Var på KappAhl i stad, og der ble jeg møtt med et spørsmål.
Butikken: "Har du registrert ditt nummer?"
Jeg: "Ja"
Butikken: "Okay, vi bare spør i forhold til sms'er"
Jeg blir helt smårar av disse tre små ordene :gaah: Ingen kan si at det er en korrekt måte, aller minst en GOD måte å bruke de på. Det skaper en helt ubrukelig setning! Hva er det hun sammenligner med? :confused:
Jeg skal ikke være den som kommer etter deg med slagvåpen :kjevle: og skal hamre inn retting av skrivefeil. Jeg har de selv. Skrivefeil og forskjellige måter å uttale ord på er selvsagt helt greit. Direkte feil bruk av ord gjør jo hele setningen, hele meningen fullstendig gal!
Hun kunne jo like gjerne sagt pølse.
Jeg gremmes langt nede i tærne... Jeg klarer ikke å ta det helt seriøst.
Ikke lett å vite alle utrykk alltid. Jeg hadde bare fnist av det... Min barnevakt skriver konsekvent: "forside sånn...." i stedet for "for å si det sånn...." Hun er 15 da, så hun er unnskyldt, men jeg ler godt av det... :humre:
Det værste jeg vet er når folk sier "legimitasjon". Yikes...
Så snusfornuftige reaksjoner det var her, da! :knegg: Jeg skjønner frustrasjonen godt - det er en av de mest irriterende feilene jeg ser/hører også, og det brer om seg. Det har utartet seg helt, som de samme språkbrukerne garantert ville si. :giggle:
Jeg er kanskje en smule hormonell for tiden :sparke:
Jeg har derimot ingen problemer med å snakke med fjortisser altså. Faktisk har jeg høy terskel på ting som blir sagt feil. Men det er ord som blir sagt feil, ikke brukt helt ute av sammenhengen.
Feks, min eks presterte å si at han har fått så mange uforutsigbare regninger. :skratte:
Jeg forstår jo hva han mener, så det er greit. Fniser høyt for det.
Jeg diskuterte dette med 'i forhold til' med en som jobber i skolen. Hun påsto hardnakket at jeg tok feil, for dette kunne hun altså. Hun var tross alt lærer.
Nåja, svigerinna mi underviser i norsk, og det er til tider en plage å høre henne snakke, når man er litt i overkant interessert å språk. :humre:
Akkurat når det kommer til "i forhold til," synder jeg nok sjøl. Jeg henger meg mer opp i at folk ikke klarer uttale kj-/skj-/sj-lydene korrekt. Man har sine kjepphester.
Eg irriterer meg faktisk mykje meir over bruken av "henne" som subjekt. Her om dagen hadde eg ein time kor eg repetere subjekt/verbal/objekt for 16-åringane og prøvde å lære dei at dei ikkje kan skrive "Henne kommer ikke på skolen, fordi henne er syk i dag", og at dei helst ikkje bør seie det heller. Etter å ha gått gjennom alle pronomena, hadde eg ei kjensle av at dei fleste fulgte med og skjønte greia. Heilt til ei av dei rakk opp handa og sa:
"Hvorfor står ikke dems der? Og hvorfor får jeg alltid rød strek av å skrive dems?"
(eg gremmer meg litt ekstra nå, over at ipad- stavekontrollen slapp "dems" rett gjennom, utan å protestere!)
Dialekter spiller vel inn på snåle valg av ord også. Jeg syns det er komisk når østlendinger snakker om hva slags vær det er spådd, det er vel noen år siden vi løp rundt og spådde, nå melder vi været. Spådd er liksom så... Trolsk. :knegg:
Jeg tar meg stadig vekk i å komme med vendinger som jeg hører er feil i det jeg sier de, og faktisk aller mest når jeg virkelig tar meg på tak for å kommunisere noe vanskelig, gjerne i en litt presset setting. Høres sikkert rart ut, men det virker som om når jeg fokuserer veldig på det reelle "faglige" innholdet i det jeg sier, så blir det fort litt feil setningsoppbygging og noen uttrykk av typen "i forhold til". Det virker som jeg blir forstått likevel. :jupp:
Jeg har helgardert meg i første innlegg, hvor jeg åpnet forteller at også jeg skriver feil til tider. :kry:
Jeg jobber derimot mot å hele tiden bli bedre både når jeg skriver og hvordan jeg snakker. Hvis jeg vet en ting er feil, så skal det noe til at jeg bruker det bevisst hvertfall.
Skriver ut og henger på oppslagstavla på jobb, og stålsetter meg for :rolleyes: jeg vet vil komme fra de av mine kolleger som synes jeg er et uforbederlig petimeter
På Flisespikkeriet er det lov til, og skal være lov til, å flisespikke uten å bli angrepet for det eller bli utfordret på om man alltid er perfekt selv eller himlet over med de vanlige innvendingene om at. "åååæresnøyea, du skjønte vel hva jeg/han/de mente, ikke sant?". :nemlig: Vi flisespikkere trenger nemlig et fristed, vi også! Og liker man ikke flisespikking og klaging over ting man selv synes er bagatellmessige, så er man på feil underforum. Så det så.
