Ja, da var jeg plutselig hjemme med sykt barn. Trodde han kom til å være i fin form da vi sto opp, eller at jeg i det minste kunne "presse" ham til å gå til tross for litt snue. Men der tok jeg feil. Stakkars poden gråt sine tapre tårer og var tydelig ikke form.
Det passer jo aldri å være hjemme fra jobb, men sånn er nå livet.
Så tenkte jeg kanskje jeg skulle bruke dagen på noe fornuftig. F.eks løse "verdensproblemer" :knegg:
Jeg har noen forslag, men kanskje dere har noen bedre? Jeg regner med dere kloke damer har svaret på alt dette allerede, eller?
Hvordan få grønne fingre?
Hvordan unngå søskenkrangling?
Gode tips mot PMS (i det minste unngå å drepe noen, si opp jobben eller erklære meg for deprimert)
Grønn livvstil for dummies - resirkulering, miljøvennlig rengjøring
Hvilken hjelpeorganisasjon skal jeg støtte? PLAN fadder? Jeg føler virkelig for å bidra med "noe" i den store sammenhengen.
Er det mulig å få kontroll på rotet? Er det mulig å bli en ryddig person? (eller skal jeg bare gi opp en gang for alle å slutte å plage meg selv med dette?)
Gode råd mot PMS heter nattlysolje. Det gjorde stor forskjell for meg, og koster ikke all verden å teste ut.
Selv støtter jeg Amnesty økonomisk selv om jeg ikke klarer å engasjere meg i arbeidet deres siden jeg ville blitt helt ødelagt. Det føles meningsfullt.
Jeg henger gledelig her bae for å bruke tid, om det er greit?
Jg er hjemme med barn uten barnehageplass, det er jeg jo hver dag. Jeg har tusen verdensproblemer og noen mer akutte å løse, men akkura nå prøver jeg bare å få timene til å gå. Budrunde tar knekken på tidsbegrepet mitt. Har det ikke gått minst et kvarter nå? Nei, klokka bekrefter sju minutter.
Mannen byr.
Jeg er hjemme og... vel, teller minutter.
Han skriver at han har fått antydninger om at vi har gått fra 5 interessenter til to. Vi har meg bekjent det siste budet, det var lagt inn halv ni.
Dvs, jeg har ikke hørt fra mannen siden halv ni, halve verden kunne teoretisk sett ha skjedd i mellomtiden, men han skal jo oppdatere meg om alle bud hen legger inn, og alle motbud som kommer...
Vi skal jo altså flytte i slutten av mai, så vi trenger et nytt hus, nemlig... sånn rundt regna ca 35 mil herfra.
Det ble ei lita kustpause i skrivinga her nå, siden det kom mail fra mannen, men det var "bare" en mail for å fortelle meg at selv om han skjønner jeg er spent, så er det forståelig at ting tar tid, grunnet møteaktivitet hos advokaten (huset selges ikke via megler, men via en advokat. Dvs, de stor for prospekt og visning selv, budrunde og oppgjør via advokat)
Jeg vil ikke legge link helt åpent, men det er "det gamle" omtalt i hus-tanke-tråden min på m1.
Henger litt her jeg også. Skal på en litt kjip legetime.
Ble litt inspirert av lista di. Fingrene mine finnes ikke grønne, ikke hagen heller. Jeg har en ødelagt rottingstol (er det det det heter?) i garasjen. Kanskje klippe av plastkurvflettingen og kjøre metallet på gjenvinning? Digg å få noe skrot ut av garasjen. :jupp:
Eller ta rotta på Kong Haakon-esken? :flau:
Støtter Plan.
Bruker hormonspiral -> ingen PMS...
Ungene krangler heldigvis ikke så ofte.
Rotet er det det ikke mulig å få orden på. :gitt opp:
Sånn litt mer i trådens ånd:
Jeg har en kjip tannlegetime i morgen (fjerne to visdomstenner) så der synes jeg at jeg HAR tatt tak i problemet.
