Forum for diskusjoner av nyheter og artikler. Husk å lenke til aktuell artikkel i første innlegg, så meddebattantene får mulighet til å sette seg inn i temaet.
En ganske sjokkerende artikkel, om en mann som i fjorten år ikke gjorde en døyt på jobben. En hodejeger kommenterer i artikkelen at det er mer vanlig enn folk tror, at arbeidstagere rett og slett ikke gjør noe på jobben.
Det er jo selvfølgelig ingen på FP som sluntrer unna jobben. Men tror du at det hadde gått an på din arbeidsplass? Å dag etter dag sitte på jobb uten å løfte en finger?
Jeg har ett budsjett jeg skal levere, dersom det er store avvik der stilles det spørsmål vil jeg tro.
Jeg har frie dager, men ikke så frie som det beskrives i artikkelen.
Tja. jeg er stipendiat, så noen dager kan jeg godt gjøre ingenting. Men jeg må jo levere en avhandling i enden av de tre årene, så jeg slipper vel egentlig ikke unna. :redd:
Jeg kunne helt sikkert ha sluppet unna i en dag eller tre der jeg jobbet. Men etter det måtte jeg jo bare ha jobbet tre ganger så hardt for å ta igjen de tre dagene, siden jeg måtte levere saker til kommunalstyret osv, osv. Vi hadde jo også faste avdelingsmøter og møter mellom avdelingene, og det hadde nok fort blitt merket om jeg ikke gjorde noe.
Men at det finnes folk som aldri gjør noe tviler jeg ikke på. Det jobbet en sånn fyr på en annen kommunaladeling, nemlig. Og det var veldig synlig at han ikke gjorde noe, for alle brevene han fikk lå uåpnet i saksbehandlersystemet....Og jeg var alltid overasket over at ingen grep fatt i det. Men han hadde kun kort tid igjen til pensjonsalder, så de ventet vel bare på den. :vetikke:
Ja, jeg kan nok slippe unna ganske lenge uten å gjøre noe på jobb. Jeg kunne trolig gått minst en måned uten at noen hadde lagt merke til at jeg "skulket", gitt at jeg satt på plassen min.
Jeg har en type jobb som alle er happy hvis jeg gjør bra, men som det i grunnen merkes lite om jeg gjør dårlig. Det er en av de tingene jeg liker best – og dårligst – ved jobben min.
Edit: til slutt ville det blitt veldig tydelig at jeg ikke hadde gjort jobben min altså, for da ville en del ganske store, og synlige, ting ikke blitt gjort. Men ingen hadde merket at jeg ikke gjorde forberedelsene til disse tingene, i tiden før det smalt.
Nei. Men jeg kan nok slippe unna med noen dager der jeg bare er tilstede og eventuelt svarer på e-post, men ikke gjør noe mer.
Jeg kan slippe unna med å jobbe en del under maksimal innsats, men om jeg ikke gjorde noe i det hele tatt ville det blitt sett ganske raskt. Håper jeg.
Det finnes dager hvor det kunne gått (kontordager, fordypningsdager), men ikke fordi det ikke fins noe å gjøre. Det hadde vært ris til egen bak, jobben går jo ikke sin vei. De fleste dager er det en utfordring å få til 5 minutter uten å gjøre noe jobbrelatert.
Vi har ei slik i kommunen. Hun gjør kun det hun MÅ. Problemet er at det er ganske mange som er avhengig av at hun gjør jobben sin, og da spesielt foreldre til unger med spesielle behov, så det ender med at hun enten 1) Ikke gjør jobben. Foreldre klager ikke. Ingenting skjer. 2) Ikke gjør jobben. Får rasede foreldre på tråden. Lemper ansvar over på andre. Får rasende foreldre på tråden. Gjør jobben sin lenge nok til at vedtak kommer i orden. Men sender ikke ut papirer.
Tja, det går fint an å gjøre ingenting på jobben min, men man har budsjetter å oppnå, så det ville laget ris til egen bak. Men- det skal mye til å miste jobben selv om man ikke leverer 100%, det er mange som konsekvent underyter. Det hadde nok ikke blitt så hyggelige dager på jobben riktignok.
