Dere som har barn som går/har gått på søndagsskole, hva gjorde de der, og hvordan var det lagt opp?
Er det hard forkynnelse eller er det mest kos og hygge? Hvis Poden begynner på Søndagsskole, vil han lære om synd og skam og helvete på noe vis?
Vil han lære noe? Eller er det mest boller og sang?
Er det store forskjeller på hva de gjør på forskjellige søndagsskoler?
Er det et problem for noen (oss? Poden? Søndagsskolen?) at vi foreldrene ikke er kirkekristne? `
Den søndagsskolen jeg gikk på var ekstremt synd/skyld/skamfokusert, ser klart og tydelig for meg 40 år etterpå flanellografen med ett rosa syndfritt hjerte, ett rosa med svarte prikker (der plasserte jeg meg selv), og ett helt svart. :skremt: Jeg tviler vel på at dagens søndagsskoler er helt der, men det ville ikke vært aktuelt for meg å sende mine barn på noe såpass forkynnende uten at jeg var med selv og visste hva de fikk høre.
Jeg fikk aldri lov til å gå på søndagsskole, jeg, så mitt forhold til den slags er preget av barndommens lysegrønne misunnelse hver mandag, da venninnene mine satt på skolen og sammenliknet søndagsskolebøkene sine - de med gullstjerner, som de fikk for oppmøte, i. :mumle:
Det tror jeg kommer helt an på kirken, menigheten, presten, den som avholder søndagskolen og en rekke annet. Men jeg tror de fleste statskirkesøndagsskoler er mest boller, sang, kristne historier og samtale. Det er garantert ikke noe problem at dere ikke er kristne selv.
Hvis Hiawata hadde ønske om å bli med på søndagsskole tror jeg at jeg hadde forhørt meg litt med kirka først og sondert terrenget.
Jeg gikk på søndagsskole, men det eneste jeg husker er at vi fikk stjerneklistremerker i en bok for oppmøtet. Så om det var mye snakk om synd og skam så var det ikke noe som satte nevneverdige spor.
Jeg ser også for meg at det er mest sang og historier og slikt. Poden er litt nysgjerrig på hva det er, og jeg vurderer å ta han med noen ganger for å teste det ut når vi har flyttet utafor byen. (vi flytter til sommeren).
Men da er et litt greit at jeg vet hva det handler om selv først, kjenner jeg.
Jeg gikk på søndagsskole til jeg var 13 år! Og har bare gode minner.
Inger, søndagsskolelæreren var bare blid og hyggelig, selv om hun nok hadde noen tøffe tak med noen av de tøffe guttene.
Vi gikk av gårde en gjeng på 15-20 unger i ulik alder til kantina på Yrkesskolen.
Alle fikk gullstjerner på himmelen eller gullfisk i garnet for hvert fremmøte, et lite bilde som illustrerte et bibelvers når vi hadde vært et visst antall ganger og sangbok når kortet var fullt.
Det var mye sang og prat og flanellografen var fremme hver søndag.
Den gangen gikk "alle" på søndagsskolen og det var nok et lite pusterom for sjømannsfruer og slitne foreldre i små leiligheter.
Ungene mine har ikke gått på søndagsskole, men de har alle tre vært innom på Klubben i kirken, og selv om vi ikke er kirkegjengere syntes jeg det er helt greit. Det er aktiviter hvor ungene er sammen med venner. Pizza , bowling, klipp og lim, sang og rollespill uten at det blir "svett" på noen måte.
Det er de samme voksne som er ledere på søndagsskolen og for meg så virker det som et trivelig miljø hvor ungene får et snev av noe som de ikke får hjemme.
Spennende på samme måte som enhver annen fritidsaktivitet.
Jeg gikk på søndagsskole. Flanellograf, bok med gullfisker, barnesanger og kjente bibelhistorier som ble gjenfortalt. Ingen synd og skam - kun koselig.
