Forum for diskusjoner av nyheter og artikler. Husk å lenke til aktuell artikkel i første innlegg, så meddebattantene får mulighet til å sette seg inn i temaet.
Sånn generelt så synes jeg det er en særdeles negativ holdning til NAV blant folk. Og da er det sånn at man skjærer alle under en kam, har man blitt møtt med en anelse motvilje hos EN saksbehandler, ja da er HELE NAV inkompetent og ute etter å gjøre livet surt for "folk flest i verdens rikeste land".
Siterer herved noen highlights funnet via facebook, sånn for å statuere et slags eksempel: www.demokratene.no/2012/04/mener-nav-gjor-folk-sykere/#more-5726
Via følgende link kommer det mange fancyschmænzy kommentarer;
forskninger forgiftinger -narkohandel -slavestyringer kidnappinger menneskehandel løyn papirer bestillinger på diagnoser ingen har og masse drap
DEt jeg mente (har slettet ) var at nå en enslig mor med ette handikapet barn , blir truet med at nå tar vi dine penger. Du må komme deg ut i jobb. hvor skal da det barn være om jeg tør spøre Og detet fører vel til at moren for nerver og problemer .. Eller hva ,er ikke på jordet for har dette i familien
NAV gjør folk syke, trakasserer, torturerer, utplyndrer og dreper.
Ingen som helst tvil om det
Ap-regjeringens kriminelle nøkkel-personer og nyttige "idioter" også i NAV, selvfølgelig. For utplyndring, trakassering, tortur, drap, etc.
Kriminelle som må politi-anmeldes, straffe-forfølges og dømmes
Merkelig? Det kan du mildt sagt sannelig si. Men det er de samme grov-kriminelle torturister, utplyndrere og mordere som også dirigerer nær alt av norsk massemedia.
De er nok til og med også verre enn ABB ja.
Hva er det egentlig man kan forvente fra NAV? Skal liksom pengene ligge klar på bordet når du kommer? Er det så rart at saken faktisk må igjennom noen instanser først? NAV har jo et svært ansvar, i form av å få flest mulig mennesker i jobb og færrest mulig på trygd, tross alt! Og hva i himmelens navn er det med holdningene til enkelte, jfr kommentarene i kursiv over her?
(Beklager hvis noen skulle kjenne seg igjen, men følte det var greit å ta med disse kommentarene når navnet utelukkes. De er faktisk såpass drøye... De ligger jo også under en link på fb som mange har tilgang til...)
Jeg har litt samme inntrykk som deg, samtidig som jeg ikke tviler på at det er en tung belastning å møte tungrodd system og/eller vanskelige saksbehandlere hos NAV dersom man er syk etc. Men jeg mener at man skal ha i tankene at det er et utrolig godt velferdssystem vi har og at det må være regler, rutiner og kontroller i forkant av utbetalinger.
Disse sitatene du kommer med er jo helt hinsides og har lest mye av det samme under andre artikler, nesten uansett tema som er legger man skylda på AP-politikere, NAV og forferdelige Norge.
Jeg har generelt lite til overs for negative holdninger basert på andres opplevelser og synes egentlig 'folk i verdens rikeste land' klager over mye rart. Når det er sagt opplevde jeg det som en svært stor belastning å havne i NAV-systemet selv, ikke minst fordi jeg var for syk til å takle en noget spesiell saksbehandler. Det betyr ikke at jeg ikke er svært takknemlig for at muligheten finnes og at jeg selv har fått uante muligheter pga NAV.
Jeg er på linje med Blondie her. Å genalisere er sjelden konstruktivt, hverken ene eller andre veien. Men samtidig mener jeg man må kunne se på systemene, og være kritisk uten at man blir beskyldt for å være utakknemlig. Det kan jo heller ikke være slik at man skal godta enhver form for behandling fordi men er så heldig å nyte godt av velferdsgoder?
Når det er sagt syns jeg selvsagt at de kommentarene du har limt inn er usaklige, unyanserte og ikke bidrar positivt i det hele tatt. Men om man følger med i debatten så finnes det heldigvis langt mer fornuftige og konstruktive innspill. Men det er vel noe med at det er de "dramatiske" tilfellene og kommentarene som mange ganger får mest oppmerksomhet.
Jeg skulle personlig sett at NAV var bygget mer på menneskelighet enn mistenksomhet.
Enig. Jeg er utrolig takknemlig for de velferdsgodene vi har, og glad for at Nav har kontrollrutiner for å avdekke svindel og lureri. Samtidig frustreres jeg kraftig av enkelte ting som virker helt bak mål, f.eks min kollega som annethvert år må dokumentere at sønnen fortsatt har downs syndrom, eller en venn som bor på pleiehjem og får bostøtte, han får avslag på den stønaden hver eneste gang han søker, må klage, og får medhold. Hver eneste gang. Da er det ikke rart m,an etter en stund mister litt troen på enkelte systemer i nav.
