Her i huset er det ofte flere enn husets medlemmer til middag. Alle 3 skoleungene har med seg noen hjem en eller flere ganger i uka, og i tillegg kan det hende jeg henter noen av våre venners barn i bhg. Det gjør at det er et herlig kaos, men jeg vil ha det slik. :hjerter:
For at hverdagen vår skal gå opp på en grei måte må alle ungene her ha faste husarbeidsoppgaver og ansvar for enkelte ting.
Hver gang nest eldste har med seg noen hjem ser jeg at de reagerer når jeg ber dem ta ut av oppvaskmaskina, dekke på bordet før middag e.l. Jeg synes også at de kan ta av etter seg, og sette fat og glass i oppvaskmaskina.
Eldstemor har ei venninne som er med hjem hit hver torsdag og spiser middag med oss. De to må ofte lage middag til hele familien, siden mannen og jeg kommer senere hjem fra arbeid.
Jeg har snakka med mødrene til noen av disse venninnen, og de sier at dere unger 11-12år ikke har spesielle oppgaver i hjemmet, og at de ikke gidder mase på at ting skal bli gjort. (Må tilføye at disse mødrene ikke reagerer på at jeg sier ungene må bidra når de er her. Vi snakker om at noen av dem spiser middag med oss 1-2ganger hver uke. Og det kommer jo i tillegg til de venninnene som 6åringen og 15åringen har med hjem.)
Burde jeg se bort fra disse oppgaven når ungene har med seg noen hjem, eller er det greit at de må bidra - jeg er kanskje frekk, men jeg synes ikke det gjør noe om venninnene hjelper til heller jeg, da... :sparke:
Føler meg litt som Mor Grusom innimellom.
Vi har ofte hverdagsgjester, små og store, og det blir forventet at de følger vanlige hverdagsregler her. Det er en forutsetning for at vi skal kunne ha folk i huset så ofte som vi gjør. Og det vil vi jo gjerne ha. Jeg synes ikke du er for streng.
Jeg syntes det er forskjell på når man har gjester nå og da, og gjester som kommer fast en dag i uka. Syntes nok du er litt kjip mor når du ber 16 åringen ta oppvaskmaskinen mens hun har besøk. Hun kan vel ta den når besøket har dratt tenker jeg.
Jeg syntes at gjester skal få være gjester jeg da. Jeg er nok helt i andre gata når poden har med venner hjem. Syntes det er koselig å gjøre litt ekstra for dem så de kan kose seg litt ekstra, men det skjer selvfølgelig ikke hver gang.
Det er 11åringen som tar oppvaskmaskina. :blunke:
Jeg går ikke og henter henne på rommet for at hun skal ta den, men nå jeg står og lager mat og hun og venninnen står og tramper oppå meg, sier jeg f.eks at hun/de kan ta å dekke på bordet med det som er rent i maskin og sette resten på plass.
Jeg gjør mye ekstra for dem også. Baker noe godt, spiller spill, kjører dem hist og her osv.
Må bare tilføye: det er ikke slik at ungene må gjøre noe hver gang de har gjester altså. :knegg:
Og ukentlige oppgaver, som f.eks å støvsuge gangen, blir ikke mint på før de har "glemt" det to uker på rad.
Klart de må bidra. Stakkars de barna som ikke lærer seg å sette inn i oppvaskmaskinen eller lage en middag. De blir sparka på hau og ræv ut av kollektivet når de blir studenter.
Mine tre eldste, som er 6, snart 8 og snart 10, har plikter. Alle skal rydde av bordet etter seg. Alle skal hjelpe til med middagslaging eller pådekning når jeg ber om det. De to eldste dekker frokostbordet i ukedagene.
I tillegg har de andre oppgaver i huset (som jeg håper skal gå automatisk etterhvert).
Jeg er litt delt. Det burde jo være greit egentlig, men jeg kommer nok ikke til å praktisere det selv. Jeg husker at hos den ene venninna mi ble vi innimellom bedt om å forberede middag eller gjøre noe praktisk. Ikke store oppgaver, men jeg husker hvor kjipt jeg syntes det var når vi var midt i lek, eller jeg akkurat hadde kommet på besøk. Har ikke lyst at mine barns gjester skal synes det er kjipt her.
Jeg er litt dårlig på å formulere meg. Det høres så bra ut oppi hodet mitt,men jeg sliter med å formulere det godt på papiret. :lol:
De faste pliktene, som feks støvsuging av gangen, blir aldri gjort med gjester i hus.
