him sa for 12år siden:

Link her.

Jeg kjenner jeg ble i riktig godt humør da jeg leste artikkelen. Dette er etter min mening en viktig dom i og med at man kan si at moren ble dømt for "passiv deltagelse".

ullmor sa for 12år siden:

Jeg skjønner ikke at det er mulig å bli i godt humør, saken er dypt tragisk for alle parter. Det er likevel et godt tegn sett fra barnas rettigheters synsvinkel. Jeg er også opptatt av at påvirkningen av psykopati skal komme mer fram i lyset. Dette er det lite snakket om. Jeg kjenner ikke saken annet enn fra media og har herfra inntrykk av at moren er kraftig traumatisert og livredd og at hennes passivitet har årsak i mannens makt over henne.

Tallulah sa for 12år siden:

Godt humør er vel en kraftig overdrivelse av hva jeg noensinne kommer til å føle for noe rundt denne saken, nem jeg syns det er bra hun er dømt.

Tjorven sa for 12år siden:

Jeg så dette på nyhetene i går, og selv om jeg ikke akkurat ble i godt humør, så tenkte jeg at det var en viktig dom. Det skal ikke være lov å ta på skylapper i den grad hun har gjort.

Pebbles sa for 12år siden:

Uttrykket "godt humør" fikk det til å knyte seg i magen, men jeg skjønner hva du mener.

Jeg har tenkt masse på dette med passiv medvirkning i etterkant av denne og andre saker, og jeg kjenner at selv ikke all verdens innsikt i hvordan en destruktiv person innvirker på partneren sin kan gjøre meg tilgivende for den slags unnlatelsessynd. Jeg blir rasende og kan ikke klare å finne rare sympatien for kvinner (og menn, men de hører vi så lite om) som tillater at egne barn blir fysisk, psykisk og/eller seksuelt mishandlet av partneren. Jeg får lyst til å brøle og rope og rase, og synes ingenting er en god nok forklaring på at slikt får lov til å skje barnets eget hjem.

Bomull sa for 12år siden:

Jeg blir helt uvel hver gang jeg ser bilde av den lille gutten jeg, knyter seg i magen, og jeg kjenner at jeg blir alt annet enn i godt humør av dette. Men at moren ble dømt, ja det er bra. Når det først er som det er.

Lisa sa for 12år siden:

Jeg klarer ikke å se hva straffen er i forhold til den forbrytelsen hun har vært med på. Det er en patetisk lav straff og det gjør vondt langt inne i sjelen når jeg tenker på denne saken. Taxisvindel og forfalskning av vitnemål gir lenger straff i Norge en medvirkning til drap på barn. Det er helt ufattelig i mine øyne.

Adrienne sa for 12år siden:

Jeg synes det er veldig viktig at vi har fått en sånn dom, for det skaper presedens for senere saker. For det tragiske er at dette nok ikke er verken første eller siste gang vi ser tilsvarende saker, forhåpentligvis ikke med samme tragiske utfall. :leppe:

Og det at hun ble dømt fører forhåpentligvis til at Barnevernet eventuelt har en sterkere sak i forhold til omsorg for de andre barna.

amo sa for 12år siden:

Det var min tanke også. Patetisk straff i mine øyner, og straffenivået i Norge er ikke enkelt å bli klok på jfr. de andre dommene i avisene i går. :(

him sa for 12år siden:

Godt humør var kanskje feil ord, men jeg hadde blitt oppriktig lei meg hvis moren hadde blitt frikjent. Jeg er heller ikke spesielt opptatt av selve straffeutmålingen (hun fikk vel 4 mnd ubetinget og må vel sone 3 av dem pga fengsling i forbindelse med saken)

Chablis sa for 12år siden:

Glad hun ble dømt, men jeg synes straffen er altfor lav.

him sa for 12år siden:

GinaK sa for 12år siden:

Jeg blir iallefall ikke i godt humør av å lese om Christoffer. Alt er bare trist.

Jeg synes det er bra at hun fikk en reaksjon på dette grusomme som har foregått med lille Christoffer. Iallefall siden hun har blånektet på at stefaren har gjort noe galt isteden for å heller finne ut hva som faktisk har skjedd. For et forferdelig liv denne lille gutten må ha hatt de siste årene med stefaren.