Men, nav sit jo ikkje å diktar opp eigne lover? Det er jo stortinget som vedtek lovverket og forskriftene som nav jobbar utfrå. F.eks folketrygdlova, lov om sosiale tjenester og liknande. Det er der vi må rette klagene, dersom lovverket ikkje er godt nok!
Og bostøtte er det vel strengt tatt Husbanken, og ikkje nav som forvaltar (sjølv om enkelte kommuner har valgt å plassere Husbanken innanfor det lokale nav-kontoret sine veggar).
Eg er positivt overraska over NAV. Det er ryddige saksbehandlarar som gir god og grundig informasjon om forventa behandlingstid og hjelp til å fylle ut skjema.
Samtidig kjenner eg meg igjen i dette med mistenkeleggjering. Det verkar som om systemet er berekna på friske folk som ikkje vil jobbe, ikkje sjuke folk som ikkje klarer å jobbe. For meg, som synest det er tungt å gå sjukemeldt og som gjerne vil jobbe, blir denne mistenkeleggjeringa ubehageleg.
Men eg trur også dette er "folk" sin feil, like mykje som det er NAV som har skulda. Folk som utnytter systemet og krev og krev, bryt jo ned eit system som burde vore basert på tillit. Og då kan ikkje saksbehandlarane lenger utvise tillit, men alle må gjennom den same mistenkeleggjeringa.
Min eneste personlige erfaring med NAV har jeg gjennom foreldrepenger og jeg må jo si jeg mener det kunne vært gjort en del enklere. Vi hadde noen spørsmål og fikk forskjellig svar hver gang vi snakket med en saksbehandler og til slutt endte det med at vi mistet pappapermen. Hadde det ikke vært for at min svigermor er jurist i staten og hjalp oss å klage.
Det er vel sånn sett ikke lovverket som får pes, men hvordan ting fungerer på NAV? Jeg skjønner godt at det er blitt vanskelig etter at vi gikk fra Aetat til NAV, og alle som jobber der nå skal kunne alt om alt. Tidligere hadde vi ansatte som kunne pensjon, foreldrepenger eller arbeidsledighet, sånn er det jo ikke lenger.
For min del ligger mye av frustrasjonen at jeg ikke kan stole på det svaret jeg får, og når man da er avhengig av å få riktig informasjon slik at man kan gi riktig informasjon tilbake, blir det vanskelig.
Endel av Facebooksitatene over kommer fra personer som har vært i dyp konflikt med barnevernet eller NAV, og gjerne fått diagnoser de selv ikke er enig i (tung psykiatri feks) og der konsekvensene kan ha vært at de er blitt fratatt barn eller ikke fått ytelser de selv mener de har krav på.
Disse personenes avvikende virkelighetsoppfatning må utgjøre en tung byrde for de ansatte i NAV og BV som blir hengt ut (også på YouTube, der det ligger lange videoer der det lires av seg reinspikka nonsens og konspirasjonsteorier av en annen verden) med fullt navn og kontaktinfo og greier. Jeg oppdaget det da jeg skulle spore opp en advokatbekjent av meg via Google, og snublet over rystende æreskrenkelser og drittslenging. :sjokk:
De ansatte og uthengte kan jo ofte ikke forsvare seg, og selv om flere har fått beskyttelse gjennom dommer (tvangsstenging av blogger, besøksforbud etc) så dukker det jo bare opp mer. Personene som legger det ut er syke (om enn ikke i egne øyne) og bør vel egentlig beskyttes mot seg selv, men så lenge det ikke er innsikt eller grunnlag for tvang så kommer man til kort.
Ikke for å være negativ, Koko, men den artikkelen er glorifisering av et tiltak som slett ikke fungerer så bra som tallene skulle tilsi. Tanken bak er imidlertid veldig god.
Jeg har også veldig tro på grunntanken og håper det vil fungere på den måten artikkelen antyder på sikt. Det er imidlertid ikke sånn nå, både samarbeidet med bedrifter og varigheten for jobben brukerne får er for dårlig.
Jeg har personlig stort sett gode erfaringer med nav. Har jobbet der selv også og de finner jo ikke opp lovverket selv. Synes de må finne seg i mye rart ja...
Jeg synes også at jeg må finne meg i mye rart på jobb. På den andre siden så er mange av de verste kommentarene fra folk som har det veldig vanskelig i livene sine. Ofte på mange fronter. NAV blir da et mangehodet troll og det er greit å ha noen å skylde på. Og det ER stort og tungrodd. Det vil aldri bli lettvint eller spes raskt for alle som er innom. De fleste sakene går stort sett greit tross alt. Jeg "tåler" mer av mennesker som sliter på alle fronter enn ordinære sykmeldte som blir rasende fordi de ikke får studere når de er sykmeldt eller dra på sydentur med sykepenger f.eks.
