På 4-trinn på en skole her i byen har de fått ny gymlærer. Denne har kjørt ungene ganske hardt ute en dag, og i den forbindelse har vel endel av ungene fått brukt muskler de ikke har kjent før.
En av disse elevene var dagen etter hjemme fra skolen "fordi hun var så stiv og støl". :eek:
Mor mente altså at dette var legitim grunn til å holde barnet sitt hjemme fra skolen, og hun syntes tydeligvis dette var helt ok siden hun faktisk oppga dette som årsak til barnets lærer og hun har fortalt det til andre.
Jeg håper det ikke bare er jeg som reagerer ganske så kraftig på dette som grunn til sykefravær? Mine unger hadde blitt sendt på både skole og også andre aktiviteter, uansett hvor stive og støle de hadde vært... :nemlig:
I utgangspunktet høres det ut som en litt snodig grunn til å være hjemme, men jeg har holdt ungen hjemme med "virker ikke" som melding til lærer også, så jeg skal ikke uttale meg så veldig sterkt (Nå skjønte hun umiddelbart hva jeg mente da jeg skrev). Det hender det ligger litt mer under enn man får formulert skriftlig.
Jeg har en gang vært så støl at jeg ble sengeliggende med feber etter å ha tvunget meg til å gå en tur som var alt for lang og krevende for min form. Jeg hadde ikke følt at jeg skulket jobb den gangen. (Det var ferie, så sykefravær var ikke et tema.)
Vanlig stølhet virker som en tullete fraværsgrunn.
Jeg ville ikke brukt det som grunn, men klarer ikke helt hisse meg opp over at andre kanskje gjør det. Kan jo hende det var noe annet som faktisk var årsaken?
Dersom det bare var stivhet og stølhet synes jeg det er litt rart, men det kan jo hende at det lå andre ting under. Min unge fikk av og til være hjemme pga generell pjuskete form, hun var ellers aldri syk, så jeg synes det var greit. Jeg tror kanskje ikke jeg ville oppgitt stølhet som grunn, da.
Det er mor selv som har fortalt dette. Hun synes gymlærer har kjørt barna for hardt, og legger indirekte skylden på han. Ungene syntes gymtimen ute hadde vært veldig moro, men de hadde blitt slitne alle sammen. Mulig flere var støle også, men det skal vel mye til før en 9-10 åring skal bli så støl at vedkommende blir sengeliggende.
Jeg ble av en eller annen merkelig grunn ekstremt støl da jeg drev med sprangridning under mensen, jeg hadde så vondt at det var umulig å gå. Siden jeg fikk mensen som 11-åring, har jeg flere ganger vært hjemme fra skolen pga. stølhet. Hadde jeg sett at ungen min var like støl som jeg selv var, hadde det ikke vært noe problem å holde ham (henne) hjemme også.
En venninne av meg ble sykemeldt pga stølhet, hun klarte ikke engang å løfte glasset for å drikke. :knegg:
Det skal sies at hun jobbet i en bolig for psykisk utviklingshemmede som trengte mye hjelp til stell.
Jeg er ikke overrasket over grunnen, nei. Leser en del meldinger hver uke om fravær og skal-ikke-dalta-i-gym, og blir stadig mer opplyst i "gode fraværsgrunner."
Datteren min har en venninne som er hjemme for de minste ting, type "sår på kinnet", så det er tydeligvis SVÆRT ulike terskler for fravær. (99% sikker på at det ikke er annet enn dilling som ligger bak, for øvrig)
Jeg får litt inntrykk av at mor ikke liker at ungene trenes hardt og derfor vil markere sin missnøye på en eller annen måte. Det er ikke sikkert alle er like vant til stølhet selv og derfor kan synes at det er ille at ungene skal få vondt i ettertid.
Aldri i verden hadde stølhet holdt som fraværsgrunn her i huset i hvertfall. Men jeg er jo en monstermamma.
Når venninna til datteren min er hjemme om dagen fordi hun er " syk", men samme ettermiddag er frisk nok til å gå på håndballtrening, da holder jeg en liten forelesning om prinsipper og arbeidsmoral her hjemme. Og jeg synes det er helt greit at datteren min hører hva jeg sier.
