En person jeg kjenner er for tiden sykemeldt fra jobben sin som snekker. Samtidig driver han og bygger seg nytt hus, og jobber da der fra tidlig morgen til sen kveld som nettopp snekker.
Er det sånn at jeg egentlig ikke skal bry meg om dette, eller er det lov å synes at dette er litt...snålt? :gruble:
Altså, hvis man er sykemeldt så er man i mitt hode ikke i stand til å utføre jobben sin innenfor et spesifisert tidsrom. Virker snedig at han er i stand til å utføre jobben han er sykemeldt fra når det er i hans egne interesse?
Det spørs heilt kven du er. Er du nabo syns eg ikkje det er di sak. Er du derimot arbeidsgivar hadde eg kalla inn til møte, problematisert det du har observert, tatt en telefon til lege og NAV.
Ja, det virker selvsagt rart. Men det kan være informasjon som man ikke har her, kanskje han er sykmeldt på grunn av at sjefen er en stor dust eller andre mer psykiske årsaker.
Så lenge man ikke vet hvorfor noen er sykemeldt er det litt vanskelig synes jeg.
Det kan være grunner som ikke går på at han ikke kan utføre jobben, men andre ting.
F.eks hva om det er mobbing på arbeidsplassen?
Det spørs jo litt hva som er årsaken til sykemeldingen.
Altså, om han fysik sett er ute av stand til å være snekker, så er han det, også på privat vis, vil jeg tro. Om det er noe psykisk, er det jo mulig at det å faktisk gå på jobb er vanskelig, men å styre hjemme er greit? (Veldig generalisert: Sykemeldt fordi ryggen ikke greier snekring, fyfy, sykemelding fordi sosial angst eller mobbing gjør arbeidsplassen utilgjengelig akkurat nå, annen sak.)
Jeg er ikke arbeidsgiver.. Men synes vel egentlig at arbeidstakeren som står i fare for å bli sykemeldt bør kunne gå til arb.giver og drøfte sin sak dersom det f.eks er noen på jobben han har issues med. Det virker jo litt feil dette, sånn sett utenfra, hvordan er man i stand til å jobbe fra morgen til kveld som snekker når man er sykemeldt fra jobben sin som nettopp snekker...?
Eg syns ikkje dette er sammenlignbare handlingar. Ho veit ikkje korfor han er sjukmeldt, det kan vere alt frå en rygg til psykiske lidingar med til dømes sosial angst.
Det kommer jo veldig an på hvorfor mannen er sykemeldt da. Og hvilken type arbeid han har som snekker for tiden. Kanskje han har fått sosial angst for alt du vet. Eller mistet noen i nær familie som gjør at han psykisk sett ikke klarer jobben sosialt akkurat nå. Eller de kan ha et type snekkeroppdrag nå, som han ikke kan utføre pga fysisk skade eller sykdom.
Håper virkelig ikke naboene mine går og vurderer meg på den måten forresten. Da ville jeg blitt utrolig skuffet. Jeg jobber jo i bhg. Men klarer å ta vare på mitt eget barn...
Som nevnt så trenger han ikke være sykemeldt fordi han ikke kan snekre. Han kan være sykemeldt fordi han ikke kan gå på jobben sin.
Det er litt forskjeller der.
Men mange utnytter systemet, og det er jeg imot. Men jeg ville likevel ikke meldt inn en tilfeldig nabo som jeg ikke kjenner hele historien til.
Men å tenke i seg selv at dette er litt snålt, det er selvsagt lov.
Jeg tenker ikke så mye på hva alle andre gjør, kjenner jeg. Jeg har nok med å holde min egen sti ren og fri for smuss.
Om han har sitt på det tørre, skal det jo ikke mer til enn en telefon fra NAV til fastlegen for å renvaske han. Når man vet hvor mange trygdemilloner folk svindler for i dette landet, blir det for dumt å la være å gi beskjed bare om man er 120 % sikker. Det blir man aldri.
Jeg synes du godt kan kontakte NAV dersom du mistenker noe kriminelt. Egentlig synes jeg terskelen for å godta trygdesvindel er hindides lav blant folk her i landet. Deter jo ikke verre enn at NAV sjekker og finner ut at han er sykemeldt på et slikt vis at det er forenlig med å jobbe hjemme.