Vi har jo også med alle å gjøre. Folk som ikke er mottakelige for behandling i psykiatrien, folk som sliter med rus, folk som er i fengsel osv. Selv når ingen andre i hjelpeapparatet vil ha med dem å gjøre så er de jo hos oss. Jeg har selv blitt truet med selvmordsbombe og fått skylden for selvmordsforsøk (for et brev som kom fra en helt annen etat enn oss, men NAV er som sagt litt sånn "Staten og alt som er vanskelig")
Men tross dette så opplever jeg faktisk at de fleste av brukerne jeg møter er rimelig fornøyde og sjelden jeg har samtaler der jeg føler meg truet eller trakassert. Hadde sett for meg egentlig at det var verre ut ifra det man leser i media.
Gjennom jobben så møter jeg mange mennesker som lever liv jeg nesten ikke hadde trodd var mulig. Viktig å tenke på det også.
Jeg føler meg også ganske overbevist om at der er systemet det er noe feil med og ikke menneskene. Det var vel litt det jeg forsøkte å vise til med artikkelen fra Aftenposten også. Der har en driftig NAV-direktør besluttet at de skal være litt fleksible med reglene og saksbehandlingstiden faktisk går ned.
Ei venninne av meg sliter med angst og var sykemeldt lenge. Så kom hun til et punkt hvor hun virkelig ville ut igjen, men begynne litt forsiktig. Altså litt redusert og i en jobb hun var overkvalifisert for/sikkert på hun ville mestre. Jeg hjalp henne med å finne en 50% stilling. Denne måtte hun takke nei til etter en samtale med NAV. Hun ville få ca 3000 mindre utbetalt i måneden og NAV ville/kunne ikke "sponse" mellomlegget. Med en allerede presset økonomi hadde hun rett og slett ikke råd til å si ja. Hun endte dermed utenfor arbeidslivet nesten ett år til, men er i dag heldigvis i full jobb igjen. For meg er slikt veldig vanskelig å forstå.
Jeg har stort sett vært heldig når jvg har vært i kontakt med Nav, det som har vært mest irriterende er vel at man får forskjellig svar utfra hvm man snakker med, så jeg skjønner at folk blir frustrerte for man kan jo ikke stole på svarene man får.
Akkurat det eksempelet er lett å forstå synes jeg da. Sykepenger er rettigheter opptjent etter inntekt. Om du ser deg nødt til å skifte jobb så kan ikke staten dekke mellomlegget selv om det blir mindre enn hundre prosent sykepenger. Kan man jobbe femti prosent så er det ikke relevant hvor høy lønn du har. Noen ganger må folk skifte beite pga flyttingm arbeidsmarked eller helse, men man kan ikke sponse Lise på bunnpris fordi hun egentlig er kvalifisert til å jobbe i statoil.
Ellers så har jeg stor forståelse for at regelverket i mange tilfeller kan virke uforståellig. Kan bli ekstremt frustrert selv også mange ganger. Og så tror jeg at saksbehandlere (meg selv inkl) burde vært flinkere til å forklart regelverk og bakgrunnen for avgjørelsene.
Jeg forstår hva du skrivet Vixen, men forstår likevel ikke at det må være slik. Hun forsøkte å ta ansvar selv etter lang tid utenfor arbeidslivet. I steden måtte hun gå kurs i jobbsøking etc. For samfunnet hadde det vært rimeligere å sponse de 3000 i måneden en periode enn at hun får "fult" betalt for å gå kurs og får enda lavere selvfølelse enn hun allerede hadde? Da tenker jeg som en overgangsordning.
Jeg har ikke hatt noe kontakt med NAV selv, men man hører jo mest om de merkelige historiene, det er jo ikke like spennende å fortelle om det som fungerer.
Når det er sagt har de jo endel rart for seg. Broren min meldte seg arbeidsledig etter å ha reist i 10 mnd. Planen var å melde seg ledig, og ta ekstravakter på gamlejobben mens han lette etter noe fast, han hadde nemlig hørt at man kunne jobbe opptil 50% og fortsatt få støtte til de siste prosentene. Det viste seg litt vanskelig, NAV hadde klart å regne ut at hans normalarbeidstid var tre timer i uka, eller noe deromkring. Han mistet dermed all inntekt i to uker hvis han tok en ekstravakt.
Viss ein skifter jobb og er femti prosent sjukemeldt i ny jobb (som vel blir riktig i tilfellet over), vil ikkje det gi rett til oppretthalding av gradert sjukemelding, kor NAV betaler resten? :confused:
Jeg synes det blir litt tullete å sette legitim systemkritikk og "gal manns ralling" i samme bås, jeg da. Det er stor forskjell på kritikk av hvordan NAV fungerer med dagens lovverk og å lire av seg ting som:
Jeg ser forresten ofte at de samme tingene som frustrerer den jevne bruker også frustrerer saksbehandlerne innenfor NAV.
Det er ganske frustrerende å møte regelrunkere, enten de jobber her eller der. Har ikke møtt noen av dem på NAV (jo, en. Jeg ble irritert med en gang, men så tenkte jeg at det må jo være mye verre å jobbe med henne enn å tilfeldigvis møte henne i skranken og bli skjelt ut.) - syns de stort sett er hjelpsomme og hyggelige, og henter hjelp fra kollegaer om de ikke kan svare på det jeg spør om.
