Nå sitter jeg med min aller første venneforespørselutfordring. Og jeg må le, for det er en merkelig situasjon.
Jeg hadde en engelsk ungdomskjæreste. Det er over 20 år siden, og selv om jeg har kontakt med flere av de gamle vennene hans, så har ikke vi sett hverandre på 20 år nå. I dag får jeg en venneforespørsel fra kona hans! Som jeg aldri har møtt! Jeg og eksens storesøster har akkurat funnet hverandre på FB, og jeg regner med at denne kona må ha hørt navnet mitt da - men altså, vi kjenner ikke hverandre, OG jeg er eksen til mannen hennes - er ikke dette veldig rart?
Nå er dette så langt bak i tid at det er ingen følelser involvert på noe vis og ingen issues på noen måte. Jeg hadde så gladelig hatt henne på FB - om jeg bare hadde ihvertfall møtt henne minst én gang..?
Hva tenker dere om dette? Og hva ville dere gjort? Kan hun ha sjekket profilen min av ren nysgjerrighet og slumpet til å sende en venneforespørsel ved et uhell (nå er det jo gjort ved bare ett klikk - jeg er igrunnen redd for å gjøre noe sånt selv)?
Jeg synes det er rart, og har ikke venner på FB som jeg aldri har truffet. :niks: Fikk nå nettopp en venneforespørsel fra en jeg trooor komme fra samme bygd som meg. Synes vagt jeg har hørt navnet før, og lurer på om vedkommende har gått i klasse med min mye yngre søster, men jeg er ikke sikker. Det eneste jeg er sikker på, er at jeg aldri har snakket med personen. Jeg har ingen høy terskel for hvem jeg blir venn med på FB, men grensa mi går ved folk jeg aldri har snakket med.
Noen er venner med alle, venner av venner og sender vel forespørsel til alle de ser har bittelitt tilknytning i kretsen... mens andre ikke er så opptatt av mengde og har en liten krets.
Det er jo opp til deg.
Jeg har en bitteliten krets, har vel kun 100 venner på FB, og da har jeg vært ganske raus. :o
Kan hun være sjalu til tross for at det er et tilbakelagt kapittel for din del? Tror jeg ville avslått, men sendt en høflig melding om at du bare legger til folk du kjenner på FB eller noe sånn. Synes vanlig vis ikke man trenger å forklare, men tror jeg ville gjort det akkurat i dette tilfellet.
Ja, altså eksen er en kjernekar og jeg kan faktisk enda kjenne at jeg savner familien hans - derfor var det stor stas å finne søstera på FB. Jeg synes jo det er litt sosialt klønete av denne kona å legge meg til, jeg må si det. Men jeg synes på et vis at dette skiller seg fra andre rare henvendelser - jeg legger heller aldri til noen jeg ikke kjenner - men jeg har kvaler med dette, for det kan jo virke som jeg lager et issue ut av det ved å avvise? selv om jeg ville gjort det i alle andre tilfeller der jeg ikke har møtt folk.
Samtidig tenker jeg at det kan ha skjedd ved en glipp (hvor sansynlig er det? ) - og at om jeg aksepterer, så er det JEG som dummer meg ut og er sosialt klønete! :humre:
Det hørtes bare helt merkelig ut, å sende venneforespørsel til noen en aldri har møtt eller snakket med. Men som noen over her nevner, noen der inne samler jo på venner.
Jeg ignorere om jeg ikke føler jeg kjenner de godt nok, å jeg har og ignorert søskenbarn som er under facebook sin aldersgrense.
Jeg hadde lagt henne til, hvis eksempel er hyggelig er jo sikkert hun det også? Det går jo an å legge henne til, også sende en hyggelig melding om at du lurte litt på om fet kanskje var en feil og du ble litt redd for å kløne det til, men hyggelig at hun vil bli kjent. Eller noe sånt. Viser hun seg å være en sjalu gærning sletter du henne bare.
Kollegaene mener jeg bør legge henne til - de mener hun sikkert bare er et utadvent og sosialt menneske som synes det er interessant å ha kontakt med alle som kjenner mannen hennes. :knegg: Noen som vil synes litt til før jeg tar en sjefsbeslutning?
Jeg ignorerer folk jeg ikke kjenner. Men hvis du har litt lyst å gjenopprette kontakte med denne familien, så er det kanskje et skritt på veien å akseptere venneforespørselen hennes? Jeg tror kanskje jeg ville akseptert hvis jeg hadde en klar intensjon om å bli kjent med henne.