Fingerne mine er på vei til å bli lysegrønne, ikke så mye hage her, men det omtalte huset... har et mål med tomt.
Snop kan det definitivt bli inntak av her i huset, er ikke sjokolade beroligende for nervøse ventere?
Jeg har ikke syklus, så jeg har ikke pms. (Men det kommer nok tilbake, det er 13 mnd siden siste fødsel.)
Ungene mine er for små til å krangle tror jeg.
Og rot? Vel, hallo, vi skal flytte! Vi har kasser her og kasser der og ting som brude vært i kasser der, og så lever vi to store og to små rotkopper oppi det hele. Her ser følgelig slett ikke ut. (MEN, det må jeg gjøre noe med, for sånn i tillegg til å KJØPE hus, så skal v i også SELGE hus, i den forbindelse skal vi ha besøk først av megler, så av takstmann og fotograf, og tilslutt ha visning. Så jada, jeg pakker og rydder. Bare at akkurat disse timene nå så veeeeeeenter jeg, og da er jeg lite effektiv.)
Egentlig trenger hunden å luftes. Og lillejenta bør snart overtales til en dubb. Hun har ikke stilt sin mentale klokke, så selv om klokkene rundt meg nærmer seg ti, er hun slett ikke like trøtt og klar for en dubb som hun pleier, så noe sier meg at trilleturen kan måtte bli litt lenger enn normalt. Vel... da går det noen minutter ekstra. Mobilen tar jeg selvsagt med.
Og svaret kan gjerne komme i form av en magisk pille (som er ufarlig, og lovlig) eller noe sånn, for bare "jeg bestemte meg for det" har ikke fungert så langt her i huset i alle fall...
Jeg har en vag ide om at det SKAL fungere i det neste huset.
sånn siden vi da ikke lenger bor i "mamma og pappa kommer på besøk om to mnd, så vi får rydde huset til da"-avstand, men mer sånn "hei, vi stikker innom i ettermiddag"-avstand. Og derved er det naturlig nødvendig at huset ryddes oftere, og derved ikke blir så ille?
Men sånn der "støv på hjernen" og "jammen, jeg kan jo ikke sette meg ned på kvelden før at er ryddet og rent"-type personlighet har jeg ikke, altså.
Det er under to timer til klokka er tolv. (som altså er fristen på vårt siste bud, som er det siste jeg vet om at er gitt. Om altså ikke advokaten har fått flere bud men ikke rukket videreformidle til min mann enda da. Dette kan jeg jo ikke vite)
Minuttene tikker.
Og lukten antyder at Mikro har skaffet meg noe å gjøre på i et par minutter til...
Etter bleieskift er det nok på tide å lufte hunden og se om Mikro vil sove.
Ang. rot så har jeg innsett at jeg ikke får gjort noe med det så lenge mannen er som han er. Det kokte ned til at jeg måtte ta et valg; enten godta det og leve med det, eller flytte fra han (uaktuelt) eller være grinete, gretten og misfornøyd. Lenge var jeg det siste. Jeg orker ikke å være den eneste som rydder, det ender med at jeg må gå og smårydde hele tiden fordi (det føles som om) alle rundt meg roter til alle døgnets tider. Det får heller være litt kaos her. ("Litt" :himle: ).
Jeg tenker at om 15 år, når barna er flyttet ut, blir det mindre å organisere i heimen. DA er det håp.. om at i hvertfall gangen kan være delvis framkommelig. Nå er det litt sånn at jeg skyfler unna det verste slik at vi har fri rømningsvei dersom brannvarsleren skulle gå om natten. :flau:
Jeg har det ryddig på kateteret mitt på jobb :love: og nyter å se rene flater der.
Nei, det var lite med bilder før altså. :knegg: Men det var voldsomt rotete her, gjerne umulig å lage mat fordi kjøkkenbenken var full av oppvask, papirer og generelt rot. Ene stolen i stuen var konstant full av klær, leker og andre ting som ikke skulle være der. Alle bokhyller og andre flater var fulle av ting, jeg skjønner ikke hva engang, for det er borte nå. Det var fullstendig kaos, følte jeg.