Det som er frustrerende med nav i tillegg til endel rot som burde være unødvendig (men som sikkert har mindre omfang enn man får inntrykk av) er at det kan virke som om reglene er vel stivbeinte når det gjelder mennesker som virkelig ønsker å komme seg tilbake i jobb og hvor det kan virke enklere å gå et fillekurs hist og pist og motta stønad enn å få prøve seg. Dette er ikke intensjonen bak regelverket, men utilsiktede konsekvenser av forsøk på å begrense de som ønsker å utnytte systemet. Personlig har jeg grei erfaring med nav, de taklet til og med en litt komplisert søknad om graderte fødselspenger uten å røre mer enn bittelitt. (De ringte en noldus på jobb som ikke har noe med saken å gjøre og som febrilsk prøvde å lese papirene mine og kom frem til at jeg skulle jobbe 60% når jeg skal ha permisjon 60%. Jadda. Og da måtte jeg sende ny bekreftelse. Saksbehandler skjønte ikkeno, men når det først var sendt brev måtte jeg fikse det. Greit nok).
Derimot har jeg stanget endel mot NAV i jobbsammenheng. Og der er sammenstøtene tøffere fordi det er saker som stort sett ikke er A4. Og da kommer vurderinger inn og "you didn´t say the magic word" og viktigheten av å treffe riktig person for å få et svar man kan stole på. Jeg har etterhvert lært meg å spørre "Jeg har en sak som dreier seg om sånn og sånn, hvem bør jeg da snakke med for å få vite mer og når er vedkommende tilstede"? Da unngår jeg stort sett at de prøver å svare ut fra hva de vet og husker, og det duger ikke når det blir komplisert nok.
Dersom han har vore vekke frå jobb i 10 mnd, vil jo grunnlaget vere redusert i forhold til om han hadde søkt med ein gong han slutta i jobb? Eller har eg misforstått noko?
Utover det, meiner eg at han burde ta så mange ekstravakter som mulig, og ha dagpengar som siste utveg dei periodene det var lite vakter å få. Ikkje legge opp til eit løp med max 50 % jobbing for å få dagp. Men, det er gjerne ein heilt annan diskusjon! ;) Har ein mulighet til å jobbe, skal ein jo ikkje ha dagp.
Dei aller fleste (små)kommuner skal no ha orden på dette, men eg har forstått det sånn at eindel store bykontor framleis heng igjen i gamle strukturar. Akkurat det fattar eg ikkje ta dei får lov til. Det er jo heilt imot kva som var intensjonen med reforma.
Fordi endring tar tid. Og man må spise endringselefanten i små biter, hvis ikke kveles hele organisasjonen. Og fordi å fusjonere en organisasjon er en (ganske omfattende) jobb, å fusjonere eldgamle IT-system er en fryktelig vanskelig og tidkrevende jobb, som jeg til dags dato ikke har sett en eneste politiker som har vært villig til å ta inn over seg. Det virket som om beslutningstakerene trodde det var å si tryll-tryll og så var hele fusjonen gjennomført.
Jo, men sånn som jeg skjønte det så vil i dette tilfellet hundre prosent sykepenger gi større utbetaling enn femti prosent sykepenger og femti prosent jobb. (altså at ny jobb er dårligere betalt enn den gamle). Da går ikke nav inn og dekker mellomlegget.
Ja, han var borte fra jobb i 10 mnd, men han var på reise, så han var jo ikke arbeidsledig egentlig, han søkte ikke på jobber i løpet av den tiden, og registrerte seg selvsagt ikke som arbeidsledig. Det rare var jo at grunnlaget for utbetalingene var basert på det han faktisk fikk når han jobbet (uten de ti mnd), men grunnlaget for arbeidstiden var rar.
Han ønsket jo å gjøre som du sier, men når dagpengene faller bort etter en halv vakt blir det jo for uforutsigbart når man har huslån å betale. Ekstravaktene var av type dekke opp for sykdom, det kan jo ikke planlegges i forkant. Hvis de derimot hadde sagt at han får dagpenger hvis han ikke får nok vakter til å dekke minst 50% av en normal arbeidsuke kunne han tatt så mange vakter han fikk tilbud om (og sikkert unngått dagpenger i det hele tatt i perioder), fordi han visste at da hadde han hvertfall noe inntekt.
Ok, då misforstod kanskje eg eksempelet. Det er jo logisk ja, at NAV ikkje dekker opp for lønnsreduksjon. Og det er jo eit smutthol ein ikkje kan åpne, det skjønner eg jo.
Jeg ville aldri ha skrevet noe sånt på FB, jeg synes vi har et stort sett godt velferdssystem i dette landet og er svært bevisst hvor lovene blir vedtatt. Jeg har heller ingen tyngre diagnoser fra psykiatrien.