(og det er ikke problem med lærevansker, mobbing eller mistrivsel for venninnens del altså, det er etter min oppfatning bare latskap og/eller mangel på pliktfølelse og prinsipper)
Det hjelper også at det er ganske kjipt å være syk. Er man frisk nok til å se for seg en hel dag foran dataen, er man frisk nok til å gå på skolen også. :knegg: Og fritidsaktiviteter og vennebesøk utgår.
Jeg måtte ta en test på minste i dag. Han var fryktelig syk og måtte bli hjemme. Han var kvalm i hodet og hadde vondt på leggen og på nesa. :knegg: Svosj i barnehagen da frokosten var fortært og formen på vei opp.
Sånn er minstemannen min også. Er han ekstra syk om morgenen får han varm sjokolademelk til frokost. Umiddelbar Clear Memory - effekt på alt som har med sykdom og symptomer å gjøre, og rett i barnehagen. Der har han ikke tid til å si hadet en gang, og jeg må jobbe for å få en kos før jeg går.
Tja, jeg kjenner jo mange voksne som er syke, men tilbringer hele dagen foran dataen med fritidsaktiviteter og vennebesøk om kvelden. Det bør være likt, synes jeg. :knegg:
Jeg klarer ikke å se for meg at jeg ville ha holdt barn hjemme pga. stølhet. Forslåtte muskler og andre vondter kan i visse tilfeller utløse en "tilretteleggingsmelding" til skolen, da. Altså at jeg rett og slett ber om at det tas hensyn i løpet av skoledagen i forhold til hvor hardt man pusher på ting som kan gjøre vondt.
Det er kanskje litt feil det også? :grubler: Altså å be om at ungen som har vondt og halter får en roligere gymtime, får ta ting i eget tempo etc? Jeg ønsker jo at barna skal lære seg at man som oftest går på skolen med det man har og yter det man kan, men det kan jo hende lærere tenker at det ville vært greiere om eleven bare ble hjemme? :vetikke:
Mannen min og jeg er forresten ofte rykende uenige på dette området. Han kunne ha holdt unger hjemme for bagateller om ikke jeg setter ned foten.
Hos oss gjelder samme regler rundt dette for både barn og voksne, ja.
For å være ærlig så gir jeg meg med fritidsaktiviteter og vennebesøk veldig lenge før jeg ikke møter på jobb. Og noe av det forsøker jeg å lære ungene mine også. Mannen min har vært i arbeidslivet i 14 år og med unntak av da han smadret kneet sitt har han hatt bare et par dagers sykefravær. (Syke barn-fravær har han derimot hatt.)
Stølhet er jo bare nydelig! :hjerter: Og selvsagt ingen begrunnelse for å være hjemme fra skolen.
Vi hadde som hovedregel at ungene gikk på skolen med mindre de hadde tydelig feber/nedsatt almenntilstand, var synlig kvalme eller hadde smittsomme sykdommer. Så prøvde de seg, og hvis de ble dårligere kunne de alltids gå hjem. Men først prøve. Det går jo fint an å være på skole/jobb selv om formen ikke er helt på topp.
Jeg vil gjerna ha melding om det, for så å tilrettelegge gymtimen for elevene mine. Men en god del foreldre hører ikke på når jeg sier det, de mener en lett forstuet hand = ingen gym. Jeg kan tilrettelegge med gåtur, enkel styrkeøvelser, lett jogging + at det finnes aktiviteter i timene mine som man kan være på selv om man har litt vondt.
Jeg undrer meg over hvordan det skal bli innimellom, når man ikke kan ha gym på 6 uker fordi tommelen er forstuet. Man går jo til skolebussen også, så en lett gåtur/joggetur hadde man kanskje greid?
Ja, dette irriterer meg grenseløst.
Her må man prøve seg på skolen dersom man har litt vondter, så får man heller gå hjem om det blir verre. Feber og tydelig nedsatt allmenntilstand gjør selvfølgelig at vi er hjemme.
Praktiserer samme system for voksne og barn - er man ikke på jobb så er man ikke på noe annet heller.