Jeg hadde en sånn type i gruppen min, etter store problemer ved hver eneste milepæl ble det etterhvert en personalsak. Han jobber ikke lengre hos oss.....
Eg også. Og eg må levere framdriftsrapport ein gang i året også, så det hadde vel blitt oppdaga etter ca eit år. Pluss at eg har ein veileder som masar på meg. Men eg skal innrømme at det er dagar innimellom då det blir gjort ganske lite :o.
Men til gjengjeld har eg dagar der eg jobbar 12-15 timar, så i sum trur eg at eg jobbar meir enn 100%.
Jeg hadde en gang en jobb jeg sikkert kunne latt være å jobbe i endel dager i strekk. Men fikk jeg et oppdrag måtte jeg jo gjøre det, men hadde endel ting jeg styrte selv som ingen så at jeg gjorde, og ikke så mange merket at jeg gjorde.
Det var igrunn veldig deilig noen ganger. Jeg hadde nemlig en kontorstol som jeg klarte å sove i. :knegg:
Jeg også. Og i hvertfall kommer summen nok over 100% før jeg blir ferdig. Men i dag har jeg hatt hjemmekontor og bare planlagt nytt kjøkken og tenkt på benkeplateløsninger. :o Det kommer nok til å straffe seg. :redd:
Nei, da hadde papirarbeidet mitt hopet seg opp til dimensjoner. I tillegg hadde både sjef og kolleger lurt på hva som feilte meg siden jeg ikke fikk det unna.
Men jeg kan ta småpauser og bare sitte og drømme meg vekk når det er rolig på jobben, det er deilig.
Hehe, nei. Jeg er den eneste i en ganske stor bedrift som f.eks. fakturerer. Om jeg ikke hadde gjort det hadde det blitt dårlig med lønn på mange tusen mennesker. Hadde ikke sluppet unna med det gitt. :hehehe:
I det siste har jeg vel kanskje jobbet effektivt 1-2 timer. Jobber natt og vakta er 10 timer. Blir mye film for å si det slik.
Men når det er sagt så har jeg hatt vakter over lang tid hvor jeg har jobba i 10 timer og virkelig fortjent lønna mi. Jobber i psykiatrien.
Vi har hatt et sånt tilfelle på min arbeidsplass. Men det er noen år siden og noen omorganiseringer og ikke minst - noen kvalitetssikrende internrutineinnførsler siden nå.
Nei, det kunne jeg ikke. Vi har alt for stor arbeidsbelastning, tidsfrister i fleng, oppfølging med leder hver annen til tredje uke og får fylkesmannen på nakken om noe går over tiden.
(Men jeg har vært på en arbeidsplass hvor jeg er rimelig sikker på at en kollega av meg ikke gjorde noe særlig. Ikke av latskap, riktignok. Ledelsen virket ikke der).
Ikke lenge. En liten stund hadde jeg sikkert kommet unna med å gjøre lite, men hadde fort blitt oppdaget om jeg ikke gjorde et minimum som å svare på henvendelser. De blinker rødt etter 48 timer. Jobben hoper seg opp selv når jeg jobber så mye jeg kan så det hadde jo blitt et rent helvete. Restanselister har sjefen orden på og det hadde generelt blitt ekstremt utrivelig.
Nei, i skolen er jeg er glad jeg har god evne til multitasking. Det er mye nok som hoper seg opp dersom jeg satser på å gjøre bare en ting om gangen. Øver på å bli flinkere til å prioritere viktig foran mindre viktig, og å sile bort unødvendigheter. Å la være å gjøre noe ser jeg på som en umulighet.
Ja, det kunne jeg og ja, det har jeg gjort. Ikke fordi jeg ville det, men fordi jeg var syk. 9 mnd satt jeg på jobben uten å gjøre den minste lille ting. Det ble overhodet ikke plukket opp av kolleger, ledelse eller andre.