Men jeg har fortsatt til gode å møte en kompetent og oppegående saksbehandler hos NAV, det må jeg ærlig innrømme. Fødselspenger, pappapermisjon, langtidssykemelding, gradert ufør - alt har vært en kamp.
Jeg tror høydepunktet var da saksbehandler mente at jeg - med en diagnose på kronisk bekkenløsing og med en fast jobb i staten, seks års universitetsutdanning, mulighet for hjemmekontor og tilrettelegging på arbeidsplassen - heller burde utplasseres på kantine enn å gjøre jobben min i så mange prosent som jeg maktet. :dåne:
Det jeg synes er litt dumt med NAV er at min mann nå må reise til NAV for å hente ut kopier av dokumentasjon som NAV sitter på og så levere det tilbake til NAV slik at NAV kan omgjøre et avslag begrunnet med manglende dokumentasjon. Til NAV.
Altså: Gå til skranken ved NAV, få utlevert dokumentasjon, levere den tilbake over skranken og så gå hjem og vente på omgjøring av vedtaket fordi NAV nå har fått dokumentasjon.
Innen NAV er det kanskje forståelig. For det er egentlig ikke et eneste kontor. En type saker sendes hit, en annen type saker sendes dit. Og den høyre hånda vet ikke hva den venstre gjør. Men for en utenforstående virker det rart. Spesielt når man muligens må be seg fri fra sin nye jobb fordi man må reise til NAV og gjøre dette, og melde seg arbeidsledig for å få rebehandlet dagpengesøknaden for de par ukene man var mellom jobber. Fordi man trodde NAV-kontoret som tidligere har vedtatt at man har en yrkesskade osv. kunne innhente dokumentasjon internt som backet opp avkryssingen om at man ikke kunne ta et hvilket som helst arbeid. Og istedet for å fly ned dørene hos legekontor og spesialister for å innhente dokumentasjon på at den permanente yrkesskaden ikke på magisk vis var borte så har man altså jobbet som en mann for å skaffe ny jobb og har derfor kun et lite dagpengekrav på ca. 10 dager eller noe sånt.
Og når man snakker med saksbehandleren på det lokale NAV trekker han på skuldrene og beklager. Han har ikke så mye han skulle ha sagt selv om han sitter på nabokontoret til den som behandlet yrkesskadesaken. Saksbehandleren selv har problemer med å komme gjennom på telefonen hos NAV Forvaltnings avdeling for dagpenger.
Kie og acsa: slike erfaringer er jo skikkelig sure! Det jeg syns er påfallende er hvor mange liknende historier man hører om. Jeg kan være enig i at det finnes råtne egg i alle kurver, men jeg har virkelig hørt utrolig mange dumme historier om NAV. Historier fra oppegående, kritiske og fornuftige folk som ikke har for vane å "skylde på systemet". Man må vel kunne stikke finnen i jorda og si at NAV neppe er optimalt og kanskje heller ei middelmådig?
Min favoritthistorie var da jeg virkelig traff på et nek av en saksbehandler. Ofte er det jo systemet, og ikke menneskene, det er noe galt med. Men denne gangen var det personen.
Jeg var ung, gravid og skulle søke fødselspenger. Damen mente jeg ikke hadde krav på det. Jeg hadde riktignok jobbet i 6 av de siste 10 månedene og vel så det, men jeg hadde ikke vært gravid i alle 10 månedene før fødsel. Jeg protesterte, hun ringte rådgivende trygdekontor (som det het da), som fortalte henne at jeg hadde rett. Det var ikke krav om 10 måneders svangerskap for å få fødselspenger. Men neida. Hun sto på sitt. :knegg:
Saken løste seg heldigvis av seg selv etterhvert, da. Så jeg fikk fødselspenger. Men å stå der og krangle om 10 måneders svangerskap med et nek som ikke klarte å lese lovteksten var litt surrealistisk.
Sånne saker irriterer meg. Jeg er sjelden veldig bombastisk akkurat fordi at regelverket er stort og vanskelig med mange unntak (ikke akkurat på foreldrepenger da men). Jeg dobbeltsjekker alltid regelverk om jeg er uenig med bruker. Jeg møter sånne folk mange steder og det er generelt en holdning som irriterer meg. Noen steder har en slik bombastisk holdning større konsekvenser enn andre steder (som på NAV).
Synes ellers godt du kunne vært gravid i ti måneder før fødsel for å tilfredsstille systemet. Herremin, vi bor jo tross alt i verdens beste land så litt må jo du også gjøre.
