Siden ingen vil høre på meg i den andre tråden så starter jeg min egen :trasser:
Hva i alle dager skal vi gjøre med alle de tusen, på tusen av årsverk som stadig legges ned av lavlønnede vis det er slik at INGEN skal ta jobber som gjør dem ute av stand til å forsøge sin familie uten partner?
Bør bare single ta disse lavlønnsjobbene, slik at man ikke blir sårbar i forhold til partner og evt barn?
Det er flust av jobber lønnet så dårlig at det vil gi en svært vanskelig situasjon for den ansatte om partner faller fra.
Jeg har skjønt at disse bare kan steke i sitt eget fett og har seg selv å takke den dagen de ikke er deilige nok for partner ( :himle: ) så det jeg lurer på er hvordan vi skal få utført disse årsverkene når denne sammenhengen går opp for folk og de slutter å jobbe som ufaglærte, som vaskehjelper, som avløsere osv.....
Jeg skjønner ikke hvordan folk klarer å livnære seg på de lønningene, og å være singel og bo i byen er så svindyrt at det er helt hinsides.
Jeg priser meg veldig lykkelig for at noen gjør disse jobbene, men jeg skjønner ikke helt hvordan de får det til å henge i hop. Og jeg kommer sterkt til å oppfordre ungene mine til å ikke peke ut det som karrierevei.
Det lurte jeg også på. Siden jeg har jobbet i renhold, så vet jeg hvor vanskelig det er med 100% stillinger i den bransjen. Det løser jo ingen samfunnsproblemer ved å selv jobbe fullt og å velge å hyre inn en renholder som ikke får jobbe mer enn 63,4 % :niks: heldigvis er det jo god bissniss med importert arbeidskraft til lavtlønnsyrker og sesongarbeid. Transport, jordbruk, renhold og omsorg - det popper fram seriøse og useriøse firma om hverandre som spesialiserer seg på å importere arbeidskraft. Det ER kanskje løsningen? Men jeg syns det virker litt ... rart.
Vi er vel i ferd med å løse det med å importere arbeidskraft til disse yrkene. Lenge siden vi har hatt renholdspersonale på jobben min som snakker norsk iallefall, det er ISS som har oppdraget.
Men det løser vel ikke noe å importere arbeidskraft. De skal bo, spise og leve i Norge de også. Forøvrig så er det ikke bare utenlandske som jobber som f.eks. renholdere, i allefall ikke hvis du kommer ut på bygda. Jobber som renholder selv så kjender på kroppen hver dag hva det vil si å jobbe i et lavtlønnsyrke.
Oljelandet Norge. Vi ser allerede utvklingen her i Oslo og det er her vi i økende grad får klasseskiller i Norge. Svenske ungdommer jobber i serviceyrkene, innvandrere dominerer i andre lavtlønnsyrker og masse helsepersonnell kommer/hentes av vikarbyråer fra Sørøst Asia til helsesektoren. I fremtiden kommer vi antakeligvis til å være avhengi av enorm arbeidsinnvandring til å fylle disse yrkene da svært få "norske" ungdommer vil/ønsker/søker seg til disse jobbene.
Så jeg vil svare arbeidsinnvandrere på spørsmålet ditt. De kommer til å ta disse jobbene i Norge i fremtiden, ikke "våre" barn.
Det er nettopp mtp på dette jeg blir helt uvel av fagbevegelsens dobbeltmoral. De snakker om sosial dumping samtidig som de på noen områder ikke ønsker at utenlands arbeidskraft skal ha samme rettigheter og sikkerhetsnett som norske.
Men de skal også bo, spise og leve selv om de jobber på bygda. Er ikke gratis der heller. Ser kun en løsning jeg og det er at lønningene må bli høyere.
Simen Sætre "Petromania" er en helt fantastisk bok som tar for seg kjernen i nettopp dette. Den er så fantastisk bra, får ikke anbefalt den nok. Han sammenligner Norge med andre små rike oljenasjoner og ser på alle parallellene. Fasinerende lesing.
Javisst, men i motsetning til mange andre land så er jo lavtønnsyker i Norge fullt mulige å leve av, særlig på bygda. I byene må man jo ofte ha 2-3 lavtsønnsyrker for å klare seg.
Jeg har ikke konkrete tall men bare for å bruke et personlig eksempel. Jeg kommer fra "bygda" og flere av de som gikk i klassen min jobber i dag i lavtlønnsyrker. Boligpriser er jo forholdsvis lave så de kan jo kjøpe bolig, bil og reise til syden på to lavtlønnsjobber. Det ville vært helt umulig i dyrere strøk i landet.