Unntak for meg som snart har vært hjemme 8 måneder... Jeg både trener, går tur og treffer venner. Men ikke de dagene kroppen sier at jeg er på vei til å overbelaste igjen, da ligger jeg under dyna.
Jeg ser at flere sier dette som en selvfølge. Men vi har en eller to ganger hatt tilfeller der barna har vært dårlige på morgenen og kvikner til utover dagen. Da virker det helt tåpelig å droppe alt av aktiviteter utover dagen, sånn av prinsipp. Det må da være en vurdering man tar basert på form, ikke "regler".
Nå skal det sies at vi har 0-2 sykefravær i året, og de har aldri-aldri-aldri vært noe i nærheten av skulkesyke. Og de forstår selv godt verdien av å være til å stole på når det gjelder dette, at de vet at vi slipper det vi har i hendene og rusher til skolen for å hente dem dersom de har sagt at de har vondt i magen eller er slakke. Fordi vi vet at de aldri bløffer.
Storebror (aka "aldri syk") er ytterst sjelden slakk mer enn et par timer, så han kan godt slippes ut på fotballbanen når gråblekheten har gitt seg.
Jeg er vokst opp med at regelen om at er man syk og borte fra skole/jobb, holder man sengen og intet annet, håndheves strengt. Så da jeg var sykemeldt etter en ekstremt tung periode i livet mitt, turde jeg ikke gjøre noe annet enn å holde meg inne. Noe som ikke akkurat gjorde meg friskere.
Jeg vet også søsteren min sine unger fikk lov å være ute og leke i hagen mens de hadde vannkopper. De var friske og gode i formen, den eneste grunnen til at de var hjemme var smittefare. Jeg har også latt mitt eget barn leke ute da han var frisk etter omgangssyke, men det ikke hadde gått 48 timer.
Man må rett og slett se mer på hvorfor man er hjemme fra skolen enn bare at man er det.
Nei.
Min gutt har ofte vondt i kroppen, i leddene men jeg kan ikke la han være hjemme fordi han er stiv i fingrene og tærne... begynner jeg med det en gang så tror jeg det er gjort...
En i klassen hans var bare borte en dag - fordi hun faktisk ikke våknet før skoledagen var over!! Vi traff henne på ettermiddagen og sønnen min spurte.
Jeg har barn som har prøvd å fake syk for å få være hjemme. Derfor streng på kule ting ved lett sykdom. Lenge hjemme pga et eller annet ville medført andre regler. Det er ikke sunt å bure seg inne ved langvarig fravær. Om de kvikner til utover dagen blir de fortsatt holdt hjemme hos meg av psykologiske årsaker, men hvis de hadde vært sånne som spretter opp og vil på skolen hadde jeg nok gjort det annerledes kanskje.
De spretter ikke akkurat opp, men det faller dem bare ikke inn å fake syk, tror jeg. Det er rett og slett utenkelig. Jeg var på samme måte selv, så det er sikkert genetisk. :p Dårlig fantasi. :nemlig:
Hadde vi hatt "skulkesyke" barn, hadde vi også hatt en slik regel, men det har vi ikke. Og siden det ikke er noe problem at de prøver å late som de er syke, har jeg heller aldri skjønt vitsen med å innføre slike regler for dem. Det er heller ingen begrensninger på TV eller spill når de er syke, av samme grunn.
Her får Frøkna dra på ballett eller på besøk hos venner om hun er frisk på kvelden, og det er hun jo for eksempel siste kvelden av en fleredagers forkjølelse eller de siste timene av karantenetiden på en omgangssyke.
Jeg ser ikke noen grunn til å holde henne inne av prinsipp, når det åpenbart er bedre for henne og komme seg ut.
Det har hendt vi også har sendt barna på aktiviteter om ettermiddagen selv om de har vært hjem fra skole pga sykdom. Det er en helhetsvurdering som ligger til grunn for det, hva som er til barnets beste osv.
Jeg ser heller ikke poenget med å måtte oppføre seg som om man var syk hele dagen selv om man ikke var frisk tidligere på dagen. Hvis man har vært kvalm eller hatt vondt i magen første del av dagen er det faktisk bare bra å komme seg på trening om kvelden.