Krav om ti mnd svangerskap for å få foreldrepenger, så hadde sikkert dett sabla maset om ovrttidsvurderinger som sykehusene sliter med forsvunnet også. To fluer i en smekk. :)
Ja. Det virker jo opplagt slik jeg forteller det, men damen selv viklet seg på en måte inn i lovteksten. Hun så terminen. Så at jeg hadde jobbet. Men da hun tellet 10 måneder tilbake i tid og satte blikket strengt i meg og spurte om jeg var gravid den første måneden av "opptjeningstiden" så måtte jeg jo bare tilstå det. Jeg var ikke gravid da. Jeg ble først gravid måneden etter. Og så hang hun seg opp i det. Vi tellet og tellet måneder og jeg måtte om og om igjen innrømme at "nei, jeg ble ikke gravid før måneden etter de ti månedene begynte". Nå er det jo bare en morsom anekdote. Den gangen var jeg hormonell og rett ved å rive av meg håret i frustrasjon. :knegg:
På den annen side virket jo systemet den gangen. Heldigvis. Hadde både personen og systemet sviktet hadde jeg hatt et problem.
Jeg har god erfaring med NAV i en kommune jeg bodde i - der var saksbehandleren flott, dyktig og empatisk. Prøver å tenke på det hver gang jeg leser hvordan folk må styre for å få orden på tingene sine.
Flirer litt av kravet om ti månaders svangerskap, sjølv om eg skjønner det var frustrerende der og då.
Det minner meg om kompisen min som fekk kjeft av saksbehandlar og trusler om trekk i dagpengar, fordi han prioriterte å gå på jobbintervju framføre å gå på obligatorisk jobbsøkarkurs hos NAV. Då ser ikkje regelryttarane opp frå pragrafane for å forsøke å få overblikk over situasjonen, i det heile tatt.
:rofl: det er ikke alltid det er like greit å holde orden på alt. Jeg lurer på hva den damen/jenta tenkte da det gikk opp for henne.
Jeg synes eksemplene her i tråden om sykepenger og dagpenger er ganske typiske NAV diskusjoner, hvor det blir sagt at NAV vil ikke, NAV gjør det slik at det ikke lønner seg. Dette er jo snakk om regelverk fastsatt av Stortinget. Saksbehandlerene er ikke gitt mandat til å gå ut over lov etter skjønn. Det blir derfor en merkelig diskusjon, når NAV på et vis blir peronifisert på den måten.
Det er eg jo klar over, men det er jo litt rart at små kontor fiksar det relativt kjapt, medan større kontor heng att i gamle strukturar i fleire år etter samanslåinga. Datasystema er jo dei samme.
Nok en gang: man spiser elefanten bit for bit. Klart det er lettere å få til store organisasjonsendringer i små enheter, og det er ikke alle enheter man har fokusert på med en gang. Man har rullet ut ett og ett kontor, endret ett og ett område og de er langt fra ferdig. For endring tar tid og krever enorme krefter, og for å få til dette samtidig som man har fått til daglig drift har man måttet gjøre dette i små etapper. Og det er mye lettere for en liten organisasjon å få til dette på tross av systemer som ikke prater sammen enn det er for en større hvor en også har mye større grad av spesialisering.
Eg les kva du skriv altså, men er berre ikkje enig. ;) Og eg kjenner (også?) denne omorganiseringa frå innsida. At ein trygdeperson i ei lita kommune skal klare å sette seg inn i sosial og aetat sine regelverk/datasystem på kortare tid enn ein trygdeperson i ei stor kommune, har eg problem med å forstå. Eg trur at det største problemet er profesjonskampen mellom trygd, sosial og aetat, og det er veldig trist viss eg har rett i det! Og så kjenner eg meg ikkje igjen i "systemer som ikke prater sammen". Er det innan it?
Klart, det har vore ein knalltøff omorgansiering, og det var alldeles ikkje spesielt lurt sånn som utrullinga vart gjennomført, frå ein dag til ein annan, og med full drift, og det bør "dei styrande" ta til etterretning. Men, det byrjar jo å verte ei stund sidan siste kontoret var på plass no? Var det i 2009 eller -10?
Jeg snakker om IT-systemene, ja, som jeg har ganske inngående kunnskap om. Og fakta er at t-etat og aetat sine it-system er basert på fullstendig forskjellig teknologi og fullstendig forskjellig logikk, så jobben med å få de to systemene til å fungere sammen har vært kostbar, omfattende og er enda ikke ferdig og kommer til ikke være det på ganske lenge enda. Dette har vært en effektiv terskel i å få spesielt de to etatene til å kulturelt fusjonere også. Og du må bare tro på meg, og den kunnskapen jeg sitter på når det gjelder endringsledelse og endringsteori, at det er enklere å fusjonere små enheter enn større.
Men ja, man skal ikke stikke under en stol at det har vært store kulturelle forskjeller mellom aetat og t-etat, men min påstand er at dette var jo ikke noe nytt eller noe som burde kommet som en kjempeoverraskelse på beslutningstakerene, og at man burde tatt mye større høyde for akkurat dette når man besluttet å fusjonere, holde daglig drift og bli bedre, alt på en gang.
I tillegg sliter man i offentlig forvaltning med ganske så lange beslutningsveier, sånn at det tar lenger tid å få gjennomslag for endringstiltak enn det gjerne ville gjort i privat næringsliv. Og jo større enheten er, jo mer kronglete beslutningsveier kan man oppleve å ha.
