sentrum, er behovet større og vi vurderer faktisk å kjøpe en andre bil, evt. en scooter.
Vi har bil og bor jo "på bygda". Med 20 min kjøring til jobb og 2 barn på forskjellige steder som skal kjøres og hentes så mener jeg at vi er avhengig av bil... vi har bare en da...
Vi er 3-4 i husstanden og vi har bil. I mitt hode kunne vi ikke klart oss uten. Mest i forhold til barnehagelevering og henting, og slikt.
Vi har vurdert å kjøpe en bil til, men det har vi kommet fram til at vi ikke har behov fior.
Vi bor ca 15 minutter unna Trondheim sentrum med bil.
Hvordan fungerer det om morgenen med levering i barnehage og slikt når dere ikke har bil?
Jeg måtte ha stått før klokken 5 hvis jeg skulle fått levert barn og kommet meg på jobb til rett tid.
Vi har én bil. Den bruker mannen på jobb.
Han har ca 30 min. kjøring hver vei.
MEN i dag har han kjøpt seg scooter, så da blir det bil på meg.
:lykkelig::lykkelig::lykkelig:
Vi har en bil. Akkurat nå kunne vi ikke klart oss uten. Sambo jobber turnus og begynner ofte før bussene går herfra.
Hadde vært veldig slitsomt å dra på familiebesøk og lignene uten bil tror jeg. Besøkene blir jo ofte på kveldstid, og da ser jeg for meg evig kav når vi skal hjem igjen.
Vi er to voksne og fire barn
Hun eldste har også sertifikat og kjører begge bilene
Hadde ikke klart oss uten, og heller ikke uten to, da jeg jobber i Oslo (62 km en vei til jobb) ikke kan bruke offentlig kommunikasjon
Min kjære og jeg har også veldig ulik arbeidstid som ikke passer ut mot hverandre
Vi har ikke bil, og savner det ikke. Vi er medlem av bilkollektiv, men har bare benyttet oss av dette 2-3 ganger på snart et år. Vi er tre stykker og bor sentralt i Oslo, like ved t-bane og buss. Det tar ca. ti minutter å sykle til barnehagen, og når det er vinterføre tar det 20-25 minutter med buss og trikk (det går ingen buss direkte, så vi må skifte). Jeg jobber i Nydalen og mannen min på Skøyen, så det går bra med kollektivtransport dit. Og vi har lav terskel for å ta drosje (f.eks. når poden har vært på vennebesøk etter barnehagen og vi henter ham etter barne-TV).
Vi har en bil. Vi bor relativt sentralt i Bergen (10 minutter å sykle til sentrum) og nær en busslinje som har mange avganger. Det er derfor i utgangspunktet godt mulig å leve uten bil og vi kjøpte oss også først bil i fjor høst. Hovedgrunnen til at det er deilig å ha bil er at barnehagen er ca 20 minutter unna til fots og uten mulighet til å ta buss dit. Tidligere har vi syklet. Min mann syklet opp om morgenen med sykkelvogn og jeg hentet (og syklet derfor nedover ;) ). Dette er gjennomførbart (og veldig god trim), men i lengden ganske anstrengende, særlig i dårlig vær og når jentene har begynt å opponere ganske mye på å sitte i sykkelvognen.
Jeg har krysset av for at vi har bil, men kunne klare oss godt uten og det står jeg for. Når det er sagt så er det utrolig deilig med den bilen. Jeg nyter det hver gang jeg kjører til eller fra barnehagen.
Vi har jo bil, men vi bruker t-banen når vi leverer og henter i barnehagen. Det går som regel litt kjappere enn med bilen (ulempen er at man ikke får tjoret fast ungene :knegg: ).
Nå er jo jeg i permisjon, så den biten tar jeg fint. 20 minutters gange, eller 10 minutter med buss deler av veien.
Jeg ser vel at når gutta blir større, og skal være med på ulike fritidsaktiviteter, så vil vel kanskje behovet for en bil tvinge seg frem.
Vi har to biler og kan fint klare oss uten den ene nå. (bor i en liten by og det er ikke offentlig transport som korsponderer hele veien til mannens jobb som er 25 min i bil her fra.) Den andre bile ble kjøpt for et år siden da mannen jobbet mye lengre hjemmefra (over en times kjøring til langt utenfor der bussene går) og derfor var så pass sein hjem at det skar seg med henting og fritidsaktiviteter. Vi må bare venne oss til tanken å ha en bil igjen. Vi trenger det jo ikke. Jeg kan fint sykle til jobben.
Vi er to voksne og tre barn. Vi har en bil. Den brukes ikke til daglig. Vi kjører stort sett kun når vi skal gjøre ukens handletur, og når vi skal på lengre utflukter, helgeturer og ferie.
