Ine sa for 12år siden:

Kronikk: www.dagbladet.no/2012/03/31/kultur/debatt/nav/trygdesnylter/20924592/

Kjør debatt! Er dette spøk, for å provosere, eller hva? Kjenner du til mange av denne sorten?

Martis sa for 12år siden:

Jeg fikk litt "bortskjemt dritunge" vibber av dette. At hvis han? ikke fikk den kuleste, fineste jobben servert på et sølvfat så kunne det bare være.

Jeg tror ikke jeg kjenner noen som har disse holdningene, og stakkars ungene mine om de prøver seg om 15 - 20 år. :knegg:

Slettet bruker sa for 12år siden:

Motivasjonen er ikke der?
Det er på tide å lære bort at bolig og mat er motivasjon nok, kanskje?

gajamor sa for 12år siden:

Akkurat han der er journalist i natt og dag, så den artikkelen der kan godt være for å provosere, men denne artikkelen her fra aftenposten peker på et stort problem. Jeg har møtt flere som er slik som "trygdesnylteren" i dagbladet. De har enorme forventninger og svært lite realisme når det gjelder skole og arbeidsliv, og gir opp straks de møter motstand. Det kan være en kjedelig matteoppgave, en strevsom dag på jobben, eller et hjelpeapparat som ikke står på pinne med en gang. Da er det enklere å sitte hjemme.

Jeg har måttet godta at folk har forskjellige tålegrenser og energinivå, og jober med meg selv for å bli mer tolerant på det, men jeg mener fortsatt at det må stilles krav til samfunnets medlemmer. Det må stilles krav hjemme, i skolen, og i NAV-systemet. og vi må tidligere inn med virkelighetsorienteringer.

Og, bare for å presisere: Jeg mener overhodet ikke på noen måte at alle/de fleste som har AAP er latsabber, jeg sier at det finnes noen som er slik disse artiklene skisserer, og at det er et problem som må løses.

Nessie sa for 12år siden:

Jeg tror nok det er mest for å provosere. :nemlig: Men jeg tror også det er litt for å synliggjøre at den kommende genererasjon har litt for store forvetninger til hva de skal jobbe med? Eller at det er for mye forvetninger/press fra foreldre? :vetikke:
Ikke alle kan ha toppjobber og være sjefer.

At artikkelen er satt litt på spissen, sånn at det kan bli sånn i fremtiden (eller allerede har startet), med at folk velger «å nave» når de ikke har en jobb som er bra nok, som motiverer og som engasjerer? :gruble:

rine sa for 12år siden:

Urealistiske holdninger til hvordan livet og samfunnet skal være gjelder da ikke bare ungdommen? Det er da nok av voksne også som tyr til velferdssystemet når livet ikke ble helt som man hadde trodd. De er kanskje smarte nok til å få seg en diagnose med tid og stunder, men det er ikke mindre irriterende i mine øyne.

Nessie sa for 12år siden:

Helt klart. :nikker:

Men jeg tenker litt på det som ungdommen nå har et eget begrep for, det «å nave». Jeg tenker også at det må ha noe med hvordan de har vokst opp, når de har slike holdninger til en ytelse i velferdssamfunnet vårt.

gajamor sa for 12år siden:

Egentlig burde alle ha et år i "militæret". Det kunne fungert veldig bra hvis vi redefinerte militæret til å bety heimevernet, og de først og fremst skulle fikse ting i samfunnet. F.eks. rydde skog etter stormer, radonkartlegge hele landet, gå manngard hver gang noen ble borte, besøke gamle folk, gjete sauer i rovdyrområder, etc.

Ett eller to år med obligatorisk oppdragelse og fysisk fostring, det kunne gjort underverket for mange. :)

shute sa for 12år siden:

Etter en kikk på twitteren og slikt til denne Skjervheim, vil jeg gå ut fra at det er et forsøk på humor. På et slags metaplan. Jeg lo ikke, og synes vel egentlig det bare blir en dusteartikkel som bidrar til å stigmatisere andre NAV-brukere mens Skjervheim og vennene hans humrer ironisk på bar.