Men kanskje vi skal bli enige om hvor mye man tjener i året hvis man jobber i "lavtlønnsyker"? Vi snakker under 300 000 i året? Er ikke lærlingers minstelønn 282 000 etter de har bestått fagprøven? Hvis jeg husker rett blir det ofte brukt som definisjon på lav lønn.
Med lavtlønnsyrker tenker jeg under 300 000 i året. Sjekket tariffavtalen jeg omfattes av. I 100% stilling ville jeg tjent ca 285 000.- brutto, full ansenitet.
Vi er ikke lavtlønnede men har ikke veldig høye lønninger, i tillegg jobber jeg bare 80% så total sum inn er ikke allverden men vi klarer oss superbra. Bor på bygda, har enebolig, to biler, reiser på ferie og lever bra. :)
Kort: 20 000 til regningskonto (inkl lån), 7000 til mat, 4000 til sparing, resten til lommepenger oss mellom (blir brukt til klær, gaver ol)
Import av billig arbeidskraft er også noe som har inntatt bygdene. Det kommer veldig mange østeuropere hver vår for å jobbe på norske gårder. Noen er også på helårs avløserarbeid og bor gjerne på gården.
Jeg liker ikke utviklingen som har vært de siste årene ved at lønnsforskjellene øker. Den vanvittige utviklingen som har vært innenfor enkelte yrkesgrupper påvirker prisnivå og forsørgerevnen til dem rundt. For ti år siden var det mulig for en førskolelærer å kjøpe seg bolig i Stavanger ganske med en gang han var ferdig med studier. Nå er det ikke mulig.
Det er ikke mye å gå på når det gjelder lønnsøkning for en del lavtlønte siden de lønningene må harmonere med tilsvarende i Europa, men jeg håper at den syke lønnsveksten for enkelte grupper kan bremses. Jeg skjønner at det har vært nødvendig for å skaffe folk i en del jobber, men det må finnes grenser for hvor store grupper som skal ha skyhøye lønninger.
Det er jo ingen tvil om at det er stor forskjell på bokostnadene når man beveger seg ut i utkantstrøk eller bygda om du vil. Om man f.eks arver hus så man ikke har lån vil det være mulig å klare seg på lavtlønnsyrker (noen har også da familier som tar seg av en barnepass, slik at de utgiftene blir sterkt redusert i en familie), setter man opp regnestykket vil man da få noe helt annet enn om man er avhengig av barnehage/SFO og i tillegg skal betale 10000 (eller mer) i mnd på bolig.
Men det er vel heller ingen tvil om at de yrkene det er snakk om her er i stor grad dekket av utenlandsk arbeidskraft, og det er jo bra at noen vil komme å gjøre en innsats slik at Norge AS skal gå rundt.
Hvilke yrkesgrupper er det du tenker på med de skyhøye lønningene? Små og marginale grupper som aksjemeglere og lignende som jobber helt vanvittig mye. Eller større grupper som sivilingeniører og økonomer som tjener fra 700 000 og oppover med tilnærmet normal arbeidsdag.
Jeg mener at det største problemet i byene ikke er lave lønninger, men for høye boutgifter.
Jeg tenker lønnsnivå på over 600000 for ganske store grupper av befolkningen. Når såpass mange har så mye penger presses prisene på bolig og også på andre ting.
Det er visst ganske mange som har over 600000 brutto og da er avstanden stor ned til dem som ligger i underkant av 300000.
Det er fullt mulig å klare seg i Oslo på lav lønn. Man kan bo et sted det ikke er så all verdens dyrt, for eksempel.
Det at ikke alle klarer å kjøpe enebolig med svømmebasseng sorterer innunder "sånn er livet".
Jeg vet ærlig talt ikke om noen yrker som er så dårlig lønnet i full stilling at det er umulig å forsørge seg. Det er en vesentlig forskjell på å greie å forsørge seg, og på å ha råd til det man ønsker seg.
Men når det gjelder lavtlønnsyrker, jeg vet ikke om man kan kalle sykepleieryrket for lavtlønnsyrker, all den tid man ikke kaller ingeniører for lavtlønnsyrker, og sykepleiere har mer i lønn pr time enn en del ingeniører. Link
Problemet er at bankene ofte ikke ser på det sånn. De er svært, svært strenge når det gjelder lån nå. Og det er jo bra, men de opererer jo ofte med tall som overhodet ikke stemmer med ens budsjett. Det er mange som uten problemer leier for 10.000 i måneden, men noe lån får de ikke.