Det er da mye bedre å gjøre det slikt enn å skule på ham, snakke stygt bak ryggen på ham eller på andre måter gjøre livet hans surt, hvis det ikke er grunn til drt. (Jeg mener ikke at fu gjør det altså. Det var en generell betraktning.)
Neida det er klart, i en ideell verden skulle man jo selvfølgelig ikke lagt seg borti dette, og heller passa på seg selv og alt det der. Men i en ideell verden finnes det ingen som snylter på samfunnet, og tar seg til rette med snarveier der hvor vi andre går den lange, harde veien.
Jeg er heller ikke nabo, det er en person jeg kjenner dette her, og la meg legge til at det ikke bare er jeg som synes dette er litt snålt...
Eg kunne nok finne på å melde frå om mistanker om snylting på nav, men eg ville nok ha vore veldig forsiktig med å snakke høgt om mistanker med andre. Som tidlegare sjukmeld av psykiske orsaker sjølv så er ikkje akkurat ryktet om å vere lat/snylte noko som gjer verda lettare.
Men igjen, vet du eller noen av de andre akkurat hvorfor vedkommende er sykemeldt?? Det er jo ganske vesentlig, all den tid det ikke trenger å ha fysiske årsaker i det hele tatt, og dertil ingen betydning for hvorvidt vedkommende kan arbeide fysisk mens han går hjemme eller ikke.
Jeg tror kanskje jeg hadde spurt, dersom det var en jeg kjente. Det er mange mulige scenarier hvor dette kan være helt greit, men det kan også ikke være det, og da syns jeg man bør melde fra.
Man vet jo aldri hvorfor folk er sykemeldte. Mener du at man må ha en inngående kjennskap til en persons fortid, framtid, psyke, fysikk og sivilstatus før man tar en telefon til NAV om mistanke om trygdemisbruk? Skulle tro man hadde foreslått rulling i tjære og fjær og gapestokk midt på Torgallmenningen, ikke en aldri så liten telefonsamtale som ingen andre enn du, NAV og evt. snekkeren får vite om. For å si det på en annen måte; Det er vel ikke det store antallet rapporteringstelefoner som fører til overbelastninger hos NAV...
Men det er det da mange som ender opp i både sykmelding og etterhvert uførhet pga. mobbing som har forsøkt før det kommer så langt. Mange, mange ganger også. Ideellt sett blir ting bedre av sånt. I realiteten hender det dessverre at andre, veldig destruktive mekanismer settes i gang. Varsling er ikke risikofritt.
Vel, jeg ville vært villig til å ta den risken. Jeg tror for øvrig heller ikke at tallet på voksne mennesker som blir mobbet på arbeidsplassen er halvparten så stort som det som blir oppgitt engang. Det har jeg blitt rødprikket for herfra til evigheten, men jeg kommer nok aldri til å forandre mening om akkurat den saken. :sta:
Men vet du hvorfor han er sykemeldt?
Er det ryggen han er sykemeldt for, ja da er det rart. Men hvis han er sykemeldt for noe psykisk så kan det å snekkre på huset være en del av det at få det bedre og bli frisk igjen.
For all del. Jeg mener bare at det kan være verdt å gjøre seg noen tanker om det, for jeg tror mange fort kan konkludere med at dette er da veeeldig mistenkelig, uten å ofre andre scenarioer og muligheter en tanke. Det var bare det.
Og så er jeg nok litt vár all den tiden jeg jobber innen psykiatri, og vet hvor mange som er rammet av større og mindre psykiske problemer, uten at jeg dermed sier at det er det som er tilfellet her.
Hun trenger jo ikke vite det, men NAV vet. Dermed blir det en ikke-sak hvis nav vet at årsaken er psykisk, men noe de kan undersøke nærmere hvis sykemeldingsårsaken f.eks. er vond rygg.
Trygdesvindel er et kjempeproblem i Norge i dag. Hvis man hadde lavere terskel for å melde fra til nav, tror jeg det ville letter situasjonen til mange av de som faktisk er syke også. Nemlig ved at de vil vite at ingen trenger å stille spørsmålstegn ved sykdommen deres.