Vi har gangavstand til jobb, barnehage og skole. (Det er i alle fall gangavstand i våre øyne, kanskje ikke i alle andres.) Vi har valgt å bosette oss slik at vi ikke er avhengige av bil i det daglige. Vi kunne altså klart oss uten, men det ville låst oss veldig i forhold til å dra på helgebesøk til besteforeldrene, osv.
Vi er 3 stykker, og har bil.
Vi bor relativt krøkkete til i forhold til jobb, og hadde vi ikke hatt bil kunne jeg like gjerne gått ned i stillingsprosent ettersom jeg konstant hadde vært på minus-siden med flexitid. :himle:
Jeg har vurdert å anskaffe scooter, det hadde vært praktisk i forhold til den kø-veien jeg må gjennom for å komme på jobb, men ettersom man ikke kan ha barn bakpå, så utgår det foreløpig.
Sik er det her også.Vi kjører under 5000 km i året og bilen kan stå mange dager uten å være i bruk. Begge har vi bare et par minutter å gå til jobb, skole og forhåpentligvis snart barnehage.
Mannen vil kjøpe el-bil. (Miljødetektiven min :love: ) men jeg synes de er litt i minste laget:o når vi reiser til foreldrene mine eller handleturer.
Vi blir 3 i oktober, skal bli spennende å se hvordan bilbruken blir da.
Vi har en bil og det er bare jeg som har førerkort. Vi bor ganske sentralt og det er slettes ikke hver dag bilen er i bruk, jeg har gåavstand til jobb og Sambo tar bussen stort sett. Det hender jeg kjører ham, men det er når han begynner sent på kveld eller tidlig på helg (bussen går ikke tidlig søndag). Vi kunne helt sikkert greid oss fint uten bilen, men jeg synes det er veldig kjekt å ha når det kommer til storhandling, familiebesøk og diverse fritidsaktiviteter vi har. Kjøpte ikke bil før vi hadde begynt prøving på mini i magen, så vi hadde noen år uten.
Vi har to bilar. Kollektivtilbodet (les: buss) er nærmast ikkje-eksisterande, så om ein vil til og frå jobb på same dagen, så tek ein bilen. For sikkerheits skuld skal mannen og eg kvar vår veg når vi skal på jobb, så då må det bli slik det er, dessverre.
Vi er 2 voksne og 3 barn og har en bil.Mannen har firmabil, men med bare 3 seter.
Vi hadde nok ikke klart oss uten bil da det er veldig dårlig bussforbindelse til barnehagen hvor 2 av ungene går.
Og så syns jeg det er praktisk i forhold til handling, besøke venner og familie og komme seg rundt til div. ærend.
Vi har en bil, og vurderer to biler. Jeg svarte at vi ikke kunne klart oss uten, men selvfølgelig kunne vi det, men det hadde vært forferdelig upraktisk tidsmessig, jobbmessig og mht storhandling og handling av større ting på Ikea etc. Bringing og henting og besøk hadde også blir veldig tungvint. Vi bor på et tettsted/liten by 3 mil utenfor Oslo, og begge jobber foreløpig i Oslo sentrum. Vi har 10 minutters gangavstand til barnehage og tog, men man skal jo opp og ned, så sum sumarum ved henting og bringing hadde gjort det vanskelig med jobbtidene.
Vi er to voksne og et barn. Vi har bil, men tar tbane/buss til jobben. Barnehagen er i gangavstand. Bilen bruker vi (les:mannen) når vi skal handle, rekke mange ting på en formiddag, på besøk etc. Også bruker han den når han jobber nattevakter og når han jobber helg.
Vi var ufrivillig uten bil en treukersperiode i fjor, og det er helt uaktuelt for oss å ikke ha en bil tilgjengelig. Nå driver jeg og tar lappen, og da kommer jeg kanskje til å kjøre til jobb noen dager i uka. Vi har absolutt ingen planer om å skaffe oss en bil til.
Vi har 2 biler og kunne ikke klart oss uten. Prøvde oss med en bil en stund når jeg var hjemme med minsten, men etter at jeg begynte på jobb igjen så ble det for travelt. Dårlige bussforbindelser og ikke noe tog.
Skulle fint klart meg uten bil hadde jeg f eks bodd i Oslo, men her vi bor så er vi avhengig av bil.
Vi har én bil og føler oss rimelig avhengig av den, ja.
Vi bor ca 20 min. med buss fra sentrum, og til tross for godt kollektivtilbud sparer vi ca halvannen time daglig ved å benytte bil til/fra jobb og barnehage. Hadde vi hatt barnehage i nærheten hadde vi følt oss langt mindre avhengig av bilen, men vi hadde uansett valgt å beholde den.
