Trenger noen råd her, jeg har kjørt skadefritt siden jeg fikk lappen i 1999, så jeg er grønn på dette.
Skademeldinger og alt er selvsagt fylt ut, men motparten prøvde hele tiden å legge skylden på meg, selv om han brøt vikeplikten. Jeg ba min mann komme ned (det skjedde 400 meter fra huset), følte det var tryggere, så han hjalp til med å ordne opp.
Jeg kjørte altså mot et veikryss, der jeg har vikeplikt til høyre. Jeg senket farten, kikket kjapt mot høyre der det ikke var biler og burde nok sett bedre til venstre, men kjørte. Så faktisk ingen der og da, det er litt uoversiktelig. Der kommer den andre bilen i full fart og stopper ikke, han svinger ut i andre veibane og jeg bråbremser, men vi er borti hverandre. Han blir oppskrapet på siden, fronten på bilen min blir oppskrapet og bulket, og frontskiltet ramler av. Bilen min er kjørendes, når vi får festet skiltet igjen, men den bør jo klart fikses asap.
Motparten visste ikke at dette ikke var forkjørsvei, og mente jeg burde ha vist bedre tegn til at jeg faktisk skulle kjøre (feks. ikke senket farten). Jeg er fremdeles litt i sjokk så jeg husker ikke helt klart alle detaljene, er bare så takknemlig for at ingen ble skadet, jeg hadde begge barna bak i bilen. Er skjelven.
Men hvem får skylden nå da? Han mener det var mye min feil også siden jeg kjørte da han kom i full fart. Han sier også at han var halvveis forbi meg da jeg kjørte, og at han hadde lav fart. Begge deler er rett og slett bullshit, DET vet jeg. Han hadde fint klart å bremse fortere om han hadde lav fart, og jeg ser tydelig for meg hvor han var da jeg så ham, dvs. et stykke unna meg, men kjørte altså veldig fort, virket det som. Men dette blir jo ord mot ord.
Han brøt altså vikeplikten, jeg hadde forkjørsrett. Men jeg er så usikker på sånne ting. Trenger råd.
Utvilsomt hans feil.
Vi har et tilsvarende kryss like ved her jeg bor, hvor folk ikke ser ut til å vite om at de har vikeplikt for meg når jeg kommer. Jeg pleier derfor å være obs mot venstre, noen ganger peiser de forbi i en festlig fart og det hadde gått ille om jeg ikke hadde viket. Men det betyr ikke at dette var din feil. Det var hans feil. :nemlig:
Hvis han hadde vikeplikt, så spiller det liten rolle hva du gjorde. Han skal overholde vikeplikten uansett. Og du gjorde jo ikke noe galt ved at du bremset ned, all den tid det kunne komme biler som du også hadde vikeplikt for.
Men la nå fyren få påstå så mye han vil. Dette skal være en soleklar sak, så han kommer ingen vei med det åkke som.
Takk, dere! :smask:
Jeg er en ivrig blinker, men akkurat her brukte jeg ikke blinklyset, noe han mente talte imot meg. Det er jo bare tull, han måtte jo viket for meg samme om jeg skulle til høyre eller venstre, så jeg skjønner ikke helt hva det hadde med saken å gjøre.
Jeg har ikke skrevet under på noe der jeg påtar meg skyld, heldigvis. Jeg skrev min versjon og krysset av for at det var motpartens feil. Så får vi se hva som skjer videre.
Vær litt obs på skademeldingen. Den inneholder jo den forklaring dere skrev sammen, men på baksiden så kan hver av dere tilføye ting selv, og her er det endel som prøver seg.
Jeg kolliderte på en smal vei en vinter. Type skylddelingsak. Vi skrev ut skademelding, og alt var vel og bra. Så kommer oppgjøret fra forsikringsselskapet, og de gir meg all skyld.
