Marihøna ble seks år på fredag og skulle feire i går. Invitasjoner var delt ut og i de sto det også at det var fint hvis de ga beskjed om de ikke kunne komme og selvsagt et telefonnummer.
Lørdagen kom og ingen hadde gitt beskjed om at de ikke kom. Så vi dekket bord til 12 og laget mat til 12. Klokken ble 12 og 12.15 og det kom bare 5 av 11 inviterte. Skuffelsen var stor hos hovedpersonen. Men hun koste seg heldigvis etterhvert, men kommenterte resten av dagen at det bare var fem som kom.
Gir dere beskjed hvis barnet ikke kan komme i bursdag?
Selvfølgelig. Jeg gir alltid beskjed. Vi opplevde det samme som dere da vi feiret 04-guttenes bursdag i gjor. Halvparten av de inviterte kom ikke. Vi hadde invitert to klasser, så vi hadde pølsemiddager i frysen for ganske lang tid fremover etterpå. Noen sa fra, men mange ikke.
Selvsagt. Nå er min så stor at hun har full kontroll på dette selv, om noen ikke kan komme i hennes bursdag, og det har hun hatt siden syvårsdagen tror jeg. Mulig hun og storebroren har arvet noen kontroll- og organisasjonsgener...
For meg er det en selvfølge å gi beskjed om vi ikke kommer, men jeg har skjønt at det ikke er det for andre.
I fjor var det bare 4 som ikke ga beskjed, året før var det vel 9 stk. Jeg synes det er uhøflig å ikke gi beskjed jeg da.
Jeg venter svar fra 13 av de 18 vi har invitert på tirsdag. Fristen for å svare er i dag siden bursdagen er et sted der vi må betale for antall påmeldte.
Nå har det forresten vært slik et par ganger at foreldre har sendt ut Mail et par-tre dager før, for å minne om at de må vite antall gjester pga bursdagen skal feires i lokaler der man må bestille mat til eksakt antall på forhånd. Jeg synes det er helt greit at de da purrer.
Alltid - hvis jeg oppdager invitasjonen i tide, that is ...
Da Frøkna var yngre, var det et stadig problem med invitasjoner som ble gjenglemt i sekken, i hylla på skolen eller andre steder enn i min bevissthet. Etter at det ble vanlig å sende ut kopi av invitasjonen til foreldrene på mail, kan jeg med hånden på hjertet si at jeg alltid har gitt beskjed.
Kan det hende at invitasjonene har blitt borte på veien i deres tilfelle?
Det er en selvfølge å gi beskjed i min verden, men jeg har også erfart at dette ikke gjelder for alle. Synes det er trist at vi ikke har såpass respekt for hverandre at vi tar oss bryet med å si ifra når barnet ikke kommer. Det betyr jo faktisk en del for den som skal feires og de som styrer til selskap.
Jeg gir alltid beskjed ja. Nå er det veldig sjelden det har vært nødvendig, ene gangen var storebror syk, andre gangen var han bortreist.
Storebror hadde sin første barnebursdag i fjor, og hadde invitert førskoleklubben, og da kom ikke bestekompisen, og jeg syns det var noe merkelig at foreldrene ikke ga beskjed om at han ikke kom.
Det er snodig hvordan høflighetskulturen varierer, til og med fra klasse til klasse på samme skole. Hos eldsten har vi flere ganger sittet med halvt selskap, uten at folk har meldt avbud. I mellomsten sin klasse har det vært vanlig å gi beskjed.
Gir alltid beskjed ja.
Men jeg ser dette ofte via jobben, at det er nok ikke vanlig praksis for alle.
Har opplevd en som skulle feire bursdag, mente de hadde invitert 12-13 stk, og det dukket opp 1 gjest:dåne:
Her skrev jeg tydelig (A4-ark til alle) at de som kom måtte gi beskjed per mail, tlf eller sms. Men vi forberedte oss på at alle kom. To bare dukket opp uten å ha sagt noe og tre som ikke kom, sa fra i god tid. .
