Knerten (4,5 år) er svært kresen. Han spiser godt, men bare de tingene han selv vil spise. Det innebærer stort sett alt av kjøtt/kylling/fisk og noe brød med et par pålegg. Han nekter fullstendig når det kommer til både grønnsaker og frukt. Vi klarer å lure det i ham, men når han skjønner hva han spiser så brekker han seg og har det åpenbart fælt. Men da kan han ha spist godt en stund først. Det ser altså ut til at det er konseptet han reagerer på i større grad enn smaken.
Jeg synes det er problematisk at han er så sær i matveien fremdeles. Vi skjønner jo etterhvert hvilke smaker han liker og ikke liker. Og det irriterer meg at han ikke vil smake på ting jeg med stor sikkerhet skjønner at han vil like hvis han bare prøver.
Hvor hardt presser man? Noen som har triks på lur? I dag fikk han ned en hel gulrotbit fordi han ble lovet en sjokolade etterpå. Dette er IKKE en tilnærming jeg liker, men han innrømmet etterpå at det var godt med gulrot og vi hadde aldri fått ham til å smake ellers.
Tilleggsopplysning som jeg ikke vet om er relevant: Han er generelt veldig skeptisk til alt nytt. Både klær, sko, aktiviteter, filmer og alt egentlig.
Høres veldig ut som lillegutt! Han er også skeptisk til alt nytt og liker ikke grønnsaker. Han har alltid likt frukt, men hatet å prøve nye ting. Nå er han 6,5 og har bedret seg. Han smaker på nytt, noe spytter han ut og noe liker han. Han liker nå rå gulrøtter og broccoli som ikke er for godt kokt. Alt annet av grønnsaker spiser han ikke, men han liker blomkålsuppe og jeg lurer en god del grønnsaker i sauser. Han smaker og får masse ros for å smake. Tror i grunnen at man bare må gjøre det til en vanlig ting at man smaker på noe nytt, men ikke presse for mye. Tror det kommer etterhvert. Han er jo ganske ung, og så lenge han ser at andre smaker på nytt og spiser det, vil han kanskje myke opp etterhvert? Lillegutt gjorde det i alle fall. Han er fortsatt en som gråter for han vil ikke miste den løse tanna si og få ny voksentann. Han bruker gensere til de er altfor korte i armene, fordi han ikke vil kaste den. Han vil helst ikke på kino, for han vil helst se de samme filmene om igjen. Han bruker en evighet på å velge nye sko, for i grunnen vil han helst at fjorårets sko skal passe.
Jeg tenker at det beste er å ikke gjøre noe stort nummer av det. Barna får litt av alt på tallerkenen sin og oppmuntres til å smake, men må ikke spise opp alt og blir heller ikke mast på. Nå har ikke jeg en spesielt kresen gutt, men han er ganske småspist. De gangene det smakes på noe nytt og treåringen erklærer at det faktisk var godt snakker vi litt om det med å oppdage at nye ting også smaker godt og minner ham på det en annen gang (f.eks. "husker du at du sa du ikke likte xxx, men da du smakte fant du ut at det var godt likevel, kanskje vil du synes det samme om yyy?"). Jeg har i allefall tro på at det er en periode de fleste barn går gjennom og at dette går over av seg selv. Tilby alt, men ikke mas, rett og slett.
Ellers vil jeg bare nevne at broren min vokste opp med mais og rå gulrot som eneste akseptable grønnsaker, som ville ha ketchup på alt unntatt grøt og pannekaker, og spiste nugatti på brødskivene hver dag. Han er i dag en slank og veltrent voksen mann som liker og spiser alt av mat, så det er håp for alle. :)
Tja? Min erfaring er at å presse veldig hardt bare gjør måltidet til en kamparena og dermed alt veldig mye verre. Når det går seg til vet jeg ikke. Jeg har en på åtte som fortsatt spiser taco med kjøtt og agurk. Og som idag frivillig (men på oppfordring) smakte på en mikroskopisk bit paprika. Han spiser mer nå enn da han var fire, og han bråker ikke lenger med smaking, men spiser så mye forskjelig gjør han ikke. Vi har på et vis gitt opp og fokuserer på hvordan han skal kunne navigere i verden uten å bli oppfattet som uhøfig istedenfor. Han spiser imidlertid såpass mye ulikt at det ikke er noen fare for feilernæring, men det er ikke rom for så mange sprell i kosten for å si det sånn.
Du venter til han er litt større, så belønner du ham for å smake en bit, og faktisk smake etter ordentlig. Etterhvert finner de gjerne ut at de liker ihvertfall jordbær og vannmelon og paprika, om ikke annet.
Eldstegutten mi. Blir 18 år denne måneden og jeg har aldri fått han til å like grønnsaker.
Han spiser klementiner da...og grønnsakssuppe.
Han spiste epler og pærer før, men pga kryssreaksjoner tåler han ikke det.
