Barnehagen vår har et tilbakevendende problem; nemlig unger som ikke har tilstekkelig tøy i barnehagen. I går hadde de måttet gå inn mye tidligere enn planlagt fordi noen unger var søkk våte fordi de ikke hadde regntøy i barnehagen. I vinter skjedde det samme fordi de ikke hadde skikkelige dresser og/eller mellomlag.
Jeg sitter i SU og synes dette er litt håpløst. Barnehagen sier at det er de samme folka som er "problemet" hele tiden. Knerten kan også innimellom mangle en genser eller en sokk, men det var ikke på det nivået problemet lå. Her er det basic tingene som gummistøvler (eller lignende), regntøy, vinterdress, ull/fleece osv. som stadig ikke er tilstede.
Er det noen som har tips på hvordan man kan nå gjennom til disse folka? Jeg aner ikke hvem de er, og vet ingenting om deres økonomiske situasjon. Men dette går ut over alle barna i barnehagen siden det begrenser utetiden deres så mye, og de har ikke personale til å være både inne og ute på en gang.
Barnehagen har policy på at ungene ikke låner yttertøy av hverandre siden dette kan ødelegges og at man da ikke ønsker å stå erstatningsansvarlige. Dette er vedtatt på foreldremøtet.
Vi har byttetøy til slike. Noen foreldre og noen ansatte har gjennom årene lagt igjen fravokst tøy i barnehagen, og så får heller vaskemaskinen svive en ekstra gang for å holde det litt rent fremfor å begrense hele barnehagegruppa.
Og de har tatt det opp skikkelig med de familiene det gjelder? I såfall spørs det om ikke barnehagen bør ønske seg litt avlagt yttertøy. De får sikkert endel om de spør foreldrene.
Jeg mener at barnehagen må ta det konkret og direkte med de det gjelder. Forklare de helt på basic-nivå hva dette gjelder, gjerne fortelle hvor man får kjøpt regntøy - at det finnes helt greit, billig regntøy på Kapp Ahl.
Jeg tror de kvier seg veldig for å ta det opp på individuelt nivå. Men jeg tror at det er veien å gå.
De sier at de maser veldig mye på de samme folka (aner ikke hvor mange familier det er snakk om). Det var en god stund også snakk om å levere ungene i barnehagen uten mat (de skal ha med matboks til måltidet kl 15). Dette syntes barnehagen var enda viktigere enn klærne, så de ville ta en ting om gangen.
Jeg har sagt til dem at jeg ville satt stor pris på en direkte tilbakemelding hvis klærne til Knerten ikke holder mål. Heller det enn meldinger på tavla som jeg ikke aner om gjelder meg eller ikke. De svarer da at det slett ikke gjelder meg.
Jeg tror det må tas opp med de enkelte foreldrene, ja. Der har jeg sett mange eksempler på at barnehagen er alt for redde for å tråkke foreldre på tærne. Men dette går ut over barna, og jeg mener det er skjellig grunn for å være mer direkte.
Så de sier ikke fra til de det gjelder? Da er det ganske åpenbart hvor de må begynne. De trenger jo ikke sette seg nes med bekymrer mine og ta opp at det ikke holder mål, de kan jo ganske enkelt si til dem at barnet ofte er våt og spørre om de ikke kan ta med regntøy. Slike henvendelser får jeg også av og til, og det er da greit og ingen stor ting. Senest på fredag da bestefar hadde sendt med litt lite ble det spurt etter dress i tillegg til regntøy. Helt vanlig at de sier fra når de synes noe ikke er optimalt.
Det er godt mulig at de har tatt det direkte med dem. Jeg vet ikke helt. Jeg har spurt, men de svarte litt merkelig. Jeg har sendt en skriftlig forespørsel nå. Og har tilbudt meg å sende ut en melding selv også. Jeg er SU-representant på den ene avdelingen hvor dette er et problem.