Jeg har selv blitt banket opp av min gale far i hele 14 år, og INGEN rundt oss gjorde ikke noe for å hindre det. Dette var på 70 og 80tallet.
Mamma var også tilstede men hun ble selv banket opp og låst inne men de aller fleste i nabolaget visste hva som foregikk uten at noen gjorde noe for oss.
Selv etter alle disse årene vil mamma fortsatt ikke snakke om det som skjedde (jeg har blokkert ut det aller meste av min barndom frem til jeg var 12år) så hun har vel på en måte lidd nok selv.

Bare det å vite at andre blir straffet for dette tror jeg hjelper for de som blir slått i hjemmet.
Da jeg var 14 turte jeg på en eller annen måte si til faren min at om han rørte meg en eneste gang til så melder jeg han til politiet. Og han slo meg ikke igjen en eneste gang etter det!!

Vi har en liten Kristoffer selv så dette er så grusomt å lese om. Jeg gråter hver gang jeg leser om denne stakkars stakkars gutten. :trist:

Unicorn sa for 12år siden:

:nemlig:

veobra sa for 12år siden:

Jeg synes det er godt hun ble dømt. Som andre sier skaper det presedens.

Jeg har tenkt mye på hvordan jeg selv hadde reagert dersom jeg var vitne til noe tilsvarende. Jeg vet jeg har styrken som skal til for å varsle. Midt i alt det tragiske har i alle fall denne saken gjort meg sikrere på det.

ullmor sa for 12år siden:

Om det er riktig dom klarer ikke jeg å si, da jeg har dårlig jussforståelse, men menneskelig sett kan vel en slik dom aldri bli streng nok. Det er likevel tragisk for den som blir dømt, ikke det å bli dømt, men alt som ligger bak og som gjorde at hun ikke stod opp for ungen sin. Hun har jo også vist at hun ikke evner å ta vare på de andre barna sine. Som Adrienne håper også jeg at denne dommen vil være et argument for at barna, som barnevernet har overtatt omsorgen, for ikke kommer tilbake til henne.

Pappalille sa for 12år siden:

Når man snakker om denne typen saker og foreldres bakgrunn dras frem klarer jeg ikke tenke annet enn at det er ille at noen som helst vokser opp med mishandling som normen. Det er ikke dermed sagt at de har blankofullmakt til å mishandle egne barn ...

Jeg har selv hatt en vrien oppvekst og hadde mange runder med meg selv før jeg valgte å bli forelder. Jeg var vettaskremt for å bli som min far. Kan jeg bruke hodet og reflektere rundt dette så må de fleste andre kunne det óg?

Input sa for 12år siden:

Du mener det ikke er en tragedie å være så handlingslammet at man ikke evner å gjøre noe med det når man har valgt en mann som regelrett slår ungen hennes i hjel? At det er en tragedie for henne er ikke det samme som at ikke det er rett at hun dømmes.

Adrienne sa for 12år siden:

:klemme:

Vi hadde også et par sånne familier i nabolaget og alle visste, men ingen sa noe. Jeg husker fortsatt følelsen som satt i kroppen da jeg gikk forbi huset en gang en av ungene hadde gjort noe "galt" og dermed ble dratt inn i huset for å få juling. :leppe: Jeg håper også at denne saken gjør det lettere å ikke stilltiende akseptere slike ting.

Fjols sa for 12år siden:

Alt for lav straff og det sier jeg uten at jeg skal synse eller mene noe om hvor lang straff hun burde hatt.

Denne saken er bare så vond, jeg klarer ikke å fatte hvor fælt det må ha vært for Christoffer.

him sa for 12år siden:

ullmor sa for 12år siden:

Jeg tror ikke færre barn blir utsatt for vold pga denne saken, men jeg tror at færre opplever å måtte leve med vold over tid. Det har sammenheng delvis med denne saken, delvis med sterkere rettigheter for barn til å ikke bli utsatt for vold av alle slag (knipsing ble f.eks ikke oppfattet som vold tidligere, men er det nå) og så har jeg trua på at Inga Marte Thorkildsen tar tak i urimeligheter i lovverket og røsker opp i barnevernet.

zeppelin sa for 12år siden:

Jeg syns denne saken er så forferdelig trist!

