Velkommen, Gjest.

< Tilbake til oversikten | Hvem kan lese?

Hvor dumt er det å ikke være gift?

#1

Frøy sa for siden:

Mannen her i huset vil absolutt ikke gifte seg. Hvor dumt er dette?


#2

Blondie sa for siden:

I forhold til hva?

Siden dere har barn sammen så antar jeg at dere har en samboeravtale? Da vi giftet oss (ti år siden), fikk far flere rettigheter i forhold til barna hvis noe skulle skje meg. Etter den tid har det vel kommet regler for samboende med barn som dekker slike scenario like godt?

For meg var bryllupet et hyggelig rituale, en fin fest for å feire vårt liv sammen. Jeg tror dog ikke jeg hadde sett på det som så veldig krise om vi hadde vært samboere.


#3

Maz sa for siden:

Vil han ikke være gift, eller vil han ikke ha bryllup. Det er forskjell på det.

Jeg tror veldig få samboere har tilstrekkelig samboeravtale, og spesielt ved samlivsbrudd blir ofte dette merkbart om en i en periode har vært hjemme eller jobbet redusert.


#4

Tilde sa for siden:

Vi fikk beskjed via advokat (som satte opp samboerkontrakt for oss) at vi ikke kunne lage en kontrakt som er like god som om vi giftet oss når det gjelder arv hvis ene parten faller fra.
Vi giftet oss for 9 år siden, hadde samboerkontrakt årene før vi giftet oss.


#5

Frøy sa for siden:

Ingen samboeravtale heller nei, jeg innser at vi må gjøre noe, men vet ikke hva.


#6

Input sa for siden:

Jeg synes muligheten til å sitte i uskiftet bo er veldig viktig om man eier bolig sammen, men den har man kanskje også når man er samboere med felles barn nå?


#7

tiddelibom sa for siden:

Spander en tur til en advokat, få i det minste satt opp en avtale, ja.
Mannen min ville heller ikke gifte seg, men det viste seg at det var vel helst en stor fest han ikke ville ha, så vi giftet oss med kun forlovere til stede, og gikk og spiste middag med dem. Dett var dett.
Jeg kunne sikkert klart en stor feiring også, jeg, men det viktigste for meg var at vi giftet oss.
Vi hadde et felles barn da vi giftet oss, og har fått et til seinere.


#8

Blondie sa for siden:

Da begynner det å nærme seg veldig ugreit. Jeg ville krevd en samboeravtale sporenstreks. Både ved samlivsbrudd og eventuelt dødsfall er det essensielt å ha noen rammer å lene seg på.


#9

Tilde sa for siden:

Si til samboeren din at dere må ha samboerkontrakt, eller gifte dere.;)
Vi gikk til advokat da vi skulle ha samboerkontrakt, da vi begge hadde penger i aksjer m.m, og disse skulle holdes utenfor.
Jeg husker vi betalte 3000 kr for samboerkontrakt + gjensidig testamente. Dette er jo da, hmmm nå må jeg tenke, 16 år siden. Hva det koster i dag vet jeg ikke.
Dere kan helt sikkert lage en kontrakt selv, eller laste ned fra internett. Vi valgte å være helt sikre på at det skulle gjøres riktig, p.g.a overnevnte ting, dermed gikk vi til advokat.


#10

Candy Darling sa for siden:

Hvis dere er samboere med felles barn, og setter opp kontrakt og har gjensidig testamente, klarer dere dere helt greit etter den nye loven. Da kan dere sitte i uskiftet bo. Men dere bør helt klart ha en avtale og et testamente.


#11

Polyanna sa for siden:

Og sikre at den andre er den som får livsforsikring og den slags, vel?


#12

Daisy sa for siden:

Det går fint så lenge man har felles barn og har bodd sammen mer enn 2 år mener jeg. Men er ikke sikker, herregud jeg skal ha eksamen i dette om en mnd. :knegg:

Uansett, vedrørende livsforsikring holder det å sende skriftlig beskjed til selskapet at dere ønsker å begunstige hverandre.