Men jeg har vært i samme situasjon som HI. Jeg visste at årsaken til sykdommen var av fysisk art og slett ikke forenlig med å bygge sitt eget hus (som var det personen gjorde). Det gjorde jo også at skaden som var der aldri ble det minste bedre og at sykemeldingsperioden ble veldig, veldig mye lenger enn den hadde trengt å være. Det gjorde ikke min situasjon bedre at vedkommende skrøt over hvor lur h*n var. Men jeg klarte ikke å melde det. Jeg er en pingle.
Men hva finnes egentlig av varslingsmuligheter når man mistenker trygdemisbruk? Tar man kontakt med den mistenktes lokale NAV-kontor og legger fram mistanken til sentralbordet der? Sender man et brev til en eller annen sentral NAV-instans? Eller er det egentlig en politisak?
Det vet jeg. Men nå snakket jeg altså om reelle situasjoner. Og der er vi vel enige om at det er litt kjipt at samfunnet betaler dyrt fordi voksne folk ikke klarer å oppføre seg i arbeidslivet?
Jeg tror for øvrig at det er mer vanlig at den som varsler om mobbing mistros enn at de blir trodd. Jeg tror man kunne ha spart samfunnet for ganske store summer om man tok tak i ting før det eskalerte, og da må man jo være åpne for at den som sier ifra snakker sant.
Det jeg vil frem til er at mange tar den risken. De varsler. Og for en del går situasjonen da fra vondt til verre.
Det har vi jo diskutert før, og selvsagt kan du mene akkurat det du vil.
Men hvorfor er du så overbevist om at i akkurat denne saken er det dine anekdotiske bevis som forteller sannheten, og ikke forskning/statistikk?
Fordi statistikken bygger på tall fra folk som oppgir mobbing på arbeidsplassen som grunn for sykemeldingen sin og jeg mener at alt fra mistrivsel, konflikter, vanskelige arbeidsoppgaver, tøff hjemmesituasjon og forbigåelse fort kan havne i mobbesekken fordi det er en sikker vinner. For øvrig er det jo også mange sosialmedisinere som hevder at voksne nordmenn tyr for lett til mobbekortet, så det kommer vel kanskje an på hvilken statistikk/forskning man velger å tro på. ;)
Kanskje eg rett og slett forandre meining etter denne tråden her? Kanskje en burde vore flinkare til å melde frå om slikt, som arbeidsgivar hadde jo det vore ei god hjelp!
Du misforstår iallefall langtidseffekten. Om det er lav terskel for å stille spørsmål vil de som har shadye sykemeldingsforhold bli oppdaget, mens de som har sitt på det tørre ikke har noe å frykte. Dermed vil langtidseffekten bli at det blir mindre nabosladder, ettersom man vil anta at slike ting er sjekket opp, sjekket ut, og alt sikkert er ok.
NAV Kontroll, mener du? Så sender man et brev og skriver "Jeg observerer at Kjell Hansen i Dueveien 12 snekrer på huset sitt fra morgen til kveld, noe jeg finner merkelig i og med at jeg vet han er sykmeldt fra jobben sin som snekker. Mvh Nabodama".
Hvis en person til trer inn i diskusjonen og spør "Vet dere hvorfor han er sykmeldt, kanskje" tror jeg muligens jeg får et aldri så lite hjerteinfarkt. Bare til informasjon.
Det en kan gjere er å ringe 55 55 33 33, legge fram saka si, dei leite opp kven dette er, legge inn melding til vedkommande sin saksbehandlar og den saksbehandlaren får ei melding om det en har sagt. Noko meir hokus pokus er det ikkje.
Som arbeidsgiver i slike saker får en snakka med saksbehandleren (når denne måtte ha tid...) og lagt fram saka si og en får også oppfølgingsinformasjon i ettertid. Som privatperson vil eg tippe på at en ikkje får det.
Det jeg synes er snålt er at man faktisk går rundt å lurer på om naboen er reelt sykemeldt eller ikke.
Det er kjerringfakter i min bok.