Jeg skulle ønske vi alltid ga beskjed, men sannheten er at vi en gang har glemt en bursdag. Da ba vi bursdagsbarnet om unskyldning og hun fikk gave på etterskudd.
Ja jeg gir alltid beskjed. Jeg skriver i invitasjon at det er fint om de gir beskjed om de kommer eller ikke.Også sender jeg mld til de som ikke har svart.
Selvfølgelig, noe annet kunne ikke falt meg inn. Men merker at mange har en slapp holdning til det å gi beskjed generelt. Som f.eks. avtalt besøk mellom små venner (når foreldrene har avtalt). Syns det er dårlig gjort å ikke gi beskjed når det kommer noe i veien. Å ikke gi beskjed om at man ikke kommer i bursdag eller at man ikke kommer på avtalt besøk, syns jeg vitner om liten respekt for andre mennesker.
Signerer denne. Gir beskjed enten hun kommer eller ikke når femåringen inviteres i bursdag. Ber om tilbakemelding på om de kommer når vi selv inviterer, og purrer de jeg ikke har hørt noe fra per sms et par dager før.
Ja, vi gir beskjed. Men nå, med barn på 9 og 6 har jeg endel erfaringer med bursdager. Noen gir aldri beskjed, og kommer ikke. Vi fortsetter å invitere, så lenge disse barna er en naturlig del av en gruppe, men etter hvert regner vi ikke med dem.
Jeg synes det er utrolig sløvt å ikke si fra, så sant invitasjonen har nådd mottaker.
Selvsagt, man gir alltid beskjed om man kommer eller ei når man inviteres til noe. Med mindre man mangler sosiale antenner eller er fullstendig blottet for normal folkeskikk, da.
Vi gir alltid beskjed. Alltid. Og finleser invitasjonene, ettersom det varierer om folk vil ha beskjed dersom man kommer, evt beskjed dersom man ikke kommer...Men beskjed gir vi.
Jeg brente meg på denne da jeg sendte med Ungen bursdagsinvitasjoner på skolen. Da hadde tydeligvis invitasjonene havnet nederst i sekken hos mange. Så for fremtiden velger jeg Arran sin løsning: Gi beskjed uansett og så purre på de som ikke har svart.
Så kjedelig. :( Vi har også opplevd flere ganger at folk ikke gir beskjed om at de ikke kommer. Jeg pleier å formulere det slik at jeg ber om svar uansett, men jeg purrer ikke på sms altså. (En gang hadde jeg skrevet "gi beskjed om du kan komme", som ble tolket av en som at de ikke trengte å gi beskjed hvis han ikke skulle komme.
Vi pleier å gjøre det som står på kortet, enten si fra om ikke barnet kan komme eller si fra uansett. Tror det har hendt et par ganger i løpet av mine ca. 23 år med barnebursdager at det har glippet, da har jeg ringt og beklaget når vi oppdaget kortet i barnehagehylle eller sekk. Jeg skjønner at det kan glippe, men det er jo utrolig kjedelig når det er så mange gjester som uteblir som hos deg.
Ja, vi gir alltid beskjed. Jeg er et sosehode uten sidestykke, men akkurat der har jeg skinnende ren samvittighet.
Jeg hadde blitt veldig skuffet på mine barns vegne dersom de hadde vært forberedt på feiring med mange til stede, og så kom kun halvparten.
Det er vanlig å gi beskjed når man ikke kan komme. Det gjør de heldigvis i mellomste sin klasse. Var ikke alle som gjor det i eldste sin klasse og det var utrolig irriterende.
Man venter jo alltid en stund hvis alle ikke er kommet med å starte besøket også, kjedelig for ungene å ikke komme i gang også.
Dette har faktisk vert størst problem i barnehagen. Jenta mi opplevde at berre to dukka opp ein gong. Dei andre gav ikkje beskjed ein gong.
Skulen er greiare, føler me har betre kontroll der.
Og me gjer alltid beskjed. Så sant me har funne invitasjonen.
Jeg gir alltid beskjed, også bekreftelse på at han kommer. Pleier å be om der samme selv for å få bekrefte at de har mottatt invitasjonen. Litt behov for kontroll, ja.