#13

Guttemammis sa for siden:

Vi giftet oss på tinghuset, bare jeg, mannen og barna.:elsker:
Hadde en venn av en venninne som var hjemme på dagtid som var det ene vitne og så var saksbehandler det andre vitne.
Vi gjorde dette i smug, foreldrene våre fikk vite det senere på dagen og ungene fikk vite at de skulle være med på morgenen samme dag. :D
Vi ville ikke ha noe oppstyr rundt dette, fordi vi ville ha denne dagen bare for oss fire.
Reiste på bryllupsreise morgenen etter, med barna selvsagt.

Grunnen til at vi giftet oss var delt, mye pga alt papirarbeid og slippe å lage kontrakter og fordi vi rett og slett ville være gift.
Mannen var ikke så ivrig på stor fest, og det var heller ikke et stort ønske hos meg.


#14

Kirsebær sa for siden:

Ekteskap eller skikkelige avtaler. :nemlig:

Vil han absolutt ikke være gift, eller absolutt ikke ha stor ståhei og baluba rundt det?
Man kan gifte seg på et kvarter på tinghuset eller lignende, og bare være gift uten å involvere alle andre.
Om ikke av romantiske grunner, så av praktiske. :nemlig:


#15

Morgaine sa for siden:

Veldig viktig ja. Ting kan skje som man ikke har kontroll på. Er man gift er man sikret automatisk. Er man samboer må man sikre seg selv.


#16

Solsikken sa for siden:

Så lenge dere ikke har særkullsbarn spiller det ikke så stor rolle.


#17

Tangina sa for siden:

Med kontrakt og gjensidig testamente er man relativt godt dekket nå som man kan sitte i uskiftet bo. Vi har akkurat ordnet dette, og det var ikke veldig mye styr. Vi brukte kontraktn vi fikk lastet ned fra JURKs sider (juridisk rådgivning for kvinner).


#18

Arktis sa for siden:

Hva burde man gjøre i så tilfelle om man ikke vil gifte seg?


#19

Slettet bruker sa for siden:

Det spiller ikke noen rolle om dere har særkullsbarn heller. Man kan ikke kreve uskiftet bo overfor særkullsbarn uansett om man er gift eller ikke.

Som de sier over her - den som eier mest vinner på samboerskap med færrest mulig papirer, for da blir det ikke noe deling om man skilles. Har man felles barn så er regler for uskifte likt uansett.

Man har ikke forsørgerplikt overfor samboer da. Det har man for ektefelle.

Den som eier minst eller betaler dagligvarene bør absolutt ha papirene i orden for å unngå å havne på bar bake ved brudd i et samboerskap.

Forsikringer og sånt går som om man var gift etter to års samboerskap.


#20

Polyanna sa for siden:

Altså, man kan jo ha veldig gode grunner for ikke å inngå ekteskap (eller omfattende samboeravtaler). Det er derfor jeg er i mot lovendringer som sterkt sidestiller samboerskap og ekteskap. Dersom man drar det økonomiske lasset helt alene, og er sammen med et økonomisk katastrofeområde eller en snylter, så er det veldig logisk om man ikke vil blande økonomi, om man nå aldri så mye ønsker å dele hverdags- og kjærlighetsliv sammen. Det syns jeg må være fair.


#21

Dixie Diner sa for siden:

Men det er sånn at det må signeres av advokat og vitner, i hvert fall testamentet? Jeg lurer bare fordi jeg har flere venner som ikke er gift og heller ikke har papirer av noe slag.

Jeg synes det virker skumlere å ikke ha testamente, for ved brudd kan man alltids bli enige (selv om man selvsagt ikke skal basere seg på det), mens ved dødsfall er det jo ikke akkurat like enkelt å bli enig med motparten. Men nå skjer jo brudd oftere enn dødsfall da. Allikevel. Jeg hadde aldri, aldri turt å leve som samboer uten noen form for kontrakter og testamente.


#22

Dixie Diner sa for siden:

Helt enig med deg. Jeg synes heller ikke man automatisk skal sidestille samboerskap og ekteskap lovmessig. Vil man ordne seg, gifter man seg eller inngår kontrakter. Det burde jo være enkelt for de fleste.

Dere som har menn som ikke vil gifte seg, hva sier de om grunnen? Jeg skjønner at ikke alle vil gifte seg, selvsagt, men jeg stusser litt når grunnen feks. er "det er for bindende", samtidig som de har 4 barn med vedkommende.