Bare sånn på siden. Språket er i stadig utvikling, og det blir litt sidrumpa å sitte der og klage på ungdommen som ikke sier kj-lyden. Det er temmelig stor sannsynlighet for at de ikke hører forskjellen. Har man ikke blitt utsatt for lyden i barneårene lærer ikke hjernen seg å skille kj-lyden fra skj-lyden. Det er derfor vi nordmenn finner th-lydene på engelsk så vanskelige - vi har ikke fått den inn med morsmelka så og si. Selv om vi hører forskjellen til en viss grad, skal det mye trening til før vi får den til å sitte (hvor mange sier tree når de skal si three for eksempel? Eller kjører på med dis-uttale for this?).
Fra gammelt av hadde vi også th-lydene i det norske språket. Disse forsvant sakte men sikkert. Det var sikkert en del av den eldre garde som rev seg i håret over ungdommens ukorrekte språkbruk den gangen også. Men bryr vi oss egentlig så mye om det i dag? Neh. Om hundre år er kj- og skj-lyden kun ulikt på papiret. Og kanskje ikke der engang.
Korvidt dette er språkleg utvkiling eller språkleg forfall, stridest dei lærde om.
Personleg heller eg mot forfall, fordi det er mange ord som vil bli lydlike. Eg meiner vi treng denne uttaleforskjellen.
Men det er riktig som du seier, at språkutviklinga alltid tenderer til forenkling. Dersom vi tar eit steg tilbake, finn vi at skj- og sj- blei uttalt eksplisitt s-k-j. Nå er det bare pene, gamle damer i Stavanger og Kristiansand som seier s-j-øen, med ein eksplisitt uttalt s- lyd og j-lyd, medan dette på eit tidlegare språkhistorisk stadium har vore normaluttale.
Sånn ellers irriterer jeg meg over all den konstanteringen som skjer overalt, og særlig blant enkelte politikere. Er det så forbaska vanskelig å konstatere?
Hvis man vil finne ut hva folk flest faktisk skriver, er det bare å legge ut en "gis bort"-annonse på Finn. Da jeg skulle gi bort noen greier for et par år siden, var den første som meldte seg interissert. Den neste var innterisert (jeg juger ikke, altså!). Den tredje nøyde seg med å skrive at hun svert gjerne ville ha dem, og kunne hente etter nermere avtale.
Jeg kjente at jeg ble intrisert (litt morsomt er det da fremdeles, ja?) i å få vite hva det var som skulle gis bort, og som tiltrakk seg nevnte intrisenter. :jupp:
Jeg ergrer meg også over at folk bruker i forhold til feil. Og skj- istedet for kj-. Og sær skriving. Når noen skriver kjempe fin får jeg helt spader. men jeg pleier ikke å si noe, unntatt noenganger som jeg retter pøbelprinsessen som veldig ofte bruker skj- istedet for kj-, selv om hun hører og vet og kan uttale kj-.
Og når folk insisterer på å si hun istedet for henne og de istedet for dem - altså stikk motsatt av det Bai spikker fliser om.
"Jeg var hos hun igår", og "jeg sa det til de" hører jeg hele tiden.
Det er ikke PMS med begynnende overgangsalder. :sur:
Selv har jeg forøvrig utrolig mange dustete tastefeil, fordi jeg har pølsefingre og aldri leser korrektur før jeg sender skribleriene mine avgårde.
Fascinerande at folk seier "hun" for "henne" hos deg... Her er det omvendt. Om tjue år vil ikkje folk frå Oslo-området kunne kommunisere med folk der du bur.
He-he, i så fall vil de ikke kommunisere med seg selv en gang - hvor ille er ikke det? :giggle: Da blir det vel sånne danske tilstander som hos Eia & co.
Jeg hadde en lærer på høyskolen hvor jeg studerte i sin tid, han var opphengt i ordet "sant." det var så ille at jeg ikke fikk med meg hva han sa til slutt, for jeg satt bare og ventet på at "sant" skulle komme.
En gang brukte jeg en undervisningstime til å sette en liten strek for hvert "sant" som kom - det ble over 40 streker. :knegg:
Og jepp - her inne på flisespikkerforumet, må det være lov å spikke av hjertens lyst. Så det, så!
Gjør de det? Jeg trodde ikke de lærde (i denne sammenhengen lingvister o.l.) brukte såpass ladede ord om språklige endringer. (Jeg ser her bort fra Finn-Erik Vinje, som, vel, er noe for seg selv, for ikke å bruke sterkere uttrykk. :p)
Nah. Det er vel nettopp derfor skillet kj/sj er i ferd med å forsvinne - fordi vi ikke behøver denne nyansen. Dersom det hadde vært for mange lydlike ord, og stort potensiale for misforståelser, hadde skillet blitt værende.