Vi prøver å begrense bruken noe, men jeg må absolutt tilstå at vi veldig, veldig ofte kunne benyttet buss istedet for bil, for eksempel når vi skal besøke venner. Men når vi først har bilen blir det veldig fristende å kjøre framfor å ta buss til sentrum, bytte buss og så reise dit vi skal.
Men altså - vi sykler en del i sommerhalvåret og tar gjerne buss til byen ol.
Vi bor veldig sentralt i Oslo. Med buss så bruker jeg 45 minutter til jobben (som også er i Oslo), med bil bruker jeg +/- 10 minutter. Ikke snakk om at jeg kaster bort så mye av min dag på å sitte på en overfylt buss.
Vi er to voksne og én baby, og har bil - en eldre Toyota. Jeg kunne fint klart meg uten, kollektivfrik som jeg er, men mannen er nok av en annen oppfatning. Vi ville nok ha kommet langt med å være medlemmer av en såkalt bilring. Mannens familie bor to timers kjøring unna, mens det går lokalbuss hjem til min familie. Vi bor i Groruddalen.
Ja. Jeg har bil. Jeg har ingen sjans til å klare å sjonglere en verden full av fem barn, skole som ligger mange mil unna, og jobb uten bil. Riktignok har jeg en god sykkelavstand til jobb, men det hjelper ikke når jeg ofte skal dit rett fra skolen som ligger flere mil unna.
Vi har tre biler. En som benyttes som familiebil (7-seter), en som jeg bruker som "studentbil" og en bil som er arbeidsbilen til amormannen (2-seter). Dette gir mest fleksibilitet i vår hverdag.
Vi har to biler, og er to voksne og ett barn. Vi hadde ikke klart oss uten. Det hadde nok vært greit til og fra jobb og barnehage, men i det øyeblikket jeg skulle besøke noen, i en butikk utenfor gangavstand eller lignende så hadde jeg slitt litt.
Vi er to voksne, to barn og to hunder, og vi har i to biler, men vi kunne klart oss fint med bare en.
Jeg sykler endel til jobben, så familiebilen blir brukt dagl i.o.m. sambo jobber et stykke fra der vi bor. dårlig korresponderende kolletivtilbud
Bil nr 2 er et resultat av min bil-dille. :sparke:
Vi er en familie på 5 og vi har 2 biler.
Vi har en nyere 7-seter og en 35 år gammel BMW. Sistnevnte brukes bare på sommerstid, i nærområdet og uten barn.
Jeg bor i gangavstand fra jobben, men mannen må bruke bilen daglig til og fra.
Vi bruker bilen både når vi skal besøke familiene våre som bor langt unna, og til ferieturer i nabolandene.
Vi er en familie på fire, bor halvsentralt i Akershus og har ikke bil. Det ser ikke ut som om folk flest kan forstå det valget, men vi greier oss altså helt utmerket. Det ville vært løgn å si at det ikke hadde vært veldig greit med bil iblant, men det er faktisk ikke ofte jeg føler sånn. Og i krisesituasjoner finnes det alltid drosjer, svigerforeldre eller andre snille sjeler som kan hjelpe til.
Vi gjør unna både henting/levering til barnehagen, handleturer osv osv til fots. kollektivtilbudet her vi bor er ganske dårlig, så hverdagen krever en god del planlegging. Men man blir vant til det meste, og det å ikke ha bil gir faktisk ganske mye frihet i hverdagen også. :riktig:
Hadde vi hatt bil så hadde vi nok spart ca. 1 til 1,5 timer hver dag, som nå går bort ved levering i barnehagen og turer til butikken. Likevel anser jeg denne tiden som kvalitetstid, faktisk. Det blir turer jeg går med unga, og trim til meg selv. Det er bare et spørsmål om den riktige innstillingen.
Vi har to biler, og mener vi trenger det. Bor 15 min utenfor Bergen Sentrum, men det er dårlig bussforbindelse her.
Mannen begynner 7 på jobb, så vi har ikke mulighet til å kjøre sammen.
Vi har 1 bil og bor vel litt sånn på bygda. Christian har kun 3 min. å gå opp til skolen og det er utrolig herlig. Ca. 25 min. med bil inn til Oslo. Det er kort vei til nærsenteret og kort vei til bussen. Vi hadde vel klart oss uten bil men det er veldig praktisk når man skal på noe, storhandel eller på lengre bilturer.
Vi har to biler. Jeg kjører en halvtime til jobben. Vi kunne kanskje klart oss med en bil for mannen kunne, om hadde giddet, ha syklet på jobb. Men da kommer jo problemet med henting/bringing i barnehagen de dagene jeg jobber til etter kl 16.