For min del var veldig mye gjort når jeg sluttet med overflaterydding og faktisk hadde det ryddig også der ingen ser. Ting fikk sin faste plass, og nå er det bare de tingene som skal være der, som er der. Alt annet må få en annen plass. Dessuten rydder jeg hele tiden. Det er ikke lov å gå fra ting der det ikke hører hjemme.
Gulvet her er fremdeles kaos av og til, jeg er ikke av typen som gidder å rydde opp podens leker flere ganger om dagen. De får ligge til vi rydder sammen før han legger seg.
Også MÅ jeg rett og slett bare tenke at det skal være så ryddig her at svigermor kan komme når som helst. Jeg har heller ingen "støv på hjernen"-personlighet, men jeg er nødt å late som jeg har det. Lar jeg det bli litt rotete, sklir det fort ut, og det skal ikke mye til før det føles uoverkommelig for meg. Så jeg legger meg aldri før kjøkkenbenken, spisebordet og salongbordet er tomme for ting.
For min del hjelper det å vite at jeg har det veldig mye bedre nå som det er ryddig her. Jeg blir stresset og sur av rot. Også hjalp det veldig å kaste ut mannen da; ingen tomme snusbokser over alt, ingen kaffekopper som får stå i dagevis fordi vi har stillingskrig, ingen som går og legger seg på sofaen uten å ha ryddet av bordet etter middag osv.
Hjemme med sykt barn jeg også. Fremdeles.
Lille E tok mandler og polypper for en uke siden og natt til i går fikk hun en kjempeblødning og legen fant en liten infeksjon. Da er det strengt roligregime, medisiner, saftis og kjælighet på pinne som gjelder. Og en mamma som springer med spyttebøtte og mer is.
Jeg skal farge håret, spille WF og vaske klær og legge planer for hvordan jeg skal bruke opp noen av skattepengene vi får igjen. Da tenker jeg dagen er gått
Jeg er god på orden, men det er ingen kjapp løsning.
Rydde og sortere, putte i esker og bokser, kaste og gi bort.
Når det er i boks rydder vi hus på 160 kvm + kjeller på 20 minutter(da er det visningsklart).
Men det tok litt tid å komme dit ...
Jeg har ikke støv på hjernen og har ikke alltid "ører" på de mange putene vi har, men trives med at det er rent og ryddig rundt meg og liker å bare kunne sette kaffen på bordet når det til stadighet ramler inn store og små mennesker her.
Hagen blir veldig fin med fine hagebøker, i hvert fall når bøkene nytes fra deckstolen sammen med en god kaffe. Vi har over et mål tomt.
Sosiale engasjement blir det ungene velger.
PMS er visst noe som bare kommer som et smell og blir borte på samme måte, etter noen vulkanutbrudd har jeg hørt. :sparke:
Søskenkrangling er nærmest ikke-eksisterende her i huset og har derfor ingen råd.
Jeg kvapp til av melding på mobilen 10.30, antok det var mannen som sa vi var blitt overbydd og at han hadde øket til...
Men det var "bare" mamma som ville si at hun tenker på oss, og at det er en spennende dag.
Jeg har følgelig fortsatt ikke noen oppdatering etter mannens bud klokken 8.30. Klokka er over 11, det er under en time til klokka er tolv. Jeg må da vel snart høre noe dersom vi er overbydd?
God bedring til alle de syke barn forresten. Min ligger strekk ut i senga, med Nintendo DS som tidsfordriv. Han har så vondt i nakken stakkar. Jeg blir jo litt bekymret for hjernehinnebetennelse, men han virker ikke SÅ dårlig? Jeg får se det an et par timer til...
Jeg har forresten fått bestilt de legetimene jeg snakket om + satt robotstøvsugeren til å fjerne litt støv i stue og kjøkken. Deilig!