Jeg har såpass tillit til legestanden som sykemelder at jeg tror at de gjør faglige vurderinger som er riktige når de sykemelder en pasient.
Jeg har selv blitt utsatt for slik mistenkeliggjøring av kjerringkollegaer og snusenaboer. Frisk som en fisk var jeg, men å utføre jobben min kunne kostet meg livet. Det var faktisk en så stor krise for meg å få denne beskjeden at jeg var mentalt lammet i ukesvis, og da få den påkjenningen det var å bli mistenkeliggjort av disse kjerringene gjorde belastningen mye større.
Dette burde kanskje vært bedre markedsført fra NAV sin side, slik at folk flest visste om muligheten. Dersom NAV har ressurser til å ta i mot den stormen som da kan komme, selvsagt.
Som arbeidsgiver har eg sett så ufattelig mange eksempel på det motsatte at akkurat DEN tilliten har eg ikkje så mykje av lengre.
Tippe det ikkje hadde kome så stor storm. Nordmenn er flinke til å synse og snakke, mindre flinke til å agere. I barneverntjenesten er dette et stort problem, mangel på bekymringsmeldingar.
Det jeg tror kan bli effekten av at flere melder, er folk blir redd for å gjøre aktivitet som synes i frykt for å bli tatt. Det kan forlenge sykdom i en del tilfeller. Så det bør jo da veies opp mot gevinsten på de man tar for snylting.
Jeg syns det kunne stått på sykemeldingen "bør ligge helt unna jobbrelaterte oppgaver", "kan med fordel trene hardt" og sånn.
Jeg har ganske stor tiltro til "Bergen bullying research group". :nemlig:
Ellers synes jeg det er rart dersom det er slik at man bare kan nevne mobbing uten å få noen spørsmål av den som skal sykmelde og også har rapporteringsplikt, om jeg ikke tar feil. Jeg har inntrykk av at det skal en del mer til.
Det spiller jo ingen rolle, all den tid at de ikke gjør noe galt? Om naboen ringer NAV og rapporterer inn at jeg trener en time hver dag, mens jeg angivelig er heltidssykemeldt, så er det jo ikke verre enn at NAV sjekker med legen min og at hun bekrefter at dette er i tråd med min rehabilitering.
I mitt hode er det en mye større belastning at naboer eller kollegaer "snakker om" meg og "tenker sitt" enn at de tar en telefon til NAV. Igjen: gitt at jeg ikke gjør noe som ikke tåler nærmere undersøkelser.
Og det er vel ganske grundig vist at det snyltes MYE på sykemeldinger og trygd i det norske systemet, så at man kan lure på slikt, synes jeg ikke er noe rart i det hele tatt.
Jeg er forsåvidt enig i at om man mistenker noe kriminelt så bør man lufte dette for rette instanser.
Uten å mumle i skjegget og diskutere det med mange utenforstående.
(Litt annet på nett da, her er det jo greit å diskutere generelle saker.)
Man man melde fra enten skriftlig eller muntlig, til både lokalkontor, forvaltningsenhet eller publikumsmottak.
Det er lokalkontoret som godkjenner sykemeldinger sendt inn fra legen så et brev dit vil vel være riktig instans. Det krever jo at man da vet hvilket område vedkommende hører til da. Hvis ikke kan forvaltningsenheten i fylket finne ut kontortilhørighet så lenge de har fullt navn (og helst adresse og siden det kan være flere med samme navn)
Jeg er sykemeldt (eller AAP faktisk) og både trener, går turer, treffer venner, sitter på cafe og hviler. Om noen melder dette til NAV, gjør det meg ingenting. Både NAV og fastlege er fullt ut inneforstått med at dette er en del av jobben jeg må gjøre for å komme ut i jobb igjen. Nå har jeg overhodet ikke opplevd mistenkeliggjøring, men det er kanskje fordi jeg har vært særdeles åpen med hva som har skjedd og hvordan jeg har det. Men om jeg ikke hadde vært en så åpen person, kan jeg godt tenke meg at mange hadde "tenkt sitt". Da ville jeg satt pris på at de ringte til NAV istedenfor å gå å slarve om meg blant naboene.
