Jeg leser for lite dikt. Men jeg liker å lese gode dikt. Kanskje er jeg for utålmodig til å pløye meg gjennom diktsamlinger for å finne de diktene som virkelig treffer?
Det kunne vært interessant å høre om favorittlyrikere på FP - og gjerne også noen ord om hvorfor diktene treffer.
Selv har jeg ingen favorittlyriker, men kjenner det er på tide å få en. :nemlig:
Det er mange lyrikere jeg setter pris på. Mange av de mest opplagte er nevnt - Vold, Hagerup, Bjerke, Vesaas, Saabye Christensen - og så er jeg fryktelig glad i mange av diktene til Tor Jonsson, Jens Bjørneboe og Ernst Orvil. Nobelprisvinner Tomas Tranströmer er veldig fin om man liker Rolf Jacobsen, og amerikanske Billy Collins har også en del til felles med begge disse.
Disse er mine favoritter også, spesielt Kolbein Falkeid. Han treffer meg ofte midt i magen og får meg også til å smile gjenkjennende. At jeg kommer fra samme sted og har et sterkt forhold til havet, har nok noe å si, men mest av alt liker jeg hans unike blanding av varhet og råskap.
Karin Boyes Ja visst gör det ondt. Olav H Hauge; har du lest "Gamal diktar prøver seg som modernist"? Det er et fantastisk morsomt og selvironisk dikt. Og Rolf Jacobsen, for han har denne fascinasjonen samtidig med skepsis overfor det moderne.
Mange av mine favoritter er allerede nevnt (Inger Hagerup, Karin Boye, Olav H. Hauge), men jeg vil også trekke frem to andre: Gene Dalby, som har tidvis humoristiske, tidvis harde, tidvis såre dikt. Og Bertrand Besigye, som ofte har en helt deilig flyt i språket. Særlig diktet "Og du dør så langsomt at du tror du lever".
Edith Södergran, Olav H. Hauge, Rolf Jacobsen og Karin Boye står høgt i kurs hos meg. Men ingen når opp til Gunnar Ekelöf. (Ja, eg eg glad i modernismen).
Jeg vil ikke si jeg har en favorittlyriker, jeg har bare favorittdikt. Jeg har rett og slett lest for lite lyrikk til at jeg har fått meg en favoritt. :) Jeg er feks veldig glad i: Hvis av Kipling (oversatt av Bjerne - eller rettere sagt: gjendiktet. Lyrikk kan ikke oversettes). Jeg er også veldig glad i tekstene av Bob Dylan og Leonard Cohen. Også i gjendiktet form, feks liker jeg godt "Damer i regn" som er Dylan oversatt av Jan Erik Vold. (Jeg liker også "Fredløs" som er Dylan oversatt til norsk og sunget av Åge Aleksandersen og plata "Hadde månen en søster" som er Cohen på norsk. Husker spesielt godt strofen. "I et hav av blod og ild er det ingen riktig vei å gå" fra den siste.)