Jeg ringte dem, og fikk som forklaring at årsaken var den at motparten sto stille. For noe sprøyt sier jeg. På skademeldingen så sår det at hun var i ferd med å stoppe.
Damen på telefonen måtte da ta en sjekk, og joda...på den delen vi hadde skrevet sammen, så sto det slik jeg sa, men hun jeg hadde kræsjet med hadde på baksiden skrevet at hun sto stille. De på forsikringsselskapet hadde lest litt fort og oversett denne forskjellen i forklaringene. (damen jeg kræsjet med hadde også påført flere skader på bilen enn det som ble påført i denne kræsjen. Skader vår kræsj umulig kunne ha gitt.)
Det er tullprat fra han ja. Om du hadde blinket, så ville han kun sett om du blinket i den retningen han kom fra, og hva om du skulle rett frem i krysset...da hadde du jo ikke blinket heller.
Nei, her står du overfor en dust som tror han kan snakke rundt et kvinnfolk. Du vet...kvinnfolk og bil...;)
At du bremser opp når du kommer mot krysset kan jo skyldes at du har erfaring med dette krysset og vet at det kommer folk som ikke vet at de har vikeplikt. At du utviser forsiktighet gir på ingen måte han rett til å kjøre .
Jeg tror som Polyanna at han oppriktig mener at dette er din feil siden du var forsiktig inn mot krysset. Men han har jo ikke rett av den grunn.
Jeg har faktisk aldri hørt om tilfeller der mann kræsjer med dame, der han IKKE med stor oppriktighet og engasjement mener at det er hennes skyld. :p Inkludert han som kjørte på rødt, eller han som kræsjet med en annen bil da han kjørte forbi min venninnes bil som stod stille og blinket og ventet på klar bane til å ta til venstre. :knegg:
Og så er det litt patetisk med damer som ikke stoler på egen dømmekraft, men må "hente mannen" før de kan skrive/signere en skademelding.... :dukker og løper:
Ja, det kan du si. Jeg er dog glad jeg gjorde det, for jeg blir panisk i sånne situasjoner og han er roligheten selv (det har overhodet ikke noe med kjønn å gjøre). Det kunne gått mye verre om han ikke var der. Nå har jeg gjort det én gang og er tryggere om det skulle skjer igjen. Sorry.
Han sitter helt sikkert i kveld og banner over "kjærringer som ikke kan kjøre bil .... det var jo helt åpenlyst at hun hadde tenkt til å stoppe!!!!" :knegg:
Jeg hadde nok også ringt mannen. Eller pappa. Bare for å få støtte i at jeg har rett.
drillet i "hvem har skylden" av pappa siden lenge før jeg kunne kjøre bil han jobbet med skadeoppgjør for bil i mange år. Men magefølelsen min liker å bli betryggende når jeg blir oppskaket og skal gjøre ting jeg aldri har gjort.
Hos oss var det meg som måtte skysse mannen unna da han tok det personlig at fyren som kjørte på oss mens vi stod stille mente at det var vår skyld. :knegg:
Vi har et sånt kryss ut fra boligfeltet vårt og jeg er daglig i slike situasjoner som du beskriver. Bilene kommer susende forbi i 40 sonen og holder ikke vikeplikten. Når jeg ser at de kommer i full fart så kjører jeg litt uti veien for å markere at de har vikeplikt ( de gangene de har god nok plass til å stoppe). Så tuter jeg på de som bare suser forbi. Hadde jeg holdt forkjørsretten min hadde jeg kræsjet ukentlig.
Det at motparten ikke visste at dette ikke var en forkjørsvei sier vel litt om hvem sin skyld det er og hvor oppmerksom han er. Stå på ditt, det er ikke din skyld!
Tror jeg får en slags senreaksjon nå, har ikke sovet i natt og sitter på jobb nå og klarer ikke å konsentrere meg om arbeidet mitt. Hver gang jeg lukker øynene ser jeg bilen komme mot meg. Føler meg så teit, alt gikk jo bra tross alt, men jeg reagerer allikevel. Tror jeg fikk meg en støkk. Håper det ikke varer så lenge.