Sånn helt personlig synes jeg det er fælt å høre på de som «skjøper skjinobilletter», men jeg skjønner (kjønner?) jo utmerket godt hva de mener, så det argumentet holder ikke.
Dessverre.
Jo, vi behøver den nøyansen! Ellers høres vi jo helt fullstendig skjipe og halvgale ut hele gjengen - det er direkte stygt og det heter ikke skjøtt og skjino, det heter kjøtt og kino!! :nemlig: Man misforstår kanskje ikke, men det høres fullstendig feil ut.
Jeg er ikke intrisert i å diskutere det, så det så!!
Ellers blir jeg litt sprø av de som sier "lizzom" på slutten av hver bidige setning, liksom ...
Då eg gjekk på Blindern hadde vi ein veldig interessant debatt med fleire seriøse språkforskarar på instituttet (nordistikk og lingvistikk) under overskrifta "Skj-lyden: utvikling eller forfall?". Men det var jo ein tittel som skulle fenge og trekke folk til arrangementet. Det er ein reportasje om akkurat dette, på ein av "Typisk norsk"-dvdane (hæ? Sa nokon nerd?) også, kor Skjærven mellom anna intervjuer Arne Torp (språkhistorikar) om tematikken. Og det er inga eining i forakningsmiljøet om kor vidt dette er eit naturleg neste steg i utviklinga frå eksplisitt uttale av s-j-øen og s-k-ien (som forsåvidt heller ikkje var lydlike for 800 år sidan), eller om vi treng desse distinksjonane.
Ein skjønner kva folk meiner utifrå samanhengen, ja, men om vi skal bruke dette argumentet i alle samanhenger, vil grammatikken i mange tilfelle bli overflødig. Om vi ønsker å ivareta eit standardisert språk, treng vi desse normene for korrekt språk. Då er det ikkje nok å skjønne kva folk seier utifrå samanhengen. Eg meiner at språkutvikling bør gå mot forenkling, og eg trur ikkje at å auke antallet lydlike ord, er ei forenkling av språket. Elevar som er nybegynnarar i norsk, har i alle fall ofte problem med å skilje mellom ulike betydninger, når ord blir uttalt eller skrive likt.
I lys av sj/kj kjenner jeg at jeg bare må få lov til å slå et slag for OSLO - rett frem, både skrevet og uttalt, og ikke Osjlo ... Ikke meningen å spore helt av, men jeg klarer ikke la være. :sparke: Jeg får spader av Osjlo/Oschlooo!! :skremt:
Oslo med tjukk l? Nei, det er vel knapt teknisk mulig. Det har jeg aldri hørt; det er s-en som er "tjukk". Tjukk l er jo l-lyden i Ola, f.eks. - en retrofleks flap(p).
Nei det var kanskje litt feil skrevet. Gjøre flere ting på en gang lønner seg ikke alltid. :sparke:
Er s'en som blir tjukk ja, men en tynn l inni der er vel ikke mulig å få til? Eller er det for sent på arbeidsdagen til at jeg har små grå som funker mon tro.
Jeg tror forresten jeg har en mellomting når det gjelder l i Oslo altså.
Jeg skal virkelig ikke skryte på meg noe som helst for jeg kan egentlig ikke dette i det hele tatt. :blond:
Jeg også :love: Osjlo. :love:
Jeg vet bare om en som sier Oslo med stemt -s- og det er Kåre Willoch. Jeg jobber på beste vestkant og bør i nabokommunen i vest og kjenner ingen som sier Oslo uten sh eller j. Selv snakker jeg omtrent som dronning Sonja, jeg sier hoppet og hentet og sånn, men jeg sier da Osjlo.
Det jeg får fnatt av, er at plutselig har folk begynt å "tape vekt" og "miste x antall kilo". Når begynte man å gjøre det? Man "går ned i vekt" eller "går ned x antall kilo". Svigermor er engelsk, og hun fortalte at da hun var ung så sa man heller ikke "loose weight", man sa "go down in weight".
Jeg kan synde stort i særskriving, nettopp fordi jeg er usikker. Ofte spør jeg sambo om hjelp. Han har alt i ryggraden.
Men jeg skriver ikke 'vår sko, støv suger, trenings tøy osv' Ei heller gjorde jeg ting i fjord. Eller igår, idag, aldrig og jeg bommer sjelden på apostrof :kry:
Ser at hverken/verken går veldig om hverandre. Hva er riktig? Vi lærte hverken på skolen, inntil det ble verken.
Oæææ vi hadde en foreleser som brukte det en hel dag! Er ett par måneder siden. Enda kaller vi henne "på en måte". Ingen av oss husker hva hun heter eller hva hun snakket om.
Håper ikke du er henne, for da MÅ du slutte med det. :nemlig:
Viss du er usikker er det mest sannsynleg at det blir riktig viss du ikkje deler.det aller meste kan samskrivast, men det er få tilfelle det blir riktig med to ord.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.