Min datter på 9 år har ofte venner med hjem fra skolen. Her om dagen var det en som bor i kjøreavstand som ble med. De herjer på og koser seg til jeg kommer hjem i halv fem-tiden. Det er ingen foreldre som ringer meg og spør om det er ok. Og når jeg spør jenten når hun skal hjem, svarer hun at hun blir hentet i halv åtte-tiden.
Da lurer jeg på: er dette helt vanlig? Eller er jeg litt treg? En jente som blir med fra skolen, trenger lunsj og middag - er det en selvfølge å få når man er hos andre? (jeg er ikke gnien på det, altså, bare lurer...)
Er vel egentlig litt nysgjerrig på hvordan ting funker for alle andre...?
Være med hjem etter skolen = gjest til middag hos oss. Vanligvis spør barnet foreldrene og vanligvis er det barn med foreldre vi kjenner godt som er med hjem, slik at vil har en slags avtale om at barna hentes rundt 1900 - 1930. Vertskapet sørger for mat og at det gjøres lekser.
Men har jentene avtalt på forhånd? I mitt hode er det også sånn at hvis man blir med hjem, får man middag og blir til kvelden. Jeg vil jo anta jenta har spurt sine foreldre om lov, siden hun vet når hun blir hentet? Så da tipper jeg de tror at du også er spurt.
Jeg ville tatt dette med egen jente jeg, at hun ikke får ha med hjem uten og spørre deg først.
Det hender ganske ofte at unger blir med hjem og i så fall får de middag. Det er ikke alle dager vi har middag nok, for vi vet jo etterhvert hvilke av gjestene som spiser mye og hvilke som ikke gjør det. Da gir vi beskjed om at det ikke passer og de drar hjem når middagen serveres, men dette gjør vi bare med venner som bor i gangavstand.
De som må hentes av foreldre avtaler vi på forhånd, og da er det selvfølgelig nok mat.
Hvis det er et barn som bor så langt unna/er så ungt at det ikke kan gå hjem selv syns jeg det er helt naturlig at foreldrene blir spurt på forhånd om det passer. Hva om det ikke passer å ha besøk akkurat den dagen, at man f.eks. skal bort en tur? Da er det greit å ha muligheten til å sende ungen hjem. Samtidig kommer det litt an på hjemmesituasjonen også. Det har hendt vi har hatt uanmeldt besøk som vi til og med kjører hjem, og det er greit av og til. Uanmeldt besøk er jeg heller ikke så oppatt av at skal påspanderes middag, de får hvis det passer seg slik. Avtalt besøk får selvfølgelig middag.
Og så bruker vi alltid å spørre om foreldrene vet at de er her, for det er det ikke alltid de gjør. Vi har til og med opplevd å ha overnattingsgjest på besøk der foreldrene ikke visste det.
Det pøbelsara sier. Har guttungen venner med hjem etter skolen, etter at det er avtalt med respektive foreldre, så stiller vi for at det blir spist og at lekser blir gjort. Henting skjer en eller annen gang mellom 18 og 19.
Enig her. Si til datteren din at det er hyggelig at hun har med venner hjem, men dersom de må avtale å hentes av foreldrene sine, så må hun også avtale med dere at det er OK.
(vår jente 2.klassing)
Her avtales det alltid med foreldre på forhånd. Vi har alle en gjensidig avtale om at de blir hentet ca kl 19 (har kjørelengde til alle bortsett fra en), spiser middag hos den de er hos og at lekser blir gjort.
Hadde reagert hvis ikke dette var blitt avtalt på forhånd.Tenk om dere skulle bort og det ikke passet?
Å være med hjem er med middag til kvelden om ikke annet er avtalt her. Ingen regel, men det er slik det har fungert. Barna våre må ringe oss om det blir fler til middag, jeg må ha en viss oversikt. Det glipper litt innimellom likevel.
Så lenge de gikk på SFO var det stort sett etter avtale med foreldrene om de ble med hjem. Storesøster, som ikke lenger går på SFO, kan fint finne på å ha noen hos seg når jeg kommer hjem. Jeg spør om de vil bli til middag og det hender at de blir og det hender at de går hjem. Men vi bor sånn til at alle kan gå hjem selv og alle har nøkkel og kan låse seg inn hjemme, så jeg føler ikke at de er mitt ansvar på noen måte.
