Cumulus sa for siden:
Har dere sett den? Jeg var å så den i går og likte den kjempegodt! En fantastisk Tilda Swinton i hovedrollen som mor til Kevin. Terningkast 5 fra meg. :ja: Hva synes dere?
< Tilbake til oversikten | Hvem kan lese?
Film, tv-serier og musikk
Cumulus sa for siden:
Har dere sett den? Jeg var å så den i går og likte den kjempegodt! En fantastisk Tilda Swinton i hovedrollen som mor til Kevin. Terningkast 5 fra meg. :ja: Hva synes dere?
Fibi sa for siden:
Jeg har ikke sett den, men har store planer om det.
Hyacinth sa for siden:
Tilda Swinton er bra!
Filmen vet jeg ikke noe om. Hva handler den om?
Mei sa for siden:
Har den på dvd og skal se den når anledningen byr seg.
Cumulus sa for siden:
Den handler om en dame som får en sønn hun fra første stund tar avstand fra fordi hun ikke kan identifisere seg med han og fordi han er svært vanskelig som barn. Den starter med slutten og går så bakover. Sønnen begår massedrap som 16-åring. Filmen stiller mange spørsmål og gir få svar. En skikkelig tankevekker, samtidig som den er filmatisk meget sterk. Dynamikken mellom rollefigurene er utrolig strek, og Tilda Swinton fortjener oscar for sin helt fantastiske rolleprestasjon. :digger:
Zulu sa for siden:
Jeg har veldig lyst til å se den, men frykter den blir for sterk med Utøya friskt i minne. :leppe:
Nelly Nickers sa for siden:
Kommer den på kino i disse dager? Eller på DVD? Eller er det en "gammel" film?
Høres bra ut. :jupp:
Cumulus sa for siden:
Den går på kino nå. Den skulle egentlig settes opp i august, men ble flyttet pga Utøya. MEN selv om det er noen likheter der, er dette først og fremst en film om en mor-sønn-relasjon og følelsen av utilstrekkelighet, fortvilelse og skam.
Slettet bruker sa for siden:
Jeg har nettopp sett den. Jeg kjenner et stort behov for å diskutere den, kjenner jeg. I lys av Utøya. Jeg får ikke bestemt meg for denne historien og hva som skjedde som gjorde at det endte som filmen ender.
Slettet bruker sa for siden:
Jeg vil ikke si den var fin da. Dette var kanskje den vondeste filmen jeg noensinne har sett. Men den var veldig høy kvalitet.
Kitty Bastard sa for siden:
Denne filmen gjorde meg så vondt at jeg faktisk angrer på å ha sett den.
Det er ikke ofte jeg gjør.
Jeg så hele, jeg skjønte fort hvor vondt det kom til å gjøre, men jeg så den likevel.
Slettet bruker sa for siden:
Jeg tror egentlig ikke Kevin trengte å bli en dårlig fyr. Jeg tror han var født med noen utfordringer, men så kom det en alvorlig tilknytnigsproblematikk kombinert med personligheten hans også ble han som han ble. Jeg hadde så vondt av alle sammen at jeg er kvalm enda.
Luvi sa for siden:
Jeg ble nysgjerrig på denne filmen da jeg først så denne tråden. Etter de siste innleggene her blir jeg brått litt usikker på om jeg vil se den. Legger den på hvil til helga.
Slettet bruker sa for siden:
Jeg tror at jeg vil anbefale å se den. Jeg tenker at den først og fremst var uhyggelig lærerik og interessant.
Kitty Bastard sa for siden:
Jeg tror jeg identifiserer meg for mye med moren; det spiller for mye på en del av mine aller største redsler.
Kitty Bastard sa for siden:
Jeg vil ikke avbefale den, det er en god film. Jeg har det bare ganske fælt med å ha sett den, haha.
Slettet bruker sa for siden:
Jeg også, Kitty. Men jeg unner flere følelsen. :raus:
Nei, jeg kjenner på følelsene som mamma jeg også. Virkelig. Det er det som gjør den så smertefull. Pluss noen ting fra eget liv som jeg ikke vil beskrive på åpent forum.
Kitty Bastard sa for siden:
Jeg tenker at det veldig godt kan være en nyttig film å se. Når du blir tvunget til å se på monsteret, så blir du nødt til å se deg selv i det samtidig, og du blir nødt til å utforske den delen av deg selv.
Slettet bruker sa for siden:
Ja. Det er noe med dette her jeg kjenner et veldig behov for å diskutere skikkelig.
Det er veldig gjenkjennelig. Samtidig som det er abnormt og ekstremt og helt annerledes.
Kitty Bastard sa for siden:
Det får det til å føles ut som det skal så veldig lite til før en gutt blir et monster.
Kitty Bastard sa for siden:
Og den ansvarsfølelsen man føler, den krøp ut av skjermen og fikk meg til å føle meg skyldig.
Slettet bruker sa for siden:
Men det var ikke lite. Det var helt alvorlige greier. En vanskelig personlighet i bunnen toppet med en mor med en alvorlig depresjon som tok form av mangel på tilknytning til barnet er ikke lite. Det er inn i hampen mye.
Kitty Bastard sa for siden:
Det var kjempemasse, det var en perfekt storm av problemer.
Men det føles liksom lite ut. Jeg vet ikke hvordan jeg skal forklare det, egentlig.
Slettet bruker sa for siden:
Det virker lite fordi man ser at alle rundt ham virkelig gjør sitt aller beste. Og da virker det feil at det kan gå så til helvete uten overgrep eller sult eller stoff eller noenting. Det ser jo så greit ut. Men det var ikke det.
Kitty Bastard sa for siden:
Jeg tror ikke jeg klarer å få frem hva jeg mener.
Jeg syns ikke de rundt de gjør sitt beste, ikke de rundt henne heller. Det er så mange sånne småscener hvor man får lyst til å skrike fordi ingen reagerer.
Zulu sa for siden:
Høh, samtalen mellom Kitty og Smilefjes ga meg bare enda større lyst til å se den. Men en god stund før leggetid, tror jeg.
Kitty Bastard sa for siden:
Jeg tror jeg angrer mer på hvordan jeg så den enn at jeg så den, når jeg tenker meg om. Jeg var veldig langt nede og deprimert og hadde noen vonde følelser selv, og det hjalp virkelig ikke på. Midt på natta var det, også.
Jeg ser alltid på sånne filmer når jeg har det sånn, det er skikkelig teit.
Cumulus sa for siden:
montages.no/2012/04/skyldfolelser-i-vi-ma-snakke-om-kevin/
Denne anmeldelsen er utrolig god! Den oppsummerer akkurat det dere diskuterer- hva man kan kjenne seg igjen i og hvor grensene går for normalitet og sykdom. Jeg synes vel det er disse vanskelige grensene som nettopp gjør filmen så utrolig god. Man slutter ikke å stille seg spøersmål etter å ha sett den. Og det er etter min mening et stort steg.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling. Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.