(så lenge han hovner opp i og rundt munnen føler jeg ikke helt for å tvinge i han det..)
Hver gang vi har brokkoli må han spise en liten bukett.
Han liker vannmelon som SF nevner da, og spiser jordbær.
Banan sier han at han reagerer på.
Grønnsaker er faktisk det han virkelig ikke synes noe om, kun i grønnsakssuppe spises det
Jeg pusher litt. Men ikke i starten av et måltid - og ikke ved alle måltider. Legger på det som er på tallerkenen hans, også spiser han det han vil ha. Siden han er ganske småspist nøder/mater jeg ham litt, også ber jeg ham å smake på noe han tror han ikke liker. Noen ganger bestikker jeg, andre ganger ikke.
Jordbær er det nok ikke håp for. Det spiser verken hans far, farfar eller oldemor. :knegg:
Jeg har respekt for at det er ting han ikke liker. Men begynner han ikke å bli stor nok til å forstå at det er fornuftig å smake? Vi har aldri tvunget ungene til å spise mat de ikke liker.
Først ved 7-8-års alder har mine vært store nok til at de forstår at det er fornuftig å smake. De har før det forstått at smaking er noe som hører med, men ikke hatt noen egen drive på det.
Ok. Jeg sammenligner ham med Snuppa igjen. Hun skjønte dette mye tidligere.
Men mathistoriene deres er veldig forskjellige. Snuppa spiste ingenting en god stund (ufattelig små mengder, men forsåvidt variert). Knerten er matglad, men veldig selektiv på hvilke matvarer han putter i seg.
Mitt tips: Håp at det går over, og prøv å lure inn grønnsaker og frukt mens dere venter.
Av frukt så spiser min jente kun epler, pærer og banan. Ingen bær. Men ymse fruktmoser, se det spiser hun. Og hun er glad i druejus. Så da får hun én fruktmos fra enten Hipp eller Ella's Kitchen hver dag. Og noen ganger får hun ett eller to glass druejus eller annen jus som hun syns er OK. Selv om det ikke er optimalt, så er det akseptabelt akkurat nå.
Grønnsaker syns jeg derimot er mye vanskeligere å få til. Prøver å lure ting inn i pizza ved å mose for eksempel løk (løkbiter er farlig, må vite!) og ha i fyllet sammen med tomatpureen. Men det er også den eneste metoden jeg har lyktes med. For eksempel spyttet jenta mi i dag ut en bit med ovnsstekt laks fordi det var en liten (virkelig! ca 2*2 mm stor) bit med løk som hun merket i munnen. :rolleyes:
Jeg presser aldri, men serverer dem den samme maten om igjen og om igjen ... Lager ikke noe nummer ut av det, men oppmuntrer dem til å smake. Min erfaring er at de da plutselig liker det meste :jupp:
Pompen er nå 6,5 år, og fortsatt ekstremt selektiv med hva han spiser.
Han er også en meget skeptisk liten fyr, som synes det meste som er nytt er skummelt.
Det er først det siste halve året han har begynt å smake litt på nye ting. Ikke grønnsaker, men kaker og godis. Og jeg tenker at det er tross alt en start. Det hender vi spør om han vil smake på noe annet også, som er mat. Og da spiller vi gjerne på at han smakte på sånn eller sånn og likte det. At det er lurt å smake, for det kan hende han liker det.
Men det når sjelden inn, så vi venter fortsatt på at det skal løsne. Og mens vi venter prøver vi å ha så lite fokus på det som mulig. Det virker som om det er det som funker best. Han spiser ingen form for grønnsaker, lite frukt, og ikke kjøtt eller saus. Om du finner en mirakelkur håper jeg du sier det videre. :sukk:
Han liker ikke smoothies heller? Ikke om du lager ispinner av dem, feks? Mine unger gafler innpå av hjemmelagde ispinner (jeg lager dem av alle mulige smoothies, har til og med spinat og slikt oppi, de merker det ikke).
Jeg har prøvd meg på " må smake, greit å spytte ut men ikke uffe og akke seg. Ikke gjort det til en kampsak, men kanskje lurt det inn i mat hvor det er mulig
grønnsaker er litt vanskelig her også altså. Prøver å lure det med i sauser og slikt, men synes fireåringen spiser for lite av det. Frukt liker han og han er glad i smoothies så kanskje jeg bør prøve med mer grønnsaker i den. Jeg presser han litt på det jeg vet at han egentlig spiser, men bare ikke er så veldig glad i. "du skal få mer pasta, men først må du spise den gulrota eller den brokkolien." Hvis han hadde bestemt så hadde han spist grøt og pasta hver dag til middag. Ikke lett, men jeg tenker at man bare må oppfordre til å smake og satse på at det til slutt løsner. Ønsker ikke å gjøre middagen om til en daglig kamp heller. Det er nesten den eneste tiden vi har sammen på hverdager.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