Det synes jeg var ganske frekt sagt av deg, annemede. Det er ikke slik at folk som er 'evige leietakere' er dårlige betalere. Men har man ikke fet sparekonto, rike foreldre, lottogevinst e.l. mulighet for egenkapital, så er det ganske umulig å gå i banken og låne 1,3 mill på én normal inntekt.
Vi vil nok se klasseforskjeller i større grad enn tidligere, og ikke bare i storbyene. Men så lenge det aksepteres svart arbeid innen håndverk, renhold og andre tjenester i hjemmet, vil det presse prisene på hvitt arbeid nedover. Handel og service næringen holdes oppe av svensker og ungdommer, og slik kan det vel fortsette. Vi får tildels dårlig service, men holder prisene nede. Jeg har ingen ide om hvem som overtar gårdene. Omsorgsyrkene og transport har sine offentlige skandaler, men de er sterkere på fagforeningsarbeid og har voktere.
Det er nok riktig. Men som barn av lavtlønnede uten formue, visste jeg at jeg måtte spare. Klarte å jobbe et par år etter utdanning og fikk nok egenkapital til bolig i Oslo. Ingen kan forvente å kunne kjøpe rett etter skolegang.
Hallo? Jeg har en god venninne som er alenemamma. Hun leier en 3-roms til nærmere 10.000,- i måneden. Men lån til å kjøpe noe tilsvarende, det får hun ikke! Til det er inntekten for lav. Hun tjener ca 370' i året. Og ingen betalingsanmerkninger!
Finanstilsynet har strammet inn regelverket overfor bankene, og for å kvalifisere for boliglån i dag må du kunne håndtere minimum 9 % rente og ha minimum 15 % i egenkapital. Det er ganske heftig med tanke på hva en liten kåk i Oslo koster i dag.
Nei, men når leieprisene er så høye er det nesten ikke mulig å spare opp egenkapital, særlig om man sitter med stort studielån i tillegg. Da jeg bodde i by betalte mannen og jeg 3500 i mnd i leie. Nå 10 år etter blir samme leilighet leid ut for 12000. Så stor har ikke lønnsveksten vært i offentlig sektor.
Nope. Og tro meg, hun har prøvd. Hun har stålkontroll på økonomien, men hun har ikke egenkapital. Og med den leieprisen har hun ingen mulighet til å opparbeide seg noen. Ikke lån på vilkår!
Måtte ha egenkapital og helst vise til at de var spart opp over tid, som i evne til sparing.
Enig Hattifnatten, leieprisene i storbyene har økt mye mer enn inntekt. Det er nok faktisk 15 år siden jeg kjøpte min første bolig. Hvordan det skulle gått med meg om jeg ikke hadde gjort det? Da hadde jeg gått inn på boligmarkedet senere, og blitt fattigere. Jeg har vært heldig.
Jepp. Dette var meg for ti år siden. Null egenkapital. Bra inntekt, men ikke råd til å spare noe. Fikk ikke lån. Ikke før jeg var "heldig" nok til å få meg en samboer med bolig hvor jeg kunne bli medeier og tjene på verdistigningen slik at jeg "tjente" en halv mill på de årene jeg var i det forholdet.
Hadde det ikke vært for det så hadde jeg sittet i leid leilighet fremdeles. Og uten betalingsanmerkninger.
Jeg kjenner jeg er utrolig glad for at mine foreldre kunne stå kausjonist for lånet når vi kjøpte for 1 1/2 år siden. Og enda mer glad jeg er jeg når boligen bare på et år har økt verdi med flere hundre tusen, vips vi har slettet foreldre som kausjonist og vi har noe EK.
Jeg vet ikke nå, men jeg var for gammel til å få det da jeg var på leiemarkedet. Og ja, jeg hadde vært gift og eid hus tidligere. Men det var langt utpå landsbygda, så der ble det intet overskudd å ta med seg etter skilsmissen.
Eventuelt skal det statistisk sett være like mange menn som kvinner som har disse lavtlønte yrkene og at like mange menn som kvinner sliter med å livnære seg på en inntekt. Men aller helst skal alle yrker lønnes slik at man kan klare seg greit på en inntekt selv om man har et barn eller to.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