Jeg husker fortvilelsen av å sitte foran pc-skjermen dag etter dag med ett eneste mål: å klare å gjøre hvertfall littegrann den dagen. Jeg klarte ingenting og ble til slutt fullt sykemeldt for alvorlig depresjon. Grunnet jobben.
Hodet var bare bomull. Jeg hadde ikke sjans til å gjøre noe som helst. Men jeg tenkte hver dag at kanskje idag, kanskje idag. Og det er veldig vanskelig å skulle gå til lederen sin å fortelle at man ikke klarer å utføre arbeidsoppgavene sine. Spesielt når lederen var deler av problemet og årsaken til at jeg endte med å bli sykemeldt til slutt.
Nå i ettertid synes jeg et er helt utrolig at det går an å sitte i 9 hele måneder uten å gjøre det døyt. Helt ufattelig. Og med mindre det fordi medarbeideren ønsker det selv, så er det en vond situasjon å være i.
Jeg tror det er ødeleggende uansett om man velger det selv eller ei. Vi har vel alle vært tiltaksløse på jobb noen dager, og det er ikke en god følelse når det varer mer enn noen timer. Jeg tror det er vanlig at hvis man over tid ikke gjør noe så begynner man etterhvert å vegre seg for å få oppgaver. Da føler man seg jo heller ikke særlig flink, og det vil nok gå ut over selvtilliten etterhvert.
Hvis jeg ikke jobber, kan jeg ikke fakturere kundene mine. Fakturerer jeg ikke, har jeg 0 i inntekt. :selvstendig næringsdrivende: Ergo: Ikke aktuelt å ikke gjøre noe.
En annen sak er at jeg ikke kan begripe hvorfor noen orker å ikke gjøre noe på jobb i FJORTEN år!!!! Jeg hadde dødd av kjedsomhet. Virkelig! :rastløs:
Ikke i nærheten av mulig. Jeg var vill og gal og tok ekstra lang tissepause på jobben en dag. Jeg satt sikkert ett helt minutt lengre enn vanlig. På småbarnstue med 15 unger og 4 voksne er det lite rom for å gjøre ingenting gitt.
Jeg var syk 3 dager for ikke så lenge siden. Det ble lagt veldig merke til :knegg: Men jeg kan godt sluntre unna en time eller to uten at noen merker det.
Nei det kunne jeg ikke, min jobb legges merke til og jeg jobbet mye mer enn hva som var forventet oppdaget jeg når jeg ble sykemeldt og de satt 3 mann inn i min stilling.
Noen dager synes jeg i grunnen ikke jeg gjør noe særlig. De er forferdelig kjedelige, så selv om jeg kunne sneket meg unna (som jeg ikke kan), ville jeg ikke klart det uten å gå på veggen.
Jeg jobbet et halvt år som lærervikar på barneskole da jeg var ung, hvor jeg hadde klasseansvar for andre klasse. Jeg fikk urinveisinfeksjon mens jeg var på jobb, og det var, eh, interessant.
Seriøst, nei, det er ikke alltid vi får spist så mye. Lærere har betalt lunsj. Det betyr at vi jobber i lunsjen. I praksis tilrettelegges det jo for spising, men ofte bare et kvarter pga inspeksjon. Og så skal man hjelpe elever med regntøy. Og løse opp i en konflikt. Og gå på do. Ofte spiser man med elevene.
Øh, nei. Jeg jobber med eiendomsoppgjør i bank og det ville blitt oppdaget rimelig kjapt i og med at kundene ikke fikk overta boligene sine etterhvert. :knegg: Det finnes imidlertid folk som strekker den nokså langt på jobben min. Det blir lagt merke til, for å si det sånn.