Har man noen sanksjonsmuligheter hvis foreldrene ikke følger opp? Jeg fikk litt lyst til å svare "La ungene fryse" i vinter, men det kan man selvfølgelig ikke gjøre.
Jeg måtte ta skolen litt på det samme med å kommunisere bredt for ting som bare gjelder noen, for man treffer kanskje ingen av dem man vil treffe, men man treffer dem som ikke burde føle seg truffet i det hele tatt. Er det ting som gjelder mindretallet så må man gå direkte på personer og forklare og fortelle, ellers så nytter det ikke.
I vårt tilfelle gikk det på at "mange barn mangler varme nok klær når vi er på tur" eller "mange barn har ikke skikkelige votter, så de fryser på hendene når vi er på tur" etc. Og som jeg sa så var det da umulig for meg å vite om det gjaldt min unge (som er som en øster når det gjelder å snakke om skoleting) og man risikerte at foreldre som trengte å gjøre tiltak overhodet ikke fikk det med seg og at foreldre som ikke trengte å gjøre tiltak kjøpte inn enda varmere klær. Dette var i første klasse, nå er det helt annerledes, for ungene er større og er mye flinkere til å ta ansvar selv.
Jeg vet at en gutt som av ymse årsaker har vært uten yttertøy og ymse klær i bhg har hatt lånetøy. Men den barnehagen er hauggammel, tror den er 40 år gammel, så der har de jo sikkert endel liggende..
Jeg tenker at dette må de ta konkret med foreldrene. Det er jo ikke snakk om type "barnet ditt MÅ ha Reimadress" dette her. Det er snakk om at barnet må ha elementært yttertøy for bruk i Norge.
Barnehagen må ta dette direkte med foreldrene, en til en. Hvis det fremdeles gjentar seg syns jeg det grenser til omsorgssvikt og de bør ta det videre. Jeg kjenner jeg syns barnehagen bør manne seg opp litt, og lurer på hva de gjør i virkelig vanskelige situasjoner om de synd dette er beklemt.
Ellers bør de ønske seg avlagt tøy slik at de har en kasse tilgjengelig når noen har glemt en gang i ny og ne.
Det er akkurat sånn det blir i vår barnehage også. De sender ut veldig generelle meldinger. Jeg snakket med dem både om matboksen til knerten inneholdt nok mat og om tøyet hans var i orden. Det var ikke oss de ville nå. Så da er det nok bedre å heller kommunisere direkte med de det gjelder, selv om jeg skjønner at det er litt ubehagelig.
Det er jo ganske ubehagelig for alle de ungene det går utover også.
I vår barnehage har de lånetøy. Det samme på SFO. Det er donert tøy, eller ting som har blitt liggende i glemmekassen så lenge at de kunne overta det. Å bidra til at barnehagen har noe er jo bare hyggelig. Vi har selv hatt uhell og annet som har gjort at de har måttet låne noe. Så det kan jo være nyttig for enhver.
Ellers henger det lapp på plassene våre om ungene mangler noe. Det være seg bleier, votter eller vanntette/varme sko. Dette skjer i ny og ne til hvem som helst, og ingen 'skam' eller 'provokasjon' eller whatever knyttet til dette. Bare en beskjed.
Det er vel kanskje når du må si dette for 5. gang uten å ha nådd frem tidligere og forklare at det går ut over de andre barna at det blir litt vanskeligere.
Det går jo utover barnet uten regntøy også. Da må man kalle inn til samtale og prøve å komme til bunns i hvorfor dette gjentar seg. Det er eneste måten å finne en løsning, enten på ene eller andre måten.
Barnehagen må gi beskjed til de foreldrene det gjelder at barna mangler klær, tydelig. Hvis det er et problem at de samme barna heller ikke har med mat til 15-måltidet bør de kanskje sende bekymringsmelding til barnevernet. Dette grenser til/er omsorgsvikt. Alle barn trenger nok klær til å ikke fryse og bli våte når de er ute og de trenger mat. Jeg tror barnehagen må ta seg selv i nakken.