For meg er det naturlig å tilby middag til alle som er i huset når jeg begynner å lage den.
Jeg tar det litt som det kommer, jeg. Her en dag var det tre som ble med hjem og to av de var der til 19.00. Jeg visste ikke på forhånd at de skulle komme, jobbet sent selv og hadde bare planlagt rester til middag som overhodet ikke var nok til alle som var i huset. De laget seg ostesmørbrød når de kom og fikk ikke mer mat enn det før de ble hentet. Vi spiste etter de var dratt.
Hos blir alle avtaler gjort på sparket og aldri avtalt med foreldre som mellomledd. Da blir det avgjort (av meg) fra gang til gang hvordan vi gjør med mat. Oftest er de alene noen timer til vi kommer fra jobb og da lager de seg te og ostesmørbrød.
Her avtales det alltid. Ikke minst fordi jenta vår går på SFO, og der må det jo uansett avtales om en annen skal hente et barn som ikke er ens eget, eller om de skal gå hjem selv. Så alt sånt avtales med foreldre, og blir et barn med oss hjem fra SFO, pleier hun å bli til rundt syv, og får middag og diverse, selvsagt.
Jeg syns at hvis barnet skal være så lenge at det skal spises middag, så er det naturlig at det er avtalt.
Eldstejenta mi har ofte med unger hje,. (10 år) Da spiser de "litt" (= Mye! Vanvittig så sultne 10-åringer kan være...) og gjør lekser. Vennene har som regel gått innen jeg kommer hjem kl 1630. I sånne tilfeller er det ingen som avtaler noe.
Yngstemor går på SFO, så da må det uansett avklares på forhånd dersom noen skal være med noen andre hjem.
De første par årene, mens de fortsatt ble hentet på SFO av foreldrene, ble det alltid avtalt/spurt om det passet. Det ble enten gjort i forkant, eller så ringte man fra SFO-telefonen og spurte der og da.
Etter at de fleste ungene begynte å gå hjem alene, ringer de bare hjem og informerer om hvor de er.
Og ja, det er en selvfølge at unger som er på besøk her får middag. Og Frøkna får middag hos de hun er på besøk hos. Alle i nabolaget her bor i gangavstand til hverandre, men de spiser hos hverandre likevel. Jeg synes det er veldig hyggelig og helt uproblematisk.
Det forventes ingenting, men det er vanlig at barn som er der forbi middagstid får tilbud om mat. Det er imidlertid mest vanlig i våre trakter at barna skal hjem til middag i den alderen. "Vet foreldrene dine at du er her"? er også et spørsmål jeg har stilt noen ganger, hvis ikke bruker jeg å sende en melding om at det er her ungen er. Det er ikke alltid samsvar mellom det barnet mener er avtalen og det de voksne mener er avtalen. Barn som er avhengig av henting og som også er avhengig av å få mat borte for at dette skal gå greit, bruker vel å ha avtalt dette med foreldrene først. Det blir imidlertid færre og færre sånne avtaler jo større de blir.
Sånn er det her også. I den alderen kan godt avtalen gå via barnet og ikke direkte mellom foreldrene. Jeg stoler på en 10-åring som sier at mamma vet hvor hun er, men jeg stoler ikke på en 6-åring som sier det samme.
Jeg hadde snakket med egen jente om at besøk skal avtales med dere foreldre på forhånd.
Signerer de andre her. Venner med hjem etter skolen avtaler vi som regel på forhånd, og da er mat inkludert, samt at man vet når de skal hentes. Som regel rundt klokken 18.30-19.
Med snuppa (4.trinn) så ringer hun gjerne meg for å høre om det passer at hun har med seg noen hjem den dagen, og passer det så tar de kontakt med foreldrene til hun som skal være med hjem (det er veldig viktig). Med poden (2.trinn) avtaler vi med foreldrene i forkant hvis de skal være med hjem fra skolen/aks.
Det er alltid 1-2 måltider (senlunch hvis de kommer hjem tidligere, og det er flere timer til middag) som blir tilbudt barna som er med hjem. Skulle ikke den planlagte menyen passe til flere, så gjør vi raskt om på den.
