Forum for diskusjoner av nyheter og artikler. Husk å lenke til aktuell artikkel i første innlegg, så meddebattantene får mulighet til å sette seg inn i temaet.
Det har vært en del i mediene, kanskje spesielt i Bergen pga Nathan-saka. Eg kjende at eg blei lettare kvalm då eg høyrde at ein annan i klassa til Nathan måtte forlate landet same dagen som Nathan fekk vite at han fekk bli (inntil vidare). Grunnen var at han andre ikkje hadde vore i avisa, då foreldrene hans ikkje ønska det.
Jens Stoltenberg hadde ein fin kronikk om det i Dagens Næringsliv på laurdag, men eg finn han ikkje på nett.
Hovudessensen i Stoltenberg sin kronikk var at gjerdestolpane måtte settjast ein stad, og nokon ville alltid hamna på utsida.
Og - dette er min tanke, det er at vi skal taka oss i vare, og vera forsiktige så vi ikkje ender opp med at asylantar bruker born som brekkmiddel for å få lov til å bli verande.
Kvifor er det sånn at media kan få UDI til å snu? Er det heldig at dei gjer det?
Det er vel de massive protestene som har fått UDI til å snu, men det kan ikke stikkes under en stol at disse ikke ville ha vært like massive uten presentasjon av saken gjennom media. Jeg kjenner ikke historien til klassekameraten, men er vel generelt av den oppfatning at barn født i Norge som rekker å bli 6-8-10.... år før endelig vedtak om opphold/avslag foreligger bør få bli.
Det er helt klart en aktuell problemstilling - at man bruker barn som brekkstang for å få opphold. I dagens ekstremt kyniske flyktningemarked så skal vi passe oss for å ikke lage enda bedre butikk for menneskehandlere.
Sånn - det er min prinsipielle mening på generelt nivå. Når det gjelder enkeltsaker som involverer barn så syns jeg det virker som om man utviser lite og dårlig skjønn. Jeg tar dog store forbehold for at vi stort sett alltid bare kjenner saken via den ene parten i avisene.
Jeg tenker det er et sunnhetstegn at mediafokus kan føre til revurderinger, men at dette da må gjelde alle tilsvarende saker.
I forhold til barn og asyl - må jeg innrømme at jeg er såpass bekymret for flere ankerbarn at jeg tenker det er greit å returnere barn. Også de som har vært her lenge. Barn har primært en tilknytning til familien sin. Selv om de har bodd i Norge lenge og snakker språket og har venner her, så tåler de en flytting. Barn flytter stadig vekk.
Jeg tenker at barn bør ha særskilt beskyttelse mot det å bo på asylmottak over mange år, for det tror jeg er skikkelig skadelig. Men å flytte fra et land til et annet tåler et barn, selv om det gjerne er lite optimalt. Selv om vi selvfølgelig får lyst til å beholde akkurat den søte ungen i avisa som veiver med norsk flagg og leker i snøen her.
Nja, at de ikke har fått avslag stemmer jo ikke, de har fått avslag men nektet å reise. da er det jo i siste instans bare å nekte lenge nok å reise og vips så får man bli, det skurrer litt hos meg det også ...
Dette oppsummerer hva jeg mener om saken. Å la 450 barn bli nå, kan gjøre at veldig mange flere barn blir bevisst satt i tilsvarende vanskelige situasjon av foreldrene for å presse fram opphold. For meg blir dette veldig feil.
Det bør på ingen måte vere slik at barn kan brukast som brekkstang for å tøye regelverket. Dersom det blir slik at folk som har barn som er født i Norge, ikkje kan sendast tilbake, vil det jo kunne føre til at folk får barn for å få bli. Det vil ikkje vere riktig.
Men eg er einig med Maggypop i at det er veldig uheldig at systemet er å treigt. Folk burde få avslag og bli returnert fortare. I alle fall når det er barn inni biletet. Det at barn lever i asylmottak i årevis er ikkje riktig. Det at ungar rekk å bli såpass gamle som Nathan, eller ho ni år gamle jenta på eit asylmottak i Rogaland, som dei intervjua på Dagsrevyen på fredag, utan å få vite om dei får bli eller ikkje, er veldig synd. Og eg håper desse sakane kan føre til ei effektivisering i saksbehandlinga.
