Katta sa for 12år siden:

En hvit løgn er slik jeg har forstått det at man drar en liten usannhet for å unngå en kinkig situasjon sosialt sett. "Ser jeg tykk ut i den kjolen her"? "Nei, kjære, du er kjempefin i den". Men hvor store kan løgnene være og fortsatt være hvite? Er det alltid greit å dra en liten løgn eller halvsannhet som strengt tatt ikke får noen konsekvenser for å unngå ubehaget med en sosialt vanskelig avgjørelse? Eller er det aldri greit?

Neket sa for 12år siden:

Jeg tenker som deg. Jeg tenker det må være noe som ikke betyr så mye, og som ikke går negativt utover noen (kanskje med unntak av et litt uheldig valg av antrekk).

"Den var jo på salg" syns jeg er en grei hvit løgn. :nemlig:

Divine sa for 12år siden:

Jeg liker ikke løgner. Ikke hvite heller. OK, noen ganger må man for ikke å være en ubehøvlet dampveivals kanskje pynte litt på sannheten. Men jeg ønsker å forholde meg til en verden der folk er ærlige mot hverandre.

For eksempel: Jeg spør en bekjent om hun vil være med på kino/kafé. Hun sier hun ikke kan på grunn av årsak x, y og z. Jeg spør igjen og igjen og igjen. Hun kan fortsatt ikke. Jeg ønsker da faktisk å tro at vedkommende faktisk er opptatt, og ikke at årsak y, y og z er løgner hun drar fordi hun egentlig ikke vil møte meg. Vil hun ikke møte meg, mener jeg at hun bør si det. "Sorry, men jeg orker ikke å gå ut på hverdager" eller "Jeg liker ikke å gå på kino med deg, for du vil alltid sitte så langt bak og dessuten bråker du for mye med popcornbøtta" er jo ikke koselige ting å høre, akkurat, men jeg foretrekker det nå læll. Da slipper jeg å bli holdt for narr og hun slipper å stadig vekk få slike ubehagelige henvendelser fra meg.

Maverick sa for 12år siden:

I'm with Divine.

Man kan fint være diplomatisk uten å lyve.

Kreps-77 sa for 12år siden:

Jeg er enig i dette.

Selv blir jeg så provosert av løgn, at jeg kan ikke komme på noe som gjør meg mer irritert/sint. Jeg synes det er respektløst overfor den som bli utsatt for det.

tiddelibom sa for 12år siden:

Jeg tenker at man må se an mottakeren litt. Spør hun fordi hun vil ha et ærlig svar, eller vil hun jattes med? De finnes jo også, de siste der.
Jeg synes hvite løgner er ok. Men at det kan være vanskelig å finne ut når de skifter farge.

Katta sa for 12år siden:

Men er det en hvit løgn å finne opp en unnskyldning for at man ikke kommer når sannheten er at man ikke har lyst eller at det er en annen årsak man ikke har så lyst til å si noe om eller man tror ikke er god nok?

Kreps-77 sa for 12år siden:

Jeg synes det er løgn, og den er ikke hvit for meg.

tiddelibom sa for 12år siden:

Nei, da synes jeg det er bedre å si at man ikke kan, uten å si noe mer. Så unngår man å juge.

Madicken sa for 12år siden:

Jeg synes det er vanskelig å vite hvor overgangen mellom å jatte med og å fare med hvite løgner går. Jeg befinner meg nok litt i grenselandet av og til.

Skilpadda sa for 12år siden:

Jeg tror jeg ville kalle det en "hvit" løgn dersom løgnen handlet om noe som ikke er veldig viktig for den man lyver overfor. :gruble: Eller dersom alternativet er å åpne opp en stor problemstilling som ikke er relevant i det hele tatt. For eksempel at man sier "vi kan ikke komme fordi mannen min har blitt forkjølet" i stedet for "vi kan ikke komme fordi mannen min har fått et angstanfall trigget av en opplevelse på trikken hjem i dag, og ikke klarer å se mennesker rundt seg uten å skrike høyt". Altså, i den sammenhengen kunne man jo like godt sagt "mannen min er ikke helt bra", som ikke ville vært løgn - men da risikerer man at folk spør medlidende hva som feiler ham, og så må man enten lyve i neste omgang, si "det har jeg ikke lyst til å si", som virker unødvendig surt, eller fortelle hele historien, noe sikkert hverken mannen eller den som spør egentlig vil sette pris på.