Det er mer de pliktene som inngår i hverdagen, som dekking av bord, rydde av etter seg o.l.
I det tilfellet der med så hyppige gjester, og gjerne de samme gjestene hver gang, så hadde jeg også helt klart bedt dem hjelpe til. Jeg regner med det er midt i uka dette, og alle har det egentlig travelt.
Min 15 åring har fast oppgave hver dag å tømme oppvaskemaskin, og rydde kjøkkenet før vi kommer hjem fra jobb ( sånn at det går kjappere å komme igang med middagslaging. Hun lager også middag en dag i uka). Dette forventer jeg at hun har gjort selv om n har en venninne med seg hjem.
SYnes det høres fint ut at andre må bidra også jeg, så sant det er med f.eks middag når de skal spise der osv... ville kanskje vært rart om de måtte vaske klær eller lignende, men å dekke på, bære ut etter seg og det hele er jo bare fint å hjelpe til med, spesielt da om det er uvant for dem.
Vi har ikke så mye regler eller bidrag annet enn at man takker for maten og bærer ut etter seg når man er ferdig. Man rydder etter lek om man har rotet også (ihvertfall i andre rom enn barnerommet) :P
Det er midt i uka, ja. Mellom jobb og fritidsaktiviteter.
Jeg synes det er herlig med huset fullt av unger, og vil jo de skal trives her. :nemlig:
Det gjør de kanskje når de kommer igjen dag etter dag?
Det å være med på å lage maten/rydde etter maten man setter frem for seg selv og gjestene synes jeg er en naturlig del av det å ha gjester. Slik er det for voksne, og barn kan godt lære at det er sånn man gjør når man er godt vertskap. Jeg synes ikke du er urimelig i det hele tatt.
Men litt større unger gjennomskuer også kjapt om man slipper å gjøre plikter dersom man har med seg venner hjem.
Selvfølgelig kan de vente med å støvsuge eller vaske bad eller hva som er plikten til gjestene har gått. Men akkurat det som har med middagslaging å gjøre, er ikke så lett å vente med.
Her blir de satt i sving unger med gjester. Ingen sure miner, sånn er det bare. Frøkna syntes det er koselig å lage middag sammen med venninnene. Her har vi takster på hva jobbene er verdt - ingen verdi = ingen interesse er vår erfaring. Mini dekker gjerne på bordet, går ut med søppel osv. Virker som om nabobarna her er vant med å måtte bidra i husholdningen for ingen reagerer på dette.
Det er det det ikke virker som her (på en del av ungene.)
Også ønsker jo jeg også at mine unger bidrar når de er hos sine venner. Håper at når de spiser middag der, så hjelper de til ved behov og tar av etter seg.
Det er et godt poeng, ja. Jeg skiller selvfølgelig også mellom barn som nesten bor her ( naboer og daglig besøk), og barn som gjerne ikke er her så ofte. Men jeg ser at barn som spiser med oss, som regel automatisk rydder av bordet etter seg når de sier takk for maten. Veloppdragne venner :nemlig:.
Hvis barna har fast oppgave i å lage mat en dag i uka, så må de gjøre det selv om de har besøk. Andre oppgaver som feks å tømme oppvaskmaskinen, det slipper de når de har besøk. Er det prekært at den må tømmes akkurat nå, så tar jeg det selv, hvis ikke så står det seg til de er alene.
Men det er noe annet å bidra hjemme og bidra når man er på besøk, er det ikke? For meg er det ikke sånn at selv om jeg vasker opp og støvsuger hjemme, så er det også naturlig å gjøre når jeg er på besøk? :undrer: Eller skal man det fordi man er barn?
Her kommer det litt an på hvem som er på besøk. I perioder er det enkelte som er så mye på besøk at jeg nesten regner de som en del av husholdningen. :knegg:. Hvis poden skulle slippe unna pliktene sine hver gang han hadde besøk så ville det i perioder vært svært lite som ble gjort.
Ved behov hjelper jeg til på kjøkkenet når jeg er på besøk. Jeg tar av etter meg, og hjelper til med å ta av bordet.
Koker det på kjøkkenet til venninna mi, hun står med gryterett oppover armene, 4 unger i buksebeina og er litt stressa med å få ferdig maten, så kan det hende jeg tar ut av oppvaskmaskina også. :blunke:
Jeg får ikke ungene til å vaske huset mitt altså, det er de "aktivitetene" de gjør med oss som jeg ber dem bidra i.
