Alle ting i huset vårt er kjøpt og trekt frå felleskontoen der vi begge har bidratt. Teller ikkje dette? Går navn på garantiseddel foran korleis varen er betalt?
Eg kan ikkje komme på ein einaste ting som kostar meir enn eit par hundrelappar som ikkje er betalt frå felleskontoen.
Vi bør nok oppdatere avtalen vår og skrive at det fortsatt gjelder at vi eiger 50% av alt innbo. Men det står som sagt allerede i den gamle avtalen. Det som kan bli konflikt av ved eit eventuelt brudd er jo vurdering av verdi på dei enkelte tinga dersom vi skal dele alt 50%. Men det problemet ville vel oppstått også om vi hadde vore gift?
Hos oss var svaret veldig enkelt. Vi forlovet oss som 19-åringer første år i studietida. Vi giftet oss når vi var ferdigutdannet og hadde fått jobb og penger til å betale for bryllupet. Det tok 7 år.
Men nå var det vel aldri noen diskusjon om vi skulle gifte oss. Jeg tok det vel bare for gitt, og begynte å organisere. Ikke noe konkret friere en gang.
Men uansett? Det syns jeg er helt urimelig! Det kan jo finnes mange grunner til at mannen/kvinnen du elsker og gjerne vil ha barn med, absolutt ikke skal ha penger mellom hendene?
Arveloven § 6. Ektemaken har rett til fjerdeparten av arven når det er livsarvinger etter arvelateren. Minstearven skal likevel tilsvare 4 ganger grunnbeløpet i folketrygda ved dødsfallet. Er dei næraste slektsarvingane til arvelateren foreldra hans eller avkom etter desse, har ektemaken rett til halvparten av arven, likevel minst 6 ganger grunnbeløpet i folketrygda ved dødsfallet.
Er det ikkje arvingar som nemnt i første ledd, arvar ektemaken alt.
FEIL: [Og så er det vel det at man blir regnet som ektemake etter 2 år samboerskap eller ved felles barn/har hatt felles barn.]
Se allium sitt innlegg!
Ja, det er jo helt tragisk at man ikke har mulighet til å velge sånt selv. Slik jeg forstår det kan man ikke komme unna det ved å inngå avtaler/skrive testamente heller hvis man ikke fritt kan testamentere bort mer enn 1/3 vil man jo ikke kunne sikre at særkullsbarn og fellesbarn arver like mye samme hvor mye man organiserer og testamenterer. Man må eventuelt velge å være særboere, da, hvis man ønsker å få barn med en ny partner, men samtidig ønsker å sikre de barna man har fra før? Høl i hue :nemlig:
Jeg er ikke så god på å lese jus, men det ser ut til at man får rettigheter som gift dersom man har barn sammen og bor sammen, men at man kan reservere seg mot dette i testament?
Da er vi enige alle tre da.. ;) Jeg tror ikke jeg tenkte på det som noen big deal en gang. Det lå i kortene, og var verken skremmende eller endret på noe som helst. Bare veldig selvsagt.
Men jeg tror for en del er forlovelse en løsning der en part ikke helt er 'der', og møter den andre på halvveien med halvveis å love noe kanskje en gang i framtida. At det ser bedre ut. :vetikke:
Eg forstår fremdeles ikkje heilt dette eg. Kva skal til for at ein avtale skal vere solid nok?
Vi har ein avtale der det står at alt av innbo skal delast 50/50 ved eit eventuelt brudd. Er det ikkje det som gjeld ved skilsmisse også sålenge anna ikkje er spesifisert i ekteskapskontrakt? Det kan då umulig vere nødvendig å skrive ned i detalj absolutt alt vi eig i avtalen og kven som skal ha kva ved eit eventuelt brudd?
Kva slags problem kan eigentlig oppstå i vårt tilfelle som ikkje oppstår når to som er gift går frå kvarandre? Krangel om kven som skal ha vaskemaskina kan vel oppstå ved skilsmisse også?
Man kan ende tomhendt etter en skilsmisse også. Greia med rettighet i forhold til lov eller etter avtale er at den ikke er verdt mer enn innsatsen man ønsker å legge ned selv for å hevde sin rett. Så om motparten sier nei samme om man har avtaler eller lover eller hva man nå har, og man ikke orker trekke inn rettsapparatet for å få en dom for så å kanskje også måtte sørge for tvangsmessig gjennomføring attpåtil, så kommer man ingen vei likevel - rett eller ikke.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.