Med barna i borettslaget her så er det vanlig at de går hjem til middag, men endel ganger så blir det spurt om det er greit at de blir til middag, dvs at man blir invitert. Men har de med hjem venner fra skolen så er det selvsagt at man får mat både her i huset og de de besøker.
Da barna var mindre, ble sånt som regel avtalt på forhånd. Nå ringer de gjerne og spør om det er greit at Q eller X er med hjem, eller om det er greit at de er med Q eller X hjem når de er ferdig på skolen for dagen. Jeg svarer at det er greit (hvis det passer) hvis det er greit for foreldrene til Q eller X. :nemlig: Ang. mat. For meg er det selvsagt at unger som skal være hos oss til 18.00-19.00 får middag, jeg får jo også håpe at mine barn får noe å spise når de er med andre hjem rett etter skolen.
Som regel sender vi ungene hjem før middag, men de gangene de er her lenger så får de mat. Jeg vet aldri om det er noen her hjemme eller ikke når jeg kommer hjem. Eldste ringer mannen og ikke meg. Men vi pleier ikke å kontakte foreldrene til de som kommer til oss eller motsatt. Med mindre det er foreldre jeg er på SMS med.
Gjester blir gjerne med jentene hjem, og det er helt greit. De spiser en lett lunsj etter eget valg, men 'liker de ikke' kan de gå sultne. Når vi kommer hjem så sender vi de hjem, så de kan få middag hos seg selv. Er det avtalt at vi skal ha gjester den dagen, så får de middag.
Når gjestene sier de skal hjem da og da, så bryr jeg meg ikke så mye om det, men sender de hjem når vi ikke orker mer/ikke planlagt middag osv. (Anser et slikt tidspunkt for å være makstid ) Hadde et tilfelle som ble en liten krise.
Jentene tok med en gjest hjem, uten å ha gitt beskjed, kommer hjem fra jobb som vanlig, ber gjesten gå hjem. Gjesten blir da hysterisk siden ingen er hjemme?! og hun har ikke nøkkel. Hun måtte være hjemme kl 19, for da kom mor/far hjem. Det var helt uaktuelt her hos oss å få en gjest til ved middagen og avlyse våre aktiviteter som starter kl 18. Fikk endelig tak i mor som ble lettere hysterisk og sa at dette hadde barna sagt var greit. (Her ville vel en telefon til en voksen vært på sin plass?! ) Så vi måtte vente på en mormor eller en tante som kunne komme å hente.
Sånt misliker jeg sterkt, så har drillet ungene på at gjestene må gå når vi kommer! :nemlig:
Jeg synes det er greit å vite litt på forhånd, men det hender ofte at ungene ringer og spør om den eller den kan være med hjem, og passer det er det greit. Noen blir til mat og noen drar hjem når vi skal spise.
Skal venner være til kvelden får de selvfølgelig mat i en eller annen form. Reserveløsningen er toast om det skulle være synlig lite mat.
Ungene har ofte venner med hjem etter skolen. Det er ikke en selvfølge at de spiser middag hos oss uten at det er avtalt. Og slik er det når de er med andre også hjem. Vi har som oftest ikke mer middag enn til oss fem, og derfor vil vi gjerne vite det på forhånd om vi får gjester. Da er det selvsagt ikke noe problem. Men en brødmåltid eller noe når de kommer hjem fra skolen får alle om de vil ha.
De tre yngste spør om de kan ha med venner hjem etter skole/bhg, eldstemor styrer det selv.
De får mat når de er sulten, og middag er selvfølge for oss dersom de er med hjem etter skolen. Har vi ikke nok middagsmat slenger vi sammen noen ostesmørbrød e.l.
De pleier å spørre før de avtaler så lange besøk.
Jeg har dog opplevd at et barn aldri ble hentet, moren hadde hemmelig tlf-nr og hun tok aldri kontakt med oss. Banra var 8 år. Jeg traff moren aldri, men barnet hennes var mye hos oss på ettermiddagene, og kom gjerne tidlig i helgene og kunne bli helt til kveld uten at noen kalte h n hjem. En gang ringte moren barnet sitt mens h n var her, og barnet viderebringet beskjed om h n kunne få sove hos oss, fordi moren skulle ut på byen den kvelden. Det fikk h n men jeg var i tvil siden vi ikke kjente moren og aldri hadde møttes.