Jeg finner det merkelig at så mange her mener det er greit å gå mistenke og baksnakke naboene sine. Det er ingen andre en snekkeren, legen og arbeidsgiveren hans som har noe med hvorfor han er sykemeldt og hva slags arbeidsoppgaver han kan mestre på fritida.
Det er fryktelig slitsomt for sykemeldte å oppleve denne mistenkeliggjøringa og det vet jeg fordi jeg har vært der sjøl og er der til dels sjøl nå.
Når det gjelder å få bukt med trygdesvindel så mener jeg at dette gjøres bedre med andre virkemidler enn naboer bak gardinene. Det er en grunn til at dette med sykemeldinger følges opp på en annen måte nå enn før. Dessuten har arbeidsplassene også et ansvar for et godt arbeidsmiljø slik at arbeiderne trives og ikke sykemelder seg uten grunn. En ting er sikkert, mistenkeliggjøring og baksnakking gjør ikke akkurat underverker for arbeidsmiljøet og -moralen.
Ja, det er riktig. Jeg reagerte bare på denne "dra mobbekortet". Det er ikke så enkelt at noen har stukket innom legevakta og mumlet "mobbing" og så vips! var sykmeldingen i printeren. Man må ha blitt syk av den og min erfaring er at det også spørres om konkrete eksempler når man "drar mobbekortet".
En annen ting: Det å bli mobbet er ofte såpass skambelagt for den som utsettes for det at det for mange nok ikke kommer lett å kalle det for det det er. Man mistenkeliggjøres, folk lurer på om man er "vanskelig" eller om karakteristikkene har noe for seg osv. Mitt inntrykk (og forsåvidt erfaring også) er at det sitter veldig langt inne å dele dette "skamfulle" med noen. Selv i en fortrolig samtale med fastlegen.
Jeg mener ikke at det er greit å baksnakke naboen sin, men siden jeg vet at trygdesvindel/svart arbeid osv. er et gigantisk problem i Norge, synes jeg at jeg begår en større feil (mot mine og dine barn og andre som virkelig trenger pengene) om jeg lar være å rapportere noe som faktisk godt kan være svindel enn om jeg ikke gjør det. Enkel matematikk. Hvis det gjør meg til en kjerring, so be it. Det er for øvrig meget mulig det ikke er lov å gi sykemelding pga mobbing på arbeidsplassen, men det skjer jo like fullt dagsstøtt.
Okay, men nå tror jeg kanskje vi snakker om to forskjellige ting.
La oss si at en person er sykemeldt fra jobben sin som baker da. Han kan ikke bake brød og boller mellom kl 08 og 16 på arbeidsplassen sin, men kl 07 hver morgen og til langt utover ettermiddagen og kvelden står han på sitt eget kjøkken og produserer bakverk som han selger til egen fortjeneste.
Det blir noe annet å lure på for oss kjerringer enn hvis du som f.eks er sykepleier/lærer (?) blir sykemeldt og går deg en lang tur i raskt tempo hver dag. Det første er litt snedig og gir bensin på grublebålet for oss smålige kjerringer, det andre kunne det ikke falt meg inn og spekulert over.
[quote=rine;3189289]Jeg mener ikke at det er greit å baksnakke naboen sin, men siden jeg vet at trygdesvindel/svart arbeid osv. er et gigantisk problem i Norge, synes jeg at jeg begår en større feil (mot mine og dine barn og andre som virkelig trenger pengene) om jeg lar være å rapportere noe som faktisk godt kan være svindel enn om jeg ikke gjør det. Enkel matematikk. Hvis det gjør meg til en kjerring, so be it. Det er for øvrig meget mulig det ikke er lov å gi sykemelding pga mobbing på arbeidsplassen, men det skjer jo like fullt dagsstøtt.[/quote]
Jeg går ut fra at mobbing på arbeidsplassen i mange tilfeller kan utløse helseplager, som igjen gir en legal sykemeldingskode.
Hva hvis denne bakeren er blitt så allergisk mot nøtter og mandler at han ikke kan stille på jobb i bakeriet, men fint kan bake hjemme uten det han ikke tåler?