#23

star sa for siden:

Ville hatt papirene i orden ja, både avtale og testament, hvis han ikke vil gifte seg.
Sier jeg som ikke hadde noen av delene, dog var jeg gift til slutt, men det er ikke mye verdt å være gift når man går fra hverandre etter få måneder. :sukk:


#24

star sa for siden:

Det var grunnen min x kom med hvertfall, selv om jeg da påpekte at vi uansett aldri slipper unna hverandre siden vi har to barn sammen.
Men til slutt så kom det jo frem at det var penger og verdier han ikke ville dele.


#25

Tangina sa for siden:

Papirene må signeres av vitner (advokat er ikke nødvendig), og et kopi av kontrakten bør oppbevares hos en tredjepart. Et kopi av testamentet skal oppbevares hos skifteretten.


#26

Frøy sa for siden:

Her er argumentene at det er for mye styr og oppstandelse, samt at han ikke klarer å finne en eneste forlover i omgangskretsen som ikke vil finne på mye tull under utdrikkningslag eller med hus og hjem etter at vi er gifte. Han har rett og slett vært litt korttenkt i sin ungdom.


#27

Slettet bruker sa for siden:

Han er redd utdrikningslaget? :rofl:

Står begge som likestilte eiere på alt? Ikke på lån altså, men vognkort og skjøte og sånn?


#28

Tangina sa for siden:

Min sambo misliker ritualet og at man skal avgi et løfte som halvparten ikke klarer å holde likevel. Det handler nok også om en slags opposisjon mot at det forventes at man skal gjøre det. Jeg, som i bunn og grunn er skrekkelig romantisk og alltid har drømt om hvitt bryllup, har avfunnet meg med det og syntes kontraktskrivingen nesten kjentes ut som et giftermål. :knegg: Vi har bodd sammen i 21 år, så jeg må vel nesten stole på at han mener alvor.


#29

Dixie Diner sa for siden:

Ah, men da er det jo lett å fikse. :D Ikke noe utdrikningslag (jeg ville ikke hatt det selv, og er glad jeg slapp), en eller annen forlover som kun trenger å møte opp den dagen, og Tinghuset uten stor fest etterpå. Vips, Frøy er gift. Det høres vel egentlig ut som om han leter etter unnskyldninger.

Her var det mannen som ville ha stort bryllup. Jeg ville bare rett inn og ut på Tinghuset, men han nektet.


#30

Frøy sa for siden:

Det sier litt om vennene hans, det har en tendens til å ta litt av.

Det er absolutt han som har alt å vinne på å ikke ha papirene i orden, men jeg vil jo gjerne ordne dette nå, og da helst som ekteskap. Jeg har gått med på at vi kan gifte oss i tinghuset, men jeg vil gjerne ha en liten fest, trenger ikke være store greiene, men en liten feiring må til mener jeg.


#31

Slettet bruker sa for siden:

Husk at du uansett ikke eier halvparten om dere gifter dere. Det han eier alene nå er hans om dere gifter dere også. Ellers må det en avtale på plass.


#32

Frøy sa for siden:

Ja den er grei, men det med arv og rett til å sitte i uskiftet bo gjør det verdt å få orden på ting, en av oss kan dø i dag liksom, vi vet jo aldri hva fremtiden bringer.


#33

Dragen sa for siden:

Høres ut som han er litt korttenkt fortsatt, hvis han tror det er et godt argument overfor deg.

Ja, og det Polyanna sa.


#34

-ea- sa for siden:

Minner om det Maz sa tidlig i tråden. Mange som ikke vil gifte seg er redd for bryllupet, ikke for ekteskapet.


#35

Frøy sa for siden:

Ja det er bryllupet han er redd for, tror jeg iallfall.

Men han må snart ha forstått at det ikke er store greiene jeg ønsker, vigsel på tinghuset og en bedre middag og fest med nær familie og venner er liksom bare det som skal til.


#36

Dixie Diner sa for siden:

Hjelper det å sette seg ned og ta en lang prat om dette? Han må jo slippe opp for argumenter når du legger det frem på den måten, og hva sier han da?


#37

Slettet bruker sa for siden:

Om en av dere dør så har vel dere felles barn, så da er det ikke noen stor forskjell på å være gift. Den gjenlevende kan sitte i uskiftet bo.