Appelsin sa for 12år siden:

Jeg liker ikke løgner uansett, og ønsker ikke at f.eks. mannen min skal drive med sånt mot meg. Det gjelder også "den var på salg" og hva han mener om klærne mine.

Når det gjelder besøk og man ikke har lyst av en eller annen grunn, vil jeg si at det ofte går an å si ting på en grei måte som gjør at man ikke sårer de det gjelder. Hvis det overhodet ikke er mulig, kan det jo være at .. det er bedre å si noe diffust om at man ikke har anledning eller ikke kan.

Skilpadda sa for 12år siden:

Og det klassiske eksempelet med å "jatte" i stedet for å si ærlig hva man mener om folks hårfrisyre, kjole eller navn på sitt nye barn, det kommer vel også i klassen "hvit løgn" for meg. Jeg synes ikke det er noe umoralsk i å late som om man liker denslags uvesentligheter bedre enn man gjør.

Filifjonka sa for 12år siden:

Jeg kan også se for meg mange situasjoner der det er greit å slippe full ærlighet og åpenhet, både for ens egen del og mottakerens. Det regner jeg ikke som løgn, bare som å, eh, tilpasse sannheten litt. Som for eksempel i eksempelet til Skilpadda.

Jeg trenger ikke si at jeg syns noen har valgt stygge navn til barna sine eller at de ikke kledde den nye sveisen spesielt godt.

Tjorven sa for 12år siden:

Jeg juger svært lite.

MEN; i går fortalte jeg sønnen min at den mikroskopiske biten med grønt som hadde sneket seg på kyllingbiten hans var krydder. I virkeligheten var det spinat. Han går med på å spise krydder, men ikke grønnsaker og jeg orket ikke tørke bort de 10 små bitene med spinat som fremdeles hang igjen på kyllingen hans. Spinat setter forøvrig smak på maten, og kan kanskje derfor kalles et krydder? :plystre: Så sånne ting lyver jeg om.

Hvis noen spør om et plagg er fint, og jeg egentlig ikke synes det, så skryter jeg heller av noe annet ved plagget. For eksempel fargen eller snittet. På konkret spørsmål som "Er dette fint til meg?" så svarer jeg ærlig.

Myria sa for 12år siden:

Jeg vlle være forsiktig med å si at et alltid eller aldri er greit med hvite løgner, men jeg mener at de i mange tilfeller fungerer litt på samme måte som høflighet, som smøring i det sosiale maskineriet. Jeg tenker at grensen går der hvor løgnen kan føre til negative konsevenser for den andre. Jeg mener det også ville være vanskelig å forholde seg til andre uten en del hvte løgner. Tenk dere at man til enhver tid skulle si sannheten, jeg tror det ganske fort ville blitt ubehagelig og skapt mye dårlig stemning.

Tallulah sa for 12år siden:

Jeg kan komme med hvite løgner hvis det er for å beskytte noen, for eksempel som i eksempelet til Skilpadda, eller om den som spør vil bli veldig såret av et ærlig svar. Jeg prøver å ikke lyve for å redde meg selv ut av kinkige situasjoner. Uten at jeg skal påstå at det aldri har skjedd.

Som Divine vil jeg forholde meg til at folk forteller sannheten, og orker ikke gå rundt og lese alternative betydninger inn i alt folk forteller meg.

star sa for 12år siden:

Jeg kommer nok veldig ofte med hvite løgner, men da for å skjerme meg selv ved at jeg ikke orker alle spørsmålene jeg vil få hvis jeg sier sannheten. Altså av typen "Jeg har det bra" hvis noen spør meg hvordan jeg har det. Der ser jeg at skilpadda har formulert det på en litt bedre måte enn jeg har ja.
Men hvis noen spør meg om jeg vil gå på kino og jeg ikke orker, så sier jeg det. Samme med kjolespørsmål, sier det jeg mener. Tror jeg da hvertfall.

celebelen sa for 12år siden:

Jeg vil også kalle det en hvit løgn om man prøver å ikke ødelegge en overraskelse. "Jeg har vært ute med en venninne" i stedet for "Jeg har planlagt overraskelsesfesten vi skal ha for deg på lørdag", for eksempel.

