Type :hyper: SE hva jeg har fått låne, mamma, nå kan vi endelig begynne på denne :hyper:
Men man mener selv at det lureste er å vente en del år, hva gjør man da? Jeg har snakket mye med Storesøster om "Anne Franks dagbok", begynte da vi var på Frankriketur og hun var 7 år. Da ville hun veldig gjerne at jeg skulle lese denne for henne, men jeg sa at selv om den ikke er skummel, at det skumle skjedde da hun sluttet å skrive i denne boka, vet jeg ikke om en tenårings betraktninger er så interessant for henne. Men hun vil veldig gjerne, og nå som hun har fått låne den, mente hun at tiden var inne.
Jeg vil jo helst vente enda noen år, til hun er 11-12, hvert fall, men det skader kanskje ikke å begynne på den nå? Hun er jo veldig engasjert, da. :vetikke:
Jeg tenker at det bare er å prøve, så henger hun med og skjønner det hun skjønner eller hun ramler av og mister interessen. Jeg har hatt flere elever som har lest bøker de ikke har skjønt stort av sammen med foreldrene hjemme, men når ungen har vært overlykkelig for å endelig gå lese akkurat DEN boka så synes jeg det har en verdi likevel.
Eg las "Hulebjørnens klan" då eg var rundt 10 og Isfolket då eg var 14, når eg har lest dei på nytt i noko meir vaksen alder ser eg at det er detaljar eg ikkje heilt har skjønt :)
Eg løy også til bibliotekaren då eg ville låne jane Eyre i samme alder, og var i fleire år etterpå redd for at ho skulle spørre mamma om ho likte boka....
Den einaste boka eg kan hugse at eg las for tidleg var vel skildringane frå Hiroshima, då var eg rundt 8 år. Det vart rett og slett for detaljert, og sjølv om eg aldri fekk mareritt så vart detaljane litt for mykje for meg. Ikkje for det, det var for mykje då eg var i Hiroshima som 30-åring også, men...
Uansett så har eg ikkje trua på å forsøke å hindre ungene i å lese bøker, dei kjem til å lese dei lell og det er vel der som så ofte elles betre om dei les dei under ei viss vaksenveiledning. Om det viser seg at boka er for komplisert så vil dei anten slutte å lese den, eller dei vil forstå berre ein del av handlinga. I motsetnad til film så må dei lage bileta sjølv, så det er litt begrensa kor heftige bilete dei klarer lage seg - trur eg. Iallfall er det avgrensa i forhald til det dei har sett (og opplevd) før, har dei ikkje sett drap eller hardporno før så blir det ikkje så veldig visuelt å lese om folk som blir slått i hjel eller valdteke av ein neandertalermann heller.
Men eg trur det er viktig å minne dei på å lese boka på nytt att seinare, det kan godt hende HI har rett i at Anne Franks dagbok er best eigna for 11-12-åringar og oppover, så då bør jo ungen få ein "ny sjanse" (nytt tips) til å lese den att då.
Jeg tror poden (snart 9) kunne ha tålt en forenklet forklaring av det som skjedde Anne Frank og familien etter å ha lest boka, men han har alltid vært veldig vitebegjærlig og har stort sett fått ærlige med litt påpyntede svar. Ingen mareritt eller traumer så langt tror jeg. :)
Jeg vil tro det går bra. Min 03-gutt har allerede lest et par bøker om andre verdenskrig. (bøker beregnet på barn) Han synes ihvertfall det var veldig spennende lesestoff.
Den er ganske tung. Vesla ville prøve seg på originalen i fjor etter å ha lest en litt lettere "Historien om"-variant, men hun kom ikke gjennom siden den rett og slett er litt kjedelig skrevet. Jeg husker jeg delvis tvang meg gjennom den selv i sin tid.
Jeg også. Jeg har lest den igjen senere, og boka ble helt klart noe annet da. Som bok i seg selv så er den kjedelig. Det virket gammelmodig på meg da jeg var liten i alle fall. Det som gjør den spesiell er at den er en førstehånds vitnebeskrivelse fra ei ung jente.
Jeg ville startet på boka, og latt barnet selv oppdage at det antagelig ble litt over hodet, og kanskje ikke så 'spennende' som når du fortalte om det. At det kanskje blir for kjedelig.