Ellers er det lurt at de har en kasse med arvet i barnehagen. Slik at hvis det skulle skje noe så har de skift/klær til å kle på ungene. De kan bare sette opp en lapp i barnehagen. Jeg tenker at flere ville komme med utvokste klær da.
For en underlig problemstilling. Vi har ikke lånetøy hos oss. Det har vi ikke plass til og det er da heller ikke bhgens oppgave å ha dette.
Dersom noen av barna hos oss mangler essensielle ting ringer vi forteller at foreldrene må komme med det. Ubeleilig, sikkert, men det er få som glemmer seg i hvert fall.
Alle har selvfølgelig fått beskjed om hva ungene trenger og de foreldrene som trenger litt ekstra innføring i hva som er nødvendig får slik informasjon individuelt.
Hos begge de barnehagene jeg har hatt unger får vi lapp på hylla om noe mangler, enkelt og ufarlig. Akkurat samme lapp som når det mangler bleier, underøy ect., men noen ganger en lapp med mer presis "bestilling" som at det mangler en stikk under foten på regnbuksa, at dressen begynner å bli trang ect.
Ved barnehagestart får alle utlevert et hefte med oversikt over hva barnehagen forventer av utstyr og påkledning til alle årstider.
I barnehagen jeg jobber har vi en hylle med arvetøy til nødbruk.
Kan dere f.eks spørre på foreldremøte/sende ut lapp om at barnehagen gjerne vil ha fravokst regntøy/støvler ?
Da må barnehagen bare ta denne vanskelige samtalen.
Det er i hvert fall ingen vits i å fortsette å sende ut generelle oppfordringer når dette gjelder noen få foreldre. Sjansen er stor for at disse ikke vil ta oppfordringen til seg i det hele tatt. (Ellers ville det vel ikke ha fortsatt å være et problem.)
Her må man kommunisere direkte ja, for generelle beskjeder holder ikke. På min småbarnsavdeling er det mange ferske foreldre og jeg har flere ganger fortalt de det gjelder at "nå trenger Lise vanntette støvler" eller "nå trenger Per regntøy for han blir så varm i vinterdressen sin". Ellers har vi låneklær - de blir lite brukt, men det hender, spesielt til de barna med utenlandske foreldre. Foreldre med andre tradisjoner for uteaktivitet.
Det krever ganske mye plass å oppbevare lånetøy i barnehagen og vil disse foreldrene noensinne lære seg å ta med tøy til egne barn om barnehagen subsidierer de med det de trenger?
Jeg har vært borti store familier der det har vært tydelig at økonomien ikke har strekt til og foreldre har merket dette og latt barna arve tøy hos dem, men det blir noe annet.
Der jeg jobber sier vi fra til de det gjelder, ikke alltid det hjelper da. Der poden går får man lapp på hylla om man mangler noe, jeg vet de er frustrerte der borte fordi foreldre ikke tar med det barna trenger. Lånetøyet forsvinner også.
Det er klart det er fint om barnehagen har lånetøy som til nøds kan brukes. Men jeg synes ikke det er noen god løsning på at enkelte barn konsekvent mangler yttertøy. Det må i så fall være et supplerende tiltak. Barnehagen må ta disse samtalene med foreldrene det gjelder, samme hvor ubehagelige de måtte være.
Du kan ta det opp, dette med dårlig bekledning, og du kan kreve til du blir blå i fjeset, men likevel er det enkelte mennesker det rett og slett ikke synker inn til, dette at barna trenger godt arbeidstøy i barnehagen, dette er inkludert gode dresser, fleese eller ull, skjerf, lue og votter på vinterstid, og godt med regntøy, som ikke er for smått, eller så digert at ungen ikke kan gå - ja, for det er kjekt å ha noe å vokse i - eller hullete, samt gummistøvler i regntiden - og nei, gummistøvler funker ikke om vinteren. :mumle:
Vi kan ikke sende "klespolitiet" på døra til folk, uansett hvor mye jeg innimellom skulle ønske det. Derfor blir det til at vi tar vare på alt tøy vi får som lånetøy, vi strikker luer, skjerf og votter og har et lite arsenal som disse barna, som av en eller annen grunn foreldrene tror ikke trenger tøy, ikke skal fryse seg halvt fordervet.