Vi har to biler. Vel, min gjennomgår for tiden en "nær døden-opplevelse", så jeg aner ikke hvor lenge den holder. Begge bilene er over ti år gamle og ikke noe fancy. Vi bor en halv times kjøring fra Oslo sentrum, og både mannen min og jeg jobber i utkanten av Oslo i helt motsatt retning. Vi hadde ikke klart oss uten to biler. Da vi hadde bare én, brukte mannen min opptil to timer hjem fra jobb med tre bussbytter mot 40 minutter med bil. Det fant vi ut var uholdbart når vi har så lite fritid som vi har. Å ha bil er steindyrt og jeg skulle GJERNE reist kollektiv til jobb. Men det er håpløst, det tar altfor lang tid og buss/tog korresponderer ikke. Og jeg har ikke sjans til å rekke kjernetiden på jobb. Så i stedet sitter jeg stresset og med dårlig samvittighet i køa på E18 nesten hver dag. :sukk:
Vi er fem i familien, og har én bil. Vi kunne klart oss uten, men det hadde krøkket hverdagen vår ganske mye til, både i forhold til barnehage og SFO og svigerfamiliebesøk og handling. Kollektivtilbudet her er greit nok.
Vi er 4 stykker og har 1 bil. Skal kjøpe bil nr 2 til mannen til høsten. Det blir for tungvindt å levere og hente barn og rekke møter etc med sykkel. Jeg må ha bil til min jobb hver dag da det mer enn halverer reisetiden min som allerede er ganske så lang.
Bor ca 1 mil fra sentrum. Og det er nesten 1 mil til nærmeste butikk.
Offentlig komunikasjon er dårlig.
Første buss her fra og til sentrum er skolebuss kl 8. Så går det en kl 9,11,12 og så skolebuss kl 13,14.(barne og u skole) kl 15og 16.Fra sentrum . Og det er siste bussen.
Har 4 km til bhg.Sykklet med turbo dit i sommer da jeg begynnte på jobb kl 9. og ferdig kl 14.
Men med at mann begynner kl 7 og har 2 mil til jobben så må de jo stå opp kl 4 om han skal sykkle med turbo i bhg ler
Når jeg leverer turbo så har jeg bilen og mann sykkler på jobb.
Vi har ikke bil og klarer oss godt uten. Vi er medlem av bilkollektiv og bruker biler derfra hyppig. Vi bor ganske sentralt i Trondheim, har begge gangavstand til jobb og barnhagen ligger et steinkast unna.
Vi har pt 2 biler. En stor bil (minibuss) til å frakte hele familien (4 barn, 2 voksne) samt venner på ferier, besøk. Den brukes ikke ofte i hverdagen, men mannen bruker den de gangene han leverer/henter Posøren, siden det er den eneste med plass til bakovervendt bilsete.
Bil nr 2 er en Smart-bil på lån, som vi vant i fjor. Den skal leveres tilbake i disse dager, og da kommer eldstemann til å bli svært lei seg. Hun bruker den nemlig på daglig basis - uten å egentlig ha behov, "det bare er så GØY!". Ikke akkurat miljøvennlig, men vi forsøker å trøste oss med at den ikke bruker så mye bensin.
Jeg har ikke førerkort, og ser ikke egentlig behovet for å ta den så lenge vi bor som vi gjør, 5 minutter fra Nasjonaltheatret, 10 minutter fra jobb (og barnehagen fra august :kry: ). For tiden har vi barnehage 30 minutter unna med trikken, og det er klart jeg har brukt mye tid på trikken... Det optimale ville vært å ha medlemsskap i et bilkollektiv, men siden vi er avhengige av minimum 7 seter, har vi enda ikke funnet et som passer. Dessuten holder det hardt for mannen... ;)
Vi har to biler, bor i en bydel i Oslo og jeg jobber utenfor byen. Jeg er helt avhengig av bilen min, ellers hadde jeg brukt 1,5 time til jobben med kollektivt. Ville nok tatt kortere tid å sykle....
Jeg har hatt egen bil siden jeg var 19 så jeg har blitt helt avhengig. Og iallefall nå når barn skal leveres i forskjellige barnehager og jeg må jobbe litt i mellom dette.
Mannen er snekker og MÅ ha bil
Vi er tre, meg og to små og jeg skulle ønske jeg hadde bil. Enn så lenge så har x`n en bil for mye og en parkeringsplass for lite så jeg låner. Greit når eldstemann skal på svømming. Ellers så må jeg spørre mamma eller x om de kan kjøre han da det ikke går kollektiv den veien.