For meg er det også et poeng at de opprettholder fritidsaktivitetene. Uteblir de fra fritidsaktivitet etter å ha uteblitt fra skole så blir det dobbeltfeil, etter mitt syn.
Her er det formen som teller, både når det gjelder skole og fritidsaktiviteter.
Så, jeg skulle latt minstepropellen være hjemme fra skolen i dag. Hun mente at hun burde det siden hun var støl. :blond: Dumme mamman sendte henne surmulende til skolen. Vet dere hva? Det gikk helt fint henne likevel. :puh:
Jeg har ekstremt høy arbeidsmoral og slet veldig med å tilpasse meg da jeg var sykemeldt i 7 mnd først og 3 mnd etterpå. Jeg skrev knapt noe på facebook, jeg var ikke noe særlig i byen, jeg traff lite venner, gjorde ikke noe særlig sosialt.
Jeg var legitimt sykemeldt, særlig de første 7 mnd, siden jeg hadde invalidiserende bekkenløsning og kraftige kynnere, Den perioden jeg var utbrent, derimot. Kun på trening og tur. Kaffe til naboen og med folk jeg stolte veldig på. Det var det.
Dette minner meg om en meldingsbok-klassiker fra skolen jeg jobbet på tdligere: "Hans kan ikke være med på sykkeltur i dag da sykkelen hans er tungtrådd". :humre:
Jeg tenker at foreldre tar avgjørelser på dette best selv. Støl kan innbære så mangt, og for alt man vet ligger det også andre ting bak fraværet uten at man nødvendigvis kringaster det.
Jeg synes at dette med å være hjemme fra skolen bare blir vanskeligere og vanskeligere.
Jeg har barn som får vondt i viljen. Og jeg jobber med å få dem til å forstå hva som er gode nok grunner til å være hjemme fra skolen og ikke. Men om morgenen er det ikke alltid lett å ta de rette valgene. Så jeg har tvunget barn på skolen og måttet hente henne etter oppkast og jeg har hatt henne være hjemme og sett etter en time at det slett ikke var nødvendig. Det er faktisk helt forferdelig vanskelig. Så hos oss er det helt klart slik at er man hjemme fra skolen så er man også hjemme fra fritidsaktiviteter om ettermiddagen. Og hjemmedag på grunn av sykdom er uten tv og data. Det skal i hvert fall ikke ligge noen slike fristelser i å være hjemme. Er de friske nok til å reise seg fra sofaen får de lov til å rydde. Ellers skal de holde seg i ro. :streng:
Jeg er oppvokst med at venner og fritidsaktiviteter utgår hvis man er syk den dagen, og jeg praktiserer det samme for mine barn. Dette synes jeg like mye er en signaleffekt -hvis man ikke har vært frisk nok til å gå på skolen, er man ikke frisk nok til å være noe annet sted heller. Det mener jeg også gjelder for voksne som er hjemme fra jobb, så da kan man gjerne lære ungene det fra starten av.
TV og spill har vi ingen begrensning på her ved sykdom ettersom vi ikke plages med skulkesyke.
Mine barn har sjelden vondt i viljen når de skal på skolen, men det hender jo at det er litt "vondt i magen og halsen og sånn" om morgenen som jeg mistenker like gjerne kan være trøtthet så tidlig på dagen. Pleier å svare at de selvsagt skal slippe å gå på skolen når de er syke, men at de må huske på at det ikke blir noe "ut med venner-opplegg" senere på dagen. Noen ganger vil de fremdeles være hjemme (og da er de også syke, viser det seg) andre ganger bestemmer de seg for å gå på skolen likevel (ikke så syke) Vi har uansett en avtale om at de går på skolen hvis de er usikre på om de er syke eller ikke og så tar de med mobil og ringer dersom de føler seg verre slik at vi kan hente dem. Funker helt fint. :nemlig:
Jeg er med på at det finnes få unntak der det kan være fornuftig å løsne på regelen om ingen skole- ingen fritidsaktivitet om kvelden.
Samme praksis her.
Det har vært en gang jeg nektet tv og spill, men det var fordi jeg fant ut at eldste(2.klasse) hadde faket
og fått læreren til å ringe meg og komme å hente.