Nei, det blir ikke noe tak i foreldrene på den måten, men noen ganger må man stikke finger'n i jorda og tenke på at i det minste fryser ikke barnet, om det får låne tøy i barnehagen.
Hva enkelte foreldre tenker med, har jeg lurt på mang en gang. :mumle:
Men ja - jeg har faktisk i pur forbannethet ringt foreldre på jobb og forlangt at de kommer med tilstrekkelig tøy til barna, når vi har etterlyst og etterlyst - og ungen til slutt sitter i trusa og ikke har reint tøy overhodet.
Hadde alle foreldre vært som den gjennomsnittlige FP-bruker, hadde det ikke vært så galt. Det er heldigvis ikke mange barn dette gjelder, men de som sliter med dette, de sliter virkelig, for å si det slik.
Jeg har fått middler fra fattigdomskassen i kommunen til å kjøpe til et barn. Det ble da kjøpt inn mellomlag, dress, votter sko osv vi skrev barnehagens navn på. Det ble ikke diskutert med foreldrene til barnet. Da hadde vi hat mange samtaler med foreldrene først. Når barnet hadde klær brukte vi de, når det ikke hadde brukte vi det vi hadde kjøpt. Vi hadde ikke lånetøy som passet derfor måtte det kjøpes.
Foreldre som ikkje følgjer opp til tross for gjentatte beskjedar er gjerne eit symptom på andre problem, enten økonomi eller omsorgssviktproblematikk. Ein ser det på alle alderstrinn, gjerne kombinert med andre og meir alvorlege signal om at det er noko gale i heimen. Det er ein lang prosess å involvere barnevernet, og om dette er gjort eller ikkje, vil aldri dei andre foreldra få vite.
Der eg jobba, fekk barn utan matpakke, knekkebrød til tre-maten og barn utan tøy fekk låne gjenglemt eller avlagt tøy. Vi som jobba der, såg gjerne at det var mykje meir å ta tak i, enn tøy og matpakke. Eg synest forlaga om å samle inn avlagt tøy til utlån er veldig gode. Dei andre problema må nesten leiinga i barnehagen ta med dei rette instansane, foreldra eller eventuelt barnevernet ved behov. Men slike prosesser tar gjerne tid. Så det er greit å ha lånetøy så lenge - og det vil dessverre til ei kvar tid dukke opp ungar med behov for å låne tøy, så det skader ikkje å ha ekstratøy liggjande.
Bai sier det veldig godt - andre foreldre ser våte barn, de vil aldri få vite mer enn nettopp dette. Vi annonserer ikke offentlig hva vi sier til foreldre som sliter med dette, vi forteller ingen hvilke tiltak som evt er satt i gang/settes i gang. Andre foreldre kan bare spekulere og mumle, og gjerne beskylde barnehagen for å være unvikende og tiltaksløs, dere vil aldri uansett få vite fra oss hva som gjøres i det skjulte.
Og får dere vite det, av en ansatt, gå til ledelsen umiddelbart, for i såfall er det klart brudd på taushetsplikten.
Jeg har overhodet ikke ment at jeg burde vite om hva barnehagen gjør. Og det er godt mulig at de snakker direkte med foreldrene. De har bare sagt på SU-møte at de sliter med å nå gjennom til en del, og at de spurte om hva de kunne gjøre for å bedre situasjonen. Jeg setter stor pris på at jeg ikke vet hvem det er snakk om heller.