Men som sagt, alt dette er faktorer som ikke er noe revolusjonerende nyheter, og det er derfor jeg er en smule sur på politikere som yndet så legge alt ansvar og skyld over på NAV og NAVs ledelse, for de hadde jo sagt at det skulle bli sånn og da var det jo bare å gjennomføre. Med en gang. Uten bråk eller komplikasjoner. Og helst uten å koste noe.
Men, i forhold til it-delen.. infotrygd, arena og gosys/pesys/bisys fungerer jo greit no? Og, som sagt, heilt enig i at gjennomføringa ikkje var spesielt vellukka planlagt.
Det som frustrerer meg, er når enkelte kontor framleis sit med to-tre køer, der brukar må gå frå kø til kø fordi den rettleiaren som kan hjelpe med dagpengesaka, ikkje kan hjelpe med sosialhjelpssøknaden, osv. Er det ikkje litt vond vilje ute og går då? I forhold til å lære nye ting?
Nesten alt av t-etat sine system er på gammel teknologi, infotrygd f.eks. er fra 1978. NAV har bedt om og fått bevilget en drøss med penger for å modernisere disse, dette arbeidet er ikke i nærheten av å være ferdig. (Faktisk så er mye av det ikke engang startet.)
Og jada, de fungerer sånn noenlunde, og heldigvis ser ikke brukerne (de ansatte) så mye til det, men det koster noe enormt i bakkant å holde dette gående. Det er ikke så veldig lenge siden man så nyhetsoppslag på ansatte som klaget på tilgjengelighet på system, man fikk ikke logget seg på, man ble hivd ut etc.
Vond vilje, eller man kan også kalle det manglende hjelp og støtte sentralt fra i hvordan man skulle gjennomføre endringstiltak. De fleste mennesker er enkle trygghetsjunkier, og hopper ikke opp og ned av iver for å få endre seg med mindre man holder dem i hånda og hjelper dem gjennom endringer.
Det jeg har savnet nå som systemene ikke snakker sammen godt nok, har vært evnen til å koordinere. F.eks. da min mann begrunnet avkryssing i dagpengesøknad til det som tidligere var Aetat, med dokumentasjon som det finnes flust av i det som tidligere var trygdekontoret. Nå som det er ett NAV og det fortsatt egentlig er Aetat og Trygdekontor under overflaten, så er det dumt at en eller annen koordinator i mottaksskranken på forespørsel ikke kan sørge for at "Aetat" får med de dokumentene fra "Trygdekontoret" når saken sendes til behandling.
Det som gjør det til et problem for oss på brukersiden er at mannen min muligens må ta seg fri fra eller takke nei til en vakt på den jobben han skaffet seg rimelig fort, for å dra til NAV og flytte papirer mellom hendene på to personer som jobber sammen. For å altså omgjøre avslaget på dagpengene fra den korte tiden han var jobbsøker.
Jeg har vært frem og tilbake med NAV i noen år nå, og i en periode var jeg så møkka lei av hele styret, at vi gikk uten penger, lenge. For jeg maktet ikke tanken på å begynne engang. Så det endte med at jeg tok opp studielån for å ta opp fag som NAV hadde sagt jeg måtte ta opp, for jeg orket ikke sloss med de.
Da det tilslutt ble sendt søknad om AAP tok det 1 1/2 år før jeg fikk vedtak. Det var 1 1/2 år som var rimelig frustrerende. Det siste året ringte jeg en gang i mnd, og fikk altlid som svar "åh, nei, du har fått ny saksbehandler nå, vent litt skal sette deg over" Da skjedde en av to ting: - Jeg kom frem til saksbehandler, fikk beskjed om at nå lå jeg øverst i bunken, eller jeg kom aldri frem til saksbehandleren, uansett hvor mange ganger jeg ringte..
Den mest absurde telefonsamtalen jeg har hatt med NAV er dagen etter at Storebror var født. Jeg hadde knapt kommet meg ut av senga etter keisersnitt, da hun ringte.
Og ville jeg skulle komme på samtale. Dagen etterpå.
Jeg forklarte at nei, dessverre, det kunne jeg ikke, jeg lå på sykehus etter keisersnitt.
Hun så ikke problemet, kunne jeg ikke bare la ungen være på sykehuset og komme nedover?
Jeg gjentok at nei, og jeg har jo tatt keisersnitt.
Og fikk som svar "du får sikkert låne rullestol?"
Disse NAV-frustrasjonene kan ofte deles i to bunker synes jeg. Det ene er NAV-systemet som ikke alltid fungere som det burde, søknader som rotes bort, feilinformasjon rot, ting som tar alt for lang tid. Noe av dette kan nok skyldes at det er en stor reform som tar tid å gjennomføre, men det hjelper ikke de som står midt oppi det.
Den andre bunken består av folk som er misfornøyde med det de får ut av NAV, altså de får ikke den ytelsen de mener de burde fått i den situasjonen de er i. Av og til kan det være feilvurderinger, av og til er det lovverket man da burde være sint på istedenfor NAV og av og til er man faktisk i en situasjon hvor ordningene er litt mindre lukrative enn man hadde ønsket seg.