Det du skriver her tydeliggjør så veldig kjerringfaktene, det er spekuleringer på høyt plan, spekulering med så mange ukjente faktorer for deg at det burde du holde deg for god til.
Dersom naboen skulle finne på å si rett ut at han/hun har skyldt på vondt i ryggen og sykemeldt seg fra jobben sin en ukes tid, for å ha tid til å male hus og bygge ut verandaen (altså egentlig ingen nevneverdige ryggsmerter, bare behov for noen dager fri) - bør man da melde fra noe sted, eller er også dette noe man skal holde seg for god til å legge seg oppi? :aktuell problemstilling:
Har du i det hele tatt lest alle grunnene til at mange mener at slike tilfeller bør rapporteres til NAV? :undrer:
Den nye kjerringligaen i mitt hode er de som er sykmeldt fra kontorjobben sin mens de konstant legger inn FB- statuser om at de har pusset opp badet, bakt skillingsboller, malt huset og vært på Stoltzen, og selvsagt, den obligatoriske "Ikke døm oss som har en usynlig sykdom" statusen som de kopierer fra hverandre omtrent en gang om dagen. Bare sånn i tilfelle vi andre skulle lure på hvorfor de ikke er på jobb av og til. :nemlig:
Prøv å ikke ta det så veldig bokstavelig da. Men okay, hvis bakeren er hyperallergisk mot nøtter så bør han jo slippe å jobbe med det i dette tiltenkte bakeriet sitt, evt så bør han omskolere seg. Ikke ta imot penger fra staten mens man man går hjemme og gjør nøyaktig samme jobb som på arbeidsplassen sin.
Joda, jeg har lest gjennom diskusjonen, om enn ikke så veldig nøye.
Jeg vet bare, både av egen erfaring og gjennom jobben min at bak et velfungerende ytre kan det skjule seg både somatiske og psykiatriske diagnoser som vedkommende kanskje ikke ønsker å dele med noen andre enn legen og NAV, evt arbeidsgiver dersom det er relevant ifht sykemeldingen.
At man ikke virker på et område utelukker ikke alltid at man kan virke på andre områder.
Du har ikke kjennskap til systemet?
Det er altså ikke slik at idet man blir hyperallergisk mot nøtter og mandler så står det en skoleplass for omskolering ledig.
Å må slutte i yrket sitt for så å komme i gang med noe annet er en prosess som tar både måneder og år, uansett hvor opplagt saken er.
I denne perioden har man altså såkalt penger fra staten.
Og det er det heller ingen som sier. Vi sier ikke at vi vet at denne snekkeren gjør noe feil. Vi mistenker det, og derfor melder vi ifra. NAV vet hvorfor personen er sykemeldt, og kan derfor raskt mene noe om dette skal undersøkes nærmere eller ikke.
Jeg betaler mine skattepenger med glede, men vil at de skal brukes på de folka som faktisk trenger det. Det er helt sikkert at mange i dag mottar urettmessig stønad fra nav, og jeg ønsker at de som trenger det får, mens de andre kan gjøre jobben sin.
Prøv og se forbi dette nøtteallergi-innfallet litt nå da, og se for deg at hanikke er allergisk mot noe næringsmiddel. Synes du det er rett da, at han får dobbelt opp med penger? Mottar penger fra det offentlige, samtidig som han utfører jobben sin i sykemeldingsperioden og profiterer på det? Det er jo det han snekkeren gjør og, han profiterer jo ved at det nye huset hans blir ferdig fortere og han sparer penger ved å få tid til å gjøre jobben selv.
Det er mange forskjellige årsaker man kan bli sykemeldt for, såklart! :nikker: Hadde han brukt tre timer på treningssenteret hver dag eller sittet på kafe, whatever; hadde ikke brydd meg mindre...
Hmm. Jeg synes av og til at holdningen om å ikke blande seg i andres saker dras litt langt. For ikke så veldig mange år siden mente man også at familievold og overgrep ikke var noe man skulle blande seg bort i. Og mistenkte man noe skulle man isåfall være 100% sikker før man tok det videre osv.