Slettet bruker sa for 12år siden:

Jeg er betenkt etter denne dommen.

Det er bra at hun ble dømt. Virkelig. Men den dommen reiser også et vesentlig tankekors i forhold til min kjepphest-problemstilling.

I denne saken er mishandleren ikke barnets far. Dermed er løsningen enkel - mor kunne bestemt at barnet ikke skal utsettes for dette og ingen kunne sagt mot henne.

I andre tilfeller vil mishandler være en med foreldreansvar for barnet. Da har ikke den andre forelderen de samme muligheter for å beskytte barnet. I prinsippet vil denne dommen bety at man kan straffes for å ikke klare å gi barnet en beskyttelse som dagens lovgivning ikke tillater at man gir.

Dog blir dette noe søkt, og jeg går ut fra at om tilfellet var at hun hadde i det minste forsøkt å hjelpe gutten sin så ville hun ikke blitt dømt.

Det er uansett greit å tenke over at det sitter en del folk med barn i voldelige forhold som ikke tør å gå ut av disse forholdene fordi barna da må alene på samvær med en voldsutøver.

Slettet bruker sa for 12år siden:

Men i denne konkrete saken så er fengsel for mor en veldig riktig avgjørelse. Drittkjerring.

Daisy sa for 12år siden:

:nemlig:

Pøblis sa for 12år siden:

Jeg er som vanlig enig med Smilefjes. Både innlegg en og innlegg to. :nemlig:

Og jeg synes denne saken er uendelig tragisk. Og er litt uenig med HIM, ser jeg. Jeg tenker at det ikke er helt de samme mekanismene som forårsaker voldsutøvelse og passivitet.

him sa for 12år siden:

"Sosial arv" er vel kortversjonen av det jeg sier over.

him sa for 12år siden:

Slettet bruker sa for 12år siden:

Jeg er litt bekymret for at det bare legges enda mer jobb ned i å skjule vold mot barn etter dette.
Men jeg håper at det er et tegn på en mer bevissthet rundt hvor alene voldsutsatte barn er, så kanskje det etterhvert blir et mer helhetlig system for å hjelpe dem.

annemede sa for 12år siden:

Jeg ser argumentasjonen din SF, og jeg er ikke uenig med deg, men jeg er såpass naiv at jeg tror og håper at dette kan være med å fremskynde et lovforslag om at samværsforelder kan lettere fratas retten til samvær.

Slettet bruker sa for 12år siden:

Nei, det tror jeg blir for stor avstand til denne saken. Men om man roper høyt nok i mange nok kanaler over lang nok tid så kanskje.

Og da er dette en veldig god dom. Da har man en full pakke til foreldre som vil skåne barn mot vold - her har du en reell løsning. Om du velger å ikke bruke den er du fullt ansvarlig.

Vi trenger begge deler på plass.

sindrome sa for 12år siden:

Jeg synes dette er en bra dom og håper at hele Christoffer-saken i seg selv vil gjøre at det blir en lavere terskel for at barnehageansatte, lærere, leger og sykepleiere melder fra om mistenkelige saker til barnevernet, og at de tar tak i de meldingene de får.
Hørte også mormoren til Christoffer snakke på radioen i går om at hun var glad for at datteren ble dømt. Jeg lurer på hvor mange som hadde gjort som henne. Tenk så tøft for dem å måtte presse på for at politiet skulle anlegge sak mot deres egen datter for ikke å ha beskyttet sønnen sin. Tragisk sak.

Input sa for 12år siden:

Synd på? Må det være synd på noen for at det skal være en tragedie?

Det finnes mange (kvinner) rundt om og ikke klarer å beskytte ungene sine fra voldelige (ste)foreldre, og det blir for dumt å gå utifra at alle disse havner der fordi de er dume, teite og slemme. Man får virkelighetsoppfatningen sin snudd på hodet, jeg har vært der selv. Det er lett for meg å si at jeg hadde sagt stopp helt av meg selv lenge før det hadde gått så langt som det gjorde i Christoffer-saken, men hvordan kan jeg egentlig vite det? Jeg aksepterte og fant meg i ting som jeg i ettertid, når jeg forteller dette til andre mennesker, skjønner at var helt fjernt. Jeg er heldig, for jeg hadde FP, der jeg semi-anonymt kunne fortelle noen semi-ukjente hvordan ting var hjemme hos meg. Hva om jeg ikke hadde hatt det? Hva om min eks klarte å få meg fullstendig isolert fra alle venner, all familie og hele mitt nettverk? Hvordan kan jeg være så sikker på at jeg hadde klart å si stopp da?