For meg er det en selvfølge å gi beskjed om Guttungen ikke kan komme i en fødselsdag, og jeg syns det er fint om folk gir beskjed til meg om barna deres ikke kan komme når vi inviterer.
En gang har jeg ikke gitt beskjed, men da kom invitasjonen på hylla i barnehagen mens vi var på Gran Canaria, og festen var likeså mens vi var der, så der liker jeg innbille meg at jeg hadde gyldig årsak til ikke å melde frafall. :knegg:
Etter å ha opplevd akkurat det samme en gang har jeg begynt å skrive at det er fint med tilbakemelding om det kommer eller ikke, uten at det har hjulpet.
Men når det er sagt så har vi også opplevd invitasjoner som ikke har kommet frem til oss men har forsvunnet et sted på veien. Ikke lett dette og jeg ser selv hvor vanskelig det er å følge opp alle punkter på agendaen med flere små barn i husholdningen.
Det å ikke gi beskjed viser mangel på respekt for andre og mangel på folkeskikk. Vi har heldigvis kun en elev (eller rettere sagt foreldrene) i tøtta sin klasse som ikke gir beskjed.
Men det trenger ikke alltid å være foreldrene som har sviktet. Små barn kan være svimete og glemsomme og ikke huske å si fra om at de har fått invitasjon. Jeg endevender ikke skolesekken hver dag på jakt etter eventuelle kort, og tror kanskje ikke jeg er alene om det.
Her i huset gis det tilbakemelding til den som inviterer etter hva som står i invitasjonen. Står det si i fra hvis du ikke kommer, ja så sier jeg kun fra hvis de ikke kommer. I invitasjoner som vi selv sender ut ber vi vennligst om å gi beskjed om de kommer eller ikke- alså svar utbedes uansett. Hvis du skriver på invitasjonen f.eks at du skal si i fra hvis du kan komme så må du regne med at folk gjør det de får beskjed om. Men det er min tolkning da...
Når fristen for tilbakemelding har utløpt, sender jeg melding til de jeg ikke har fått svar fra. Sist var det to takknemlige mødre i den andre enden hvor det ene barnet hadde glemt å levere og det andre hadde mistet/ikke fått (vet ikke hva som hadde skjedd). Det var også en litt beskjemmet forelder som hadde glemt hele greia selv (og det kan skje, det synes jeg ikke er vanskelig å ha forstelse for). Om jeg ikke hadde sendt melding, hadde disse barna uteblitt - men som det var, ble det stort oppmøte og fin feiring. Jeg kommer til å fortsette å gjøre det slik.
Og så gjør jeg som Zoe - purrer på de som ikke gir tilbakemelding på en innbydelse. Vi har selv oversett en invitasjon ved et par anledninger, og det er leit for den som skal i bursdag også.
Høres ille ut, stakkars forventningsfulle små. Vi er ikke av de som går glipp av en bursdag fordi kortet ligger i sekken eller blir gjenglemt på en annen måte. Bursdager er store greier, så jeg blir informert om det. Vi har glemt bursdag 1 gang, jeg kom på det dagen etter, og da kastet jeg meg over telefonen, og beklaget meg.
Ja, hvis jeg faktisk har sett innbydelsen. Det har skjedd at de har ligget vel lenge i sekken og det har skjedd at de har ligget i postkassa mens vi har vært bortreist. Det er av en eller annen grunn tradisjon for korte frister her.
Jeg gir beskjed hvis barnet ikke kommer. Så sant jeg vet om bursdagen da. Det har dessverre skjedd flere ganger at jeg har funnet innbydelsen lengst ned i sekken og det er et par dager siden den var. Da sender jeg en melding og beklager at vi ikke kom og hvorfor. En gang glemte vi en bursdag. Det var flaut. Vi var og leverte bursdagsgave etterpå.
Opplevde i barnebursdagen til lillesøster at 1 eller 2 uteble uten å gi tilbakemelding ..
Ellers så har vi alltid fått tilbakemelding på alle inviterte bursdager.