Poenget, slik jeg ser det, er at trygdesvindel er en kriminell aktivitet som koster oss masse penger. Har man mistanke om at slik skjer er det på sin plass å varsle, synes jeg. Det samme gjelder annen kriminalitet. Vi mistenkte noen for narkodealing en gang og meldte fra. Om vi hadde rett eller ikke var ikke vår jobb å finne ut av.
Om han er sykemeldt og jobber på eget hus så ser det ut til, i følge undersøkelser denne karen har gjort, at med mindre han skatter for det, så gjør han dobbel "urett".
Jeg synes det må være helt legalt å utføre arbeid på egen bolig i sykemeldingsperioden dersom man helsemessig er i stand til det, og at gjeldende lover følges.
Jeg kan ikke se at han får dobbelt opp med penger av det, men han blir kanskje litt kjappere ferdig med huset sitt.
Men jøss, hvis det plager deg må du jo bare ringe NAV, så får det bli opp til de å vurdere saken.
Men hva om det å bygge på huset sitt er med på å gjøre ham frisk?
Det finnes flere grunner til sykemelding enn vond rygg og mobbing på arbeidsplassen. Angst, blandt annet, både sosial og annen form for angst kan være grunner til at man i perioder ikke er i stand til å fungere i jobb, men det påvirker ikke nødvendigvis evnen til å stå alene og hamre på eget hus.
Hva om han er deprimert, og det å få fullført huset er en bekymring mindre, som igjen gjør at han har mer overskudd til å jobbe med å bli fortere frisk?
Eller at han har fysiske problemer som gjør at han er i stand til å jobbe på sitt eget hus, for da kan han gi seg for dagen når det passer, og ta det i så rolig tempo som han må, men som gjør at han har problemer med å jobbe i en arbeidssituasjon som stiller med forventninger til fremgang, oppmøte og effektivitet?
Det vet man aldri, for det synes ikke.
Det er denne typen mistenkeliggjøring som gjorde at de første månedene jeg var sykemeldt var jeg nesten ikke utenfor døra. Jeg turte nesten ikke å gå på butikken, for jeg var "redd for" hva folk, bl.a. arbeidsgiver, ville tenke hvis de så meg. Etterhvert begynte jeg sånn smått å gå ut litt mer, ta en tur på kafé f.eks, men fortsatt kikket jeg meg over skulderen og lurte på hva folk tenkte. Det er en ganske stor ekstra påkjenning når man fra før er syk.
Og dette var selv om legen hadde sagt til meg at jeg hadde rett til å gjøre "hva jeg ville", uten at noen skulle legge seg oppi det. For, ja, det er legen og NAV som vurderer hva man er i stand til og hva man kan og ikke kan gjøre.
Det er sikkert noen som har Tenkt Sitt om meg, for jeg har både flyttet, pusset opp, vært på kafé, shoppet klær og en rekke andre ting i løpet av de 1,5 årene jeg har vært sykemeldt.
Men det de ikke ser, er kampen jeg ofte har bare for å fungere. At jeg noen dager ligger i senga i timesvis, våken, ute av stand til å finne en grunn til å stå opp. De ser ikke hvor mange dager det kan ta meg å bestemme meg for å gjøre noe, eller hvor sliten jeg kan bli når jeg må ta en avgjørelse. De ser ikke hvor fullstendig ute av stand til å konsentrere meg jeg kan være noen dager, eller hvor dårlig jeg sover om nettene.
De ser meg når jeg er på butikken, uten å vite hvor redd jeg kan være. De ser meg når jeg er på kafé, uten å vite at det har tatt en uke med planlegging og oppmanning (er det et ord?) for å komme dit. De ser meg når jeg maler leiligheten, uten å vite at det å vifte med en malekost noen dager er grensen for hvor langt konsentrasjonen strekker. Men de tenker nok sitt. Spesielt i begynnelsen merket jeg at folk la mellom linjene at "hvor mye er egentlig syk, og hvor mye er vil-ikke?" Jeg ville mye heller at de skulle ringt til NAV, som igjen kunne ringt legen og fått bekreftet at, ja, Nyx er i stand til å gjøre litt, innimellom, men det kan gå ukesvis i mellom, så hun er ikke i stand til å fungere i en arbeidssituasjon for tiden.