Jeg sa selvfølgelig ikke at jeg hadde gjennomskuet han, men at det ikke
var så lurt å se tv og spille når han hadde så vondt i hodet:knegg:
Hvis de blir så fort friske igjen, har de neppe vært særlig syke. Hvis man virkelig er syk om morgenen, har man neppe vondt av å ta det litt rolig klokken 17. Og om ikke noe av det andre slår til, mener jeg at signaleffekten er tilstrekkelig.
Jeg er enig med Rine i at jeg kan se for meg noen få tilfeller hvor man kan lempe på det, men ikke sånn "nå har du frisknet til så nå kan du gå ut".
Altså. Jeg var faktisk hjemme fra skolen en gang da jeg var rundt 14-15 år fordi jeg var så hinnsides støl. Jeg klarte bare ikke å komme meg ut av sengen på morgenen.
Mamma måtte hjelpe meg ut av sengen. Jeg klarte det ikke ved egen hjelp.
Selv om man trener fotball to dager i uken, er det ganske tungt å gå ned en helvetes bratt slalombakke med fullt utsyr under armen fordi bindingen blir ødelagt på toppen av bakken. Kvitfjell er bratt å gå ned altså.
Jeg var forresten borte fra jobb som voksen en gang også. Men da var det kanskje mer legitimt? Jeg var så støl i nakken etter en bilulykke dagen før, at jeg ikke klarte å løfte hodet fra puta om morgenen.
Men såååå støl etter en vanlig gymtime ute på skolen? Det skal vel litt til.
Men uansett. Å være skikkelig støl kan være skrekkelig vondt. Men en ibux burde kanskje vært forsøkt ja.
Jeg har også samme regler for meg selv, men samtidig er det jo noen ganger det er fornuftig å bryte "portforbudet." Hvis man våkner skikkelig uggen med hodepine, tjukk hals, snørr og hva_har_du om morgenen og ringer og sier at man ikke kommer på jobb, så kan det hende at etter fire timers tung søvn, IBUX og noen kopper varm te føler man seg bedre og har et enormt behov for å gå nedover gata for å lufte hodet litt. Man er ikke frisk og rask, men føler kanskje for en halvtime med frisk luft likevel. Da blir det for dumt å nekte seg det fordi man tross alt har ringt jobben og sagt at man er syk.
Jeg skjønner ærlig talt ikke hvorfor en skal mene så mye om sånt, jeg. Det kan hende denne ungen faktisk hadde vondt fordi h*n var stiv og støl, det er jo umulig å vite? Jeg skjønner at en må vurdere sine egne unger, og kanskje særlig hvis de er "vonde i viljen" eller skulkesjuke eller hva det nå er, men trenger en å vurdere andres? Jeg blir alltid litt matt av sånt.
Det er jeg enig i, men jeg synes det blir noe annet å rusle en liten tur for å få litt luft eller kjøpe en pakke halspastiller enn for eksempel å ta ukeshandelen om kvelden, gå på trening, jobbfest eller treffe venner.
Gutta her har vondt både her og der titt og ofte, så vi sjekker temperaturen og er den ok er de friske. Dessverre gir ikke temperaturen indikasjon på omgangssyken...
Jeg forstår det fortsatt ikke, kjenner jeg. Sikkert fordi jeg ikke er oppvokst med samme regel (jeg hadde ingen fraværsdager hele grunnskolen, bortsett fra en uke med halsbetennelse i 8., tror jeg, så problemstillingen ble aldri aktuell).
Men vi har altså hatt et par tilfeller med en gutt som har vært grå og blek og kaldsvettende av magesmerter i 11-tiden, og som har vært i strålende form noen timer etter. Forklar meg igjen hvorfor han ikke skal kunne stikke ut og spille fotball?
Jeg gjør dessverre det, da jeg leser flere underlige meldinger hver uke. Og jeg synes det er skremmende når enkelte elever er borte fra ca halvparten av gymtimene pga. småvondter. Fravær fra skolen er også altfor høyt på enkelte, og hos oss er det dessverre en tendens til at ungene holder seg hjemme (for foreldrene sier de ikke kan tvinge de på skolen) for småting.