Riktig at hun ble dømt, ja helt klart. Men det er lov å stoppe og tenke seg om litt likevel, før man bestemmer seg for å brenne noen på bålet.

Også håper jeg inderlig det ikke nå sitter kvinner der ute som har levd årevis i voldelige relasjoner med barn, som nå ikke tør å si i fra i frykt for å bli dømt fordi de ikke sa i fra tidligere.

Input sa for 12år siden:

Og siden jeg ikke tror noen er født til å bli voldelige mordere, synes jeg det er en tragedie når et eller annet går så fullstendig galt på veien at man tar livet av et barn. Så ja; jeg synes denne saken er en tragedie for alle, også stefaren.

him sa for 12år siden:

Input sa for 12år siden:

Nei, ikke du. Men du er vel ikke den eneste som har ytret dine reaksjoner på denne saken? Her på FP er de fleste ganske sivilserte og intelligente, men dette forumet er jo i særklasse når det gjelder sånt.

him sa for 12år siden:

Slettet bruker sa for 12år siden:

Definitivt ikke.

Om man snur på det så kommer det bedre frem at dette er en god dom - alternativet hadde vært frifinnelse. Det hadde vært katastrofalt galt.

sindrome sa for 12år siden:

Input har mange gode poeng synes jeg :nemlig:

Maz sa for 12år siden:

At hun blir med er med å gjenopprette troen min på rettssystemet, men det er ikke nok.

Jeg mener at det er flere her som har vært passive, selv om moren var absolutt i særstilling.

Leste en historie på venterommet hos tannlegen i dag, om en jente der en venninnes mor hadde meldt fra. Jenta skjønte ikke selv at ting var galt, men en voksen tok ansvaret. Som voksen ser hun at dette var riktig.

Vi bør alle bli flinkere til å blande oss. Sannsynligvis er det noen av oss som har dårlig magefølelse ovenfor noen barn, men velger å overse det av bekvemmelighetshensyn. Hvorfor er vi så redde for å være "slem mot voksne" og melde fra, og bekvemmelige med å holde kjeft?

Foreldre har ikke eiendomsrett til sine barn, men barn kan ikke alltid se hva som er galt. Kanskje jeg begynner å bli sosialist her?

Madicken sa for 12år siden:

Det må være en enorm belastning å bli feilaktig meldt til barnevernet, må det ikke? Jeg vil gjerne ta hensyn til dette. Men selvsagt; dersom jeg hadde hatt skjellig grunn til mistanke om at noe var galt, hadde jeg meldt fra.

Maz sa for 12år siden:

Hvorfor er man mer opptatt av den belastningen enn av belastningen på barn som burde få hjelp og ikke får det. Det synes jeg er ansvarsfraskrivelse og FEIGT.

Jeg har blitt truet med å meldes til barnevernet og det bekymrer meg veldig lite. Faktisk så håper jeg at dersom noen virkelig bekymrer seg på mitt barns vegne så vil de ta sitt ansvar som voksne og melde fra. Det er snakk om en undersøkelse her jeg har intet å skjule.

Input sa for 12år siden:

Å oppleve at foreldrene blir "gransket" av barnevernet vil jo åpenbart være en belastning for ungene også, er det så vanskelig å se?

Pelle sa for 12år siden:

Dette er det jo flere årsaker til.

Man straffer av ulike grunner. Blant annet individualpreventivt og almennpreventivt. Noen lovbrudd ville mange ha drevet med hvis det ikke var straffer som svei, feks taxisvindel og forfalskninger. Drap på småbarn not so much. Man får mest sannsynlig ikke færre drap på barn i Norge selv om straffene økes, moralen sitter i folks ryggmarg.

Så har man selvsagt det pønale momentet, at samfunnet vil straffe personen. I så henseendet kan man selvsagt mene at straffenivået for småbarnsdrap er for lav.