Så mitt råd er: Slutt å prøve å vurdere arbeidsevnen til lærere, snekkere kontordamer og fiktive bakere når man ikke har forutsetninger for å vite hva som egentlig er sykemeldingsgrunn, og ta heller en telefon til NAV hvis man er redd for at det er svindel på gang.
Jeg sier som Nyx og flere over meg - har man mistanke om at vedkommende er uredelig, og snylter på systemet, er det langt mer fruktbart å ta en telefon til Nav, saken blir undersøkt, enten er alt i skjønneste orden og snekker'n kan hamre videre i sykemeldingsperioden sin, eller så burde snekker'n aldri vært sykemeldt i første omgang, siden han fint kan utføre jobben sin på fritiden, og så vil jeg tro at Nav går inn med de tiltak/reaksjoner som da blir en konsekvens av hva som er avdekket.
Å spekulere i arbeidsevne og hvorfor noen er sykemeldt, kommer det ikke noe fornuftig ut av.
Og så noterer jeg at jeg tror jeg klarte unngå å gi Rine hjerteinfarkt, og at jeg tydeligvis bør fortelle mine venner som ikke kan jobbe av ymse - usynlige, men reeelle sykdommer, at de får slutte å fortelle på FB om de har orket å komme seg ut av huset og ha et liv en dag. Det skal man ikke gjøre, når man er sykemeldt, skjønner jeg.
Jeg mener det jeg skrev. At Arbeidsdepartementet, som har bestilt denne rapporten det refereres til i artikkelen, i en annen sak la press på forskerne om hva rapporten skulle inneholde. Dette gjør meg mer skeptisk til rapporter der Arbeidsdepartementet er oppdragsgiver enn jeg var i utgangspunktet.
Men spiller det egentlig noen rolle nøyaktig hvor stort trygdemisbrukomfanget er, når temaet er varsling? Er det ikke et poeng å avsløre de som jukser uansett hvor mange de er?
Men da er det jo ikke noe problem da, for da sitter NAV på den informasjonen og kan hive bekymringsmeldingen i bosset.
(men han har tross alt ikke lov å selge masse og tjene penger hverken svart eller hvitt når han er sykmeldt, om han baker gratis til NAAF blir det noe annet)
At varslere kalles med stygge navn er ganske vanlig......
Jeg er altså ikke i mot at man skal varsle dersom man mistenker kriminelle forhold, men ut fra hovedinnlegget spekulerte trådstarter på at man ikke kunne gå på jobb, men gjøre det samme i gitt tidsrom på døgnet. For meg blir det litt sånn, snippete, kjerring eller hva man vil kalle det all den tid de ukjente faktorene er så mange.
Hvor sterke tenker du indisiene bør være før man melder fra til NAV da, Nextlife? Det finnes nok av steder hvor man kan passe egne saker (naboens sexliv og kollegaens trange skjørt) men jeg synes absolutt ikke frykten for å være nysgjerrig nabo skal hindre noen i å melde fra om mistanken sin. Strengt tatt synes jeg ikke dine personlige oppfatninger om hva en kjerring er og ikke her har noen som helst relevans for diskusjonen. Det har heller ikke statistikken over hvor mange som reelt er syke eller ikke, slik jeg ser det. Her handler det vel om hvorvidt det er OK å melde fra til NAV eller ikke hvis man har mistanke om at noen svindler til seg trygdepenger. På enkelte her i tråden kan det jo virke som om man helst bør ha hele legejournalen til mannen, inkludert røntgenbilde og blodprøveresultat før man kan mene noe som helst. :himle:
For egen del bryr jeg meg rett og slett ikke om sånne ting, jeg har nok av nødvendige og påkrevde ting å bry meg med om jeg ikke skal gå rundt å lure på om naboen har en sykemelding som ikke er reell eller snyter på skatten.
Jeg vet at ansvarlige borgere skal brys seg og varsle, men jeg tenker at med all forvaltningen vi har i dette landet bør de ha systemer som fanger dette selv. Jeg varsler selvfølgelig dersom jeg tror at noen lider overlast eller er i fare, men å kikke over gardinen og angi en snekrende nabo? Nope.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