Vi har heldigvis ikke noe problem med unger som vil være hjemme fra skolen, ei heller med dårlig immunforsvar, så her er det fest, lørdag og julaften på en gang når de er syke. De får godteri, blad og brus, og de får se TV til øynene er firkantede. Tilføyer at det kan gå år mellom at de er hjemme fra bhg/skole.
Men vi voksne har sterke meninger om hva som er fraværsgrunn og ikke, og de må prøve til på skolen om de er litt småkrank.
Hvis du greier å formidle til dine barn at man går på skole/jobb hvis man kan og at man bare er hjemme hvis man er syk og ikke fordi man føler seg litt shabby og har mer lyst til det man kan gjøre hjemme, er det fint. Da er det ingen grunn til at han ikke skal spille fotball.
Jeg er nok ikke konsekvent heller. I ditt tilfelle ville jeg kanskje ha sluppet ungen ut og forventet friskt skolebarn neste dag. Altså i tilfellet åpenbart syk som blir åpenbart frisk. Men når det gjelder litt småsyk/shabby som blir litt bedre i løpet av dagen bruker jeg å fronte at man da må bruke dagen på å bli frisk, dvs holde seg i ro og prøve å sove for å komme seg på skolen neste dag. Men jeg har en som er skrekkelig morgentrøtt til tider og en om er en mester i skuespill. Begge trives på skolen, men begge synes det er veldig koselig hjemme, så det er i den settingen viktig at hjemme ikke blir for attraktivt.
Ja, jeg har overhodet ikke problemer med å forstå at det kan være nødvendig for unger som er annerledes skrudd sammen, altså. Men apan sine høres ut som mine, og det ble litt rart for meg.
Men hvis man har barn som helst trives alene i sofaen med PC eller en bok, og de danser en gang i uken? Er det ikke da bedre at de får den trimmen og den opplevelsen av mestring og glede, samt avbrudd fra uggen følelse og følelse av sykdom?
Vel, jeg er ikke i tvil hva jeg mener.
Poenget for min del er ikke at de ikke skal ut av huset når de er syke, det er at når man er syk bruker man kreftene på å bli frisk og at vi må passe på så ikke hjemmetilværelsen blir for attraktiv. Dermed er vennebesøk ikke greit, mens jeg nok kunne ha akseptert at de dro på en fritidsaktivitet hvis det var spørsmål om det. Mine barn er ikke mye syke, men de spør meg ganske ofte om jeg ikke kan måle om de kanskje er litt syke. :knegg: Eldstemann har skjønt det nå - han kobler morgentrøtt til sent i seng og ikke til syk. Toern har ikke skjønt det ennå.
Hvis jeg har en som er grå i ansiktet av magesmerter klokka 11, kan han holde seg inne resten av dagen så han er sikker på bli helt bra igjen. Det er ikke aktuelt for meg å sende ut en som har vært syk 4 timer før for å spille fotball, jeg er enig med Katta i at man da bruker dagen på å bli skikkelig frisk og være sikker på at det ikke kommer igjen. Det gjelder som voksen også, det kunne ikke falle meg inn å gjøre et eller annet på kvelden som gjør at jeg risikerer å måtte være hjemme på nytt neste dag.
Ikke synes jeg det er ok ift smitte å sende unger på vennelek samme dag som de har vært syke heller.
Så enten sender du et barn med f.eks. sterk mageknip eller hodepine til skolen, eller så mener du at sterk mageknip/hodepine er en tilstand som varer i minst et døgn eller gjerne flere dager? Hos meg og mine er det noe som gjerne går over i løpet av noen timer, og da er vi faktisk friske etterpå. Og i de tilfellene ser jeg virkelig ikke noe poeng i å sykeliggjøre ungen. Jeg har også mine prinsipper, og liker ikke helt å la ungen dra på aktiviteter om ettermiddagen hvis ungen var hjem pga sykdom tidligere på dagen, men jeg mener det er viktigere å vurdere hvert enkelt tilfelle og hva som er til barnets beste, enn å være stivbent prinsipprytter bare for prinsippenes og slarvekjerringenes skyld.