Vi har 2 biler og en scooter, og kunne i utgangspunktet fint ha kvittet oss med en bil. Men nå har de tatt fra oss T-banen, og erstatnings-busstilbudet er en vits! Jeg mener - avgang hver halvtime mellom 09 og 14 man-fre? Så nå for tiden vil jeg si at jeg er avhengig av egen bil; isolert som vi er. ødemarken
Bor i Oslo. Vi er 4; yngste er 2 1/2 og må ha vogn hvis vi skal dekke avstander eller rekke noe.
Forresten like jeg uansett å være uavhengig av Mr. Norways timeplan.
Vi er 5 stk med store og små og har en bil. Vi har valgt å bo slik at vi kan klare oss med bare en på tross av elendige bussmuligheter. En eller begge av oss går alltid til jobb og vi kan greit å til barnehagen.
Dersom mannen min får jobb utenfor gangavstand blir vi nødt til å skaffe oss en bil til, men det blir langt frem i tid.
Vi er to snart tre og har to biler. Vi bor litt ut på landet utenfor et lite tettsted utenfor Bergen. Begge to jobber/studerer i Bergen men på helt forskjellige plasser. Vi hadde klart oss uten bil nr 2 men økonomisk så er det ikke så mye dyrere å ha en veldig billig bil nr 2 enn å ta bussen. Sambo som er den av oss som kan ta bussen hele veien har kortet ned arbeidsdagen med 1 1/2 time etter vi kjøpte oss 2 timer. Noe vi føler at kommer oss til nytte når småen kommer til sommeren. Før reiste han hjemme i fra kl 0630 og var hjemme kl 17, nå er han hjemme kl 1530 ca og jobber like lenge.
For min del er det helt umulig å ta buss. men jeg pleier som oftest bare å kjøre til hovedbussåren og så ta bussen til skolen men bruker ofte 3-4 timer på buss hver dag, mens jeg med bil hele veien bruker 1 time ca.
Når vi får barnehagebarn må jeg nok kjøre helt til skolen hver dag for å klare å rekke åpningstidene.
Vi har bil. Far har i tillegg varebil - tre seter - som han bruker i jobb. Han er rørlegger. Nå som vi begge jobber fullt og litt til er vi helt avhengig av begge bilene.
Selv om avstandene ikke er avskrekkende, korresponderer ikke bussrutene, og arbeidstid og barnehage passer ikke sammen.
Barnehagen som jeg jobber i har lenger åpningstid enn barnehagen ungene går i. I tillegg jobber jeg i perioder turnus som heller ikke er tilpasset en barnehages åpningstid inkludert reisetid.
Tidligere jobbet jeg i Horten ( en tur som tar 12 - 17 minutter med bil) og det tok meg 1 time og 40 minutter med bussen, allikevel kom jeg 20 minutter for sent på jobb. Tilsvarende på hjemveien.
Dvs at det tok 13 timer fra jeg reiste hjemmefra til jeg kom hjem igjen! Totalt uholdbart når jeg annenhver uke var alenemor.
Vi har bil og har behov for det. Vi har faktisk to biler. Varebilen som mannen har som jobbebil funker ikke lenger til kjøring og henting av barn ettersom vi vokser i antall. ;) Vi kunne nok klart oss med en bil med litt god planlegging nå som vi har fått barnehage såpass nærme her vi bor. Men da blir det veldig mye levering og henting på bare meg alene siden jeg må ha bilen med på jobb. Vi bor vel ca. 8 km fra by. Grei bussforbindelse egentlig, i alle fall på hverdager, men et stykke å gå til bussen. Og bussen kan aldri kombineres med henting og levering av unger. Bil nr.2 koster oss egentlig lite siden dette er en bil vi har arvet, og den har mye mere bruksverdi for oss enn hva vi får for den når vi selger den. Forsikring og årsavgift synes jeg den er verdt. Lite vedlikeholdskostnader på den.
Vi er tre, og vi har en bil. Hvis dere ser for dere en lang strek, ytterst på den ene enden er barnehagen, litt innenfor er Ekallens jobb, midt på streken bor vi, og helt i andre enden jobber jeg.
Bilen og barnehagen henger sammen, som oftest er det Ekallen som tar seg av de to tingene, mens jeg tar buss til jobb.
Kunne klart oss uten bil, men tungvint hadde det vært, så det går bare for noen dager hvis f.eks. bilen er på verksted.
Vi hadde en bil helt til november i fjor, da kjøpte vi bil nr. 2. Sjelden har jeg vært mer glad for en handel enn det. Nå skyldes det at jeg i vinter (siden februar) har turnert to jobber, og de to ligger i hvert sitt ytterpunkt av stedet vi bor på. Det hadde gått med veldig mye tid (+ at jeg måtte ha tatt all levering og henting), så jeg er fryktelig glad for at det ble en bil til.