Da kan jeg faktisk komme med en "solskinnshistorie"! :p Jeg ble påkjørt bakfra av en mann i januar, og han la seg flat fra første øyeblikk. Done deal og alt såre vel, foruten nakken ...men DET er en annen historie.
Til HI. Det er ingen tvil, hans feil.
Jeg ringer forøvrig alltid mannen når noe slikt oppstår. Nå skjer heldigvis ikke det hver dag da :hehehe;, men jeg har faktisk blitt påkjørt bakfra hele to ganger og blitt rygget inn i én gang. Maks uflaks, men aldri min feil - heldigvis.
Jeg sto i kø på rødt lys en gang. Bak meg hadde jeg en større bil fra forsvaret. Hva sjåføren der holdt på med, det aner jeg ikke, men som han sa etterpå, så trodde han køen beveget seg. Alt jeg fikk med meg var at jeg hørte en motor som ruset litt, og så pang... Rett i baken på meg, for køen beveget seg faktisk ikke i det hele tatt.
Jeg lo godt for meg selv inne i bilen da jeg så mannen komme ut og bort til meg. Det er det nærmeste jeg har vært at noen har krøpet for meg :knegg:
(Uansett ble det ikke en enkel sak ut av dette, for mannens overordnede prøvde seg på å påstå at de skadene på vår bil så gamle ut og at de ikke kunne være forårsaket av han som kjørte etc. Vi måtte true med å gå til avisene for å innhente vitner til smellen før de til sist ga seg.)
Jeg ringer også alltid mannen når det er noe som skjer. Ikke fordi at jeg nødvendigvis ikke kan ordne opp selv, men det er veldig greit å ha noen i bakhånd. Spesielt om det er situasjoner hvor motparten prøver å lure.
Det går over. Eg har vore med på noko liknande (samanstøt med trikk) og lyden av bremser satt i lenge. Eg måtte fortelje meg sjølv om og om igjen at det heldigvis var ein trikk, ikkje ein trehjulssykkel... Slepp tårene laus og få det ut. Og ta ein biltur med mannen i passasjersetet. Det går over.
Jeg ringte også mannen da jeg kræsjet, rett og slett fordi jeg var et skjelvende vrak og på ingen måte var i stand til å skrive noe som helst. At ulykken var 100 % min skyld var det ikke noe tvil om, og ei heller noe vi diskuterte, men jeg klarte ikke for mitt bare liv slutte og gråte og var også veldig takknemlig for at ungdommen i bilen bak gikk mellom meg og han jeg kjørte på for å unngå at jeg ble regelrett slått ned. :sukk:
Det er ikke alltid det er fordi man ikke stoler på egen dømmekraft, det kan være helt andre ting som gjør at man føler behov for støtte i en slik situasjon. :snill:
Lurer jammen på hva han holdt på med ja. Hehe. Men kjedelig når de prøver seg og ikke gir seg, dog godt at det ordnet seg. :nemlig:
Og jeg stoler på min dømmekraft jeg også, men jeg kan veldig lite om bil, i motsetning til mannen, og det kan være greit med et vitne på hva som blir sagt osv. Og, jeg har da også ringt fordi det ikke er så greit å bli påkjørt alltid heller. Sist fikk jeg en skikkelig real smell og endte opp på legevakten.
Men det er klart, jeg er patetisk ... (jmf. -ea-) :himle:
Det går over, jeg lover. Det kan ta litt tid før du helt klarer å glemme det, det gikk nesten ett år før jeg sluttet å kjenne lukten av svidd airbag, men jeg var bak rattet og kjørte bil allerede dagen etter og har aldri vært redd for å kjøre bil.