Nå skal det også sies at jeg har pliktoppfyllende unger som ikke skulker, selv om førsteklassingen i all troskyldighet kan prøve seg, men da kan hun like gjerne si at hun heller vil på besøk i barnehagen som å skylde på at hun ers syk.
fjerdeklassingen har forøvrig vært vanskelig å få opp og på skolen i vinter, og en dag måtte vi bare kapitulere. Men her ligger det langt mer til grunn, hun viser bl.a. depressive tendenser. Selv om vi ikke fikk henne på skolen en dag fordi hun var så sliten, ville det vært viktig for henne å komme seg på fritidsaktiviteter om ettermiddagen om hun hadde hatt ork til det for å minimere nederlagsfølelsen.
Jeg mener at sterk mageknip og hodepine indikerer at man kan ha godt å av slappe av hele dagen. Det er jo ingen grunn for barn å få dette uten å være syke. Hvis jeg hadde hatt barn som stadig vekk hadde dette om morgenen uten at det var en akutt sykdom til grunn, ville jeg jo fått det utredet. Hvis man da fant ut at det var en grunn til det, feks migrene eller tilsvarende, er det jo naturlig at barnet slipper være inne hele dagen hvis det føler seg bedre etterhvert.
Det finnes unntak, og jeg ser at noen fritidsaktiviteter sikkert kan gås på om kvelden (type spilletime), men å la noen stikke på en fysisk aktivitet eller ut og leke hvis de har vært syke om dagen, er ikke aktuelt for meg. Først og fremst fordi jeg mener de bør ta det med ro for å bli ordentlig bra, men også fordi jeg mener signaleffekten er gal. Ikke overfor alle andre, men overfor barna selv.
Ift din fjerdeklassing, mener jeg dette blir et typisk spesialtilfelle som ikke går under hva man generelt synes er ok eller ikke.
Jeg har aldri opplevd at han har blitt dårlig igjen, i grunnen. Han er på mange måter en ganske idiotsikker unge. :p Om han er trøtt så sover han, om han trenger å hvile fordi han skal bli frisk, så hviler han, osv. :p
Men vi diskuterer vel på marginene her - det er nok ikke store forskjellene på praksis her, utover det som er rasjonelt rett og slett fordi unger er forskjellige.
Vi får være enige om å være uenige apan. Jeg har faktisk så pliktoppfyllende barn at de kan dra på fritidsaktiviteter hvis de er i form til det og ønsker det selv om de var hjemme fra skolen pga sykdom. Jeg gir dem den tilliten, og de viser at de fortjener den, og det er noe de vokser på. Vi er selvfølgelig med på å vurdere både om de skal på skolen om morgenen eller ikke, og om de kan/skal på fritidsaktiviteten på ettermiddagen. Å være fryktelig firkantet tjener ingen på, mener jeg. Å lære ungene å vurdere situasjonen mener jeg er vel så viktig læring som å lære dem å være prinsippfast bare for syns skyld.
Og så skal det sies at jeg hadde noe sånt som 1 dags fravær selv i løpet av de første 7 årene på skolen. Og ungene mine har også svært lite fravær og de få gangene de er vekk fra skolen pgs sykdom er de som regel så syke at fritidsaktiviteter utgår. Så noen stor sak er det liksom ikke.
Storebror har enda ikke hatt en fraværsdag på skolen (og hadde vel 4-5 dager tilsammen i løpet av 5 barnehageår), så han er ikke akkurat mye syk. Derfor ville jeg anta at han virkelig trengte hele dagen å komme seg på hvis han først var for syk til å gå på skolen.
Unntak finnes både slik og sånn, men det er grunnprinsippet både for voksne og barn i vår familie. Jeg ville aldri gått på trening på kvelden en dag jeg var for syk til å gå på jobb. Hente barn i barnehagen og slike viktige ting - ja selvsagt - men ikke en aktivitet som strengt tatt ikke er nødvendig og som potensielt kan gjøre formen verre igjen slik at jeg må være hjemme en dag til.
Og depresjon og angst og sånn er i en egen klasse og må så klart behandles på andre måter enn feber, oppkast, hodepine og magesmerter.
Vi er ikke prinsippfaste for syns skyld, vi legger bare inn litt sikkerhetsmargin for å være sikre på at de er friske dagen etter.