(Jeg ringte tilbake dagen etterpå altså, og gjentok hva jeg hadde sagt dagen før. Da var det visst noen hjemme i hodet hennes, og hun hørte faktisk hva jeg sa, så det ordnet seg. :knegg: )
Eg trur også, som Katta skisserer, at det er forskjell på dei to kategoriane. Dette leserbrevet parodierer andre gruppa - ei gruppe eg som lærar også kjenner igjen. Det er dei som vil ha fleire rettar i bytte mot mindre ansvar og mindre plikter. Og dei tar sjeldan fem øre for å rope høgast om kor urettferdig dei blir behandla.
Infotrygd er jo noko av det finaste! :hjerter: (Nei, eg er ikkje gamal trygdedame) Eg har full forståing for at det nok er slitsomt å drifte alt dette altså, absolutt, men mitt inntrykk er at programma fungerer greit for brukarane av dei, dersom ein tek seg tid til å lære dei! Men, det tenker eg jo er sjølvsagt.
:knegg: Jeg tror ikke brukeropplevelsen er den viktigste grunnen til å bytte ut, nei, da hadde de neppe brukt så mye penger på å bytte ut. Og jeg tror ikke alle tenker som deg heller når det gjelder å lære seg å bruke et litt tungvint system.
Meiner tydelig å huske at det var ein 100-dagers (eller var det meir?) utrullingsplan for etablering av kvart enkelt nav-kontor? Den burde jo hjelpe mange gjennom desse endringane.
Altså, for å presisere, så forstår eg kva du meiner. Mitt poeng er at desse ansatte i trygd/sosial/aetat er vaksne, tilsynelatande oppegåande folk, og når stillingsbeskrivelsen endrar seg frå sånn det alltid har vore, og til at no skal vi vere eit felles kontor, så må ein kunne forlange at dei "tek seg saman" og gjer sitt til at det skal fungere! Sett litt på spissen. ;)
(Og apropos utrulling. Dette NOA.. kva er greia der? Veit at Rogaland har slakta det prosjektet der!)
I teorien er jeg helt enig med deg, jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har hatt lyst til å slå tilsynelatende godt oppegående mennesker (nå snakker jeg generelt, ikke NAV) i hodet med noe hardt og si "ta deg sammen, menneske", men av en eller annen merkelig grunn så funker den metoden innmari dårlig når man skal få til organisasjonsendringer. :knegg:
Tror jeg må nevne dette for min samboer som etter å ha vært sykemeldt ett år nå mottar arbeidsavklaringspenger. Da burde jo virkelig Nav bidratt til å ordne med ferie. Ja, må jo ha for hele familien da. :p
Men fra spøk til alvor, så tror jeg nok ikke Nav alltid er det letteste stedet å jobbe. Jegg tror enkeltpersonene som jobber der, stort sett ønsker å gjøre noe for mennesker som trenger hjelp. Men med ett byråkratisk system så er det nok ikke så lett alltid.
Det som har irriteret samboer og for såvidt meg med hans møte med Nav, er f.eks at hver eneste gang han har vært i kontakt med de, ( og det har vært en del ganger i løpet av året ) så spør de om telefonnr hans og han opplyser jo om det. Men etterhvert burde de jo ha LAGRET dette?
Etter at samboer hadde vært sykemeldt i 5 mnd ca, så ble han sagt opp fra arbeidsplassen, ( :mumle: ), dette fikk jo Nav beskjed om så saken ble jo utav verden. Men nå for et par mnd siden, mens han ventet på papirer derfra som aldri kom, så sier Nav at de hadde ventet på tilbakemelding fra hans arbeidsgiver. :eek: Blir litt oppgitt da ja..
Vel, nå har han fått en saksbehandler som virker ok, så får vi håpe ting går greitt og at han snart er i jobb igjen. :o
Jeg er uheldigvis en av de som er under Nav, og jeg har opplevd mye negativt fra dem. Jeg tar ikke alle under en kam, men når jeg har måtte bytte saksbehandler 3 ganger, fordi det ikke skjer noe, blir jeg ikke akkurat friskere av det. Jeg har nå fått en fantastisk flink og snill saksbehandler som faktisk hører på meg, lytter til det jeg sier, og faktisk skjønner hva jeg har vært igjennom, og hva jeg vil videre. Resultatet ble at hun har godkjent 3 år med skole :) Her er det snakk om omskolering :) Så endelig var det min tur !! Jeg skjønner at folk blir frustrerte over Nav, jeg har vært en av de!!
Som jeg skrev så skjer ikke voldsepisoder så veldig ofte, men idag skjedde det altså.:sukk:Jeg var ikke på jobb, men ikke trivelig allikevel. Jeg har også sittet alene med denne brukeren og kunne nok lik gjerne vært meg som ble dæljet i hodet med stein.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