Jeg synes det er helt naturlig at barn i en familie med 4 barn og masse besøk er helt nødt til å bidra, for ellers kan det da umulig gå rundt. Har man et barn kan man i større grad velge om de trenger å bidra eller ikke, men jeg hadde hatt stort fokus på det likevel.
Jeg ser det som helt naturlig at de hjelper til med middagen like mye om de har gjester eller ikke, i hvert fall når gjestene omtrent er en del av husholdningen. Første gang noen er med hjem kunne jeg nok vært mer tilbøyelig til å strekke meg litt for at de skulle få litt uavbrutt samvær på egen hånd.
Jeg pleier ikke å be gjester om å hjelpe til, men hvis de selv tilbyr seg er det selvsagt helt i orden. At de er med å lage middag hvis mine barn skal gjøre det en dag, ser jeg på som naturlig, men det blir ikke meg som gir beskjed om det.
Hjelper helt klart til når jeg er borte på besøk og takker ja hvis noen spør her også. Det er koselig å være på kjøkkenet sammen.
Synes ikke du er urimelig i det hele tatt, skulle bare mangle på så store barn!
Vi er bare to stk og vesla er bare 8 år men nå som det er med folk hjem nesten daglig så blir det ikke slik lenger at hun "slipper unna" daglige plikter selv om hun har venner på besøk. De er her ofte til 19:30 tiden så det er for sent for henne å gjøre dette etter at de har gått hjem.
Før var det annerledes for da var det snakk om besøk kanskje bare et par ganger i uka men nå er det som sagt nesten hver dag, og det er bare hyggelig det men det blir for ofte til at det skal være spesiellt hver gang.
Kommer jo litt an på hvem man er på besøk hos. :) Jeg og min familie var 4 uker på "besøk" (kan nesten ikke bruke det ordet om så langt opphold, men ... :humre: ) hos søsteren min og da ryddet, vasket og handlet vi som om det var vårt hus (faktisk litt bedre) og det må man når det blir så lange perioder. Men klart jo mindre jeg kjenner folk og jo kortere jeg er innom, jo mindre familiært oppfører jeg meg.
Vet du Kreps, jeg håper jeg har et så innkluderende hjem som du har, når guttene mine blir større.
Og så håper jeg at jeg har klart å lære dem det samme som du gjør med dine.
Jeg syns det høres helt rimelig ut det du sier.
Og jeg er av typen som hjelper til når jeg er hos andre. Jeg rydder bordet, dekker bordet og kan GODT ta ut av oppvaskmaskinen.
Jeg har til og med vært med på å være på besøk hos ei venninne der ALT kokte den dagen. Vi holdt på å lage middag med små troll rundt bena (før jeg fikk barn), og hun sukket tungt å sa "filler, jeg har ikke fått støvsugd!" Hvor jeg tilbød meg å sveive over gulvet. Hun ble overrasket men overlykkelig. :knegg:
Det er ikke overalt det passer at de gjør det. Det er ikke dårlig oppdragelse. Men det må være greit å si at "så tar dere med dere tallerkenene ut til benken".
For meg er det helt naturlig å hjelpe til hjemme hos andre når jeg er på besøk (og kjenner dem ganske godt). Å naturlig involvere alle i forberedelsene synes jeg er helt ok også når det er barn. Barn er jo i kategorien omgangsvenner og ikke i kategorien høyttidelig besøk.
Synes det er greit å se hva andre skriver, for jeg gjør meg noen tanker - og det er helt sikkert ting jeg kan endre på. :blunke:
Mye ligger nok i at vi har det relativt hektisk på ettermiddager. Som oftest er det med unger/ungdommer hit etter skole, spiser middag for så at vi frakter til aktiviteter.
Jeg mente ikke at det var dårlig oppdragelse, jeg bare poengterte at det er slik hos noe som er innom her.
Det er slike kommentarer som du nevner jeg mener, der jeg ber mine unger (noen av dem vil gjerne gjør som gjesten å ikke rydde av :blunke: ) og gjestene om å ta med fat og glass ut på kjøkkenet.
Når en av de store ungene har gjester, spiser de som regel for seg selv. Jeg er så slem at jeg får dem til å både lage maten, "rydde kjøkkenet" og bære av bordet etter seg. Noen ganger må de kjøpe inn maten selv også :nemlig: så spiser vi andre enten før eller etterpå.