Men det er altså grunner for at ting straffes ulikt, det betyr ikke at taxisvindel er verre enn drap.

Madicken sa for 12år siden:

I all verden, jeg har da aldri sagt at jeg er MER opptatt av den belastningen! :eek: Men jeg mener at man OGSÅ må være klar over den andre belastningen. Jeg hadde, som sagt, aldri hatt betenkeligheter med å melde fra dersom jeg hadde skjellig grunn til mistanke.

annemede sa for 12år siden:

Her er en lignende sak, bare at ungen døde ikke.

Mams sa for 12år siden:

Jeg synes det er bra at moren ble dømt, kjenner at lengden på straffen ikke er så viktig egentlig i denne saken. Det viktigste er faktisk at hun ble dømt.

Uansett hvor man vrir og vender på det så er hele saken en tragedie, spesielt med tanke på hvor mange som ikke gjorde noe og da tenker jeg ikke bare på moren.
Alt for mange kunne ha stoppet dette før han døde.

Tinka sa for 12år siden:

Godt å se at domstolen dømte moren og at hun fikk straff.

Pesten sa for 12år siden:

Huff. Leste rapporten til første politimann på stedet.
Det skal mye skade til for å ødelegge en liten guttekropp og jeg gråter langt inni hjerteroten hver gang jeg hører noe om denne saken. Tragisk for alle parter på godt og vondt.

DM sa for 12år siden:

Jeg ble faktisk glad over denne dommen jeg også. Saken er forferdelig, og jeg er skikkelig glad for at vi nå har fått satt presedens på å dømme passive tilskuere til barnemisshandling.

Inagh sa for 12år siden:

Jeg syns det er riktig, og godt, at moren ble dømt i dette tilfellet.

Når det er sagt, syns jeg det er fler instanser som har sviktet denne gutten på det groveste, ved å unlate å melde bekymring til barnevernet. :trist:

DM sa for 12år siden:

vixen sa for 12år siden:

Hver gang jeg ser bildet av den fine gutten så får jeg vondt. Barna skal gå foran og man svikter som forelder selv om man selv er redd og trakassert. Jeg tenker ikke at terskelen bør være noe høy for å kontakte barnevern. De fleste av oss gjør ikke det uten god grunn og selv om de blir "frikjent" (altså at bv ikke går inn i saken) så betyr ikke det at barna ikke har det kjipt. Barn skal ha det ganske kjipt før noe gjøres om ikke foreldrene selv er interessert i hjelp. Selv om barnet ikke får det bedre så kan det hjelpe at noen faktisk har sett og reagert. En slags støtte fra omverden for barnet. Husker jeg var på seminar en gang og en barnevernsansatt sa at det er en setning han hørte på et hjemmebesøk som han aldri kom til å glemme.

De ringte på døra og en jente på 11 ca åpnet. Han presenterte seg og spurte etter mor eller far. Da ser jenta på han og sier: "Bra du kom, jeg har ventet på dere hele livet".

Skremmern sa for 12år siden:

Denne mormoren som er så involvert i saken og uttaler seg i et banka kjør. Hva er greia der? Visste hun ikke om det, hun heller, eller var hun en av dem som sviktet også?

trøtt sa for 12år siden:

Jeg tror at i veldig mange tilfeller vil ikke barna engang vite at det har blitt sendt en bekymringsmelding til barnevernet. Det er ikke slik at de alltid kommer på hjemmebesøk og de har gjerne samtaler med barna på skolen/i bhg. For at de skal ha samtaler med barna så må de først ha bestemt at det blir en undersøkelsesak og veldig mange meldinger går ikke så langt.

Klart det ikke er noe gøy å bli undersøkt av barnevernet hvis man vet at det er ubegrunnet, men det er ikke farlig.

Nora H sa for 12år siden:

Jeg lurer på det samme. Visste hun noe og hvorfor gjorde ikke hun noe? Og hvorfor er datteren hennes blitt som hun har blitt? Kan mormoren ha noe skyld i det? Bare masse tanker og spørsmål som farer gjennom hodet når det gjelder denne tragedien. Bare ufattelig vondt. Glad moren ble dømt.