Må innrømme at jeg tok noen sånne da jeg tok kjøretimer i hemmelighet.

Røverdatter sa for 12år siden:

Jeg gjør også det, fordi jeg aldri ville orket å gå inn i en diskusjon om sånne ting, og fordi jeg tror ikke folk egentlig lurer så veldig på hva jeg ærlig mener om sånne ting, men bare spør for å få bekreftelse.

Også unnlater jeg å spørre andre om sånt. Hvis jeg er i tvil selv så ser jeg som regel teit ut og trenger ingen andre til å bekrefte det liksom. :humre:

Maverick sa for 12år siden:

Jeg levde i en lang periode et ganske heftig dobbeltliv, og løy stadig vekk om stort og smått. Etter en tid ble det lettere for meg å lyve enn å snakke sant. Det krevde mye å avvenne seg det. Jeg har også blitt løyet for veldig mye, daglig, i mange år, av nær relasjon. Det har kanskje gjort meg litt bombastisk i mine uttalelser.

Retz sa for 12år siden:

Jeg liker ikke hvite løgner. Skal jeg først nedlate meg til å lyve så kan jeg like godt ta en av de stygge svarte.

Jeg har ingen problemer med å si at noen ser tykke(re) ut i et klesplagg, vel og merke hvis de spør etter min mening. Som regel tier jeg stilt hvis jeg ikke ser noe positivt.

Divine sa for 12år siden:

Det spørs om de spør rett ut da. En venninne av meg spurte meg veldig direkte hva jeg synes om navnet til sønnen. Jeg synes det var grønnjævlig. Men akkurat det sa jeg ikke da. Jeg sa som sant var, at jeg syntes hun hadde valgt veldig fine navn til de to eldste, men at yngstemann sitt navn ikke var min stil. Så jeg var ærlig, men uten å gni det inn.

Madicken sa for 12år siden:

Ja, det er stor forskjell på å være grønnjævlig ærlig og diplomatisk ærlig.

Filifjonka sa for 12år siden:

Ja det er ikke sånn at jeg skryter navn eller klær jeg ikke liker opp i skyene. Det kommer jo også an på hvor nær relasjon man har til vedkommende.

Toffskij sa for 12år siden:

For å ta det fra motsatt kant, så blir jeg ganske sliten og stressa av folk jeg vet stadig tyr til hvite løgner. Jeg synes det er vanskelig å navigere når motparten er unnvikende, konfliktsky og glatter over problemer med hvite løgner og halvsannheter. Det blir så vanskelig å forstå hva de egentlig vil, og jeg har hatt et par vennskap som har strandet på sånt.

Jeg blir også veldig ubekvem av å lyve selv, så jeg prøver å dekke de diplomatiske behovene mine på andre måter. Jeg synes det er helt greit å være selektiv med informasjonen, og så synes jeg ofte «Don’t explain, don’t apologise» er et godt prinsipp. Det er ikke alt som må forklares, og i hvert fall ikke alt som må unnskyldes.

vixen sa for 12år siden:

Jeg jatter nok av og til med uten at jeg har dårlig samvittighet av den grunn. Kanskje spes i jobbsammenheng og ikke så mye privat. Det å ikke si noe eller ta til motmæle kan jo på et vis fremstå som løgn det også. Bare ikke alltid at jeg gidder eller at det passer (som f.eks på jobb i møte med brukere). Kollegaenes navnevalg og andre ting som Skilpadda nevner koster det meg ingenting å ta noen hvite løgner om, men prøver å si minst mulig om jeg ikke har noe positivt å si.

Maverick sa for 12år siden:

Ja. Nettopp.

Toffskij sa for 12år siden:

Og så er jeg en rev til å bytte samtaleemne. :stolt:

Maverick sa for 12år siden:

Jeg har lært meg at "det har jeg ikke overskudd til" er en helt grei ting å si.

Maverick sa for 12år siden:

"Maverick, hva mener du om den nye forretningsstrategien vår?"
"Det har jeg ikke overskudd til."

"Maverick, ikke sant dette er kjempekule klær!"
"Det har jeg ikke overskudd til."

:nemlig:

Mrs. Longbottom sa for 12år siden:

Jeg syns hvite løgner kan være helt greit og veldig ugreit, alt ettersom hvordan situasjonen er og hvem mottageren er.