#38

Primrose sa for siden:

Hvis du jenker deg på bedre middag og fest da, er han med da? Det viktigste er vel å få papirene i orden? :vetikke:


#39

Dixie Diner sa for siden:

Men hvordan fordeles alt annet når man ikke er gift og den ene parten dør? Og hvor kommer overformynderiet inn osv?


#40

Frøy sa for siden:

Nå falt jeg av lasset igjen, nå må noen fortelle meg forskjellen på å være samboer uten papirer, samboer med papirer og gift.


#41

Jessica sa for siden:

Det samme fikk en venninne beskjed om av advokat. Det ble til at de giftet seg. De hadde et barn sammen og hun fikk skjelven etter en bilulykke hun var i. Da fant hun ut at pga barnet så måtte de gifte seg.

Han ville heller ikke ha forsikringer. Det var bortkastede penger iflg ham, men det er en annen historie.


#42

rine sa for siden:

Altså, jeg skjønner greia med at an ikke ønsker å ha bryllup, men hva er det som er så stress med å bare gifte seg? Når folk sier at de ikke har råd til å gifte seg, blir jeg alltid litt :undrer: ?


#43

Frøy sa for siden:

Han har en søster som skal gifte seg nå i juni, tradisjonelt kirkebryllup og stor fest. Da har han fått med seg at man skal finne lokale, sende invitasjoner, bestemme meny, kake, blomster, fotograf, prøving av kjoler og dress, kokk, toasmaster, serveringspersonell og gud vet hva.


#44

rine sa for siden:

Hva handler det om, da? Ønsker du stort bryllup og han ikke? :undrer:


#45

United sa for siden:

Sett opp en liste og lag budsjett. Det tar ikke så lang tid og dere kan komme til en felles forståelse. Kan være det du tror ikke koster så mye, blir en del når alt kommer til alt. Eller ikke. Man kjenner gjerne hva som er viktig for en når en kommer igang med planleggingen. :jupp:


#46

Frøy sa for siden:

Han tror at alle brylluper er stress, jeg har aldri uttrykt ønske om stort bryllup, men middag og en liten feiring det vil jeg ha. Man trenger ikke sanger, taler og dans for min del. Men det virker som om at han har bestemt seg for at bryllup bare er tull. Så jeg må nok kanskje bare gi meg og vi får finne oss en advokat.


#47

Frøy sa for siden:

Pengene er ikke problemet, vi kan betale det selv uten videre og det er det jeg synes er riktig, det storslåtte bryllupet til hans søster derimot er det svigers som betaler, noe jeg synes er helt feil når de er voksne og godt etablerte selv.


#48

tink sa for siden:

Hva om du bare fikser ting da? Ikke lure han, men ordner opp i alt det som han tror er stress. Bestiller tid på tinghuset og et sted hvor dere kan spise mat sammen med de dere ønsker å ha rundt dere av venner og familie.

Strengt tatt trenger dere ikke mer enn et vitne hver. Det trenger ikke en gang være en god gammel kompis.


#49

United sa for siden:

Noen foreldre ønsker å støtte ved sånne begivenheter. Så lenge det ikke er forskjellsbehandling, ser jeg ikke problemet.

Tenkte ikke kun på det økonomiske. Siden det skal være eneste gangen du gifter deg, kan det være du finner ut at du vil gjøre mer ut av det enn du tror, når alt kommer til alt? :vetikke: Uansett er det alltid greit å se ting skriftlig, så dere ikke misforstår hverandre.


#50

Frøy sa for siden:

Man må jo ha forlovererklæring slik at man får prøvingsattest, og da må han få noen til å skrive under på den, jeg mener at han har noen han kan bruke til det som ikke sier noe, men vi får se.


#51

Dragen sa for siden:

Har du spurt om han faktisk vil være gift med deg?

Det gjorde venninna mi. Etter å ha ventet et par år etter at han sa ja, bestilte hun kirke og oppfordret mannen til å møte opp.


#52

Frøy sa for siden:

Joda jeg har jo planlagt drømmebryllupet i hode i mange år men det har jeg jo innsett at ikke blir noe av så da må man forsøke den enklere utgaven, men jeg vil ikke gjøre det så enkelt som å reise bort å gjøre det og komme hjem å late som ingenting. Litt feiring må til synes jeg.