Jeg hadde aldri i livet lagt til noen jeg ikke kjente, på et sånt grunnlag. Men jeg er veldig selektiv med hvem jeg har på Facebook og syns absolutt ikke det at noen sender meg forespørsel er grunn nok til at jeg skal godta den. :sparke:
Jeg hadde lagt henne til. Jeg tenker som deg at det kan sende noen uheldige signaler om du ikke gjør det. Jeg tror også, som kollegaene dine, at hun bare vil være hyggelig og utadvendt. :)
Om det blir rart å ignorere henne kommer veldig ann på hvordan du bruke fb.
Jeg har lav terskel for å legge til, og mange venner men blir ikke sur eller forbauset om en med 53 venner ikke aksepterer venneforespørselen min. Om de har 800 venner derimot, hadde jeg nok stusset litt. Men jeg er ikke istand til å ta ting personlig på facebook. Det er et nettsted.....
Jeg synes vel egentlig det er god nok grunn å avvise en venneforespørsel bare fordi dette mennesket eventuelt mener at det er "hyggelig og utadvendt! :hyper:" å legge til sin partners tidligere ekser. :knegg:
Altså, jeg har møtt min manns "seriøse" ekser, og jeg vet de er på fjesboka, og jeg har flere felles venner med de. Det betyr ikke at jeg vil være vennen deres. :flirer:
Jeg anser FB som åpen for hele verden (selv om jeg har lukket profil) - så jeg legger til folk som spør og som jeg kjenner litt og behandler på ingen måte FB som dagboka mi eller verner spesielt godt om siden min og sånn.
Nå er dama lagt til! :hyper: Nå kjenner jeg at jeg er spent på om hin vil ta kontakt på noe vis - hun kan jo begynne med "Let me introduce myself". :knegg:
Nei, det er jo bare rart, altså. Nå er jeg mest redd for at hun har trykket feil og at det nå er jeg som er den sosialt klønete som faktisk har takket ja. :humre:
Stay tuned for en lang rekke "I love my wonderful hubby who always treat me like a princess and say that I´m the only one he´s ever loved and that he didn´t really LIVE until he met me!"
Ja, jeg er spent på dette altså! Det er humor, kjenner jeg. Også synes jeg det er litt koselig også - det var et brudd grunnet reisevei og vi var de beste venner da vi møttes etterpå. Jeg har i grunnen alltid vært litt nysgjerrig på hva han driver med nå - og nå kunne jeg stupe rett inn i FB-album fra hans nylig feirede 40-års feiring og sånn. Det er mulig jeg er litt sær som mest av alt synes det hele er litt koselig. :humre:
ganske sannsynlig, har jeg hørt! :flau: jeg har gjort det en gang, med laptop-en i fanget (og sendte unnskyldende pm etterpå, så vedkommende venners-venn slapp å lure. Dette var gudskjelov ikke den Vilt fremmede kona til en eks, da hadde jeg dødd av flauhet.)
Har vært redd for det samme selv - det er jo absolutt mulig. Før måtte man klikke bekrefte i tillegg til "legg til som venn", men nå kan man jo lett sende avgårde en venneforespørsel ved et uhell.
Ikke umulig - da kan hun kose seg med å snoke i mitt perfekte, FB-redigerte liv, med vakre og kule snapshots og intelligente og hylende morsomme betraktninger om livet&sånn. :jupp:
Jeg har nok vært litt kresen med hvem jeg legger til, og har nok avslått noen forespørsler som jeg ikke har forstått grunnen til. Å legge til venner av venner som en bare har hilst såvidt på, blir litt rart for meg. Men jeg har forstått at det ikke er uvanlig.
Jeg fikk en gang en venneforespørsel fra samboeren til en jeg hadde hatt et kortvarig forhold til. Siden han også er også i slekt med en onkel som er inngiftet i min familie, anser jeg ham som en venn fra ungdomstiden, og har mest møtt ham i "familiære" sammenhenger. Samboeren hans hadde jeg aldri møtt, og jeg ble litt overrasket da hun la meg til. Jeg regnet egentlig med at hun ikke kjente til hans forhold til meg, så jeg godtok, og sendte samtidig en melding om at jeg skjønte hun var samboer av ham og at jeg håpet de hadde det bra osv. Da fikk jeg til svar at det nok var han som hadde vært pålogget hennes fb og lagt meg til hennes konto ved en feiltakelse. Jeg måtte bare le. Men vi er fortsatt fb-venner :knegg:
Hva gjorde du da? En av kollegaene mine mente at man kunne fjerne en foresprøsel ved å klikke på noe nederst på profilen til den man har spurt - men det har jeg ikke klart å finne ut av?