GydaG sa for 12år siden:

Hvite løgner er en del av mitt liv. Jeg kan ikke si jeg liker det noe særlig, men alternativet er i grunnen ikke så himla mye bedre.
Jeg har blitt flinkere med årene til å ikke utbrodere et "nei", og jeg har justert de hvite løgnene til være mer gråaktige og "gyldige" men de er det likefullt.
Og det handler om min helse. Og om ting selv nær familie ikke vet om meg, og som forverrer både relasjoner og dermed også min helsetilstand.
Og etter ha øvd meg i lang tid på å bli venner meg meg selv har jeg kommet frem til at jeg syns hvite løgner er helt kurante til sitt bruk.
Om jeg feks ikke klarer å gjennomføre en avtale pga helsen så er det jo knekkende likegyldig for utfallet om det er omgangssyke eller angstanfall som er grunnen, men folk flest syns visst omgangssyken er meget enklere å forholde seg til.

Mrs. Longbottom sa for 12år siden:

:nemlig:

Dette skjer mye hos meg og. Og noen ganger skylder jeg på mann eller barn, faktisk, for å slippe å avlyse avtale nr 140 pga egen sykdom.

Ru sa for 12år siden:

Det der er ikke nødvendigvis så lett å leve opp til når man er vokst opp med en mor som leser Se&Hør og krever detaljer all the way ...

Men det er en fin ting å strekke seg etter, og jeg er blitt veldig flink. :stolt:

Det er litt det samme som når en kollega sladrer om en annen. Det er lett å gå for den enkle veien; tjatte med, men det er faktisk ikke vanskelig å gå for den andre varianten; "det der er jeg ikke interessert i å høre på", om man bare øver seg det.

noen sa for 12år siden:

Jeg synes dere som lyver til noen skal slutte med det! :hylgrine:

Maverick sa for 12år siden:

Men det er jo alltid noen som lyver!

Toffskij sa for 12år siden:

Nei, og det er jo generelt helt utrolig hvor mye folk føler seg berettiget til å få forklaringer på og unnskyldninger for. Men jeg tenker at folk skal stå meg temmelig nær før de har rett til noe som helst. Jeg trener jevnlig på å smile pent, si «Det går dessverre ikke» og bytte emne før de vet ordet av det.

noen sa for 12år siden:

Nei, jeg har aldri sagt en løgn i hele mitt liv. Ikke en liten hvit en engang.

him sa for 12år siden:

:knegg: For meg er "problemet" med hvite løgner at man til slutt blir veldig usikker på hva som overhode er sant eller ikke. Det er veldig slitsomt å måtte forholde seg til folk som man egentlig ikke aner hva mener. Selv lyver jeg minst mulig (da regner jeg løgner i alle farger), men klar det har forekommet og kommer sikkert til å skje igjen.

GinaK sa for 12år siden:

Trodde alle damer hadde denne genen og ble automatisk rågode til hvite løgner da man var nygravid og ikke har lyst til å fortelle det til en sjel på en god stund.... :cool:

Teofelia sa for 12år siden:

Jeg har store problemer med å lyve til folk som spør meg om hva jeg synes om den nye frisyren, fordi jeg har så skrekkelig dårlig pokeransikt. Da lar jeg heller være å kommentere i stedet. Og av og til medfører det en heller talende stillhet fra Teofelias side, men det får så være. Jeg synes det er lov å unnlate å uttale seg, også når den unnlatelsen neppe kan tolkes som annet enn kritikk/mangel på godkjennelse/misnøye eller hva det nå gjelder.

Kreps-77 sa for 12år siden:

Jeg synes dette er et viktig punkt.

Tallulah sa for 12år siden:

Eller da mine foreldre svarte "Åja!" i litt for høyt toneleie da de fikk høre hva Hiawata skulle hete. :knegg: Høflig, men svært gjennomskuelig.

Det var heldigvis ingen som var frekke nok til å spørre om jeg var gravid da jeg var i den fasen, for jeg har virkelig et tell tale-ansikt.

Filifjonka sa for 12år siden:

Eventuelt kan man svare som hurtig-medietrente Tor Varhaug i gårsdagens episode av NAV: Hva syns du selv? Eller: Det har jeg allerede svart på.