Jeg ble såpass bekymret fordi moren var så utilgjengelig, så jeg varslet læreren. Hva som kom av det vet jeg ikke.
Jentungen på 8 1/2 år har med seg jenter hjem mer eller mindre hver dag eller er med noen hjem hver dag. Noen bor nærme og går hjem i god tid før middag mens andre blir til middag. Vi mødrene (:knegg: ) melder gjerne oss imellom for å forsikre oss om at det passer. Dersom det er ok kjøres/hentes jentene i 19-1930-tiden. Dersom det skjærer seg kjører jeg jenten(e) hjem før middag. Synes det er veldig koselig at de holder på sånn - selv om det kan se helt bomba ut her .... :himle: utrolig hvor mye ett par jenter kan rote på kort tid....
Har vi avtalt besøk etter skole/barnehage serverer vi selvsagt de måltider det skulle dreie seg om. Hvis det er avtalt besøk i helgene og.
Men vi bor sånn til at det stort sett aldri dreier seg om avtaler, men ungene flyr rundt i gata, inn til en nabo, i hagen til en annen nabo, får is hos en tredje nabo, osv. De fleste får beskjed om at de kan gå ut når vi skal spise, men "bestevennene" av og til blir spurt om de vil spise litt, hvis det passer seg sånn. Da ser vi an hvor mye mat vi har. Noen ganger må vi si nei når jentene spør (vi har ofte nøyaktig beregnet mat-mengde, og gidder da ikke å fore på unger som får servert middag 2 dører bortenfor 15 minutter senere).
Når ungene får seg mobil (har inntrykk av at de fleste får det her når de slutter på sfo, give or take) har det vært slutt på avtaler herifra. Da bare kommer og går de som det passer. Jeg synes heller ikke det hadde vært en krise om jeg og mannen skulle bort, hadde de greid seg alene frem til 16.30 så hadde de vel greid seg noen timer til. Men hvis [i]alle[/ı] i familien skulle ut så hadde det vært litt kjipent hvis vi snakker om kjøreavstand (kommer jo an på hva man mener her også). Hadde det tatt 10 min å kjørt, så hadde jeg syntes det var uproblematisk å kjøre barnet hjem)
Jeg krever beskjed av mine barn. Små som store. Og de som blir med hjem får middag og blir hentet til kveldsmat.
Her om dagen dro poden med tre gutter hjem fra skolen, helt spontant. De fikk ikke middag. Jeg hadde liksom ikke sett for meg å fôre hele nabolaget. :humre:
(Alle bor i gåavstand.)
Vi har som oftest huset fullt av barn når jeg kommer hjem, jenter og gutter. Alle bor i gangavstand hjem, enten i samme gate eller en eller to gater unna.
I går var det en som var med hjem, altså hadde med sekken hjem til oss. Han gjorde lekser sammen med sønnen og fikk middag. De andre ventet ute på terrassen eller på trampo`n.
Når lillebror har med barn hjem, går i 1 klasse og på SFO, så er det avtalt og de får selvfølgelig mat. Gjør lekser og blir hentet kl.19
Helt ærlig så foretrekker jeg at gjestene drar før vi spiser middag. Når minsten har med noen hjem blir det litt annerledes, de er så små enda så der avtales det på en annen måte.
Når minsten har med noen hjem er det planlagt, og de får middag. Hun går i barnehagen. Eldste har med noen hjem hver dag, men det er ikke alltid de skal være til middag. Hun har fått beskjed om å ringe eller sende melding før jeg drar fra jobb (før 4) med antall middagsgjester. Det fungerer fint fordi jeg er en vimsekopp som ikke greier ukeplanlegging. Hvis jeg hadde ukemeny og en handledag hadde det nok vært litt vanskeligere.
Forskjell på små barn som hentes, og større barn som er mer selvgående. Når det er avtalt med foreldre så er det selvfølgelig middag og alt som ellers måtte foregå i løpet av de tiden de er der. Når det gjelder større barn som tilfeldigvis er i huset rundt middagstid, så har jeg tatt det litt som det passer. Ofte kan det være et ekstra barn til middag, men jeg har ikke alltid hatt middag nok til over dobbelt så mange, som fort kunne være tilfelle da jeg hadde flere store gutter hjemme. De som bor i nabolaget kan jo som regel lett gå hjem for å spise.