Min venninne neon har denne, men som den hagesjusken hun er har hun bare orket å lese boken. Hun har ikke bare en lat hage. Den er rett og slett bevisstløs.
Jeg har ikke grønne fingre og selv om det er veldig fint med bugnende hager så tenker jeg at det aldri kommer til å skje her. Min plan er derfor som følger: Ha noen planter som ordner seg selv (som peoner), prøve å klippe plenen før den ser ut som en åker, ha blomster i krukker på verandaen jeg kan bytte ut etterhvert som de dør (for det gjør de)
Jeg er litt som deg angående rot. Det sklir liksom ut uansett, men klarer ikke helt å innse at det bare er sånn heller. Det blir nok en evig kamp.
Jeg støtter flere organisasjoner, men kaster inn en nytt forslag til deg: Norsk Folkehjelp. De har mange spennende prosjekter. Blant annet rydding av miner for tryggere skolevei o.l. Det er også en organisasjon man kan velge å være aktiv i om man vil.
Ok, praktisk prosjekt her for å få tiden til å gå, betale bunken med regninger som dukket opp når jeg ryddet stuebordet i går.
Greit, jeg har bare en igjen, men da innser jeg at jeg mangler en. For jeg vet gutungen åpnet to bokpakker i går, og jeg har bare den ene regninga. Så ser jeg gjennom de jeg har betalt, og finner at den andre ligger der. Greit, men da tror jeg at jeg mangler en annen, for jeg trodde JEG også hadde fått en bokpakke fra en klubb jeg mente jeg skulle vært utmeldt fra, og hadde merket regninga med at jeg må huske å sørge for å melde meg ut, men den meldinga sto på ei regning fra MANNENS bokklubb. (Ja, her i huset er vi med i... Vel, Knerten i tre, Mikro i en, mannen i en, og jeg altså i to, selv om jeg mente det skulle være bare en. Blir det noen flyttekasser med bøker av slikt? Ikke utenkelig at vi bør kutte noe med på dette fremover, dersom dette huskjøpet går i boks øker vi våre månedlige huslånsutgifter markant...)
Der kom en sms, magen knyter seg. Neida, det var bare melding om en buzzadorpakke som er kommet, klar for henting på rimi. Rimi er upraktisk plassert. Buzzadorpakken er barnemat. Jeg skal hente den. Jada. Je er bare litt lite interessert akkurat i dag. (Dessuten oppdaget jeg i ettertid at det er 8 mnd glass, min datter er 13 mnd og spiser derfor ettårsglass hun... Og de ungene jeg kjenner sånn på barselsgruppa og sånn, er også 13 mnd, og altså heller ikke sånn supergira på åttemnd-glass. Men hey, min niese er... nei, hun er 6 mnd, hun rekker ikke bli moden for disse glassene før kampanjen er over. Hmmf, jeg må finne NOEN som jeg kan få til å prøve dem...)
Da får man, som jeg, et litt mindre lat menneske (et lat menneske, heter det det? Latt? Latent? :giggle: ) til å skumme gjennom boken, for så å servere et kort sammendrag av aktuelle temaer. Min mann er litt mindre lat enn meg.
Sønnen min har spist 15 mnd-glass siden han var 6 mnd, så jeg skjønner ikke helt hvorfor ikke en på 6 mnd skal kunne spise 8 mnd-glass? Det er jo mos og klin alt sammen, ekstremt lite klumper før 15 mnd-glassene.
Det er myyyye klumper i enkelte av ettårsglassene altså. Kjøttboller på størrelse med klinkekuler, ikke av den minste sorten! Hele erter og maiskorn er små i forhold til disse.
Men ja, åttemndglassene er ganske most, så jeg skal nok tilby at min lille niese kan smake på et av dem i alle fall. Hun er straks et halvt år, og har spist fast føde i små posjoner siden hun var fire mnd, så hun spiser vel noe middag nå.
Ungen har fått 3-4 glass totalt i hele sitt liv, jeg tror han overlever den mikroskopiske saltmengden han har fått i seg via den, spesielt siden all annen mat her i huset lages uten salt. Grunnen til at vi brukte 15 mnd-glassene var nettopp den at det var klumper. Han har aldri fått most mat.