#53

Frøy sa for siden:

Jada om han bare kunne å ha gått på politistasjonen og skrevet under på ett papir og vært ferdig med det kunne han godt ha giftet seg. Neste år er det 10 år siden vi forlovet oss.

Nei må kanskje gjøre som Tink foreslår.


#54

United sa for siden:

Det er jeg helt enig med deg i, var sånn for meg også. Enda det var andre gangen. Vi hadde barn og forlovere med barn og følge, med på middag ute.


#55

Zulu sa for siden:

Det kan jo være hvem som helst. Den nevnte søsteren, f.eks. eller den kommende svoger. Eller hans mor eller far eller en fetter. Det behøver ikke være en kompis.


#56

Polyanna sa for siden:

Da er det jo bryllup dere er uenig i, ikke ekteskap. :)

Og det syns jeg er en ærlig sak, og kan i grunnen godt forstå ham.

Hvis dere er enige i det med ekteskap så kan dere jo begynne der, med en tur på Tinghuset, og så eventuelt vurdere en markering senere?


#57

Tallulah sa for siden:

Det er ikke store forskjellen. Om dere eier huset sammen så kan du bo i det uten skifte, og det samme med alle andre verdier også. Barna vil arve en viss andel av hans verdier og dere må håndtere hele hans gjeld om dere vil beholde verdiene.


#58

Slettet bruker sa for siden:

Bytt ut politistasjon med rådhus så er du der.


#59

Tallulah sa for siden:

Mamma og pappa giftet seg i lunsjen, og tok med seg to kollegaer som vitner. Seremonien tar tre minutter.


#60

Grøten sa for siden:

Jeg får angst av slike tråder.
Selv har jeg bodd med mannen i 11 år nå, vi har tre barn sammen. Vi har ikke kontrakter, ikke på noe.
Han vil gifte seg, jeg vil ikke. Rett og slett fordi jeg ikke er så lykkelig akkurat nå, men jobber hver dag med å få det til. Jeg elsket han jo høyt en gang, og man kan jo finne tilbake, ikke sant?!

Jeg står som medlåner/eier på alle papirer i banken (hus, bil osv.), men mannen som har faste trekk på gjelden. Vi har ikke så mye gjeld, men mye verdier. Mannen sier hele tiden at han aldri ville latt meg stå på barbakke, vi deler absolutt på alt i dag og skal dele alt om vi går fra hverandre. Jeg har stolt blindt på det. Ser at det er naivt. Om jeg ikke har krav på noe og han blir "sur" ved et brudd, kan han da ta alt? Har jeg skjønt rett? :angst:


#61

Slettet bruker sa for siden:

Om papirene ikke er gode nok og han kan bevise at han har betalt alt så kan du ende usedvanlig blakk ja.


#62

Grøten sa for siden:

Akkurat.
Fryktet vel egentlig det. Tror ikke han er typen til å gjøre det mot meg, men så klart, man vet jo aldri.
Vi har i alle fall 2,5 million i lomma om vi selger hus, bil, campingvogn, da etter betalt gjeld. Kanskje greit å sikre seg. Blir for dumt å be om giftemål akkurat nå da, men kontrakter av en eller annen type hadde nok vært på sin plass.


#63

Input sa for siden:

Problemet, Grøten, er at folk i krise reagerer på en helt annen måte enn folk som ikke er i krise, og det er derfor man sikrer seg. Den mannen du er sammen med i dag er ikke nødvendigvis den samme mannen du går fra, eller som går fra deg.


#64

Grøten sa for siden:

Det har du helt rett i og det er jo bare dumskap at man ikke har gjort noe med det før. Naiv som man er. :nemlig:
Den avtalen på JURK, den så enkel og grei ut. Den dekker det meste, ikke sant?
Vurderer å printe ut og ta i kveld.


#65

Tangina sa for siden:

Jeg leste gjennom en del kontrakter da vi gjorde det, og den til JURK virket best på meg. Når det gjaldt testamente, gjorde vi det svært enkelt: jeg arver alt hans og han alt mitt. I tillegg lagde vi en låneavtale utenom kontrakten hvor han lånte meg penger så vi hadde bidratt med like mye av egenandelen på huset.