:humre:

Skilpadda sa for 12år siden:

"Er du gravid?"
"Hva syns du selv?"

Jo, det burde funke, det.

Men jeg tror egentlig Mavericks tilnærming er enda bedre.

"Er du gravid?"
"Dette har jeg ikke overskudd til."

Kreps-77 sa for 12år siden:

:skratte:

Nabojenta sa for 12år siden:

Jeg har tatt noen hvite løgner for ungene. Og det føler jeg er greit. Når de spurte meg om første gangen jeg drakk alkohol og ble beruset hadde jeg ikke lyst til å innrømme at jeg var tretten år. Så jeg sa jeg var sytten, men at jeg burde ventet til jeg var gammel nok.

D'Arcy sa for 12år siden:

Jeg er elendig på å lyve. Virkelig. Derfor har jeg konkludert med at det beste er å holde seg til sannheten, eller bytte samtaletema. Det eneste jeg vet at jeg pleier å dra en hvit en på er frisyrer. Om noen har klippet seg og ser for jævlig ut, så kan jeg fint finne på å si at det var jo spenstig, eller kult om jeg blir direkte oppfordret til en kommentar. Ellers holder jeg klokelig kjeft.

Bokormen sa for 12år siden:

Jeg er ikke så glad i å trikse med sannheten. Men jeg blir ofte litt satt ut om jeg svarer "det passer dessverre ikke på fredag", og folk begynner å spørre og grave hvorfor. (Gjerne etterfulgt av "jamen det kan du da gjøre en annen dag??) :dåne:

Det blir kanskje litt på siden av diskusjonen, men jeg er nok litt privat av meg, og har noen ganger opplevd at familien blir snurt fordi jeg ikke har fortalt om ett eller annet. Det er jo ikke å lyve, men å unnlate å fortelle om alt som skjer i livene våre. Hvis man da er i slekt med mennesker som gladelig forteller om både hemoroidetrøbbel og ekteskapelige krangler blir man oppfattet som sær. :sparke:

Sure Eplet sa for 12år siden:

En hvit løgn er den man drar for å ikke gjøre andre beklemte eller lei seg når det ikke er nødvendig, en sånn sosial smidighetsgreie. For meg skifter løgnen farge når man bruker den for å slippe å gjøre seg selv beklemt eller lei seg.

Syns jeg, da.

LittLemen sa for 12år siden:

Når barna mine spør meg om hvor gammel jeg var første gangen jeg hadde sex eller første gangen jeg drakk alkohol har jeg (og kommer til å fortsette med) kommet med løgner - da får de være i den nyansen det kreves, altså.

Hvite løgner er jo pr. def. løgner som ikke skader noen, og det tyr jeg til når det er nødvendig. Ellers prøver jeg å unngå å sette folk i en vrien situasjon ved å spørre om jeg f.eks. "ser tjukk ut i denne" :hehehe:

Retz sa for 12år siden:

Da pleide jeg å si "det har dere ingenting med, men det er mulig jeg forteller det når dere blir eldre." Og det har jeg gjort. Sex, drugs & rock'n roll, the works.

polarjenta sa for 12år siden:

Jeg er faktisk ekstremt god til å lyve, men samtidig er jeg veldig ærlig, så det er ikke så ofte jeg lyver akkurat.

(og grunnen til at jeg vet at jeg er så god til å lyve er fordi jeg i studietiden løy endel om litt sånne morsomme ting, som at en sånn der vannsprinkler på do på en restaurant var overvåkningskamera og sånne ting, og at kelneren kom til å bli skuffa dersom ikke man spiste opp maten sin. Jada, barnslig, jeg vet, men jeg var jo bare 19-20 år.:knegg: )

Darth sa for 12år siden:

Enig.

Jeg prøver å la være å snakke om saker og ting der jeg vet at min ærlige mening ikke er det motparten ønsker å høre, noen ganger går ikke det - og da jatter jeg med. Andre ganger så ønsker jeg å glede den andre personen og lyver utelukkende av den grunn. Altså - jeg er da ikke verdens moteekspert, at jeg ikke syns den nye kjolen som venninna mi kjøpte i går er superfin betyr jo ikke at jeg trenger å belemre henne med min mening om kjolen i det hele tatt, noen andre liker den kanskje, og viktigst av alt - hun liker den sikkert selv siden hun gikk hen og kjøpte den. Jeg pleier å finne noe jeg kan mene - f.eks. det var en kjempefin farge etc.