Nå er dette barnehagebarn, så jeg antar innbydelsen ikke blir borte i sekken.
Vi gir alltid beskjed.
Snupp feiret sin seksårsdag forleden og opplevde at halvparten uteble. De fleste syke. Og ei som sendte sms 10 minutter før bursdagsstart: " xx kommer ikke. Hilsen mamman."
(Og det var visst ikke første gangen, merkelige dama..)
Er det ikke stas å bli invitert i bursdag lenger? Da jeg var liten var det like stort og viktig hver gang, så å glemme eller rote bort en invitasjon blir helt rart for meg.. Det ønsker jeg at det skal være for mitt barn også, så jeg kan ikke se for meg at vi blir av de som ikke gir beskjed. Foreløpig er Kosegrisen for liten til at vi har noe særlig erfaring med barnebursdagsinvitasjoner, men det kommer jo litt annet. Slik jeg ser det er et bursdagsselskap for et barn like viktig for hovedpersonen som et bryllup er for brudeparet.
Jo, det er det. Hos oss er bare med minstepropellen som klarer å glemme og rote bort bursdagsinnbydelser. Hun glemmer å ta med sekken til skolen hvis ikke jeg passer på. Jeg sjekker jevnlig sekken for å få med meg beskjeder fra læreren osv. Hun husker ikke det. Så hender det at jeg glemmer å sjekke sekken eller at vi øver på at hun skal gi beskjed når hun har fått lapper og spørr etter de. Så det kommer ann på hva slags type barnet er også.
Det er jo forskjell på unger, så klart, men jeg har ikke inntrykk av at min datter er alene om å tenke at det hun vet, det vet også mamma, helt automatisk.
Vi har hatt et par episoder der Frøkna har sagt: "Jammen mamma, jeg skal jo i bursdag til X i dag" - ti minutter før det starter. Det skyldes ikke likegyldighet, bare mangel på forståelse for at beskjeder må overbringes. Det var særlig i første og andre klasse at dette var en utfordring. Heldigvis har både skole og foreldre tatt konsekvens av dette, og nå foregår all kommunikasjon mellom skole og foreldre eller foreldre og foreldre pr mail.
Bursdager er fortsatt stas hos Frøkna, og det har jeg inntrykk av at det er hos de fleste.
Det er absolutt stas med bursdager, men jeg har samme erfaring som Teofelia - små barn kan glemme det likevel, eller anta at mamma på mystisk vis har full oversikt.
De få gangene det ikke har passet å gå i selskap har vi selvsagt gitt beskjed.
Jenta er 8 år nå, og holder god kontroll på selskapene hun skal i.
Da hun hadde bursdag i sommer var det kun en jente som ikke kunne komme, og hun sa i fra til min datter.
For oss er det en selvfølge å gi beskjed om man ikke kommer. Men må innrømme at det hat skjedd er par ganger at vi ikke har fått med oss innbydelsen før dagen etter. Minsten er ikke så flink å gi oss lapper, han glemmer det rett og slett, og jeg er litt sløv med å sjekke sekken hans.
Kom på en ting....er det vinterferie denne uken i nord? Det er det her, og jeg kan glatt innrømme at i kaoset før vi reiste fjellet, kunne jeg helt glemt å gi beskjed om det var en bursdag som foregikk denne uken.
Om man ser til skikk og bruk så fordrer jo en skriftlig invitasjon skriftlig svar.
Jeg regner sms som skriftlig og jeg sender stort sett bestandig en takk for invitsjonen sms, men merker meg at det er veldig uvanlig. Men ettersom jeg prøver å oppdra datteren min til å kunne te seg noenlunde fortsetter vi med det, men vi har likevel glemt det en gang.
Jeg gir alltid beskjed og har på alle mine år med barnebursdager kun opplevd to ganger å ikke få besekjed av gjester. Begge gangene viste seg for øvrig å være misforståelser/kommunikasjonssvik i delte hjem.
Jeg gir selvfølgelig beskjed hvis barnet mitt ikke kommer i bursdag.