Som regel er det maks en gjest av gangen, det er helt greit og gjester får middag. Ungene må gi meg beskjed før jeg kommer hjem. Vi har alltid noe krisegreier i frysern vi kan spe på med!
Har svart tidligere i tråden, men vil gjerne komme med flere innspill.
Hvis snuppa her i huset(når hun blir eldre) tilstadighet hadde spist middag hos andre, så kjenner jeg at det ikke er ok. Heller ikke at andre skulle spist middag her hos oss flere dager i uken. Jeg synes at barna skal spise middag hos seg selv. I en ofte hektisk hverdag, så synes jeg at middagen er en fin anledning til å prate sammen som familie, og holder den "litt hellig". Hva synes dere andre?
Jeg synes middagen er en veldig fin anledning til å bli bedre kjent med ungenes venner, og vi har gjerne middagsbesøk flere ganger i uka. Det er også helt uproblematisk for meg at Frøkna spiser borte flere ganger i uka, for jeg tenker at hun drar nytte av gode nettverk og et godt forhold til foreldrene til sine venner også.
I tillegg har jo ungene stor glede av det, som selvsagt har en egenverdi helt i seg selv.
Felles middag, bare oss i familien er veldig koselig. Men det er heller unntaket, og slik må det nesten være nå som venner blir mer og mer det som opptar barna våre (7 og 9 år). Jeg synes ikke vi kan holde de utenfor dette med å være borte til middag, ha middagsgjester, når jeg ser hvor viktig det er for vennskap og som nevnt her nettverk.
Barna er jo på mange måter på vei, så denne perioden i livet synes jeg et slikt samlingspunkt ikke kan være bare oss som en fast regel. Det er begynnelser på alt det nye som venter, og da er det mye læring i dette å leve litt tett på andre enn de i familien. Dessuten synes jeg det er viktig å ha litt åpent hus, slik at små og store gjester føler seg velkommen.
Den daglige oppsummeringen og praten om dagen som har vært tar vi som regel på sengekanten.
Vi har oftere felles middag med utvidet antall barn ved bordet enn bare mine egne tre. Syns ikke det gjør noe, det er bare hyggelig. De ungene som blir med hjem får mat her. Vi spiser forholdsvis sen middag, ofte ikke før 18-19 tiden. Blir barnet hentet før den tid blir det ikke middag. De får mat når de kommer hjem fra skolen. Nå bor vi litt avsidesliggende til, så de fleste som er på besøk må hentes/kjøres. Det er sjelden at det å være med noen hjem planlegges på forhånd. Jeg har alltid et eller annet i fryseren som gjør at dagens middag kan drøyes ut til å holde til de/den ekstra barna som er her. Det varierer mellom 1-3 ekstra barn per dag. Det begynner å gå opp for meg hvorfor jeg handler så mye mat. :jupp:
Her er middagen veldig lite hellig, og absolutt et måltid vi gjerne spiser med andre. Her er det vanlig at barna spiser hos hverandre. Vi stortrives med å ha middagsgjester, og her er det tette bånd mellom både barna og oss voksne. Jeg ville ikke hatt det annerledes.
For meg er middagen et hyggelig og viktig samlingspunkt, og med unntak av en dag i uken så klarer vi å spise den sammen. Nettopp fordi den er så hyggelig så synes jeg at det er hyggelig å ha andre barn der også. Så jeg inviterer med glede barn som er hjemme hos oss til middag. Stort sett klarer jeg alltid å lage en ekstra grønnsaksrett eller ta flattbrød ved siden av, om jeg er redd for at det er for lite.
Og, som noen sa her, om det ikke blir helt nok mat, så kan vi ta en tidlig kveldsmat.
Veldig enig! Jeg syns det hadde vært trist om ungenes besøk dro når vi kom hjem fra jobb. Jeg vil jo veldig gjerne bli kjent med ungenes venner, og ønsker å være en trygg voksenperson de kan ha en åpen kanal til. Det får jeg ikke ved å jage dem når jeg kommer hjem. Av samme grunn sier jeg så godt som alltid ja til overnatting også.