Ellers så har jeg ikke all verdens problemer med å lyve egentlig. Alltid snakke sant? Virkelig noen som gjør det? Det tror jeg ingenting på. F.eks. så får jeg vite om elevene mine kommer opp til muntlig eksamen ca. et par uker før eksamen - utad later jeg som ingenting og prepper alle elevene som om de kommer opp. Spør noen om jeg vet så svarer jeg nei uten å blunke. Det er vel knappest en hvit løgn en gang - det er en helt vanlig løgn, men en nødvendig løgn.

Skremmern sa for 12år siden:

Knall. :haha:

SpetakkelRandi sa for 12år siden:

jeg syns hvite løgner er ok. HVITE... For meg er en hvit løgn, en løgn man kan dra for å hindre en pinlig situasjon, eller for å unngå å såre.

f.eks: Q: Neimen, skal du ikke være med på lønningspils i morgen??
A: Ehm, nei jeg måtte hjelpe min mor med noe viktig/hadde ikke barnevakt eller lignende. (hvis man f.eks er gravid og ikke vil folk skal vite det)

eller: man treffer en gammel kjent man har lovet å ringe, men sannheten er at man har unngått det fordi man ikke egentlig har lyst... da finner man på en dårlig hvit løgn for å ikke såre personen...

Eller om noen kjente sier de har valgt det nydeligste navnet til barnet sitt.. nemlig vanessaandreacelinepetronella, eller noe i den dur, da må man bare stemme i...

Eller man sier til barnet sitt at de er kjempe flink å synge selv om de ikke er det. :rødme:

Jeg er ikke fan av lyving, men innimellom er det lov med en hvit..

SpetakkelRandi sa for 12år siden:

:lol: JA!

polarjenta sa for 12år siden:

Jeg sier ofte at jeg ikke har barnevakt dersom det er noe jeg ikke har så lyst til. Det er jo ikke nødvendigvis en løgn, men jeg hadde jo sikkert klart å organisere barnevakt dersom jeg virkelig hadde hatt lyst.

Fakse sa for 12år siden:

Jeg burde være litt flinkere til å dra en hvit løgn når folk spør hvordan det går. Det er ikke sikker alle synes det er like interessant å få utbrodert hvor kjipt jeg egentlig synes det er å være gravid... :knegg:

Kitty Bastard sa for 12år siden:

Når folk spør meg hvordan jeg har det så svarer jeg stort sett alltid "bare bra", til tross for at det er flatt ut løgn.
Og så skifter jeg tema. Det kommer jeg ikke til å forandre på. Det er utelukket for min egen del; jeg har lagt merke til at alt annet fører til spørsmål og jeg orker ikke og jeg vil ikke.

celebelen sa for 12år siden:

Men en del har sikkert godt av å høre det - de som tror at alle gravide svever rundt i en ni måneders lykkerus. :nemlig:

nokon sa for 12år siden:

Då eg røyka, lærte eg at viss ungar (eg omgjekk i jobbsamanheng) spurde om eg røyka var det ganske effektivt å sjå spørjande ut og svare: "Korfor spør du om det?". Då svarte dei gjerne, litt småflaue: "Nei, eg syntest det lukta, med det var sikkert nok anna" eller liknande. Det interessante var at "Korfor spør du om det?" som oftast blei tolka som eit nei, utan at eg trengde lyge.

(Den eine gongen eg blei ferska av den fire år gamle dottera til venninna mi og ho såg på meg, skuffa og sa "Røyker DU!?", svarte eg "Ja, så dum er eg." Fireåringen fulgte opp med "Nei, DU er ikke dum. Men det ER dumt å røyke." Nokre gonger kjem foreldra sin oppdragarfilosofo veldig klart fram i det ungane seier).

Fakse sa for 12år siden:

Mulig, men jeg blir litt lei av å høre på mitt eget syt også. :knegg:

Men jeg har lært meg å si "Etter forholdene går det bra". Det kan bety så mangt uten å invitere til flere spørsmål.

nokon sa for 12år siden:

Det fungerer fint ved sjukdom også.