Nå har vi to eldre biler - en '88-modell og en '95-modell - så jeg tror ingen av de blir solgt, men jeg håper det blir mer sykling og gåing til jobb fra høsten av. Da begynner jeg i 100 % jobb ca 20 min gange fra der vi bor, og mannen skal bygge garasje og hus hjemme. Da tror jeg det blir minimalt med forbruk, og det eneste vil bli kjøring av barn på kveldsaktiviteter. Fordelen med to biler da er at hvis noe skulle overlappe, så vil vi kunne bruke hver vår bil...
I går kjøpte jeg meg ny sykkel (en Scott Contessa) og satser alt på å bruke den både til å levere barn i barnehagen med (minstemann henger bakpå med sin egen sykkel i en sykkelkobling) og til å dra ut på handling uten bilen.
Jeg skrev ja og at jeg kunne klart meg uten - men på en måte er det med visse modifikasjoner. Da jeg var hjemme kunne jeg fint klart meg uten bil, men for å få det til å gå opp med barnehagelevering/-henting og å komme tidsnok på jobb, så vil det være en umulighet. Jeg jobber på andre siden av byen og begynner på jobb klokka 0730. med bussen har jeg nok brukt ca40 min, så da vil det ha vært umulig å levert prinsen klokka 0700 og kommet tidsnok på jobb.
Har 2 biler og kunne ikke klart oss uten bil, ikke her som vi bor. Sjekket akkurat bussruten for vår buss. Det går 1 buss om dagen til byen. Da kunne jeg reist hjemmefra ca 08.10, ikke fått levert ungene i barnehagen (1 mil borte fra der bussen kjører), vært på jobb tidligst 09.30. Så måtte jeg vel tatt returbussen hjem igjen, og for å rekke den måtte jeg ha dratt fra jobb ca 13.15. Men med den bussen kunne jeg faktisk ha hentet ungene i barnehagen og hoppet på bussen videre hjem. Bare synd jeg ikke fikk levert dem i barnehagen om morgenen. :humre: Bor ikke akkurat i verdens navle.
Bil nr 2 brukes kun om vi har planlagt overtid, eller om en av oss skal handle etter jobb. Det rekker vi ikke om vi kjører med en bil og ungene skal hentes i barnehagen.
Vi har en bil, en stasjonsvogn. Hadde ikke klart oss uten siden min mann begynner på jobb kl seks og bussene ikke går herfra tidligere enn litt over seks. Så vi MÅ ha bil.
Nå klarer vi oss med en, siden barnehagen ligger rett borti her. Men til høsten skal vi nok selge, og da kan det hende vi flytter ganske langt vekk herfra, kanskje ut på landet, så da må vi kanskje ha enda en bil.
Vi har 1 bil og hdde ikke klart oss uten den.
Den brukes av mannen min hver dag til og fra jobb, og det er han som har levering i barnehagen da. Vi hadd hatt litt problemer om vi begge skulle brukt kollektivt og rekke både jobb og barnehage.
Jeg tar toget til og fra jobb, og det går bra, så lenge gubben henter og leverer.
Vi er 2 voksne og 3 barn og bor på landet.
Vi har et greit nok kollektivtilbus, men det er ikke mange avgangene pr time.
(les: 1 gang i timen går det tog, og det samme med buss om morgenen og ettermidagen)
To voksne, ett barn på snart 9 mnd.
Bor 10 min med bil fra sentrum, 30 min å gå.
Har ikke bil, tar buss. Når vi handler på IKEA tar vi med tralle hjem (håper ingen ser oss :fnise:) men vi tar den med tilbake igjen :snill:
Vi må dessverre ha bil pga. barnehagelevering. Vi kjøpte bil mens vi bodde i sentrum, litt sånn fordi "det må man jo ha når man får barn", men det var egentlig unødvendig. Vi kunne klart oss uten et halvt år til, men da flyttet vi altså til "villaland" i utkanten av Oslo. Her har vi en times spasertur til barnehagen, voksenfart, og det går bare ikke. Det går ikke buss dit heller.
Vi kunne sikkert prøvd å få en annen barnehageplass for å bli mer biluavhengige, men til det er barnehagen for bra.
Vi har brukt kollektivtransport til jobben helt til det siste året, og parkert bilen ved t-banestasjonen.
Vi har to biler, og her vi bor nå kunne vi ikke klart oss uten. Heldigvis flytter vi tilbake til Oslo innen 2-3 år, og da tenker jeg vi klarer oss med en. Skulle vel alltids klart oss helt uten, men vi er nok litt for vant til å ha bil etter hvert, kunne dra og handle inn store ting akkurat når det faller oss inn o.l.