Kitty Bastard sa for 12år siden:

Jeg syns han er en dust.

gajamor sa for 12år siden:

Jeg har tilbrakt ei uke sammen med foreldre til døve barn, og fått høre veldig mange forferdelige historier om hvordan kommunene skal spinke og spare i skolehverdagen, og hva slags utslag det gjør for barna. Flere ender opp nesten uten språk, og med et liv i institusjoner, mens de kunne levd helt normalt om de hadde fått tilstrekkelig med hjelp i barnehage/barneskole. De blir plassert i spesialklasser sammen med tungt psykisk utviklingshemmede, fordi kommunen "ikke har råd" til å redusere klassestørrelsen og gi dem lærere med tegnspråkkompetanse.

Det er fullstendig feil når et barn er helt normalt (utenom døvheten) som 6-åring, og så etter 7 år i skoleverket må defineres som psykisk utviklingshemmet, med evner på linje med en 8-åring.

Døveforbundet kjemper faktisk for at det skal stilles større krav til døve. De gikk f.eks. ut i avisene og protesterte da en døv mann fikk nedsatt straff for en voldtekt, fordi han visstnok ikke oppfattet at offeret sa nei. Det er også en kamp for å få tegnspråk anerkjent som et språk, ikke et hjelpemiddel. I dag er det PPT som avgjør om man er "døv nok" til å lære tegnspråk, samtidig som det står på lista over offisielle norske språk. Lurer på hva reaksjonene hadde vært om PPT skulle bestemt om man var samisk nok til å få lære samisk i skolen?

Jeg har også opplevd det som Kie beskriver, at systemet ikke er tilpasset gründere. Hvis man er i stand til å jobbe litt (type blogging, internettsalg...) hjemmefra i perioder, så må man defineres som selvstendig næringsdrivende, og da mister man alle rettigheter i systemet. Det kan være katastrofalt for de som har varierende arbeidsevne, og NAV sier selv at man ikke bør satse på denne typen arbeid, men heller bli 100% uføretrygdet.

Joika sa for 12år siden:

Jeg kjenner et par sånne. Dette er karer i begynnelsen av 30 årene som ikke har utdannelse og som ramla ut av arbeidslivet pga henholdsvis stoff og sykdom. Når de da skal tilbake er de ikke villige til å begynne litt på nytt. De må rett ut i drømmejobben, ellers vil de ikke. Helt sant.

Lykken sa for 12år siden:

Men Kie, han kan ikke jobbe fordi han ikke får utdannet seg i "noe innenfor data" og har fått innvilget uføretrygd? Altså, så teit er det ikke. Hvis han mener han klarer å jobbe med noe innenfor data med helseplagene sine er han sannsynligvis også kababel til å jobbe med noe annet også.
Jeg mener seriøst at ikke alle kan få sponset høyere utdannelse for å kunne jobbe, hvis det er andre måter å få seg jobb på.

Slettet bruker sa for 12år siden:

Jeg mener at man i utgangspunktet skal finansiere utdannelsen sin selv/på vanlig måte. Det finnes situasjoner der man bør få dekket en omskolering, men i all hovedsak så mener jeg sterkt at man skal finansiere studiene sine slik alle andre må - med lån fra lånekasse og stipend og jobb på si og noen knallharde år. Ellers blir det ganske urettferdig synes jeg. Kan man jobbe med ett eller annet fem år, så får man gjøre det og prøve å bedre situasjonen sin i mellomtiden. Man kan ikke be NAV om å finansiere en utdannelse fordi en jobb man kan ta i dag ikke kan påregnes å vare mer enn fem år.

Som sagt - med unntak i noen spesielle tilfeller.