Syns det er fint at ungene får kjørt seg litt på å være vertskap. Det er ikke arbeidsbesparende for meg, men de fleste av gjestene liker seg bedre når de får være med vennen sin og slipper å spise "familiemiddag" med hele gjengen.
Varter opp også innimellom altså, men stort sett kan og vil de selv og det får de lov til. Vil de ikke legge arbeid i maten, kan de spise brød eller frukt.
Jeg har vel sagt dette her før, men jeg er ikke lært opp til å ta med tallerkenen til benken og lærer heller ikke mine barn dette, jeg synes det er utrivelig at man rydder vekk bare sitt eget før alle er ferdige. Så her lærer barn ulikt. At alle kan være med å rydde av hvis man slutter likt derimot, det synes jeg.
Du er ikke urimelig.
Jeg har også 4 barn, i omtrent samme alder som dine (96, 99 og 2x 05)
Her er det i perioder mye besøk. Jeg forventer at daglige sysler gjøres selv om de har med venner hjem, dvs tømme søppel, rydde ut av oppvaskmaskin og dekke bord. Større oppgaver, som rydding av rom, støvsuging og vasking av bad, gjør de når de ikke har besøk.
Jeg syns det høres helt supert ut jeg. Jeg hadde en venninne jeg ofte var med hjem og motsatt. Vi bodde slik til at vi da ble helt til sene kvelden. Vi lagde ofte middager sammen, vasket og hang opp klær, og passet hennes lillesøster blant annet. Jeg var også med å vaske de ut av huset en gang når de flyttet da jeg var rundt femten. Det føltes naturlig å hjelpe til.
Håper jeg får det til å bli slik her også, og at snuppa hjelper til hos sine venner når den tid kommer.
Her sitter de ved bordet til alle barna er ferdige, de trenger ikke vente på oss. De setter tallerkener på benken som regel, vennene til ungene er mye flinkere til å huske på det enn mine barn er. :sparke:
Eldste har med seg venner hjem nesten hver dag, hun gjør fint lite egentlig. Men jeg har ingen problemer med å be hverken henne eller vennene om hjelp, jeg glemmer det som regel bare.
Nei, det funker ikke her. De som er ferdige tar med seg tallerken og setter den på benken, evt. i oppvaksmaskina. Akkurat nå er regelen å sitte i ro til man er ferdig, og det må det terpes litt på. Vi hadde regelen å sitte i ro til alle barna er ferdig, men det går ikke når Pluggen er så matglad som han er. Han sitter leeeeeenge og spiser og koser seg, like lenge som oss voksne, så jeg forventer ikke at de to andre skal måtte vente så lenge.
Vi ber barn som er på besøk om å bære ut sine egne tallerkener, akkurat som våre barn gjør. Hos oss sitter alle barn til alle barnene er ferdig med å spise, så det blir ikke et rart oppbrudd.
Vi har en gjest som spiser hos oss hver uke, og han kan jeg fint be om å dekke bord eller gjøre andre ting, på linje med mine egne barn.
Annet husarbeid forventer jeg ikke at barnene gjør mens de har besøk. Men om de får besøk når de nettopp er kommet i gang med å rydde rommet (og det er en hard kamp å få dem i gang), så kan jeg finne på å si at storesøster holder på å rydde rommet og ikke kan gå fra helt ennå, men at besøket kan holde henne med selskap til hun er ferdig.
Jeg synes at det du forteller i HI høres helt strålende ut! Gjester som kommer på så rutinemessig basis kan ikke behandles helt som gjester og jeg synes du gjør ungene og foreldrene deres en tjeneste.
Vi har også mye unger her og vil gjerne ha det slik. Tror jeg må forsøke å få til noe av det du har fått til (dog er ikke mine så gamle som dine).
Jeg ber aldri gjester om å rydde eller slikt rundt måltid, men selv om vi omtrent alltid er minst fem til middag blir det sikkert ikke like mye som å ha fire barn med tilhørende besøk.
Mine egne to har oppgaver og kan gjerne i tillegg bes om å tømme oppvaskmaskinen feks. Opplæring av naboens barn overlater jeg til nabo selv, men det er klart at våre regler gjelder i vårt hus. Rydde etter lek kan jeg derimot be de om alle som en.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