Hørt forleden, Storesøsters venninne til storesøster: "Mamman din lager like god mat som bestemor, så dette er den beste plassen å spise middag."
Venner som blir med hjem rett fra skolen, uplanlagt, blir sendt hjem når vi skal spise. Ellers er det vanlig i alle ungenes vennekretser at de går på besøk til hverandre etter kl 17. Avtalte gjester som skal være med hjem fra skole eller sfo spiser selvsakt middag, men da er avtalen mellom oss voksne.
Her bor så og si alle i gang/sykkelavstand og kan gå selv til og fra. 1.klassingene skal hjem kl 19, de større blir hevet ut 19.30 så vi får litt kveldsro.
Poden på 9,5 sin venner drar som regel hjem når det er middagstid og så møtes de igjen etter middag lekser. De bor tett, så det er ikke snakk om kjøring. Dersom det er avtalt på forhånd så kan de gjerne bli til middag, men det er sjelden vi har nok til flere når det ikke er avtalt slik.
Når lillebror på 6,5 år side venner blir med rett hjem etter SFO er det avtalt og da får de selvsagt middag.
Så det handler om alder og mobilitet her. De eldste går jo ikke på SFO og er dermed alene her i flere timer før vi kommer hjem. Jeg har instruert poden i at de må spise, så har går det MYE kornblandinger med melk for tiden.
Merker nå at det med å avtale oss foreldre i mellom har sklidd mer og mer ut. De har blitt 10 år og har begynt å avtale mer seg i mellom. Jeg synes det alltid har vært koselig med middagsgjester og en ypperlig anledning til å bli bedre kjent med vennene. Hos oss har det alltid vært åpent hus og middag til alle! :) Ikke akkurat alltid den dyreste og beste maten men mat får de! :)
Nå er det ikke slik at jeg ikke synes det er greit med andre barn til middag, men ikke daglig. Det var det jeg mente. En venninne av henne går rett hjem fra skole og er ikke på SFO som min datter, Og ja, jeg synes det er "plagsomt" når hun vil besøke min datter nesten daglig når vi skal spise middag. da sier jeg at hun kan komme når vi har spist ferdig.
Andre venner som er invitert med hjem, spiser selvfølgelig middag med oss og det er hyggelig.:jupp: Men jeg kunne ikke tenkt meg det hver dag. Ett par ganger i uken er nok. Resten vil jeg ha "familiemiddag". Jeg får ellers god tid til å bli kjent med hennes venner etter middag. Og jeg synes middagsmåltidet er en fin tid å prate sammen "bare oss", for det har vi bruk for i en travel hverdag.
(min datter er 7 år)
Hos oss er også middagen samlingspunktet i hverdagen, men det er trivelig med flere rundt bordet, og de som er på besøk forteller også hva de har gjort i løpet av dagen, på samme måte som våre unger gjør.
Ellers er de så opptatt med lek og spill og hverandre at vi ikke rekker å snakke med de.
Jeg er enig med deg. Ikke sånn at jeg aldri vil ha middagsbesøk (vi har det jevnlig) eller at storebror aldri kan spise borte, men jeg ønsker at vi er bare familien noen ganger per uke ja.
Jeg er nok veldig enig med Niobe. Jeg synes det er veldig hyggelig at barn spiser sammen med oss, og vi har ikke såå ofte gjester til middag at det oppleves som et problem. Man kommer nærmere inn på dem, de deltar i samtalen, og man lærer å kjenne dem litt mer enn den tilfeldige kontakten når barna bare leker sammen.
Her i huset har vi alltid avtalt med venners foreldre på forhånd, evt på parkeringa på skolen etter skoletid. Da er det en selvfølge at de spiser ett til to måltider her, men vi spiser oftest ikke middag før halv åtte og heldigvis drar de fleste ungene hjem ved syvtiden slik at vi får litt tid alene før senga. Mine unger er 10-15 år, men dette gjelder like mye eldste som yngste føler jeg. De ungene som dukker opp på døra får vente på rommet mens vi spiser eller komme tilbake senere, men de som blir med hjem spiser sammen med oss. Innimellom samles en haug unger her til middag, men da blir det avtalt iløpet av formiddagen oss foreldre imellom.