Det er barnehagens ansvar å gi tilstrekkelig beskjed, men det må jo være utrolig kjipt når foreldrene ikke greier å skaffe barna utstyret de trenger.
Jeg har gitt to utedresser og et par gummistøvler til barnehagen hittil i år og tilbyr dem ofte det som lillesøster har vokst fra av utetøy. Men jeg gjør det fordi jeg tenker at det er et skift dersom noen blir våte eller har glemt noe en dag, og ikke at det brukes permanent av barn som ikke har slikt utstyr. Det har ikke slått meg at det er et problem. De takker iallefall hjertelig ja til tilbud om utetøy og støvler så det er jo tydelig at de har bruk for det.
Jeg jobber i naturbarnehage.
Vi har krav til klær og opplyser om dette ved inntakk og oppstart i barnehagen.
Tro ikke at det betyr at alle ungene har det de trenger.
Det vi har blitt nødt til å gjøre, er å ringe foreldrene, be dem komme med det som trengs eller hente barnet.
En hel gruppe kan ikke rammes pga noen få barn.
Vi har også litt låneklær, men det er ikke ment til de som ikke har noe, alene, men til de som tilfeldigvis her glemt den ene gangen osv. For alle kan glemme, men ikke hver dag, hele året.
Jeg ville tatt initiativ til å samle inn avlagt regntøy og støvler i et par størrelser, og opprettet et lager for barnehagen til å bruke når denne utfordringer dukker opp.
Sånn er det i vår barnehage også. Det har hendt at jeg har hentet knerten og så har han ikke hatt skiftbukse. Da fikser vi det til dagen etterpå, og det har barnehagen aldri sagt noe på.
De har noe skifttøy, men sikkert ikke av disse større greiene (dresser og regntøy) som folk passer litt bedre på og som alltid merkes.
I barnehagen har vår har styrer gått så langt som å si at dersom det er turdag og ungen ikke har klær, så ringer de og ber oss hente barnet.
Hvorvidt hun noen gang har vært nødt til å faktisk gjøre det, vet jeg ikke.
Tanken bak er jo selvsagt at de har ikke bemanning til at en voksen kan være igjen i barnehagen med ett barn mens resten er på tur.
Nå bare gjetter jeg men siden jeg vet omtrent hvor du bor Tjorven så vil jeg gjette at årsaken er økonomisk eller rett og slett mangel på kunnskap (med forbehold om at du bor i Oslo indre Øst og den sammensatte befolkningen vi har?) Dette er jo også et problem på mange av skolene i området, mange barn kan ikke være med AKS på tur siden de rett og slett ikke har regntøy. Skolen vår løser dette med å samle inn brukt tøy eller de gir informasjon om hvor folk kan gå for å skaffe rimelig tøy.
Man løser ingen problemer ved å ikke ta tak i de men ofte er det vanskelig når det rett og slett er snakk om ren og skjær fattigdom som årsak til problemene. I følge SSB så er antallet "fattige" barn i Norge forferdelig høyt i Oslo Øst og dette er noe både barnehager og skoler må forholde seg til på mange forskjellige plan.
Nå har jeg snakket med utgangspunkt i at det er denne type mer kompleks og sammensatt problemstilling barnehagen har.
Hvis det ikke hjelper å ta det opp med foreldrene, er det grunnlag for bekymringsmelding til barnevernet. Som det har blitt sagt tidligere i tråden er det omsorgssvikt hvis barna aldri har nok og passende klær for årstiden. Det synes jeg godt det går an å si i SU - de som sitter der har vel samme taushetsplikt som SU-medlemmer på skolene. (Man trenger ikke ta opp hvilke barn det gjelder, men at styrer/avdelingsleder bør kontakte barnevernet). I beste fall trenger foreldrene bare et spark bak, eller støtte til å kjøpe klær, i verste fall får man avdekket at det er noen større problemer ute og går. Uansett får barnet det bedre.