Vesla feiret nylig seks års dagen sin, og da leide vi et sted pga mange inviterte. Det var to stk som ikke kom, og de gav ikke beskjed.
Synes det hadde vært dumt om mange ikke kom og ikke gav beskjed på forhånd, slik at vitsen med å leie lokale falt bort. Det hadde jo blitt både unødvendig dyrt og ikke minst glissent i lokalet! :nemlig:
Så sant invitasjonen er kommet frem til mottager gir vi alltid beskjed om det ikke passer, selvfølgelig!
Jeg har også begynt å sende melding om at vi kommer: W kommer gjerne i bursdag til X på lørdag. Det mottas alltid positivt hos de voksne i bursdagsfamilien.
Herregud, sånt får jeg vondt i magen av. Ja, vi gir alltid beskjed om ungene ikke kan komme, jeg blir eitrende forbanna når folk bare lar være å dukke opp, med mindre de unnskylder seg senere og sier de glemte det, men det kan umulig gjelde så mange.
Her er det heldigvis STOR kultur for å delta i alle bursdager, vi har kun opplevd én gang at én person ikke kom, og det var pga. sykdom. Og foreldrene ga beskjed, selvsagt.
Jeg gir alltid beskjed, ja. Hvis noen inviterer til bursdag i en av skoleferiene, regner jeg faktisk med at de ikke ønsker så mange gjester. ;) Her var det faktisk så mange som ikke kom/ga lyd fra seg at jeg nok hadde regnet med at noen hadde skjedd med invitasjonene.
Ja, vi gir beskjed (takker faktisk også ja når vi kommer). Men det er skjedd at vi har sett invitasjonen for seint eller at festen er blitt glemt fordi ting har gått for fort i svingene og guttene ikke har sagt ifra. Da har vi ringt/SMSet og unnskyldt.
Modell 1997 har bursdag i desember, og de to gangene hvor vi holdt bursdag hjemme var det mange som rett og slett ikke møtte opp (ca halvparten). Så holdt vi bursdagen hans et fjongt sted og vupti, plutselig kunne alle. :rolleyes:
Jeg følger det de ber om i invitasjonen, men sier uansett fra dersom barnet ikke kommer.
Her jeg bor er det mange som ikke gir beskjed. Og mange sier fra til bursdagsbarnet selv om jeg har bedt om beskjed til meg.
Jeg har også opplevd at invitasjoner har ligget i hylla på skolen/sfo på steder vi ikke alltid sjekker eller plutselig dukket opp i sekken. Så det er mulig jeg er i kategorien "de som ikke sier fra". Da synes jeg det blir skylddeling mellom meg som ikke alltid leter etter invitasjoner hele tiden og de som har delt ut.
Jeg sender alltid sms der jeg takker for invitasjonen og bekrefter / avkrefter om at barnet kommer / kommer ikke i bursdagen. Det er i min verden normal folkeskikk. Den som steller i stand selskap legger gjerne litt i det, og da kan man i det minste si i fra.
Ja, selvfølgelig gir vi beskjed dersom vi ikke kan komme i bursdag.
Mine to går foreløpig bare i barnehage, og her får vi ikke lov til å legge invitasjoner i hylla. Slikt må sendes i posten/tas på privaten, og det synes jeg er helt flott.
En liten digresjon, hvem ber dere egentlig i bursdag? Vi arrangerte bursdag for størstemann for første gang i fjor, da kom forøvrig alle unntatt en som ikke ga beskjed... :rolleyes: Vi bad alle guttene født på samme året, i tillegg til at han fikk velge noen jenter som han leker en del med. Følte det ble mest fair, og mener at det mest naturlige er å be alle jevnaldrende gutter eller jenter.
For meg er det så selvsagt at jeg blir sint når jeg leser slike historier. Det hadde vært så utrolig trist å oppleve at halvparten ikke kommer på den måten.
:flau: Jeg blir svett av denne tråden. Vi har glemt en bursta, en vi var påmeldt. Vi ble heldigvis oppringt og kastet oss rundt.