Kjenner jeg er mer på at jeg ikke vil mine skal være til bryderi for andre enn det er motsatt. Bare koselig med ekstra barn i huset.
Lekser er en selvfølge at gjøres etter skoletid og mat her hos oss, men enkelte andre har helt annen rutine på dette. Greit begge deler igrunn, så lenge ungene føler de har hatt en fin dag.
Derimot er søndagene hellige her i huset, da har vi som oftest bedre middag og filmkveld, eventuelt spillekveld. Denne dagen er familiedag for vår del, enten vi drar på besøk til annen familie på dagtid og koser oss på kvelden, eller om vi tilbringer hele dagen hjemme. :)
(joda, de får lov å leke med andre denne dagen også, så lenge vi får siste halvdel av dagen sammen)
Fordi hverdagen vår ikke er veldig rammebetinget, er hverken middagstidspunkter eller andre tidspunkter så veldig fastlåste. Vi tar ting litt ad hoc, og mat er det alltid til alle hvis vi skal spise mens vi har gjester.
Her er det oftere flere barn enn husets seks rundt bordet, enn kun nettopp disse seks. Vi har også faste avtaler om å være med hjem når barna skal på ulike aktiviteter. Da bytter vi på. Når det er til oss barna skal, så er det selvsagt at de blir servert middag før aktivitetene begynner og slik er det også når mine barn er med andre hjem.
Når dette er sagt så skal det også kunne være sånn at vi innimellom sier at det ikke passer å være til middag i dag og det foregår helt uten problemer, slik jeg er farer det.
Jeg erfarer at det byttes veldig greit på dette med å være med hjem og at barna er med til andre. Jeg ser på det som en stor kilde til god utvikling for barna og vil bidra med mitt i forhold til dette.
De fleste av vennene må kjøres hit og motsatt, derfor avtales det.
Hjem syv er for de minste. Eldste får selvsagt ha lenger besøk, men syns det er greit å lande litt med kun egne barn i huset før leggetid.
Hehehe, jeg må jo høres virkelig nazimamma ut. :o
Det viktigste er nok at det fungerer for den enkelte familie, og så er det opp til hver enkelt å finne ut hva som er best for dem. :riktig:
For meg er det en vesensforskjell på om det å bli med hjem er avtalt eller ikke. Har vi avtalt at noen skal være med hjem etter skolen, er det en selvfølge at de får middag. Snuppa har venner på andre siden av byen, så besøk av dem avtales som regel på forhånd, siden hun ikke har mobil enda (hun får til niårsdagen).
Dersom det er spontane besøk fra venner i nabolaget som ikke er avtalt, synes jeg det stiller seg annerledes. Ofte får de tilbud om å spise med oss, men det er jo ikke alltid jeg har tatt høyde for ekstra middagsgjester i middagsplanleggingen og noen ganger har man bare rett og slett lyst til å spise bare familien. Da synes jeg det er helt OK å sende ungene hjem til seg selv og heller avtale at de kan møtes etter at de har spist.
Lillemann har mye mindre middagsbesøk enn Snuppa. De han leker med bor stort sett i nabolaget og de møtes helst etter at de har spist. Men det hender jo at vi avtaler blimedhjemopplegg og da inngår selvfølgelig middag i planene.
Snuppa har forøvrig stort sett en middagsgjest eller to i hvert fall en dag i uka, ofte flere.
Jeg synes mange her er veldig rause når det gjelder middagsbesøk, jeg. (Med tiden, ikke middagen. :humre: ) Her er det som regel alltid unger når vi kommer hjem fra jobb, men bare de som har avtalt på forhånd får middag. Alle bor innen en radius på et par kilometer, så det er ikke så veldig vanlig å spise middag hos hverandre. Middagen er jo søren meg den eneste tiden på dagen (hverdagene) vi har for oss selv. Etterpå er det lekser og fritidsaktiviteter, og jeg synes det er deilig at det bare er oss rundt middagsbordet. Vi har middagsgjester 2-3 ganger i måneden, og det er koselig det også, for all del, men jeg lever fint med at det ikke er oftere.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.