Mrs. Longbottom sa for 12år siden:

Hva slags spesielle tilfeller teer du ppå? De fleste som søker omskolering via nav har jo bekostet en utdanning selv allerede, og så pådratt seg en sykdom som gjør at man ikke lenger kan fungere i den jobben. Det er vel ikke så vanlig at folk uten utdannelse får omskolering av nav? eller der det det?

Slettet bruker sa for 12år siden:

Der hvor en utdannelse er helt uoppnåelig uansett hvordan man vender på det selv, og den er soleklart kostnadseffektiv - altså at den er billig nok og garanterer jobb sikkert nok til at det er butikk.

Jeg syns ikke jeg skal få utdanne meg til endokrinolog på NAV sin regning fordi jeg er plaget med musearm.

Men jeg syns en snekker med vonde knær skal få utdanne seg til saksbehandler. For eksempel.

Mrs. Longbottom sa for 12år siden:

Men det er jo slik det skal fungere, da. Jeg jobber en del med personer som er i omskolering via nav, og alle som en får avslag på urealistiske og langvarige utdannelser, det er a la snekker til saksbehandler og sånn det går i.

gajamor sa for 12år siden:

Utdanning i Norge så å si gratis allerede, og uføretrygdede er så dyre, at jeg egentlig er villig til å bidra med mine skattekroner til hva som helst som kan få folk ut i jobb.

Gi etter evne, og få etter behov. Man skal kreve at de bruker alle evnene sine, og det er ikke snakk om å bekoste 10 års filosofistudier til en som vil finne seg sjæl, men jeg godtar likevel at enkelte trenger mye mer offentlig hjelp på veien enn det jeg fikk. Det er minst like urettferdig at ikke alle har samme sosioøkonomiske bakgrunnen som jeg har, eller samme viljekraft som du har.

Mrs. Longbottom sa for 12år siden:

eller samme helse.

Slettet bruker sa for 12år siden:

Jeg kjenner at jeg ikke finner det hverken rimelig eller sannsynliggjort kostnadseffektivt å sponse folk som lider av mangel på viljestyrke altså. :knegg:

Det at helsen umuliggjør den jobben man har er greit. Men da må man få den rimeligste hjelpen man kan for å kunne forsørge seg.

Mrs. Longbottom sa for 12år siden:

Jeg syns man skal kunne få lov å velge noe man er remotely interessert i også. Innenfor rimelige grenser. Det er mennesker vi snakker om, ikke varer.

gajamor sa for 12år siden:

Hvordan er det hvis man ER uføretrygdet? Har man lov til å tjene noe eller ta eksamener da?

gajamor sa for 12år siden:

Jeg har forresten tidligere hatt en elev som ble nektet å fullføre grunnskolen av NAV. De var ikke villige til å gi mer støtte til utdanning siden h'n hadde brukt mer enn 4 år, og ville heller få ham/henne over på varig uføretrygd. Det var nemlig billigere. :nemlig:

Sure Eplet sa for 12år siden:

Folk på trygd er vel omtrent like forskjellige som folk i jobb skulle man tro? Bortsett fra at den ene gruppa er i lønna arbeid og den andre ikke. Den ene gruppa samler pensjonspoeng, den andre ikke. Den ene gruppa har sjans på lån i banken til bolig og bil, den andre ikke.

Det fins helt sikkert usympatiske, sleipe, slemme og dumme snyltere i begge gruppene. Men jeg tror jeg holder en knapp på "i jobb" om jeg skulle valgt altså.

Slettet bruker sa for 12år siden:

Remotely, kanskje. Eller - egentlig ikke. Min jobb som skattebetaler er å hjelpe folk å greie seg selv. Om de har det morsomt på jobben blir noe de gjør for egne midler, faktisk.

Selvsagt innen rimelighetens grenser. Blir teoretisk sett livskvaliteten endret fra dramatisk dårlig til supergøy for tusen kroner ekstra så er det såklart greit.

Tjorven sa for 12år siden:

Jeg kjenner folk som "naver".

Broren min forsøkte seg da han var ferdig med videregående. Moren min lot det skje, men da pappa fant ut av det (de bodde ikke sammen) tvang han broren min i jobb. Det har han vært siden. Vel, akkurat nå betaler nav videreutdanningen hans. Samme fysiske yrke som faren min hadde, og i begge tilfeller sa kroppen takk for seg i midten av 30-årene. Men utdanningen er yrkesrettet, og jeg har tro på at han kommer seg i jobb igjen etterpå. Han gjør det bra på skolen og vil i hvert fall tilbake i jobb selv.

Og jeg kjenner flere. Som slett ikke synes det er viktig å bidra til fellesskapet. Som finner ordninger og måter å få utbetalt penger på uten å måtte jobbe. Slett ikke alle av dem er lovlige, og i så fall er det ganske gøy å skryte av dem i sosiale sammenhenger. :dåne: Jeg orker ikke slikt snakk, men dette er (dessverre) folk vi må omgås.

Che sa for 12år siden:

Jeg lar meg ikke provosere av denne artikkelen, den oser uvitenhet, men det faktum at noen stiller unaturlig høye krav til hva de skal jobbe som og at noen taper penger på å gå ut i jobb igjen, det irriterer meg veldig

Lykken sa for 12år siden:

Vi prater jo ikke her om de som er syke, vært i ulykke eller av helsemessige årsaker MÅ bytte yrke.
Det er trygdesnyltere vi prater om og jeg tror det finnes mange grader av det. Min mening er at holdninger til det å jobbe, gå på NAV og generelt skal klare seg selv uten hjelp fra samfunnet er annerledes nå enn før. Det er grenser og holdninger som endres. Det er jo bra at det nå ikke er en skam å motta ytelser, men samtidig virker det som grenser for hva som er greit flyttes. At ungdom NAVer og at noen taper penger på å gå ut i jobb er ikke ok. Og at man generelt er veldig obs på hva man har KRAV på fra NAV i ulike situasjoner. Er man student og blir alene, er man uten jobb og blir alene, er man i lavtlønnsjobb og blir alene, alt trigger ytelser man har krav på og min følelse etter å ha lest noen tråder her er at det er det første man tenker på, hva har jeg krav på og synes det er litt ufint av NAV at det tar tid å behandle søknader, at man må dokumentere en del og at man må melde diverse på fast basis. For å være helt ærlig, skulle jeg blitt alene nå er min første tanke hvordan jeg skal klare dette selv, ikke hva NAV kan bidra med. Og jeg, som alle andre, kjenner tilfeller som utnytter systemet og det ødelegger selvfølgelig for alle de som virkelig har behov for støtte fra NAV.

ullmor sa for 12år siden:

Er dette folk som hele tiden har følt seg utenfor det sosiale fellesskap, som har slitt med å forstå de sosiale kodene eller som har slitt på skolen?

Nessie sa for 12år siden:

Og jeg kjenner at slike tråder er litt vanskelige å lese. :sukk:

Uansett er det sjelden EN fasit på ting. Hver enkelt sak/person må vurderes, for det er mye som spiller inn på en persons situasjon.

gajamor sa for 12år siden:

Skulle vi tenkt samfunnsøkonomi, så burde vi vel etterutdannet alle i NAV-systemet til ingeniører...

m^2 sa for 12år siden:

Selv har jeg en sønn jeg satser på skal få seg en interesseant og god jobb for ha når han blir stor, uføretrygd er ikke aktuelt så lenge muligheten til å jobbe er tilstede. Og ikke bare det - han skaper arbeidsplasser han :jupp: Han kommer til å trenge assistent i voksenlivet og når han skal jobbe, så det er fin-fin samfunnsøkonomi. Bruk - skap :jupp:

Dette er jeg helt enig i, og det er godt å høre systemet fungerer for disse :nemlig:
Problemet kommer vel kanskje når muligheten til å klatre oppover karrierestigen ryker, eller evt. om man jobber i et yrke man potensielt kunne tjent endel penger, og må over i en lavere lønn uten de store mulighetene til videre utvikling.

4 år er da forferdelig lenge og på høyt nivå for en omskolering, eller? En helt ny utdannelse? Det slår meg at få yrker kan da være så, for å sette det på spissen, totalt ubrukelig til andre ting, at man ikke kan klare seg med en kortere omskolering enn en høyskoleutdannelse lsm.

Men samtidig så har jeg en utdannelse som er en som en potet, jeg kan jo gjøre alt fra å sitte på Rema 1000 til å undervise på skole (gud forby, jeg er ingen pedagog), til å bygge rakett, så det er kanskje vanskelig for meg å forstå hvordan en utdannelse ikke skal kunne være nyttig til noe lsm. (altså utover hvis knærne ryker og du er snekker, eller du får allergi og er frisør).

Tjorven sa for 12år siden:

Jeg tror det de har til felles er at de alle befinner seg i et miljø hvor det er ganske utbredt å "nave". Da blir det sosialt akseptabelt.

Che sa for 12år siden:

Det et jo noen som har skapt en jobb i det å få dekt nest mulig fra NAV - en jobb som krever så mye at de ikke har tid eller kapasitet til å gripe tak i problemene sine - for å sette det veldig på kanten. Jeg har en søster som aldri har vært i en jobb hun har følt at hun gjør en forskjell, aldri likt skole og som nå er så "sliten" på udefinerbart vis. Jeg har en teori om at hun har vært i en jobb hvor hun har trivdes og fått brukt sitt potensialet, så har mye av slitenheten forsvunnet. - men hun er ikke enig og gjør derfor ingenting. Både. Hun og mannen har vært i NAV-systemet så lenge at de har tillagt seg en livsstil som gjør at de trives godt med de beskjedne utbetalingene de har. Ingen i min familie har noen gang vært i samme situasjon. Ei heller i svogeren min sin familie.

Che sa for 12år siden:

Man får vel ikke dekt mer enn tre år høyere utdannelse/utdannelse mener jeg. Iallefall vet jeg at en jeg har fulgt opp etter yrkesskade måtte godkjenne å betale for siste året av egen lomme/lånekassen

m^2 sa for 12år siden:

Men det er her jeg lurer da, og jeg lurer helt sånn fordi jeg ikke helt forstår det - og er blånn på temaet, ikke for å være ekkel eller noe:
Om man nå skal få seg en høyere utdannelse som omskolering/tiltak fra NAV så tenker jeg liksom at det blir istedet for den høyere utdannelsen man selv har besørget seg fra før. Og som man da altså er for syk/ufør/whatever til å ha lengre. Og det er der jeg ikke helt klarer å se hva slags høyere utdannelse som er så utrolig snever at man må ta en helt ny utdannelse lønnsmessig bekostet av NAV for å kunne jobbe? :gruble: (med enkelte unntak da, jeg skjønner jo det)
Vil ikke flertallet kunne finne, eller hjelpes til å finne, en jobb som i det minste er i samme gata så man kan bruke den kunnskapen, erfaringen, og (evt) interessen man allerde har?

Og hvis det er snakk om at NAV skal bekoste (lønn under) en høyere utdannelse der man ikke hadde en fra før skjønner jeg liksom ikke helt at det er rettferdig overfor, vel, egentlig hvem som helst ellers som ønsker seg en høyere utdannelse?

Eller datt jeg av i en sving her?
Edit : der skrev Enhjørning noe i mellomtiden som forklarte det litt for meg.

Enhjørning sa for 12år siden:

Ja, jeg sliter også litt med sånne tråder, men må bare minne meg på at det diskuteres på generelt grunnlag.

Selv er jeg veldig, veldig takknemlig for at velferdssamfunnet faktisk virket da jeg trengte det som mest. Ja, det var et slit og et mas og noe som virket som en evigvarende runddans med undersøkelser, legeerklæringer, dokumentasjoner til NAV og ræva økonomi en stund. Men jeg er veldig glad for at da jeg faktisk ble frisk nok til å kunne tenke lenger frem enn til å komme meg gjennom neste dag, var NAV villige til å gi meg muligheten til å utdanne meg innenfor en profesjon jeg og kroppen min kan takle. Det var rett og slett ikke mulighet for å jobbe og studere samtidig, min tilstand gjør at det hadde jeg bare ikke fått til. Og i vår lille bygd - der jeg har familie, hus og røtter - var det få muligheter for meg som kun hadde treårig allmennfag til å få en jobb som ikke ville ta knekken på meg. Med den utdannelsen jeg får nå, ligger veien åpen.

Men jeg er enig i at det er synd at de som velger å utnytte dette systemet gjør at vi som faktisk trenger starthjelp (og det blir ikke bedre av at jeg har en "usynlig" sykdom) ender opp med å bli uglesett.

vixen sa for 12år siden:

Dette med utdanning er veldig vanskelig! Det vanskeligste jeg vurderer synes jeg i jobben min. Regelverket er egentlig veldig strengt, men blir praktisert forskjellig. Litt etter hvor det er og hvordan tilgangen på utdanningsmuligheter og arbeidsmarkedet er. Ingen har krav på omskolering, men i en del tilfeller blir det vurdert som hensiktsmessig løp for noen på AAP. SOm en del av handlingsplanen deres for å komme tilbake til arbeidslivet. Når man ikke kan fortsette i yrket sitt så skal man ikke vurdere økonomi og status. Dvs at en lege som ikke kan jobbe som lege lenger ikke kan få innvilget omskolering om han kan ta en jobb som rengjører eller postbud. De fleste som får innvilget utdanning gjør det pga fysiske utfordringer som gjør at de fleste ufaglærte jobbene utgår.

Det har blitt strammet inn de siste årene og jeg tror det kommer til å bli enda strengere. Trondheim har universitet/høyskole og det er billig for NAV å bruke det som et virkemiddel for å få folk i jobb igjen sammenlignet med mange andre plasser. Motivasjon er veldig viktig faktor når det gjelder å komme seg tilbake og for en del er nok dette gulroten som gjør det mulig. Det er de gangene jeg må si nei at jeg har fått de sinteste reaksjonene i møte med bruker.

Jeg vil også si at dette er noe av det vi diskuterer mest på fagmøter og slikt. Så busta fyker av og til.

Det er forresten maks tre år (noen få unntak er det, men det er pga helt spesielle helsemessige utfordringer).

vixen sa for 12år siden:

Så bare til dette med trygd:
Det er forskjell på en på uføretrygd og en på AAP. Har du full uførepensjon så kan du studere resten av livet om du vil. Du kan fremdeles tjene opp til 1G på uførepensjon (etter et år etter innvilgelse).

Når det gjelder AAP så skal det legges en plan som styrer hvor lenge du skal motta ytelsen. Det kan være behandling eller det kan være tiltak/utdanning/utprøving. Ofte en blanding av begge deler.

Det er altså stor forskjell på de to trygdeytelsene. En tredje ting er overgangsstønad som også har skjerpet kravene til aktivitet.

Sure Eplet sa for 12år siden:

Og det er BRA! Det skal ikke være sånn at det er mulig å gå hjemme og tråkke bare fordi man er enslig og har unger - er man enslig med barn, så er man ekstra avhengig av å ha arbeidserfaring og kompetanse.

( :sparke: syns bare det ble så mye NAV-er-så-dumme i denne tråden. Det der med aktivitetskrav for overgangsstønad er veldig, veldig bra.)

amo sa for 12år siden:

Jeg skjønner ikke det med å kunne tene opptil 1G. Hva er hensikten med det?

Libra sa for 12år siden:

www.abcnyheter.no/nyheter/100124/flere-ufore-kan-jobbe

Gammel artikkel, men forklaringa er vel fortsatt gyldig.

Lykken sa for 12år siden:

Jeg skjønner ikke hva han ville med artikkelen. Er det noen her som gjør det?
www.tv2.no/nyheter/innenriks/politikk/politiker-anmeldte-navklient-etter-sjokkkronikk-3747672.html

vixen sa for 12år siden:

Man ønsker å stimulere til mest mulig kontakt med arbeidslivet. For en del psykisk utviklingshemmede for eksempel som er i tilrettelagte stillinger så er det fint å kunne tjene litt i tillegg til pensjonen man får. Det er mange som aldri har hatt noen reell sjanse til å tjene seg opp noen pensjonspoeng og som aldri vil kunne "konkurrere" på det åpne markedet.

På den andre siden så møter jeg mennesker som under utprøving ikke klarer en ting, men som er sure for at det må gå et år før man kan tjene nesten åtti tusen. Da kan man lure på om hundre prosent uførepensjon var rett i utgangspunktet.

Det foreligger et forslag om at det skal halveres. Altså at dersom det foreligger et vedtak på at du er hundre prosent ufør så kan du ikke tjene så mye i tillegg.

Tjorven sa for 12år siden:

Jeg skjønner godt hvorfor politikeren anmelder, hvis det er det du lurer på. Det er i hovedsak det artikkelen du linker til tar opp. Slike anmeldelser har vi diskutert på FP før, og jeg mener at det er veien å gå når noen fremstiller det som artikkelforfatteren i HI gjør. Der skriver han rett ut at han ikke finner noen grunn til å jobbe, og derfor ikke gjør det. Jeg er ikke enig i at det er gyldig grunn til å ikke jobbe. Det kan være at han har en god grunn. Den skriver han ikke om. Hvis han har en god grunn til å være på AAP, så vet nav om dette, og saken er ute av verden.

Hvis det du lurte på var hvorfor artikkelforfatteren i HI skrev innlegget sitt hvis han faktisk er syk, så lurer jeg i like stor grad som deg. Jeg trodde det var fiksjon, for ingen forteller vel om at de ikke gidder å jobbe på trykk?

LaBanga sa for 12år siden:

I Dagbladet i dag presiserer kronikkforfatteren at han regnet med at folk skjønte at han var syk.

Lykken sa for 12år siden:

Det var dette jeg lurte på, ja. :humre:
Jeg skjønner bare ikke hvor han ville med artikkelen sin, hvis det faktisk er sånn at han er reelt syk. Hvorfor framstille seg sånn i artikkelen. Var det forsøk på ironi?

Kitty Bastard sa for 12år siden:

Det er nå engang sånn at når man skriver noe og gir det fra seg så spiller det større rolle hva flertallet oppfattet det som enn hva man opprinnelig mente.

Så må man enten gå i det man skriver og se hva kan kan gjøre for at flertallet skal ha en bedre forståelse av det man ønsker å formidle, eller så får man tåle at det blir tolket annerledes.

Nessie sa for 12år siden:

Jeg tror nok han bomma litt på formen på artikkelen sin ja. :nikker:
Jeg klarte å få tak i en del av det han mente, tror jeg. Ift de urealistiske forvetningene kanskje mange har etter vgs/skoleutdannelse. Ift jobb og hvor mye det skal gi, både ift mestring, opplevelser og økonomi. Og at mange kanskje møter litt veggen pga at de er litt lite forberedt? :vetikke:

vixen sa for 12år siden:

Jeg kjenner jeg blir litt skeptisk til alt mediastyret rundt ham. NAV og lege kan jo ikke uttale seg i saken og kanskje er han faktisk ganske dårlig. Veldig greit å diskutere saken på generelt nivå for det finnes jo tilfeller slik som han beskriver i første artikkelen, men man bør ikke spekulere i hans sykdom.

Det hender jo med jevne mellomrom vi møter folk som overhodet ikke ser hvor problemet ligger eller hvor syke de er. Personlighetsforstyrrelser og vrangforestillinger er det ganske mange som har. Jeg har møtt folk på uførepensjon som ikke skjønner hvorfor de har uførepensjon siden de kan jobbe fullt ut. Men når man leser journalen så skjønner man jo hvorfor. Jeg sier så klart ikke at dette gjelder denne personen, men er greit å diskutere saken i stedet for å spekulere i hvorfor han gjør som han gjør.