Sånn hadde jeg det også i dagene etter påkjørsel i januar. Jeg plages forøvrig fortsatt med redsel for at bilen som kommer bak meg ikke skal klare å bremse, og ser for meg i speilet hvordan det smeller til bakfra. Det er guffent, men ikke like guffent som det var rett i etterkant og de første ukene etterpå.
Takk, dere. Jeg kjørte til jobb i dag, har ikke noe valg da det ikke går busser, så jeg MÅ kjøre om jeg skal komme meg på jobb. Så redd for å kjøre bil kan jeg ikke tillate meg å være om jeg skal ha en jobb. Heldigvis, egentlig.
Men det er ekkelt når folk har for stor fart inn mot kryss og rundkøringer, da kryper jeg litt sammen i skrekk.
Jeg hadde nok også ringt mannen. Det har sammenheng med at jeg har vært sjåfør i to år, og han i tjue. Jeg vet ikke engang hvordan et skadeskjema ser ut.
Det er fint du setter deg bak rattet med en gang igjen, Dixie. Det kommer til å gå over. :klemme:
Jeg ringte pappa når jeg bulket. :sparke: Mannen er jo ubrukelig til sånt. Det var min skyld, pappa godsnakket med mannen jeg bulket i på telefonen, det viste seg at han hadde en kamerat som var billakkerer som sikkert kunne fikse lakkskaden (det var sakte fart, så bare lakkskade) for ikke så mange penger, jeg gav han 1500 kroner og saken var ute av verden.
Ang senreaksjon, så kjørte jeg i noen bakfra for ca 10 år siden. Svært lav fart og ingen ble skadet, men det var ekkelt. Jeg måtte rett og slett bare kjøre neste dag, det går ikke an å droppe kjøringen, for da får man bygget opp urelistisk frykt. Men det var ekkelt.
Jeg hadde også ringt mannen (haha for ti år siden ringte jeg pappa) Det handler om at mannen er min partner og når det skjer meg noe så vil jeg gjerne involvere ham og få støtte. Og jeg er godt kjent med hvordan et skadeskjema ser ut. (pga jobb ikke pga erfaring hhahha)
Jeg hadde ringt mannen min jeg også. Han har hatt lappen over halve livet, jeg siden november 2010, han er rolig og sindig og selv om jeg normalt takler kriser veldig godt, så kunne det vært ubehagelig og ekkelt allikevel. Uansett hvem sin feil det var.
Du er tøff som satte deg i bilen med en gang, Dixie!
Her ute er det vikeplikt for alle småveier som kommer opp til/ned til den "store veien" gjennom boligområdet. Fordi den store veien er såpass mye større/bredere enn småveiene virker det som mange tror at det er en forkjørsvei. Det smeller med jevne mellomrom fordi vikeplikten ikke overholdes.
Jeg ringte også mannen min da jeg ble kjørt inn i fra siden av en småsenil gubbe i diger SUV. Jeg holdt på å fly i fillebiter av sinne, og var sent ute til jobb. Så siden mannen var to min unna fikk han komme og ordne opp i litt roligere former enn jeg ville klart. :flau:
Jeg rygget med vår Volvo V70 som vi akkurat hadde hentet fra Tyskland og var råstolte av. Det var snakk om dager vi hadde hatt den, og vi hadde altså avansert fra en 240 fra 1983. En bil rygget rett i meg, hun sjekket ikke blindsonen. Tusen tanker rakk å fyke gjennom hodet - var det min feil som også rygget, må vi kondemnere bilen (det dreide seg sikkert om 5 km/t :flau:), men reaksjonen satt i ryggmargen.