Jeg kan nesten kopiere det du skriver, Arken (men det vet du jo). Ja, med unntak av det med to barn da.
Nå er trykket fra Mannen her hjemme stort på å få skaffet oss bil. Så det blir det vel til det om ikke altfor lenge. Selv synes jeg det er litt skummelt, for da burde jeg få tatt førerkortet også :sparke:.
To voksne og to barn og to biler. Både mannen og jeg har jobber som krever at vi har tilgang på bil for å få hverdagen til å gå opp. Akkurat nå er jeg heldig og kan ta tog til og fra jobb, men jeg vet aldri hvor den neste kunden min kommer til å holde hus. Mannen kjører til og fra jobb hver dag.
To voksne, en tenåring, en hund, barnebarn, to jobber, en bil.
Vi bor sentralt, men beveger oss en del usentralt med hund og barnebarn. Klarer oss med èn bil, men kunne tenkt oss to.
En hverdag med eller uten bil er himmelvid forskjell. :erfart:
Kunne ikke tenke meg å ikke ha bil.
Vi er bare to (meg og avkommet) og jeg har bil (en 2000 modell). Hadde aldri i verden klart meg uten. Holdt på å dø da den var på service her i forrige uke. :knegg:
Ja, vi har bil, men vi kunne ha klart oss uten. Barnehage og skole ligger i nærmiljøet, og mannen tar bussen til jobben. Jeg tar som regel bilen, men jeg kan like gjerne ta toget, noe som tar omtrent like lang tid. Det er greit å kjøre til treningssenteret, men det tar bare 10 min. å gå dit, eller noen minutter på sykkel. Vi har bil, men er ikke avhengig.
Når vi flytter i juni, får jeg gangavstand til jobben, og mannen kommer til å ta toget til jobb.
Vi har to biler, snart 3... (skal kjøpe veteranbil til sommerbruk og sette vekk den ene Hyundai'en).
Gubben jobber 3 mil herfra, og det går IKKE buss dit... Jeg er for tida hjemme, men leverer et skolebarn og et barnehagebarn. Vi kunne kanskje klart oss uten bil, uten av jeg helt skjønner hvordan...Bor på tettsted med de aller fleste butikker. Bor en km oppi bakke :)
Vi har en bil og samboern har firmabil (kun til jobbruk). Ser ikke helt for meg hverdagen uten bil. Tar buss til jobb for det meste men bussene går med en halv times mellomrom og jeg er nok forsinket til jobb som jeg er om morningen. Så mister jeg "min" buss tar jeg bilen. Det er jo også mye lettere å levere i barnehagen med bil.
Handleturer også. Handler en gang i uka. Da blir det gjerne 5-6 handleposer + dopapir, poteter og andre store ting.
Var uten bil en periode når eldstejenta var rundt året. Det var slitsomt!
Vi har to biler, og er avhengig av begge to. Bor 10 minutters gange fra der by-bussen går fra, og jeg har gangvansker pga. bekkenløsning. Vi hadde lenge bare en bil, men det var fryktelig vanskelig å få kabalen til å gå opp.
Ja vi har bil! Og det er vi helt avhengi av! Ellers så måtte vi hatt en hest!! Vi bor på gård og det er 45 minutters gange til nærmeste butikk. Om petrus skulle vært med ville det tatt 1 og 1/2 time!
Sykler innimellom til butikken men det er slitsomt om det er mye vi trenger. :p
Bilen står i innkjøslen med en øddelagt bremsekalypper og jeg har panikk om hvordan turbo skal komme seg i barnehagen i morgen... det laver ned sånn hvit gush fra himmelen så å sykkle med han er uaktuelt :(
Vel - teknisk sett kunne vi muligens klart oss med bare en, men da hadde vi hatt en vrien kabal å løse til tider, og vi hadde sett mye mindre til far i huset.
Egentlig klarer vi oss veldig bra i hverdagen uten bil, men i perioder da dagmamma har bodd "umulig" til i forhold til jobb og hjem og i perioder med vond bekkenløsning er bilen helt uvurderlig!
Vi har nå to biler, men den ene skal bare brukes om sommeren.
Vi er tre stykker og har to biler. :flau: Men vi har de i to byer da. ;)
Svarte at jeg ikke kunne klart meg uten, med det er en sannhet med modifikasjoner, hadde jeg ikke hatt bil hadde jeg nok klart meg allikavel...
Men det er mer praktisk, mer uavhengig og tidsparende ikke minst.
Mannen hadde nok også klart seg uten bil...dersom han måtte.