Jeg bor i Oslo indre øst, men slett ikke i det verste området. Men jeg skal ikke uttale meg om den økonomiske situasjonen til alle som har barn i barnehagen akkurat.
Jeg skjønner at det er vanskelig å ikke ha råd til utstyr, men da må de snakke med personalet i barnehagen. De leverer jo klær til Fretex stadig vekk. Jeg vet ikke om det er sånt "dyrt" tøy de leverer, men jeg er mer enn villig til å gi bort arvetøy etter egne unger hvis det bare kommer en forespørsel. Og det er det helt sikkert flere som er villige til.
Det er jo veldig sensitivt og ofte skambelagt dette med dårlig råd osv. men det finnes definitivt ting barnehagen kan gjøre for å hjelpe. Og det skal ikke være slik at det får konsekvenser for alle barna at noen ikke har tilstrekkelig med utstyr.
Men det er veldig fint om barnehagen møter denne type problemstilling med dialog (klisje, jeg vet ... ) i stedet for "straff" og fordømmelse. Noen ganger, er det bare rett og slett behov for mer informasjon til de det gjelder. Det nytter ikke med lapper og beskjeder hjem hvis de er skriftelige og/eller på et språk foreldre kanskje ikke skjønner. Man må snakke med de det gjelder direkte.
Jeg skjønner at det kan være tabubelagt at man ikke har råd til å utstyre ungene sine ordentlig. (Og jeg vet slett ikke om dette er problemstillingen.) Men man MÅ faktisk gjøre grep. Et grep kan være å gi beskjed til barnehagen som videreformidler ønsker om arvetøy.
Jeg mener at jeg som SU-medlem har taushetsplikt. Vi snakker aldri om spesifike unger på SU-møtene, men tar diskusjoner på mer generell basis.
Dette er greit nok. Men når det gis beskjed om at de måtte gå inn tidlig fordi flere barn ikke hadde klær til å være ute i (enten fordi det er vått eller kaldt), er noe annet.
For å komme til bunns i denne problemstillingen må du vite litt mer om på hvilket nivå problemet ligger tror jeg. Er det slik at det er noen barn som ikke har klær? Eller er det noen som glemmer til stadighet, men som har klær hjemme? Eller er det noen barn som har klær av og til, men hvor det går en uke før det kommer tilbake fra vask? I det første tilfellet bør de snakke med foreldrene og finne ut hvorfor, og evt hjelpe til med å formidle arvetøy/vise dem hvor de kan få sånt billig. I det andre og tredje tilfellet er det lov å være streng og ringe foreldrene for å be dem komme med tøy. Litt lånetøy er sikkert lurt uansett da det i en stor barnehage ganske ofte vil være noen som mangler noe.
Ellers kan jeg anbefale lapper som henges på plassene til ungene. Hos oss har de laminerte fargerike lapper med snor som henges på plassen. Påskrift "Jeg trenger bleier" og "Jeg skal på tur i morgen". Det kunne sikkert vært en med "Jeg mangler skiftetøy" og "Jeg mangler regntøy" også. Jeg lover at det er flere som får med seg det enn en notis på korktavla. Og så er det en sånn likt-for-alle-greie samtidig som man får individuell beskjed. Da henger jo den lappen der til man har fått fylt opp lageret.
Ramses: Jeg tror det er vanskelig for barnehageansatte å ha full kontroll over hva som er tett tøy og ikke. Ikke alle følger med på alle teknologiske nyvinninger på klesfronten. Og skalltøy SER jo ikke tett ut. :p
Jeg vurderer å henge en hyggelig lapp med "Den turkise dressen er vanntett - bruk den gjerne i stedet for regntøy!:)" på plassen til minsten.
Jeg kjøpte Isbjörn-bukse i går, og ga tydelig beskjed om at den skulle brukes som regnbukse OG i tørrere vær. Det var ikke litt vanskelig engang.. Men jeg ser jo hvor godt de liker den horrible gummidressen min mor kom drassende med. Kanskje jeg skulle donert den..