Polyanna sa for 12år siden:

Mormor er helt åpen og relativt reflektert rundt at de prøvde, men gjorde for lite, at de føler enorm skyld og at de håper andre lærer av feilen de gjorde.

gajamor sa for 12år siden:

Men hvorfor er det slik? Jeg var på et møte der barneombudet snakket om sitt syn på barnevernet.Han så for seg et barnevern som var åpent og tilstede for alle barn. Barnevernsansatte som reiste rundt på skoler/barnehager og presenterte seg, plakater i klasserommene med bilde og telefonnummer til barnevernet slik at barna visste hvem de skulle ta kontakt med. Hjemmesider som var barnevennlige, og oppsøkende virksomhet. Det vil kreve en massiv oppbemanning av barnevernet, men det skal ikke mange sparte liv til før det lønner seg.

Jeg tenker ihvertfall at hvis det var SLIK barnevernet jobbet, så hadde det virket som en fristende arbeidsplass.

Skremmern sa for 12år siden:

Ah. Hørte henne på radio senest i går, og hun virker veldig reflektert, derfor jeg ikke helt forsto sammenhengen.

Madicken sa for 12år siden:

Det er sikkert ikke farlig, men jeg antar at jeg hadde blitt sint, småparanoid, hevngjerrig og veldig lei meg dersom noen skulle ha sendt en bekymringsmelding på oss. Jeg har heldigvis ingen erfaring, men føler meg sikker på at vår familie hadde lidd under et slikt forhold. Selvsagt, og det kan jeg ikke få understreket nok, bør man melde fra ved skjellig grunn til mistanke, men jeg synes ikke man skal kimse av det å påføre en familie unødvendig belastning ved å skrike "ulv" ubegrunnet. Jeg tror mye av problemstillingen kan løses ved at det i større grad fokuseres på hva man skal se etter i slike saker, selv om det selvsagt ikke finnes en fasit.

Christoffer- saken synes jeg er et tydelig eksempel på at omverdenen svikter, men denne saken er heldigvis nokså spesiell.

Skremmern sa for 12år siden:

:nemlig:

trøtt sa for 12år siden:

Det er jo akkurat denne holdningen som gjør at mange ikke sender bekymringsmelding. Det er ikke farlig, men ja man blir sint, frustrert osv, men er det ikke verdt det hvis man på den måten får hjelp til barn som virkelig trenger det?

Madicken sa for 12år siden:

Men det er jo det jeg sier! Dersom det er skjellig grunn til mistanke, har jeg ingen betenkeligheter med å melde fra. Men da ville jeg på forhånd prøvd å sette meg litt inn i hva som er typiske faresignal, selv om jeg selvsagt også til en viss grad ville fulgt magefølelsen.

Input sa for 12år siden:

Ja, det er jeg helt enig i, det hadde vært bra om det fungerte slik.

ullmor sa for 12år siden:

På den skolen mine barn går presenterer Barnevernet og Senter Mot Incest seg og forteller hvordan barna kan få kontakt med dem. Sistnevnte har to besøk i løpet av barneskolen. Jeg håper dette kan fungere i flere kommuner og bli landsdekkende. Det er med på å ufarliggjøre dem og det er alltid lettere å henvende seg til noen man "kjenner" litt, som man har sett ansiktet på. Jeg tror nok at mange foreldre presenterer et skrekkbilde av barnevernet, som noen som kommer og henter barnet dersom det ikke oppfører seg bra nok.

Slettet bruker sa for 12år siden:

Jeg har vært undersøkt av barnevernet. Og for ordens skyld - det var jeg selv som varslet angående samvær, og jeg har som resultat papirer på at jeg er en god mor. Jeg trodde det var rett sted å gå når barna ble banket på samvær.

Men sånn utover det så er det å utredes av barnevernet det suverent jævligste jeg har opplevd i mitt liv og jeg hadde mareritt om det et par år etterpå. Det er altså ikke enkel-penkelt og ikke noe å være betenkt på å utredes av barnevernet. En lang rettsprossess med ankesak og full pakke pluss litt til var aldri i nærheten av å være så vondt som møtene med barnevernet.

Vennligst ikke siter, jeg kommer til å slette etterhvert.

Morgaine sa for 12år siden:

:nikker:

Pebbles sa for 12år siden:

Jeg syne det er helt hinsides at så mange later som om det skulle være helt uproblematisk å bli gransket av Barnevernet.