Mine går i metodistkirken i byen. Sanger, historier, men ikke noe fanatisk. De tegner, maler, baker perler osv. Veldig koselig. Verken far eller jeg er kristne, men besteforeldrene er og vi synes det er helt ok at barna kan tro på det de vil :)
Jeg har vært søndagsskolelærer. Ingen synd og skam, fortellinger fra bibelen, sang, en bønn, aktiviteter og leker til dagens tema og forsvinnende lite boller og saft.
Jeg gikk på søndagsskole. Vi lærte historier fra bibelen og at vi måtte bære snille med hverandre. Synd og helvete ble aldri diskutert ... Ikke som jeg kan huske. Men det er sikkert stor forskjell på søndagsskolene.
Jeg gikk 3 ganger. De to første fordi pappa presset meg (han ville gjerne ha noen timer for seg selv søndagsmorgen de helgene han hadde oss), og fordi jeg fikk gullstjerne i boken. Tredje gangen ble det snakk om synd og skam og sånt, og jeg husker at jeg ikke følte meg spesielt vel i den forsamlingen da. Pappa oppfattet at jeg ikke synes det var noe moro der lenger, og det ble ikke noe mer snakk om søndagsskole.
Det er nok ikke Einar Gelius eller Bjørn Eidsvåg som har ansvaret for pensum ihverfall. Får inntrykk av at HI ser på søndagsskole som er slags kulturtilbud i den store kulturtilbudjungelen som vi i dag "shopper" fra etter forgodtfinnende. Enten så er man kristen og har søndagsskolen som en del av den religiøse sosialiseringen av barna sine eller så et man agnostiker og ser på det som indoktrinering av trangsyn. Synd og skam er dessverre en sentral del av det kristne budskapet.
Dette var vel ikke helt fordomsfritt. Jeg vil si at synd er en del av budskapet, men skam? Nei, i beste fall en misforståelse. Ingen forkynnelse om synd uten fokus på tilgivelse og kjærlighet. Mulig det dessverre har vært annerledes enkelte steder for noen tiår tilbake.
Søndagsskole er et fint tilbud for barn, for eksempel mens de voksne er på gudstjeneste.
Jeg er enig i at det ikke er en form for kulturtilbud, men det har lav terskel og er ikke ment å være bare for spesielt interesserte.
Det kan jo prøves ut :). Det er ikke noe i veien for at foreldre er med for å se hva som foregår, hvis en skulle være usikker.
Jeg vil at sønnen min skal finne ut av saker og ting. Han vet at vi ikke er direkte kristne, men han er nysgjerrig på søndagsskolen siden en venn av ham har snakket om det. Jeg syns ikke det er verre å sende ham på søndagsskole for å finne ut om det er noe for ham, enn å sende ham på fotballtrening.
Synd og skam er jo blitt aldeles umoderne, så det forkynnes yderst lite, er mitt inntrykk. Men for eksempel påskebudskapet blir jo litt tynt uten synd, siden poenget er syndsforlatelse. Det blir litt rart for meg å ønske kristen forkynnelse (som jo søndagsskole vil inneholde) uten noe snakk om synd og syndsforlatelse.
Sånn var det når jeg og gikk på søndagsskolen, veldig koselig :)
Mine to eldste gikk også på søndagsskole, jenta storkosa seg, mens gutten min lurte på om han kunne få slippe- han orket ikke å sitte i ro :humre:
Jeg gikk på søndagskole, og det var mye sang og lek og lite (om noe) om synd, skam og helvete. Når jeg tenker tilbake som voksen agnostiker var det helt OK.
Storebror gikk også på søndagskolen, og det hele var kos og gøy den første tiden. Helt til storebror spurte litt nærgående spørsmål (om homofili, samboerskap o.l) og fikk svar som ikke passer inn i det synet på livet og samfunnet som vi ønsker at barna våre skal ha. (For der kom både synd, skam og helvete på løpende bånd.) Jeg tok et oppgjør med søndagskoledamen, og storebror (og mange andre) sluttet. Søndagskolen ble deretter drevet av samme dame og medlemmene var barna hennes. Og så ble den lagt ned.