Først jumpet jeg så fort jeg kunne ut av bilen, grep fatt i nærmeste gående, som ble helt satt ut. "DU! Du så hva som skjedde! Jeg MÅ ha navnet ditt hvis det blir tvil om saken!" Stakkars dama ble totalt forfjamset og litt usikker på om hun faktisk hadde sett alt. Jeg tok fjørti bilder med mobilen, og så gikk jeg til den andre sjåføren for å skjelle henne ut. Det var ikke før hun begynte å gråte at jeg klarte å stoppg, og så at hun var 18 år...:flau:
Jeg ble bare så vanvittig adrenalinhøy og livredd for at jeg hadde gjort noe skikkelig, skikkelig galt. Jeg ringte også mannen, jeg ringte svigerinna mi, jeg ringte mor, jeg måtte få det ut av systemet. Jenta ville først ikke skrive under, for hun mente det var like mye min feil. Først i ettertid ser jeg at hun var jo like stresset som meg, og redd for å gjøre feil. Ikke så lett å tenke klart når man har en bånn rasende sjåfør omtrent på fanget...
Det bør du egentlig sjekke hvordan du skal fylle ut altså, fordi om du havner i en ulykke så er de fleste såpass omtåket at det bør gå automatisk. Finn ut hvor det ligger i bilen og sjekk at det ligger en penn der også.
Nå vet i hvert fall JEG hvordan skjemaet ser ut, brukte fader halvannen time på utfylling og dill i går. Stakkars ungene, de var veldig tålmodige. Jeg er obs på eventuelle senreaksjoner hos dem, men foreløpig har de bare "skrytt" til halve gata om at mamma krasjet bilen, det var visst ukas høydepunkt. :knegg:
Skadeskjemautfylling var en viktig del av teorikurset da jeg tok lappen for 20 år siden. Jeg har fulgt stalltipset om å forhåndsinnfylle inn de vanlige feltene. Dessuten aldri skrive at man har skyld, da er man/risikerer man å være stuck hvis man tok feil. Herved viderebragt!
Jeg har øvd på å fylle ut noen slike i min tid, pappa overleverte altid fem skjema og en penn i en mappe til alle ferske sjåfører i slekta i den tiden han jobbet med slikt. Jg og min bror måtte øve på å fylle dem it da vi lærte å kjøre bil.
Men å gjøre det på ekte er likevel noe annet, oppskaket som man gjerne er, så da er det 1 lurt å vite hvor det er og hvordan det ser ut og 2 ikke så dumt å ringe noen som kan roe en ned om man føler for det. Synes i alle fall jeg.
Jeg opplevde for mange år siden å bli påkjørt av en bil som hadde vikeplikt for meg. Jeg hadde dårlig tid, sjekket om det kom noen fra høyre, og kjørte deretter litt ut i krysset (en meter, kanskje) før jeg så at det kom en bil i rasende fart fra venstre. Jeg satte bilen i revers og skulle akkurat til å rygge bakover igjen da bilen smalt inn i siden på bilen min på sjåførsiden, en Toyota Hiace (heldigvis!). Sammenstøtet var såpass kraftig at vi snurret rundt flere ganger (dette var om vinteren og det var glatte veier). Sjåføren i den andre bilen prøvde å legge skylden over på meg ved å si "Du stod i veien!". Det var en oversiktlig strekning, han hadde vikeplikt for meg, og jeg stod stille, i ferd med å rygge. Han fikk skylden og måtte betale erstatning. Ingen personskader, men Toyotaen ble vraket. Jeg grøsser når jeg tenker på hva som kunne ha skjedd om jeg hadde sittet i en vanlig personbil.
Jeg var på vei til barneskolen for å hente eldste, og hadde akkurat vært i barnehagen og hentet de to yngste da det skjedde. Jeg var veldig skjelven etterpå, og har ikke akkurat blitt mer glad i bilkjøring etterpå.
Det er skremmende mange som ikke overholder vikeplikten. Jeg opplever nærmest daglig at folk bare turer frem, både i kryss og i rundkjøringer, spesielt på småveier.
Satt på spissen...skulle man ha behov for å få rettet opp en frontskade, så er det bare å holde på retten sin, så kommer det alltids en som ikke overholder sin plikt og fikser den saken...
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
.jpg)