Jeg har også feilsendt minst tre venneforespørsler til sånne fjerne bekjente. Var ikke klar over at det gikk an å trekke dem tilbake.
Men ihvertfall, jeg er usikker på om jeg skal være lettet fordi de ikke har blitt akseptert, eller grøsse ved tanken på at noen har fått dem, tenkt at "hu der må være rimelig desperat", og så valgt å ikke godta forespørselen.. :rolleyes::rolleyes:
Selv om jeg kun har folk jeg har et eller annet slags forhold til på facebook, så tror jeg jeg ville llagt til en slik svigerinne, av ren nysgjerrighet :p
Nei, det var jo noen jeg kjente sånn halvveis, så det gikk helt greit. De aksepterte og ingen døde. Hadde jeg gjort det til noen totalt fremmede hadde jeg vel vært mer enn bare litt flau. :knegg:
Totalt fremmede hadde ikke vært så ille som noen man i all hemmelighet er inne og snoker på og som man ihvertfall ikke vil skal vite at man har vært inne og snoket på!
1.Go to that person's profile (timeline)
2.Hover over the Friend Request Sent button at the top of the page
3.Click Cancel Request from the dropdown menu
En gang var det en tråd her inne hvor en eller annen hadde snoket litt på eksen, men kom til å skrive (og poste) navnet hans i statusen sin i stedet for søkefeltet. Ups.
Vel, siden dere har vært så elskverdige å bistå meg i denne prosessen, så må dere jo få høre fortsettelsen! Jeg skrev dette i innboksen hennes:
"Hi! I recognised the surname, but had to have a closer look at your profile pic to realise that you are xxxxx's wife. I'm not sure wether you sent the friend request by a mistake since we don't know eachother, if not, it is nice that you want to get to know me.
I've looked at some of the photos of your daughters and they are adorable!:)"
Så ventet jeg spent! Og nå fikk jeg dette svaret:
"Hi Yes I'm xxxxx's wife! He asked me to look you up as he isn't on Facebook.
There has recently been a 'band' reunion due to the sad & sudden death of the guy that has been the band leader since 1974. So after 25 years xxxxx has just met up with "navn på felles venn" & the rest of the gang, they were chatting about you being Facebook friends & suggested we look you up!
Thanks for your comments about our girls!
Nxxx & Cxxx. X"
Nå kjenner jeg at jeg er glad for at jeg aksepterte altså! Her har gjengen fra gamle dager vært samlet, de har snakket om meg og kona var grei å søke meg opp sånn at vi kunne opprette kontakt - også skulle jeg liksom vært en sånn "in you face, bitch!" fra andre siden av dammen og avvist forespørselen! :knegg:
Det ville selvfølgelig vært en mer vanlig variant om han faktisk opprettet sin egen FB-konto i stedet (jeg foreslo for kona at hun kunne lokke han utpå FB-galeien :humre: ) - Menmen. Mysteriet oppklart!
Jeg synes den "riktige" måten å gjøre det på hadde vært å sende deg en melding, og så en venneforespørsel. Hadde vært kjipt for dem om du ikke hadde akseptert. :knegg:
Eller så kan de jo skaffe seg en sånn søt "Knut og Kari Larsen"-profil som enkelte holder seg med. ( :gal: ) Kjekt at det hadde en fornuftig forklaring, da!
Jeg hadde ignorert her. Enkelt og greit,det gjør jeg med alle jeg aldri har møtt eller snakket med. Hvertfall folk jeg ikke engang vet hvem er. Jeg tror at hun har hørt snakk om deg, er litt sjalu, og veldig nyskjerrig på hvem du er.. hun er bare innteressert i å snoke...:cool: synes egentlig det er rart om du legger henne til..
Ja, hva er det for noe? Sånn Knut og Kari-profil. Det er faktisk noe av det rareste jeg ser. Jeg deler mye med Mannen, men felles FB-profil? Not so much!
:skuffet:
Jeg som tenkte jeg skulle foreslå at det sikkert er mannen (altså eksen) som har snoket deg opp, iall hemmelighet, undercover at det er dama, sikkert for å lage drama sånn at hun blir sjalu (altså nåværende kone) og krever skilsmisse og så kunne han håpet å få deg tilbake!!! :hyper:
:se&hør:
Herlighet, det er så teit!(hvis du ikke er over 60 år og ikke er helt med på dette data-greiene:knegg: )
Har en kollega på jobb som har en sånn profil, vet jo aldri helt om det er hun eller han som skriver, hun er veldig opptatt av at det meste skal være felles:rolleyes:
.jpg)