Den er veldig mye mindre behagelig å ha på for ungene. Og når man først har brukt veldig mye penger på at ungen skal slippe å være klam når det regner, så hadde det jo vært fint om buksa ble brukt.
Barnehagen vår har ikke hatt problemer med å ta på ungene skalltøy når det regner.
Jeg må si at jeg syns skallklær er oppskrytt. Hiawata (og jeg) blir nøyktig like våt og klam i det som i vanlig regntøy, og etter noen vask er impregneringen borte.
Snuppa er ikke enig. Hun har nektet å bruke vanlig regnjakke lenge, og den må tvinges på. Skalljakke bruker hun derimot helt frivillig. Også når det ikke regner.
Kanskje det ikke er like lett å snakke til foreldrene om de ikke snakker norsk? Nå tenker jeg bare høyt her ut fra hvilket område det gjelder, om det er snakk om utenlandske foreldre og barn altså.
Når jeg tenker etter tror jeg aldri vi har fått utdelt noen liste over hvilke klær vår bhg ønsker, men hos oss er det heller ikke noe problem at barna mangler klær. Nå er ikke vår bhg et godt eksempel, da, all den tid det er en bedriftsbhg med ressurssterke foreldre sånn generelt.
Alle foreldrene i barnehagen snakker godt norsk. Det er en del utenlandske foreldre, men det er ikke språkproblemer i barnehagen.
Og selv om vi bor der vi bor, så går det svært store flertallet av foreldrene i barnehagen i kategorien "ressurssterke foreldre" selv om jeg ikke er bombesikre på hvem som hører til i hvilken kategori. Foreldrene til de utenlandske barna som jeg kjenner i barnehagen er senioringeniører, leger, sykepleiere, lektorer osv.
I vår bhg henges det opp lapper på plassene om noe mangler. De har også litt lånetøy dersom noen glemmer. Junior var ikledd en lånebukse i går fordi mannen hadde satt posen med to utebukser i på plassen hans og ikke hengt det opp ute i gangen. Jeg skjønner at de ikke gidder å lete når ting ikke henger på plassen sin, men synes generelt klær er kaos der. Selv om ting er merket så havner det i en stor samlekurv med fullt av skitne klær.
Synes det høres rart ut at det er ekkelt å ta det med de det gjelder. At det ikke nytter er en en ting, men om det ikke gjøres så høres det rart ut. Lånekasse kan det jo være greit å ha og om det er noen som aldri har med seg klær eller mat så bør det jo varsles.
Me donerer yttertøy til barnehagen etterkvart som Poden veks ut av dei. Men barnehagen har begrensa med oppbevaringsplass, og dei må nødvendigvis vere selektive. Dessutan kan lånetøy lett bli ei kvilepute for foreldre som ikkje ønsker/gidder/har moglegheit til å kjøpe tøy. Og derfor "reklamerer" barnehagen ikkje med denne låneordninga. I vår barnehage er det sjeldan (skal sjølvsagt ikkje seie aldri) snakk om økonomi, mest at foreldrene er litt sløve og/eller treige.
Eg har sagt at Podens klær gjerne kan arvast til barn i barnehagen som trenger det dersom det er eit større behov enn å ha det som lånetøy. Det har hendt. Iallfall at barna har brukt dressane på fast basis vinteren gjennom.
Jeg måtte det til slutt. Ikke no' sure mine, altså, men jeg ga beskjed mange ganger, til flere ansatte, og ungen hadde likevel på seg lånetøy da jeg hentet.
Jeg himlet ikke fordi det var H&M, jeg himlet over hele greia, egentlig.
Jeg skjønner himlinga til Ramses, da jeg har hatt endel kamper med barnehageansatte som er gamle i gamet og som sverger til de gode gamle gummibuksene om de kan velge mellom det og skallklær, som de slett ikke stoler på. :knegg:
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