Ja, og etter at vi flyttet fra Oslo hadde vi ikke klart oss uten. I Oslo klarte vi oss fint uten, men her i Stavanger er det veldig tungvint med kollektiv med mindre man skal til byen.
Jeg er alene med 2 små og er nok helt avhengig av bil. Har litt over 2 mil tl jobb, og om jeg skulle tatt buss hadde jeg måttet ta 2 busser, her år jo bussen en gang i timen, og siden den ikke akkurat venter på utsiden av bhg så hadde jeg nok brukt 1,5 time en vei til jobb. Jeg jobber også turnus, og i tillegg skal jo ungene til og fra barnefar osv.
Vi har bil, til og med to, og vi hadde ikke klart oss uten minimum. Sambo trenger bil på jobben, og jeg har to små her hjemme, så for å i det hele tatt komme meg på besøk på dagene, så må jeg ha bil (skulle jeg brukt buss hadde det fort gått 2 timer, i stedet for 15 min med bil)
Vi kjøpte først bil etter at vi flyttet fra en stor by til en mye mindre by. Før klarte vi oss helt fint uten, sykkel og kollektivtrafikk dekket behovet. (I tillegg var vi medlemmer i Bilkollektivet og kunne "låne" bil dersom vi skulle på ærender der bil var nødvendig. Genial ordning!) Nå bor vi utenfor sentrum , det er dårlig kollektivtilbud og det ville tatt uforholdsmessig lang tid å levere i barnehage og så dra på jobb dersom vi ikke hadde bil. Dessverre - jeg skulle gjerne syklet.
Joda, vi har bil og det er praktisk, men vi hadde nok fint klart oss uten. Til vanlig benyttes den 3 ganger i uka - når vi gjør storhandling, mannens fotballtrening og når vi skal på babysvømming.
Er veldig deilig å kunne dra ut av byen i helgene på besøk til venner i utkanten og vi er veldig glad i den, men vi hadde nok klart oss uten.
MK og jeg har ikke bil, men en trofast gammel DBS damesykkel med bagasjebrett, henger og sykkelkurv. :D Den frakter oss til og fra barnehage, jobb og fritidsaktiviteter uten problemer, siden vi er så heldige å ha alt midt i Bergen by.
Men jeg har nettopp meldt meg inn i Bilringen i Bergen, for det hender jeg savner en bil - hvis jeg har lyst på en tur litt utenfor bomringen, for eksempel. :knegg:
Vi er bare meg og snuppa, og vi har ikke bil, og klarer oss fint uten.
Vil ikke ha bil, har ikke lappen engang, fordi jeg helt fra jeg var ung har sagt at jeg ikke skulle ha noen bil å forurense miljøet med nei!
Det hadde bare vært utgifter og tull nå.
Vi bor veldig sentralt, og i umiddelbar nærhet til buss og t-bane.
T-banen bruker 13 min. til bhg. og går hvert kvarter, og bussen til byen bruker 8 min. og går hvert 5. minutt. (evnt. t-banen som bruker 6 min. til byen og går minst hvert 5. minutt)
Vi går stort sett når vi skal til byen i helger ol.
Til bhg. tar vi t-banen.
Vi bor også i grei avstand til sykehuset så ambulansen hit bruker veldig kort tid, heldigvis, hvis ikke kan det hende jeg hadde vurdert bil.
Handling er heller ikke noe problem, vi har stor og fin ica 2 min. oppi gata, og ellers tar vi vogna til coop eller meny/ultra.
Jeg ser mye mer til venninnene mine i hjembyen min nå, men ellers hadde vi ikke egentlig trengt bil. Det er praktisk noen ganger, så vi kommer ikke til å kvitte oss med den så lenge vi ikke havner i akutt økonomisk krise. Hvis så skjer, så er bilen det første som forsvinner.
Vi bor sentralt i Oslo, og bussen går hvert 5. minutt.
Vi er to voksne og 1 barn og har snart 2 biler. Jeg mener i grunnen at mannen kunne ha klart seg uten, med tanke på at det er bra offentlig kommunikasjon til og fra jobb for han. Jeg pendler ca 100 km til og fra jobb og hadde ikke klart med uten bil. Jeg prøver å samkjøre med kollegaer, men det passer bare ca 50% av dagene.
Når jeg jobbet i sentrum av Oslo brukte jeg 10 min med buss på jobb og bussen gikk hvert 6 minutt :luksus:
Har ikke bil, og savner det kun i forbindelse med storinnkjøp og anskaffelse av f.eks. ved og andre store, uformelige ting.
Vi bor sentralt, jeg går til jobb, barnehagen er 200 meter unna, det samme er dagligvare. Alle andre steder kommer vi oss til med buss og tog.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
.jpg)