Men dette er 2012. Man kan bruke inviter.no til å sende invitasjoner, sjekke om invitasjon er mottatt, lest, få oversikt over hvem som har takket ja og nei, og hvis man er skikkelig paranoid: sms-varsel 2 dager før ... :nemlig:
Vi gir beskjed, men har engang møtt opp to timer for sent dvs når bursdagen var slutt. Eldste var helt knust og etter det sjekker jeg invitasjonene mange ganger for å være sikker på at jeg har lest riktig.
Gir alltid beskjed om de ikke kommer.
Så trist for jenten din, men godt hun koste seg allikevel.
Jeg er veldig spent på tirsdagen. Mellomste feirer 5 år, og har invitert mange fra barnehagen. Vi fikk beskjed om å legge invitasjonene i en skattekiste som alle har på plassen sin, og den er det ikke mange som sjekker. Tenkte å gå igjennom alle sine plasser i morgen for å se om de har fått det med seg. Har vært vinterferie her også.
Vår intensjon er å alltid gi beskjed, men det har skjedd to ganger at det ikke har blitt gjort og jeg har hatt dårlig samvittighet lenge etterpå. Ene gangen var en misforståelse mellom meg og faren, begge trodde den andre hadde gitt beskjed. Andre gangen oppdaget mannen at han hadde sendt sms til feil nr for sent.
Vi har forresten fått telefon en gang om minsten kom i bursdag eller ikke. Den var godt i gang og vi hadde ikke sett snurten av invitasjonen som skulle vært lagt i postkassen vår.
Jeg har ikke kontaktinformasjon til alle jentene det er aktuellt å invitere. Så noen purring på sms kan jeg ikke få til. Ikke har jeg adresse så jeg kan levere invitasjon på døra heller. Nå forstår jeg plutselig hvorfor alt leveres på skolen her, vi har ikke fått klasseliste med kontaktinformasjon. :knegg:
Det har vel kun vært én bursdag frøkna ikke kunne gå i pga sykdom, men da gav vi selvsagt beskjed. Jeg svarer forresten alltid på sms og takker for invitasjon og sier at hun kommer og gleder seg eller noe sånt. Synes det er greit å gi beskjed, så vet de sikkert. Det er sjeldent jeg har fått beskjed tilbake, om at barna kommer altså, så tydelig at det ikke er så vanlig.
Folk har vært flinke til å gi oss beskjed når det har vært sykdom også.
Og her er grunnen til at jeg gjør det slik. Senest nå på fredag purret jeg på en jeg ikke hadde hørt fra ang. bursdagen vi feiret i går. Hun syntes det var litt rart at datteren hennes ikke hadde vært invitert siden alle de andre var det, men hadde ikke turt å spørre siden hun ikke hadde fått invitasjon, så den var nok blitt borte i barnehagen ble vi enige om. Når hun kom med barnet i går kunne hun beskjemmet fortelle at mannen hadde visst tatt med invitasjonen og lagt den i hanskerommet i bilen. :knegg:
Slik gjør jeg det også, spesifiserer bevisst dagen som bekreftelse. Og det var bra for her i fjor takket vi for invitasjonen og skrev noe sånt som at "xx gleder seg til søndag". Da fikk jeg kjapt en telefon fra en hektisk mamma som kunne fortelle at barnebursdagen var lørdag og familieselskapet på søndag, og hun fant slik ut at hun hadde skrevet feil dag på alle lappene til barnebursdagen. Hun var meget takknemlig for å si det mildt, og det hadde nok blitt en stusselig dag på lørdag når ingen av gjestene dukket opp!
Ellers har vi (før jeg begynte å purre), selv om vi har bedt om bekreftelse om de kommer eller ikke, opplevd barn som kom selv om de ikke hadde gitt beskjed. Verst var det, det året vi måtte avlyse bursdagen pga omgangssyke og jeg sendte sms til alle som hadde sagt de skulle komme om at vi måtte flytte bursdagen. Når søndag kl 13 opprant ringte det på døra og der sto det 3 stk pent pyntede barn med pakke, som ikke hadde sagt fra at de skulle komme og dermed heller ikke hadde fått sms om avlysningen (dette var i andre klasse og vi hadde ikke en komplett klasseliste og hadde heller ikke nummeret til alle). Jeg måtte løpe ut på parkeringsplassen og stoppe de to bilene, med morgenkåpa flagrende og håret til alle kanter, mens jeg veivet med armene for å få de til å stoppe og komme tilbake og hente barna. :rofl: Jeg kan le av det nå, men var ganske fortvilet da, og med språkutfordringer på toppen så var det hele ganske håpløst.