Ahh, 3-4 glass i livet ja, da overlever han nok. Mine unger fostres opp på glass til de er sånn litt over året de. Mine forsøk på hjemmelaget har vært avvis med brekninger fra første dag.
Så de fostres opp på glass. men får smakebiter av (usaltet) voksenmat ved siden av da altså, som de får sitte å plukke i, rote med, etterhvert øve med gaffel på. Jada, de får den delen av det også, men de får glass daglig. Og da hadde det fort blitt litt mye salt.
I ene beddet vårt - øh til neon - driver det og vokser opp ei gran. Den er over 1 meter høy nå. Hun har lurt litt på å ta den vekk, men hun er altfor bevisstløs. Hun kan gi den 5 år til, så kan juletreet hentes fra egen hage. :julemania:
Vi har altså kjøpt et mål med tomt. Med "plenarealer med diverse beplantning av trær, prydbusker og blomsterbed" ifølge prospektet. Ifølge min mor, som har vært der, er der ikke blomsterbed. At all. men ei blomsterkasse på ene verandaen. Stor. Men tom, ikke kommet jord i enda, så slett ingen blomster.
Ifølge min far er der noen ripsbusker. Dem har jeg ikke sett på bildene. Men jeg ser ikke blomsterbed på bildene heller, sa jeg til min mor. Nei, det er der ikke, sa hun.
Hmm, jeg har visst derved helt frie tøyler til å ordne hage etter eget ønske... Ønsker ikke noe som krever mye jobb, så sånn bok om late hager burde jeg kanskje lese....
Jeg har funnet ut at man kan kaste mange ting. Før tok jeg vare på alt mulig sånn i tilfelle vi fikk bruk for det, eller vi fant ut hvor den skruen hørte til eller at vi plutselig trengte 20 slitte t-skjorter. Sånne ting blir det en smule uorden av. Jeg har kastet og kvittet meg med masse brukbare ting som vi ikke trenger. Det har hjulpet på mengden hos oss.
Jeg meldte meg en gang på fly-lady (heter det det?). Et program for rydde og ordne. Første bud var å ta på mascara, andre bud var å skrubbe kjøkkenvasken. Jeg følte meg litt fin med mascara der jeg stod og skrubbet kjøkkenvasken. Lenger enn det kom jeg aldri med fly-lady. :knegg:
Men noe har skjedd i heimen alikevel. Vi har gått fra kaos hele tiden til sånn passelig orden og vi finner termosen om morgenen og gymsokkene når det er gym. :D
Åja, jeg har fått mailer fra flylady i årevis. Det bare hjelper ikke helt.. jeg kommer aldri helt videre fra den kjøkkenvasken...
Men jeg vet at mannen har gått gjennom sin del av klesskapet vårt, han hadde en bunke med "gi bort" og en med "muligens beholde eller gi bort" og en med "beholde". Begge de to første havnet i den store posen vi skal sette opp til postkassa i morgen (sånn innsamlingsgreier som kommer og henter, praktisk løsning. Det er ikke langt til sånne faste innsamlingspunkter heller da altså.)
Jeg burde gjøre det samme på min del i dag, da...
Jeg HÅPER at hans store bunke med "helt brukbare t-skjorter som han bare aldri bruker" havnet i den posen... flertallet av dem i alle fall... Jeg vet han har kastet en del reklamet-skjorter han slett ikke brukte. Det hjelper på, i alle fall.
I forbindelse med flyttingen øver vi oss på å kaste ting.
Kasting er en tilvenning, så jeg har i alle fall trengt å øve en del. Jeg tenker at hvis jeg kaster ti ting og senere ser at jeg skulle tatt vare på en ting så er det alikevel verd det. Jeg ble kvitt ni andre ting.
Dessuten er det utrolig hva jeg har kastet som jeg har kastet under tvil som jeg aldri har savnet. :flau:
