LilleT sa for 12år siden:

Er det absolutt galskap å ta med en niåring dit? Hun er forholdsvis robust og er orientert om hva det er og hva som skjedde. Er det mulig å eventuelt ta henne med i deler av museet og skjerme henne fra det sterkeste?

Maverick sa for 12år siden:

Jeg var der da jeg var ikke veldig mye eldre. Det har satt seg sterkt fast i minnet, men uansett er det vel ikke før i halvvoksen alder (og etter jeg fikk barn) jeg helt har klart å ta innover meg grusomhetene.

Og ja, det er mulig å skjerme fra det sterkeste, (det var i hvertfall det?), men alt er jo grusomt. :sukk: Min mor og min eldste bror ventet utenfor i bilen, husker jeg.

Dixie Diner sa for 12år siden:

Jeg hadde ikke hatt skrupler med å ta med min datter dit, i hvert fall.

Filifjonka sa for 12år siden:

Jeg hadde aldri gjort det. De tre eldste sønnene mine har vært der i tiendeklasse, men ikke planer om jeg hadde tatt med en niåring. Jeg er oppdratt med alt for mye eksponering av verdens elendighet i ung alder, og har ikke videreført det i oppdragelsen av egne barn, for å si det mildt.

Maverick sa for 12år siden:

Nå må jeg tenke. Jeg var kanskje 11, 12? :gruble:

Filifjonka sa for 12år siden:

Så for å svare direkte på spørsmålet: Ja, jeg syns det er galskap. Men det skjønte du sikkert. :humre:

Maverick sa for 12år siden:

Men Filifjonka, det kommer jo an på så mye, egentlig. Hvis man bare ble eksponert for verdens elendighet er det jo helt forferdelig, ( :dakars: ), men noen ganger er det jo riktig at barna får lære om viktige, selv om de er grusomme, hendelser i historien.

LilleT sa for 12år siden:

Takk for svar. Jeg har vært i Sachsenhausen to ganger. Det var helt ulike opplevelser. Den første gangen var det grusomt bare å gå inn av porten. Den andre gangen fikk jeg mer museumsfølelsen, og følte at det var mer opp til meg selv hva jeg ville se. Den andre gangen hadde jeg med gutta som da var 12 og 14.

Maverick sa for 12år siden:

Jeg mener altså at det er en avgjørelse som må gjøres etter skjønn, og vil vel heller at barna skal være der sammen med meg enn en haug jevnaldrende og et par lærere, egentlig. :gruble:

Gaia sa for 12år siden:

Mens jeg har hatt samme oppvekst og hadde ikke nølt med å ta med Snupp som niåring. Med samme oppvekst mener jeg at foreldrene mine ikke aktivt skjermet meg mot alt som var fælt. Men jeg hadde et godt og trygt hjem, med snille foreldre, og slapp hverdagselendighet, altså.

Mitt første møte med Holocaust var som syvåring. Det var sterkt, men med foreldre som klarte å formidle på en god måte så var det også en god opplevelse (i den grad møtet med hvor onde mennesker kan være er en god opplevelse.) Jeg tror det er viktig å formidle mye av historien før man presenteres for den visuelle opplevelsen.

Jeg tror også man skal være åpen for at det kan komme mange vanskelige og til dels vonde spørsmål i etterkant av noe slikt. Så det kan være lurt å tenke skikkelig igjennom hva og hvordan man svarer.

Tangerine sa for 12år siden:

Jeg hadde ikke gjort det. Jeg har liggende Anne Franks dagbok og Hanas koffert, som jeg kjøpte på Mammut nettopp. Vet ikke om jenta mi på 8.5 er klar for dem heller, så de får vente.

Gaia sa for 12år siden:

Jeg tror også at man kjenner sine egne barn bestog vet om det er en opplevelse de tåler eller ikke.

Filifjonka sa for 12år siden:

Jeg ble ikke BARE eksponert for fæle ting da. Jeg syns bare at barn kan skjermes litt, og ikke trenger å se utrydningsleire når de er så små. Det er himmelvid forskjell på ni og femten år.

Jeg vil helt klart heller at de ser det sammen med jevnaldrende, lærere og endel andre foreldre når de er femten, enn sammen med meg når de er ni. Tiåringen vet om både Hitler og Stalin og hvor mange mennesker de drepte, men han trenger ikke se gasskamrene nå.

Filifjonka sa for 12år siden:

Dobbeltposting

Dixie Diner sa for 12år siden:

Jeg ble også eksponert for all verdens elendighet som liten, det var aldri aldersgrenser på noen filmer (så bla. Motorsagmassakren og Poltergeist som 4-åring), eller på nyheter, og jeg ble fortalt og vist ditt og datt. Nå er jeg ikke like gal som mine foreldre var på det området, men ut fra den personen min datter er, hadde jeg altså ikke nølt med å ta henne med på akkurat dette. Ikke i det hele tatt.

LilleT sa for 12år siden:

Takk for svar.

Vi får se hva vi gjør. Jeg har kikket på noen informasjonsfilmer om Auscwitz på youtube, og det ser jo ut som om det er mulig å være der uten å eksponeres for alt på én gang.

Filifjonka sa for 12år siden:

Mitt syn på dette er helt uavhengig av hvordan barnet er. Tiåringen min er også robust og er lite sart når det gjelder filmer, men han er ti år. Altså skal han ikke besøke konsentrasjonsleire på en stund.

Hobbes sa for 12år siden:

Da jeg var der med jobb, tenkte jeg at hvis jeg skulle tilbake med barn, skulle de ihvertfall være fylt 12. Men det er meg.

Embriksmamma sa for 12år siden:

Helt enig.

Darth sa for 12år siden:

Jeg syns at 9 år er for ungt.

emm sa for 12år siden:

Jeg er litt på linje med Filifjonka her. Niåringen vår har lest Anne Franks dagbok, og jeg har fortalt historien etter i korte trekk. Men å være i en konsentrasjonsleir tror jeg ville vært vanskelig, hun er så våken og rask, så jeg tror ikke jeg ville klart å silt informasjonen i stor nok grad. Dette får vi ta gradvis, også vil et slik besøk være noe vi gjør når hun har lært mye om temaet og er eldre.

Lisa sa for 12år siden:

Dette er sikkert personlig for deg men kan du si litt mer om dette? Hvorfor det kanskje ikke er så lurt?
Jeg spør fordi jeg sliter litt med å finne balansen på hvor mye av verdens elendighet jeg forklarer i detaljer til vesla på 8.5 år. Hun er veldig voksen av seg og er naturligvis litt preget over at hun har en mor som er over snittet opptatt av ymse saker og ting. Hun spør og graver mye, og jeg føler det blir feil å ikke si sannheten. Men jeg merker meg jo at hun helt plutselig kan slå om midt i samtalen og begynne å snakke om helt andre bagatellmessige ting hvis det er veldig grusomme ting vi snakker om. Og det er da jeg ofte tar meg i å tenke på at hun faktisk er litt for ung til å kunne helt ta innover seg det vi snakker om.
Det er i denne konteksten jeg ble litt nyskjerrig på det du sa om mye eksponering av verdens elendighet i ung alder.

Filifjonka sa for 12år siden:

Jeg tror rett og slett ikke det er bra for barn å ta inn for mye detaljert ondskap og grusomheter. Det er mer enn nok for dem å ta inn i hverdagen, for eksempel 22. juli, om ikke de skal bli vist reelle gasskammere i tillegg

Noen ting som skjer i verden får de med seg og må forklares og forholde seg til, det er ikke :lalala: og alt er bare kos. Men min grense går et godt stykke før Auschwitz.

Harriet Vane sa for 12år siden:

Nei, det ville jeg ikke gjort. Ene broren min var der som 15-åring og sov ikke på flere uker pga det rommet med barnesko. Jeg ville aldri i livet tatt med min nesten tiåring dit.

Jeg er åpen og ærlig overfor min eldste i fht nyheter og hun følger med og orientert. Allikevel blir gasskamre og jødeutryddelse så bestialsk og ondt at jeg vil skåne henne i ganske mange år, slik at hun kan få en hodet sitt rundt den større sammenhengen; at dette var et produkt av sin tid og et brutalt uttrykk for en følelse mange delte.

Chablis sa for 12år siden:

Jeg ville ikke tatt med en 9-åring dit nei, min gutt må vente en god del lenger enn det.

ingling sa for 12år siden:

Jeg tror ikke jeg ville ha gjort det, uavhengig av hvordan mitt eget barn måtte bli etterhvert. Jeg var der som 19-åring, og syntes det var helt grusomt. Den niårige utgaven av meg ville tatt det enda mer innover seg, uten å ha den kunnskapen og konteksten som jeg tross alt hadde da jeg var 19. Du kjenner din egen datter best, Lille T, men generelt sett tenker jeg at det er for tidlig. Det er nok av ting som skjer i samtiden hennes som du ikke får skjermet henne mot, men akkurat dette tror jeg kan vente.

Tallulah sa for 12år siden:

Jeg vet ikke. Av og til blir ting verre jo eldre man blir, det er ikke alt barn rett og slett skjønner. Jeg har større problemer med å tenke på andre verdenskrigs bestialiteter nå enn da jeg lærte om dem som barn.

Jeg syns også balansen er vanskelig. Høvdingen og jeg snakket om det her om dagen, at da jeg var på Hiawatas alder leste jeg aviser, men vi verken abonnerer eller ser noe særlig på tv-nyheter. Grunnen til samtalen var at Hiawata spurte om hvorfor han ikke leste nyheter. Høvdingen syns det holder med supernyttsendingene, som vi må bli flinkere til å se på, men jeg vet ikke. Avisene skrev kanskje ikke så detaljrikt om barnemord og tortur da vi var små? :vetikke:

Gaia sa for 12år siden:

Jeg lurer på om vi innimellom skjermer barn litt for mye og at det derfor blir ekstra ille for dem når de opplever at deres rosa verden er så mye verre enn de har trodd. Det er noe med å bli presentert for kjipe ting lenge før man skjønner den faktiske konsekvensen av det man får presentert.

Jeg leste Anne Franks dagbok som tiåring og syns den var trist, fin og tankevekkende. Da jeg leste den på nytt i 20-årene så skjønte jeg mye mer av konteksten og den rørte meg mye dypere enn den gjorde et tiår tidligere.

Etter at jeg har blitt mor syns jeg Holocaust er mye tøffere enn jeg gjorde som tenåring og i 20-årene, fordi jeg også klarer å sette meg inn en del av de menneskelige grusomhetene på en helt annen måte.

Men andre kan selvfølgelig være annerledes skrudd sammen enn meg.

Skremmern sa for 12år siden:

Det synes jeg også, helt uavhengig av hva barnet tåler sånn ellers.

Filifjonka sa for 12år siden:

Med "en viss skjerming" mener jeg på ingen måte noen rosa verden.

MegaMie sa for 12år siden:

Jeg vet ikke riktig. Det er jo mulig å ta en "light versjon" når man er der med en niåring, ikke gå i gasskamre eller se på alle utstillingene med hår, barnesko etc. Jeg tenker at en niåring uansett ikke klarer å ta alt innover seg slik en voksen vil, men barn er jo forskjellige.

Om dere er i Krakowområdet kan jeg anbefale saltgruvene!

Tallulah sa for 12år siden:

Jeg har tenkt litt og fant ut når filmen Cry Freedom kom ut. Da var jeg 12, jeg trodde faktisk jeg var yngre. Den gjorde dypt og uslettelig inntrykk på meg på grunn av åpningssekvensen hvor sørafrikansk politi rensker ut en township. Jeg hadde lenge visst om apartheid, men det å få grusomhetene presentert visuelt ble helt annet. Basert på det ville nok ikke jeg ta med en niåring til Auschwitz.

Jeg er for øvrig enig med Filifjonka i at det ikke nødvendigvis er slik at man maler verden lyserød ved å ikke gi små barn detaljkunnskap om bestialske folkemord.

Timar sa for 12år siden:

Jeg har vært der, og vil nok ikke ta med min datter før hun er en del eldre. Ikke minst fordi slike ting gjør så inntrykk på meg at jeg ikke er helt meg selv på en god stund etterpå. Dermed blir det også vanskeligere å ta hensyn til et barn som burde få gode forklaringer.

Jeg oppfattet ikke helt om du ønsket å ta henne med for at hun burde oppleve Auschwitz, eller at hun må bli med for at resten av familien skal?

Plingo sa for 12år siden:

Jeg var der med skolen da jeg gikk i 10. klasse. Besøket har brent seg inn på netthinnen. Det er over ti år siden jeg var der, og jeg sitter med frysninger og tårer i øyekroken når jeg leser denne tråden.

Det satte dype spor den gangen, og jeg følte at lærerne/de voksne på turen ikke var flinke nok til å hjelpe oss med å bearbeide inntrykkene. Jeg ville foretrukket å være der med foreldrene mine, men ikke om jeg var 9 år.

Nå som jeg har blitt mor, vet jeg ikke om jeg hadde orket å besøke leieren. Samtidig vet jeg at det er viktig å formidle historien til datteren min når hun blir større. Vi må aldri glemme det som skjedde.

Alternativt ville jeg heller tatt med 9 åringen til Birkenau, om du mener at hun er klar for å takle en konsentrasjonsleir.

Saltgruvene anbefales på det varmeste.

Tallulah sa for 12år siden:

det er faktisk et veldig godt poeng.

Lisa sa for 12år siden:

Hva med bilder fra nyhetene om døde barn fra Gaza, barnesoldater i Afrika eller døde kropper i hauger i Afghanistan? Dette er bare tre eksempler av ganske grafiske bilder som har vært på trykk i avisen i det siste. Det er jo ikke noe sensur på bilder av døde barn eller voksene når det er langt borte eller "de andre". Jeg får 3 aviser levert på døren hver dag og det er ofte groteske bilder, og dette blir det jo en del spørsmål rundt og da må man jo bare forklare. Jeg føler liksom ikke at jeg kan gjemme vekk aviser heller.

Tangina sa for 12år siden:

Jeg var der som 17-åring og syntes det var sterkt. Jeg tror nok en åtteåring vil tåle det, men jeg tror det er en nyttigere og mer sjelsettende opplevelse for eldre barn/ungdom med mer bakgrunnskunnskap.

millact sa for 12år siden:

Jeg tror ikke jeg ville gjort det. Har vært i Sachenhausen med 2. gym, 17 år gammel, og selv da var det fælt husker jeg.

Gaia sa for 12år siden:

Det tror jeg også. Jo eldre man er, jo mer får man ut av en sånn opplevelse. Ikke minst fordi man har helt andre knagger å henge opplevelsene på.

gullet sa for 12år siden:

Jeg ville ikke tatt med meg mine barn dit. Jeg tror de er for unge til å ta innover seg hva det er et minnesmerke over, og at det bare vil være skremmende.

Jeg har ikke vært i konsetrasjonsleir, men jeg var i Bosnia i -98, etter krigen på Balkan og selv om jeg var godt forberedt på hva vi skulle møte ble det en rystende og forferdelig opplevelse som har brent seg inn.

emm sa for 12år siden:

Ja, vi lever jo med mye i mediene. Men det gjør ikke at jeg synes det er noe større grunn til å oppsøke det når de er så små. Luktene, synsinntrykkene, ta og føle opplevleser. For meg blir det en sterkere greie, jeg vet jo ikke for 10-åringen vår, men slik jeg kjenner henne vil jeg tro det ikke er tid for det enda. Hun er heller ikke en lettskremt og sart type, men hun reflekterer veldig mye. Mer enn jeg gjorde på samme alder. Og det tror jeg kommer mye av at hun vet så mye mer enn jeg gjorde når jeg var 9-10 år, uten å nødvendigvis være noe mer følelsesmessig voksen enn jeg var. Som du sier så ser de jo nyheter mye mer enn det vi gjorde, tilfeldige bilder, på nett og i butikken.

Teofelia sa for 12år siden:

Jag hadde aldri tatt med en niåring til en konsentrasjonsleir. Av flere grunner:

Jeg er usikker på hvordan barnet ville takle opplevelsen.

Niåringen min mangler den grunnleggende forståelsen og historiekunnskapen som skal til for å ta helt innover seg hva dette egentlig var for noe, og omfanget av det. Hun har hørt om Hitler og om jødeutryddelsen, men bare i ganske generelle former ennå. Hun vil ha langt større utbytte om noen år.

Jeg er ikke 100 % prosent sikker på at hun vil kunne oppføre seg så sømmelig hele tiden som et slikt sted krever. Personlig ville jeg ikke satt pris på barnelatter eller løping da jeg var i Dachau. Niåringen min er veloppdragen, hun, men det er noe med graden av alvor og stillhet som et slikt sted krever, som jeg ikke tør garantere at hun være bekvem med.

Jeg reagerer så sterkt på det selv, at jeg ikke vet om jeg ville kunne være en trygg og god voksenperson for barnet der og da.

Harriet Vane sa for 12år siden:

Veldig gode poeng, Teofelia. Jeg har selv vært i Terezin og ville ikke helt satt pris på springende, hoiende barn. Ikke hadde jeg kunnet være helt tilstede som mamma. Jeg har ikke vært i konsentrasjonsleir etter jeg fikk barn og jeg tror at rom etter rom med barnesko ville vært mer enn jeg kunne makte. Og så skulle jeg tatt vare på et barn oppi det hele?

Når det gjelder alle verdens tragedier så holder vi aviser og lar eldstemann se på Supernytt. Vi ser ikke Dagsrevyen, for det er midt i leggetiden, men vi snakker om nyheter. Siden jeg har vært politisk aktiv så lenge eldstemann har levd, så er hun forholdsvis godt orientert. Jeg har jobbet en del med rettighetsprosjekt i Palestina og har også vært der nede og sett og hørt mye vondt. Jeg hadde ikke tatt med meg et barn til konfliktområder i Midtøsten heller, nei. Men jeg har fortalt henne om steinkasting mot skolebarn, om de fornedrende grensekontrollene og blokaden av Gaza. Blant annet.

Teofelia sa for 12år siden:

Den viktigste grunnen til at jeg ikke ville gjort det, er at jeg ikke vet sikkert hvilken effekt det ville ha på henne. Da jeg var åtte år, så jeg en dokumentarfilm sammen med min far, om nordmenn som flyktet til Sverige under krigen. Jeg hadde kraftige mareritt i mange år etterpå, om bildene av mennesker som hadde frosset ihjel på vei over fjellet mot svenskegrensen, og så for meg hvite, sammenkrøkete kropper, dekket av is lenge, lenge. Jeg har fortsatt bildene på netthinnen og kan fortsatt huske meg selv spørre faren min: "Det er vel bare dukker det er bilder av?" og faren min som nølende svarer at "Nei, dette er ordentlige bilder av folk som døde."

Jeg hadde vei, i etterpåklokskapens lys, helst sett at han hadde skånet meg for akkurat den opplevelsen. (Og han hadde dårlig samvittighet for det lenge, vet jeg.)

Maxine sa for 12år siden:

Hadde overhodet ikke tatt med min ti-åring dit. Synes også det er en vesentlig forskjell på Auschwitz og Sachsenhausen, bare så det er sagt. Sachsenhausen gir mer inntrykk av en fredet park, og museumsfølelse enn Auschwitz.

Samme hvor mye jeg hadde forklart min gutt om jødehat, krigen, torturen, gasskamrene og hvor mange som ble drept, er han ikke i stand til å forstå omfanget. Jeg var med Hvite Busser som 17-åring, og begynte vel da å forstå at grusomhetene hadde vært virkelige, og rammet enormt mange. Minnesmerket hvor det ligger en stein for hvert menneske som omkom i Auschwitz, setter sterke spor.

Gutten min er ekstremt nysgjerrig, og selv om han hadde fått mye informasjon i forkant, hadde han spurt mye. Og han gir seg ikke alltid hvis jeg ikke kan svare, så jeg ser også for meg at han kan reagere med å bli sint når jeg ikke kan svare på "hvorfor", og jeg ser også for meg at han kan gråte når haugene med kofferter og sko viser omfanget.

Han er i en sårbar alder, han leser aviser og ser nyheter på tv, og blir tidvis preget av triste nyheter. Konsentrasjonsleire hadde jo vært ekstremt mye tøffere, og jeg ville ikke engang tenkt på å ta med ham dit.

Nuppa sa for 12år siden:

Jeg hadde heller ikke tatt med meg barn dit. Jeg har vært der og det gikk fryktelig inn på meg. Og som noen poengterer, atmosfæren krever sitt av stillhet og respekt. Nesten som å være i begravelsen til de døde vil jeg si.

En annen ting er at dersom man planlegger å dra dit med tanke om å skjerme for ditt og skjerme fra datt, hva er da vitsen? Da er det vel bedre å finne på noe helt annet. Jeg anbefaler også saltgruvene, kjempeflott!

Tjorven sa for 12år siden:

Jeg kan ikke dra dit selv, og ville ikke funnet på å ta med barn dit heller.

Jeg er av den ekstremt sarte typen og må skjerme meg fra sånt.

Slettet bruker sa for 12år siden:

Jeg hadde ikke gjort det. Ok, kanskje tar ikke barnet skade av det. Men om man skal besøke auschwitz så er poenget nettopp å ta litt skade av det. For et barn blir det enten meningsløst eller skadelig. Begge deler blir galt. Jeg syns besøk i konsentrasjonsleire skal være utviklende og til dyp ettertanke og at det er noe man bør være en del eldre før man gjør. Man bør ha det vondt ved et besøk der, men ikke gå istykker.

Filifjonka sa for 12år siden:

Jeg har veldig sterke og vonde bilder fra jeg så bl.a. tv-seriene Holocaust og Røtter i ganske ung alder, jeg kan fortsatt se klart for meg enkelte scener. Tror helt klart det hadde vært bedre å være litt eldre før jeg fikk disse sterke inntrykkene.

LilleT sa for 12år siden:

Mange interessante innspill her, også i forhold til hva barn bør skånes for rent generelt. Vi har tenkt litt mer her og kommer sannsynligvis ikke til å ta henne med. Hovedgrunnen er at vi i så fall ikke ville tatt henne med først og fremst for hennes egen del nå, men mer fordi resten av reisefølget gjerne vil dit.