Jeg gir alltid beskjed, såfremt jeg har funnet invitasjonen. Storebror er en rotekopp og det er slettes ikke alltid han husker å si fra at han har fått invitasjon.
Jeg blir like forundret hver gang det er noen som ikke sier fra.
Jeg ser mange sier at de sender mail eller sms og purrer, har dere fått lister med denne infoen fra skolen?
Her har vi kun fått klasseliste med fornavn, ingen telefonnummer eller noe.
Jeg skriver på invitasjonene at jeg gjerne vil ha beskjed enten de kommer eller ikke og purrer på telefon de jeg ikke har fått beskjed fra.
Vi får klasselister med telefonnumre, men ikke e-postadresser så jeg har ikke mulighet til å sende på e-post.
I høst da vi organiserte kinobursdag for lillesøster sendte jeg først invitasjon på sms, og så i papir fordi vi ikek fikk tiden av kinoen før ganske tett på feiringen.
I fjor organiserte vi felles bursdag og jeg lot meg overtale av en av de andre foreldrene til å bare sette "gi beskjed om du ikke kommer" på invitasjonen, fordi han mente at de var så store og så sammensnakkete at det kom til å fungere nå. Det endte (selvsagt) med at de vi var mest opptatt av å få med, noen av de utenlandske, ikke kom. Så i år er jeg tilbake på gi beskjed enten du kommer eller ikke, og jeg kommer til å purre.
En ting er at det er fint at alle får med seg invitasjonen. Men jeg er heller ikke interessert i masse ekstra borddekking og godteposelaging til folk som ikke kommer. Og erfaringsmessig er utenlandske foreldre mindre flinke til å få med seg invitasjonene, men barnene kommer om de får en telefon.
I invitasjonene til storebror bruker det å stå at vi skal gi beskjed om vi ikke kan komme. Så vi følger oppfordringen i invitasjonen, om de vi ha beskjed uansett - så svarer vi. Om de vil ha påmelding eller avmelding så sender vi det som er aktuelt.
Jeg sender alltid beskjed dersom barnet mitt ikke kan komme. (Og om vi kommer dersom det bes om det.) Invitasjoner fra barnehagen legges i hyllen så det er lett å se den der. Eldstemann gir oss invitasjonene han får på skolen selv samme dag han har fått den.
Det med å svare på invitasjoner har blitt tatt opp i barnehagen flere ganger. Skrekkeksemplet fra styrer er den bursdagen ingen meldte avbud og ingen kom. :(
Jeg gir beskjed. I storebrors bursdag sist var det to som ikke kom og heller ikke gav lyd fra seg, og det til tross for at jeg så begges foreldre daglig ved levering og henting i barneparken. De hadde dermed god mulighet til å si i fra både direkte eller en SMS, så jeg kan ikke begripe hvorfor vi ikke hørte noe. Jeg synes faktisk det er direkte uhøflig.
Det høres bra ut, men jeg opplever likevel at folk setter pris på at jeg sier om vi kommer selv om det ikke oppfordres spesielt til det i invitasjonen. Jeg synes det er en fin ting å gi uttrykk for at man blir glad for å bli invitert, uansett, men selvsagt er det helt i orden at ikke alle tenker som jeg.
Jeg svarer også uansett, og ber om det samme i invitasjonene. Om man bare ber om svar fra de som ikke kommer kan man aldri helt vite om alle som ikke har sagt noe faktisk kommer, ikke kommer men ikke sa noe, eller har glemt invitasjonen. Ber man om svar fra alle har man mye mer oversikt over de som faktisk møter opp.
.jpg)
.jpg)