Søndagsskoleforbundet skriver følgende om seg selv på sine hjemmesider ([url]www.nssf.no):[/url]
"På søndagsskolen ønsker vi å formidle Bibelens fortellinger til barna. Gjennom fortellingene kan barna lære å kjenne Gud som Fader, Sønn og Hellige Ånd – som skaper, frelser og kraft til nytt liv. Gjennom fortellingene får barnet møte evangeliet, budskapet om Jesu død og oppstandelse. Gjennom dåpen og troen tar vi imot Jesus og hans nåde. Barna skal få rom for å undre seg i møte med bibelfortellingene og forstå de ut fra sitt eget barneperspektiv. Den nødvendige formidlingen av fortellingene skal være levende og skje gjennom et mangfold av former (totalformidling)."
Mine barn har ikke gått på søndagsskole, men søndagsskole slik jeg kjenner til det i dag er mer preget av formidling av bibelfortellinger enn det vi tenker på som gammeldags omvendelsesforkynnelse.
Jeg gikk på kirkeklubb, på mandager riktignok. Det var sånn flanellograf hvor vi lærte om Jesus, men mest av alt lagde vi absurde mengder nabbiperle-armbånd og trolldeig. Jeg vokste opp til å bli en god agnostiker til tross for at jeg klamret meg til kirkeklubben og sang barnesalmer av full hals til og fra barnehagen. Det var ingenting om synd og helvete, da.
Jeg gikk på søndagsskolen til jeg var 15 år - og jeg stortrivdes. I etterkant jeg er utrolig ydmyk overfor de flotte menneskene som drev søndagsskolen, og bedehuset forøvrig, - jeg ante virkelig ikke hva indremisjonen kunne være før etter jeg ble voksen...
Ungene mine har vært så vidt innom søndagsskolen da de var mindre, men fordi jeg ikke fant meg til rette i den gladkristne offer-dele-godt-vondt-fattig-rik-svart-hvit-forkynnelsen så oppfordret jeg dem ikke til å gå flere ganger. Jeg syns kirken og mange frimenigheter er betraktelig mer forkynnende nå enn da jeg var liten. Men så er jeg vokst opp rundt et bedehus som ikke hadde prekner som gikk ut på å få folk i salen til å sitte å nikke og riste på hodet etter predikantens forgodtbefinnende. Var i konfirmasjon i hjemkirken i fjor høst - og ble regelrett lei meg av å se at kirken hadde gått i indremisjonistisk retning og salmene som var valgt ut til konfirmantene var rett og slett grusomme. Presten var formanende til det ytterste og drev gudstjenesten på det jeg tenker på som predikant-måten - han krevde samtykke og avstandstagen fra menigheten. Og det skjer aldri - at jeg eller ungene mine skal presses til standpunkt gjennom sosialt press. Aldri. Forresten er skolesjefen i kommunen jeg jobber i på akkurat samme måten. Sånne folk skremmer vettet av meg rett og slett. Skumle mennesker som kan manipulere andre. :bø:
Men - som sagt, søndagsskolen da jeg var liten var veldig fin. :knegg:
Broren min og jeg gikk på søndsagsskole til pinsemenigheten i bygda jeg kommer fra. Ingen i familien er pinsevenner, men det var kort vei til søndagsskolen, mange kjente som gikk der og den var veldig koselig.
Det jeg husker er kort med gullfisker/gullstjerner (en stjerne eller fisk for hvert oppmøte), koselige sanger og fortellinger fra bibelen.
Jeg gikk med min eldste datter på samme søndagsskolen, og det var akkurat likt så mange år etter. De var/er flinke til å bruke figurer i fortellingene sine.
Husker også eldstedatter (da 4 år) og jeg var på Tenerife. Hun hadde fått en gummibåt og lå fint og henslengt i den midt ute i bassenget, mens hun sang " min båt er så liten og havet så stooort......". :boat: :fnise:
Yngstedatteren ble det aldri noe søndagsskole på, siden vi hadde fått oss hytte og stort sett var på fjellet i helgene.
Har bare gode minner fra søndagsskolen. Ingen synd, skam og fordømmelse.
.jpg)