Tjorven sa for 12år siden:

Men hva ville han med dette? Fortelle verden at han hadde håpet at den skulle ta ham imot med åpne armer og gi ham topplederlønn fra første dag?

For meg bare understreker han at mange går på trygd når de egentlig kunne jobbet. Og i samme omgang mistenkeliggjør han alle som får støtte fra NAV uten synlige sykdommer.

kie sa for 12år siden:

vixen: Dette blir sikkert litt malplassert, men jeg ville bare si det allikevel. Jeg synes det er veldig bra gjort av deg å bidra med informasjon og meninger sånn som du gjør i denne og andre trygdedebatter. Det hever i alle fall debatten i mine øyne og er en av grunnene til at det er noe helt annet å diskutere slike ting her enn det er andre steder. Kudos!

Zulu sa for 12år siden:

Enig! :nikker:

vixen sa for 12år siden:

Takk!
Det er litt vanskelig for jeg vil nødig tråkke folk på tærne og mye kan bli personlig for mange selv om man diskuterer generelt. Jeg jobbet i frivillig sektor før og det er en stor overgang å bytte beite til NAV. Fra at alle synes jobben din er kjempekul til at alle enten synes synd på deg eller er sinte.:knegg:

Spennende sted å jobbe siden man møter mange forskjellige mennesker og man jobber midt i velferdsstaten og møter mange samfunnsøkonomiske dilemmaer. Tror allikevel ikke at jeg blir der til jeg får gullklokka.

Slettet bruker sa for 12år siden:

Denne her var litt fin. :knegg:

ipad.dagbladet.no/2012/04/04/kultur/debatt/trygd/arbeidsavklaringspenger/20984060/

kie sa for 12år siden:

Her er NAV sin info om ungdommer i sitt system:
Lite attraktivt å "nave"

For meg blir det litt som om når en bekjent var snurt fordi hun som var frisk måtte ta studielån mens syke folk (som gjerne allerede har et studielån fra utdanningen de ikke lenger kan bruke) fikk omskolering. Som den syke hun uttrykte dette til sa; "Jeg ville mye heller vært frisk". Eller når en annen, ung, frisk og naiv bekjent lurte på ikke hun også kunne få dekket skolegang siden andre (hun sammenlignet seg med trafikkskadde funksjonshemmede!) fikk det. At noen har et feilinntrykk eller urealistiske forventninger er ikke ensbetydende med at realiteten som møter dem på NAV er slik.

Hva unge uføre, som tidvis fremstilles som noe som er i ferd med å velte velferdsstaten, angår...

Vi snakker altså om ca. 0,18% av befolkningen.

Jeg skulle så inderlig ønske at man debatterte litt edruelig i forhold til slike fakta. Det er nesten litt provoserende å ha fått høre om "eksplosiv økning" og "velter velferdsstaten" når dette er tallene det dreier seg om. For jeg tror faktisk at det er en viktig debatt å ta og at vi har noen utfordringer vi må forholde oss til. Påstander blåst helt ut av proporsjoner blir bare forstyrrende støy, synes jeg.

ullmor sa for 12år siden:

Kjenner jeg blir oppgitt over at det klages over unge uføre, men at det aldri blir snakket om eldre trygdesnyltere. Det finnes en del som "sykemelder seg" året før de går av med pensjon, men disse snakker ingen om. Istedet klages det over unge, som om det skulle vært unnasluntrere, og det ses helt bort fra hva slags liv disse har og hva slags utfordringer disse har vært gjennom størstedelen av livet sitt.

Minty sa for 12år siden:

Nå har han kommet med en oppfølger:

www.dagbladet.no/2012/05/05/kultur/debatt/trygd/vegard_skjervheim/21454514/