Du, altså. :knegg: Jeg kan fortelle deg at da jeg i nittenhundreogbrødmangel tok førskolelærerutdannelsen, så kom en mor og hadde foredrag for oss om hvordan det var å være mamma til en autist. Jeg tror faktisk det er det som gjennom hele utdannelsen gjorde størst inntrykk.
Når man skal snakke foran en flokk folk er det greit å føle seg vel sånn at ikke det blir en digresjon i hodet ditt. Kjøp deg en ny topp fordi du fortjener det og pust med magen. Jeg er sikker på at dette kommer til å gå strålende. Bare husk at disse menneskene er der fordi de faktisk er interessert i hva du har og si - det er ikke sånn som det var på ungdomsskolen - at de sitter der fordi de må.
For det første, det kommer til å gå kjempefint. Du skal snakke om hva som ligger hjertet ditt nært, og det er bare gøy!
For det andre - det er så utrolig viktig at man får høre fra de som faktisk står i det med begge beina. De ansatte i kommunen kommer, på linje med studentene som D'Arcy nevner, til å huske dette lenge. Det gjør inntrykk - større inntrykk enn om en fagperson skal fortelle om det samme "ut fra boka" fordi det er ekte vare!
Og nettopp av disse årsakene, skal faktisk mannen min og jeg holde foredrag, også i morgen, for tredje gang, blir det vel nå. Vi skal på Rikshospitalet og fortelle legestudenter om hvordan det er, som foreldre, å plutselig befinne seg i en verden hvor du er prisgitt leger og det er barnet ditt det gjelder.
Hvert år har vi i etterkant fått tilbakemelding fra arrangøren av seminaret, at det er vårt foredrag som blir snakket om, som gjør inntrykk og som studentene husker.
Et par av de tingene som er viktig for meg å få med er at når ped.leder nevnte bekymring på første foreldresamtale ble jeg lettet, for at noen andre endelig så det jeg hadde sett i snart 2 1/2 år. Ikke sint, ikke lei meg, ikke vrang - men lettet. Men at andre foreldre kan reagere på en annen måte.
Og at det er utrolig viktig at kommunikasjonsbok blir brukt, og at til og med småting blir skrevet opp (type, vi snakket mye om tigere i dag), slik at man kan greie å få hode og hale på ting når gutten kommer hjem og forteller at Nina i barnehagen har tiger i fjøset!
Og ÆRLIGHET. Ikke minst ærlighet.
Ærlighet vektlegger vi også, i møte med legestudentene - ærlighet og tydelig kommunikasjon, det gjør livet så mye enklere for alle parter.
Som barnehagepedagog, syns jeg du vil ta opp ting som er kjempeviktige! Nå kan jeg bare prate ut fra meg sjøl, men Lillemann sin storebror har også sine utfordringer, og for meg med var det en lettelse da barnehagen satte ord på hva jeg hadde tenkt, men følt meg dum for. Jeg tror mange barnehagepedagoger kvier seg for å ta opp ting som kan føles vanskelig. Jeg har gruet meg til mange samtaler, men i de aller fleste tilfeller, er det blitt en lettere stemning når ting er på bordet, og foreldrene og jar fått rom til å lufte sine tanker og bekymringer. Det er ikke ofte det har skjedd at vi ikke har vært enige i våre observasjoner. Jeg syns derfor det er flott at du, som mor, setter ord på dette.
Du kommer garantert ikke til å dumme deg ut, og jeg skulle også ønske jeg var flue på veggen. Jeg synes det er utrolig interessant og lærerikt og høre om autismespekteret. Ønsker deg lykke til, og kjøp deg en ny topp så du føler deg flott:)!
Dette er jo noe du virkelig kan, og de som hører på trenger og ønsker både input fra virkeligheten og en annerledes foreleser.
Jeg hadde et liknende oppdrag på onsdag, og var skikkelig spent på forhånd. Men det gikk jo bra jo, og det viste seg at studentene var sulteforet på fortellinger fra virkeligheten.
Hun på hab-team sa at jammen meg skal vi gjøre dette senere. Jeg føler meg ikke like overbevist, kjennes ut som om jeg er kjørt over av en dampveivals akkurat nå...
Men tenk for et kick! Sant det var litt gøy og! :hyper:
(Ennå høy på adrenalin etter, på formiddagen i dag, å ha fortalt en pen knippe legespirer om hva som virkelig skal til for at de regnes som gode leger om et par år, når de skal slippes løs på folk. Det er så sykt gøy! )