#66

Pøblis sa for siden:

Jeg ville også glatt ha droppet festen for å få det formelle i orden.
Og hvem som helst som vet hvem han er kan skrive under på den forlovererklæringen, så kompisene hans behøver ikke å få vite noe.


#67

Grøten sa for siden:

Tusen takk for tips.
Den er nå printet ut, så får jeg legge den frem når jeg merker at det passer seg.


#68

Zulu sa for siden:

Sånn som jeg leser det, så ønsker ikke han noe bryllup, men det gjør du. Har dere snakket om hva dere tenker om ekteskap? Hvis ikke, så er det jo greit å begynne der. Ønsker dere å være gift med hverandre? Hvis så, så bør det være mulig å finne en måte å gifte seg på som begge kan leve med.


#69

rine sa for siden:

Jeg har aldri blitt skilt, men jeg har hørt at det likevel er svært vanlig å snu vrangsiden til etter et brudd, både for menn og kvinner. :nemlig:


#70

LittLemen sa for siden:

Det gjelder vel bare dersom det foreligger testamente? Hvis ikke vil barnet/barna arve den av foreldrene som dør, og det kan bli en ganske vanskelig situasjon for den gjenlevende forelderen.


#71

Slettet bruker sa for siden:

Nei, loven er endret så samboende med felles barn har nå arveforhold som ligner gifte par. De både arver hverandre og kan velge å sitte i uskifte.


#72

LittLemen sa for siden:

Så den ER endret, altså? Husker det var snakk om det for noen år siden. Fint for de som ikke tenker på avtaler og sånt, men det betyr jo at man ikke kan velge en mer uforpliktende samboerform hvis man faktisk ønsker det. Får man barn så "blir man gift" enten man vil eller ei, liksom?


#73

Slettet bruker sa for siden:

Jepp, når det gjelder arv.

Jeg er fullstendig motstander av å tildeles ekteskapslovgivning uten å være ift, forøvrig.


#74

banana sa for siden:

Kan dere gifte dere så lavterskel som mulig (av typen stikk innom tinghuset i lunsjen, ingen kjente), også ta det med festen en gang om en stund? Slik at du får tydeliggjort for ham at det er ekteskapet som er ditt poeng, ikke bryllupet? Dere trenger kanskje ikke engang å informere en eneste person som dere kjenner hvis han ikke vil det (eller må man det?).


#75

-ea- sa for siden:

Nei, banana, man kan være hemmelig gift i evigheter - ingen trenger å vite det. Annet enn de som jobber i tingretten, og de har taushetsplikt.

Grøten: Er det slik at mannen din betaler lån og du betaler mat og drift ellers? Da sitter han med hus og faste verdier, og det du har kjøpt er dessverre spist opp.
Jeg ville hatt fast trekk på halve lånetrekket, fra min til mannens konto.
Jeg hadde det faktisk da jeg var samboer. Og enda så grei mann det var, så hadde han altså et øyeblikk da han (til og med han, snille mannen!) ytret setningen "men jeg har jo betalt hele huslånet, så jeg eier mer enn deg". Da var det greit å vise til at han fikk penger fra min konto hver måned.


#76

Milfrid sa for siden:

Veldig enig. :nemlig: Om det noen gang kommer en lov som sidestiller ekteskap og samboerskap så skal i alle fall ikke jeg noensinne bli samboer igjen (å gifte meg igjen er fullstendig uaktuelt!). Folk bør sikre seg gjennom ekteskap og samboeravtaler.


#77

Milfrid sa for siden:

Det har jeg også hørt. Og er derfor overlykkelig over at den kronidioten jeg er gift med (enn så lenge) i alle fall ikke tuller med penger, selv om han roter til absolutt alt annet som det er mulig å rote til. :gal: Man har ingen garanti for at den man kjente fremdleles eksisterer etter et brudd. Sanne mine ord. :gaah:

Papirer, papirer, papirer. :nemlig: Også mht andre ting enn brudd. Ved dødsfall er man også ille ute om man ikke har testamente som sikrer at en kan sitte i uskiftet bo (feks om man har særkullsbarn). Elller, når man er samboere er jo det greit om man har barn også, ellers kommer overformynderiet inn og "tar" halvparten...

Papirer, papirer, papirer. For den dagen man finner ut at kjærligheten ikke varte evig likevel...