Det bør vere likheit for lova. Det bør ikkje vere slik at det er forskjell på dei som har ressursar til å kjempe kampen sin gjennom media og dei som ikkje har det. Då blir heile systemet vilkårleg. Og det trur eg undergraver systemet.
Men dei fleste borna er jo her i Norge utan lovleg opphold, det er foreldra som nekter å returnere. Då hjelper det jo ikkje om saksgangen er kort/rask all den tid foreldrea trenerer.
Dette oppsummerer godt det jeg mener om denne saken: www.vg.no/nyheter/meninger/artikkel.php?artid=10079094
Et regelverk som belønner de som blir etter avslag, og gjør at barn blir en inngangsbillett, det tror jeg ikke Norge kan leve med i lengden.
Det største problemet med å returnere flyktninger, er at landet de kommer fra (eller sier de kommer fra) kan nekte å ta imot dem. Da hjelper ikke velvilje fra Norge aldri så mye altså. I verste fall risikerer man at den returnerte blir nektet å slippe inn i det landet man skal returnere til, og da kommer man ikke langt. Jeg vet at endel land krever nasjonalt pass for å slippe inn egne innbyggere, og hvis de som skal returneres ikke samarbeider til en viss grad i sånne tilfeller, er det lite norske myndigheter kan gjøre. Særlig i de tilfellene der det er tvil om nasjonaliteten.
(Jeg har forresten byttet jobb, til de som vet hva jeg jobbet med før.)
Dette handler like mye om politikk. UDI er et forvaltningsorgan, som kan instrueres av politiske myndigheter. Hvis myndighetene instruerer UDI i å gjøre sånn eller sånn, må de nødt til å forholde seg til det, enige eller ikke.
Hvis politikerne (Justisdepartementet i dette tilfellet) bestemmer at alle saker som omhandler barn skal stanses til Stortingsmeldingen om barn på flukt er på plass, da må UDI faktisk bare forholde seg til det.
Så lenge ein har ei klage inne, har ein lovleg opphald. Ein burde gjerne gjere noko med klageadgangen? Eg kjenner ei sak (mann, ingen barn) der avslag vart gitt i 2003, og han framleis har lovleg opphald i påvente av ei eller anna klage. Han har klaga, anka, osv, i ni år no. Det burde ikkje vere mulig. (Og ja, eg har snakka med advokaten hans, så eg veit det er reelt)
For min del blir det feil å sende tilbake barn i de tilfelle de er født her i landet og har rukket å bli ganske store. Om foreldrene på det tidspunktet har lovlig opphold eller ikke.
Så lenge de bruker så lang tid at barn har rukket å starte på skolen før de gjør noe, er det rett og slett forsent.
Det er ikke så lenge siden mange støttet at hun Anneli skulle få bli her fordi hun hadde tatt utdannelse osv i Norge. Hun kunne ikke straffes for hva foreldrene hadde gjort osv. Hun kom hit som hanske stor.
Men den støtten er i mye større grad borte nå synes jeg, og her er det ofte snakk om barn som er født her i landet. De har ikke engang vært i landet de skal sendes tilbake til.
Altså, det at barn må flytte med familien sin til andre land eller fremmede steder er jo verken uvanlig eller hårreisende skadelig. Kjipt og litt uheldig kanskje.
Dette satt opp mot en bråte folk som lever som illegale i Norge med unger i påvente av at ungene skal bli store nok til å skaffe dem lovlig opphold (eller enda verre: velger å få barn for å få opphold), så blir det vanskelig å se at det skal være bedre for denne gruppen barn.
Det at folk returneres til suspekte diktaturer og slikt blir liksom en diskusjon på siden, og egentlig uavhengig av om de er barn eller voksne.
Dette perspektivet hjelper meg: Dersom man skal la mange få bli bare fordi de har vært her lenge, så tar disse plassen fra andre. Dersom de som blir her da egentlig kunne hatt det greit i hjemlandet sitt mens de som er på flukt ikke får kommet hit, så blir det veldig galt.