Åh, nå kom jeg på at jeg har jobbet på et sted det siste halvåret før det skulle legges ned. Jeg - og sjefen - vi gjorde ikke mer enn vi absolutt måtte, for å si det pent. Begge var møkkleie, demotiverte og på jakt etter ny jobb. Det ble mye kaffe og skitpreik - og så ble vi eksperter i å "flytte papirer" fra et kontor til et annet, så andre mennesker i den delen av bedriften som ikke skulle legges ned, innimellom så oss, og det så ut som vi hadde det travelt. :knegg:
Det ville nok veldig raskt blitt reagert på om jeg ikke svarte på mail, og enda raskere om jeg ikke ordnet opp i direkte henvendelser fra kollegaer som kom innom kontoret. Men resten av det som er jobben min er vanskelig for andre å ha oversikt over, så der kunne jeg nok sluntret en stund uten at noen merket det. Men jeg måtte vel skylde på at jeg plagdes eller noe sånn når progresjonen ble borte tenker jeg, for folk ville begynt å spørre. Jeg har en periode i dette svangerskapet jobbet i redusert fart pga slitenhet (lav blodprosent som ikke ble oppdaget), og fått stor forståelse for det, men da er det jo en årsak som er grei å forstå.
Jeg har tidvis veldig stille perioder på jobb. Da har jeg ikke nok arbeide til å fylle en hel arbeidsdag, og det blir mye FP-tid. Hvis det går flere dager, gir jeg beskjed til sjefen. Ikke at han gir meg mer, men at han blir klar over at jeg ikke produserer. I andre perioder har jeg masse å gjøre.
Både hos min forrige og nåværende arbeidsgiver var det ansatte som gjorde svært, svært lite. "Alle" vet det. Jeg vet ikke hva sjefene deres sier til dem.
Noen dager kunne jeg nok sost vekk av og til, men jeg har jo noen arbeidsoppgaver med tidsfrister og dem kommer jeg ikke unna. Dessuten ville jo de tingene som ikke var blitt gjort på evt. sosedager måtte gjøres en gang, så det ville være dumt å sose vekk for mye tid.
Nei, jeg ville ikke kunnet sluppet unna særlig lenge. En dag en sjelden gang i blandt hadde nok gått, men da hadde det bare blitt mer å gjøre neste dag. Det hadde vært deilig med en rolig dag en sjelden gang i blandt, men jeg ser ikke for meg at det kommer til å skje med det første...
Nei, det hadde ikke gått. Jeg kunne kanskje ha soset bort en dag her og der, men stort sett er det oppgaver som skal løses hele tiden, med frister og noen som ville ha etterlyst resultatene.
Jeg blir fortsatt ertet av den klassen som forledet meg til å vise Ylvis-klipp i en hel norsktime. :knegg: Jeg hadde, når sant skal sies, lagt opp til å vise et par klipp som ledd i min eminente undervisning om hvordan man skal lage og holde fine muntlige framføringer - men, eh, den ene filmen tok den andre på et vis. :knegg:
Nevnte jeg at jeg har vært på Ylvis-forestilling i kveld i teateret? :digger:
Jeg gir jo folk noe de ber om å få, så akkurat det ville jo blitt etterlyst. Men prossessen frem til å gi dem det de ber om kan jo gjøres slurvete og lemfeldig (les: gjøre ingenting av det man skal mens man har saken før man gir et svar), eller grundig og etter boka.
Personen som hadde min stilling før meg kan ikke ha gjort særlig mye, fint lite er dokumentert, ihvertfall. Vet personen klaget på mye arbeid.
Jeg har perioder der det er veldig rolig på jobb, da pleier jeg å gå gjennom prosedyrer, rydde etc, samt late meg med pc. Jeg er veldig effektiv og bruker ofte mindre tid på oppgaver enn andre estimerer, dette gir meg litt rom for avslapning.
Hadde en stund en sommerjobb der jeg nesten ikke gjorde noe som helst. Fikk oppgaver som raskt ble gjort, ba om mer, fikk ikke alltid det. Så da satt jeg en hel sommer og surfet og leste pensum innimellom jobbingen.
Har en kollega som bruker det meste av arbeidsdagen sin på å lese avis i fellsområdene, drikke kaffe, surfe på nett og gå på butikken. Pensjonsalderen er nær, for å si det sånn.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.