#78

Slettet bruker sa for siden:

Papirer ja. Som Elsket Kollega pleier å si: Man kjenner ikke folk skikkelig før man har prøvd å skille seg fra dem.


#79

Pøblis sa for siden:

Nemlig. Som mammaen til en venninne av meg sa du venninnen skilte seg fra dustemann: du trodde vel ikke han skulle være lettere å skille seg fra enn å være gift med?


#80

Luftslottet sa for siden:

Jeg tenker også at det kan være greit om du snakker med deg selv om hvor mye det betyr for deg med bryllupsfest versus papirarbeid i orden. For meg hadde nok sistnevnte veid tyngst, men jeg er ikke noen romantiker.

Det kan jo tenkes at han kunne tenke seg å gifte seg, om det bare ble på hans måte. Las Vegas? :knegg:

Men kan man ikke testamentere seg bort fra å bli "tvangsgiftet" som samboer etter det nye lovverket?

Jeg er også imot, men tenker det nok er en sjeldnere problemstilling at man deler bo med en man mener ikke skal tiltros en arv enn det motsatte, selv om man ikke er gift.


#81

Karamell sa for siden:

Jeg har aldri forstått dette med å være forlovet i åresvis. Da vi forlovet oss satte vi dato for bryllupet samtidig.


#82

Milfrid sa for siden:

Jeg innser at jeg tross alt ( :gal: ) er heldig med min eks på en del vis. Han gjør ekstremt mange teite ting, men økonomisk sett krangler vi ikke i det hele tatt. Men det kan jo hende at det ikke hadde vært like smertefritt om det var han som satt igjen og var såra og vonbråten. Nå har vi heldigvis papirer, papirer, papirer på alt. Og han gir meg i tillegg mer enn det jeg har krav på.

Men Grøten - ikke vent til en passende anledning, få papirer på det NÅ. I ditt tilfelle hadde jo ikke ekteskap alene ryddet opp i det, iom at han hadde tatt emd seg ting inn i ekteskapet.


#83

Dixie Diner sa for siden:

Egentlig ikke jeg heller. Men vi var forlovet en stund (4 år) før vi giftet oss, fordi vi forlovet oss da vi var 19 år gamle og selvsagt ville vente i noen år før vi giftet oss. Men vi hadde overhodet ikke ventet så lenge om vi var "godt" voksne.


#84

LittLemen sa for siden:

Det er jo ganske vanlig med særkullsbarn, og jeg kan godt tenke meg mange som ønsker å sikre særkullsbarn fremfor samboer, f.eks.


#85

Slettet bruker sa for siden:

Idet man får felles barn så får samboer arverett som går foran barnas. Også særkullbarnas.

Er det ikke fint å bli overstyrt sånn? :snill:

I mitt tilfelle betyr det at den ene ungen min arver mer etter meg enn de to andre. For pappaen hans arver fra meg og minstemann er enearving etter faren sin. Dessuten skal han ha lik del som de andre av det som gjenstår. Dermed får han mer enn søsknene sine etter mammaen deres.

Jeg er så forbanna at jeg kunne spyttet gråstein over det tullet der.


#86

Grøten sa for siden:

Men altså, hvis vi skriver kontrakt nå, da eier jeg vel halvparten?? :biter negler:
Må jeg betale halve lånet for å ha noen som helst rettigheter ved brudd?
Han betaler hus, bil, forsikringer, fast.
Jeg mat, barnehage, strøm, telefon fast, samt sparingen til ungene.
Altså verdiløse ting, selv om det ikke skiller så mye, totalt. Har alltid gjort det slik. :sukk:


#87

-ea- sa for siden:

Grøten, man må jo ikke betale halve lånet for å ha rettigheter. Men det hjelper. Har man betalt så er det udiskutabelt og man trenger ikke bruke energi på det (eller penger på advokat for akkurat den tingen).


#88

Slettet bruker sa for siden:

Jammen dette var lurt.

Du - du må ringe en advokat og få ordnet det her.


#89

Milfrid sa for siden:

Men man kan styre sånn til en viss grad ved hjelp av testament, kan man ikke? Jeg har en venninne som er gift med en fyr som har sørkullsbarn, og så har de barn sammen i tillegg. De har regulert en del av dette med testamente. Men det blir kanskje litt annerledes med unger som har felles mor, i forhold til unger som ikke har noen foreldre felles. :gruble:


#90

Slettet bruker sa for siden:

Nei, dette kan ikke styres rett ved hjelp av testamente.