Ja, da er vi bare uenige. Jeg synes ikke dette er noe å vurdere når man ikke er frisk nok for skolen, og det er jeg opptatt av at ungene lærer. Det har ikke noe med syns skyld å gjøre, det har med arbeidsmoral å gjøre. Og at man legger inn sikkerhetsmargin, som oslo78 beskriver.
Jeg vil faktisk påstå at min eldste har for god arbeidsmoral. Tro det eller ei, men det har kanskje blitt litt bedre med årene. Og jeg tror faktisk ikke at å holde seg hjemme fordi man ble raskt bra igjen og dermed sykeliggjøre seg selv høyner arbeidsmoralen. Det som er viktig er å lære ungene å være ærlige og lytte til kroppe sin.
Vi praktiserer også dette med ingen fritidsaktiviteter eller venner om ettermiddagen hvis de har vært borte fra skolen pga sykdom. Det hender jeg sier at de kan godt bli hjemme i dag, men minner om at det betyr at de ikke får trent heller. Da hender det de vil på skolen alikevel. De kan alltid få skolen til å ringe sånn at jeg henter hvis de blir verre i løpet av dagen.
Vi har et barn som omtrent aldri er syk og et som er mye syk. Hun som er mye syk får lov å gå på det meste om formen skulle tillate det, til tross for at hun har måtte være hjemme tidligere på dagen. Hun er en figther, og har grått mang en tåre for ting hun har gått glipp av på skolen og ellers, grunnet så og si kroniske forkjølelse, bihule, ørebetennelse og hva-har-du av luftveisplager. Astma forverre det hele. Men som sagt, hun faker aldri, det skal hun ha.
Jeg får egentlig litt dårlig smak i munnen av tungtrådd sykkel og tette i hodet meldingene. Er det vanlig forlystelse og dele slikt blandt lærere? Det trodde jeg virkelig det jeg skrev i meldingsboken var konfedensielt? Om meldingene mine var helt på jordet så tror jeg kanskje at lærer tok opp gyldig og ugyldig fraværsgrunn. Å ikke ha fungerende sykkel, og skolen drar på sykkeltur uten alternativ, det kan jo kanskje i utgangspunktet være leit for eleven? Ikke veldig vanskelig å kjenne igjen en slik melding på nettet heller.
Jepp. Når Guttungen drar "jeg har så vondt i hodet, jeg orker ikke gå på skolen i dag," og mamma kjapt kvitterer med at "ja, da vet du at det heller ikke blir noe pc, for det er ikke bra når man har hodepine," er det mirakuløst hvor fort den ungen blir frisk nok til å gå på skolen. :knegg:
Så framt det ikke ligger noe mer alvorlig bak stølheten, men dette er en rein konsekvens av en litt hard gymtime, høres det ut for meg som en rimelig slakk unskyldning for å holde ungen hjemme fra skolen.
Nå er mine unge da (barnehage, 1. og 3. klasse), og som regel når de er hjemme så har det vært ut fra vurdering av oss. De er sylta i forkjølelse, har feber, øreverk eller omgangssyke. At de i løpet av den dagen gjør noe hjemme likevel, er dog helt selvsagt. Lillebror kan spille Playstation og spy innimellom. De kan snørre foran både pc og tv, og vi forsøker nå å gjøre det best mulig for dem egentlig. Jeg ønsker litt dill og omsorg når jeg er syk, så hvorfor skulle jeg ikke ønske det for dem? Dessuten er det en lidelse å være hjemme med et sykt barn som i tillegg kjeder seg. Det hemmer jo oss voksne i tillegg.
Men de er gjerne inne hele den dagen, og som regel har ikke besøk eller aktiviteter vært noe tema. Men hadde de dratt seg til i løpet av dagen, og vi så de var bedre, så hadde jeg f.eks. kunne reist med storesøster på piano. Så gikk man ikke glipp av alt. Det samme hadde jeg kunnet gjort selv.
Altså, jeg drev med konkurranseturn på barneskolen og dels ungdomskolen, og var så støl i alle bittesmå muskler som de fleste ikke vet finnes engang, men det var absolutt ikke grunn til å ta seg fri fra skolen og gym, selv om jeg fikk massasje og varmebehandling hjemme.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
.jpg)