#91

Milfrid sa for siden:

Han må jo gå med på at du skal eie halvparten for at dere skal skrive en kontrakt der du eier halvparten. Men når han sier at han ikke ville være vanskelig ved et brudd, så blir det jo rart om han ikke vil skrive en slik kontrakt nå som dere ikke skal gå fra hverandre..... Men få papirer på det! Og begynn med en betalingsfordeling der det gjenspeiles at dere begge bidrar. :nemlig:


#92

-ea- sa for siden:

De arver sin far og sin mor. At den ene faren har mere enn den andre er en annen sak.


#93

daffy sa for siden:

Det viktigste argumentet for å skrive gjensidig testamente som samboere, er i forhold til felles barn.

Hvis en av foreldrene dør, arver barnet/barna alt. Og barnet får tilgang til hele arven på 18-årdsdagen sin. Det er det ikke alle 18-åringer som har godt av.


#94

LittLemen sa for siden:

Joda, for hvis SF dør før samboeren arver han henne, og hennes særkullsbarn arver ikke ham når han dør. Fellesbarnet arver sin far når han dør. Ergo vil fellesbarnet arve mer etter sin mor enn søsknene.


#95

Grøten sa for siden:

Han har alltid ment vi deler likt.
Han ser ikke på noe som bare sitt da han kom tomhendt inn i forholdet. Så en kontrakt er ikke noe problem.
Tror ikke han vet at det funker slik en gang, for jeg som styrer skuta når det kommer til økonomi. Bare at han tjener mest så lånene har automatisk gått fra han. Resten fikses av meg og penger blir bare tatt fra der det er noe.
Trodde alt var iorden så lenge man var medlåner/eier jeg, men så feil kan man ta. :sukk:

Får bare få fingern ut og få skikkelig papirer.


#96

Polyanna sa for siden:

MÅ man etterlate samboeren arv?! :tullerdu:


#97

Slettet bruker sa for siden:

Jepp.

Jeg kan selvsagt testamentere 1/3 til de to eldste barna og ikke den minste for å jevne det ut, men det er ikke noe grei følelse.


#98

Simone sa for siden:

Hm.......Eg har alltid tenkt at eg satt ganske trygt som samboer, særlig etter at arvelova blei endra, men kanskje eg ikkje gjer det likevel?

Ingen av oss eigde nåla i veggen då vi flytta i lag for 12 år sidan, så det er ingenting som er berre hans(bortsett frå gamle CD'ar og stygge slips). Vi skreiv samboerkontrakt for 5-6 år sidan der det står at alt skal delast 50% ved eit eventuelt brudd. Både hus og lån står på oss begge. Vi har to skranglete bilar som er verdt like mykje (samme merke, samme årsmodell). Den eine står i midt navn og den andre i hans navn. Heilt sidan starten har vi hatt kvar sin lønnskonto pluss ein felleskonto til forbruk og ein felleskonto til rekningar og lån. I starten satte begge to nøyaktig like mykje pengar inn på desse felleskontoane kvar mnd, men no setter han inn litt meir enn meg sidan han har høgare lønn. No gjer vi det sånn at vi begge beholder ca 2000 kr på vår eigen lønnskonto og så setter vi resten inn på felleskontoane.
Testamente har vi ikkje, men det trudde eg ikkje at vi trengte med den nye arvelova. Ingen av oss har særkullsbarn.

Kva er det vi ikkje har tenkt på som ville ha vore uproblematisk dersom vi var gift? Eg har nemlig også ein mann som absolutt ikkje vil gifte seg (skilsmissebarn). Eg trudde vi hadde ordna det slik at vi var omtrent likestilt med gifte, men eg er kanskje naiv?


#99

star sa for siden:

Er det en ide å sette disse pengene på en ny konto og så trekke alle regninger derfra?
Vil det bli likt da?


#100

Grøten sa for siden:

Kunne vært en ide med en regningskonto, vi hadde det for en del årsiden, men endret det ved bankbytte.
Det bør vel gjøre det mer rettferdig. Skal i alle fall se på det. :nikker:


Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling. Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.