Jeg ville dødd inni meg om Barnevernet kom hit som følge av en mistanke om at vi vanskjøttet/mishandlet barna våre. :trist:

Sånn er det bare. Og sånn vil jeg tro det ville vært for så og si alle mennesker i hele verden.

Men dette er aldeles ingen grunn til å ikke varsle når det gjelder.

Slettet bruker sa for 12år siden:

Nei, det at det er vondt er ingen grunn til å ikke melde om man er bekymret altså. Jeg bare er litt lei av "jeg hadde ikke syntes det var noe fælt", for det er faktisk utrolig kjipt.

Skremmern sa for 12år siden:

Samme her. Og at barnehage/skole skulle TenktSitt. Noe de sikkert også ville gjort selv etter en umiddelbar klarering fra BV.

Input sa for 12år siden:

Er jeg den eneste som faktisk hadde vært redd for at barnevernet skulle finne noe å plukke på? Jeg mener; jeg vet at jeg er en god mamma og at ungen min har det helt topp. Fornuftig sett. Men emosjonelt hadde jeg vært livredd, "tenk om..." osv.

Malama sa for 12år siden:

Jeg er også der, input. Tenk om de mener noe... At jeg ikke er god mor. Jeg ville hatet det, og vært redd. Selv om jeg vet mine barn har det bra, får god oppfølging og oppvekst. Logisk sett. Emosjonelt, det er en annen sak.

Enhjørning sa for 12år siden:

Er det mange som gjør det altså? Jeg trodde virkelig vi hadde kommet lenger enn "Hvis du ikke er snill, kommer barnevernet og tar deg"? :gruble:

Enhjørning sa for 12år siden:

Og sånn ellers: Vi ble undersøkt av barnevernet da eldsten var rundt to. På bakgrunn av en bekymringsmelding fra uventet hold og på overraskende grunnlag. Nei, de fant ingenting å utsette på hjemmet. Ja, det var kjipt. Veldig, veldig kjipt. Jeg var allerede syk, både fysisk og mentalt, og den runden der dytta meg enda lenger ned i kjelleren. Og ja, tanken var der hele tiden: "Hva om de finner noe de ikke liker? Tenk om?"
Sånn i retrospekt ser jeg jo at det er fint at systemet fungerer. Om det hadde vært noe galt hjemme hos oss, hadde det vært supert at det ble fanget opp.
Men jeg syntes der og da at det var dritkjipt likevel.

trøtt sa for 12år siden:

...........

Pebbles sa for 12år siden:

Trøtt - jeg hadde ingen spesielle i tankene da jeg skrev mitt innlegg. Jeg har lest mange innlegg i flere debatter her inne som har bagatellisert opplevelsen det må være å bli gransket av Barnevernet.

Maz sa for 12år siden:

Tror ingen bagatelliserer den opplevelsen, det er vel snarere at vi synes det er langt værre at frykten for å utsette noen for en slik undersøkelse fører til at mange barn lider.

Av to onder er det sist vil jeg heller at 10 blir unødig utredet enn at et eneste barn går og venter i 11 år på hjelp.

Madicken sa for 12år siden:

Jeg synes ikke man skal måtte velge mellom disse ondene. Det må være et klart mål at ingen skal utsettes for unødvendig belastning og at ingen barn skal lide. For meg blir det feil å sette disse tingene opp mot hverandre.

Slettet bruker sa for 12år siden:

Det er jeg enig i.
Det må kunne gå an å gjøre undersøkelser uten å gjøre folk til nervevrak. Da hadde kanskje meldingen blitt lettere å sende også.

Madicken sa for 12år siden:

Og er det ikke slik at hvem som helst kan sende inn anonyme meldinger? Dette synes jeg i så fall blir feil. Greit at "anmelderen" kan holdes anonym for den anklagen rettes mot, men en anonymitet også i forhold til barnevernet mener jeg blir helt feil.

Input sa for 12år siden:

Jeg trodde ikke anonyme meldinger var lov mer?

Divine sa for 12år siden:

Jeg kontaktet barnevernet ang. noen barn jeg var bekymret for, og da sa de at jeg kunne være anonym, men at de foretrakk at jeg ikke var det. Argumentet var at den/de som ble undersøkt, da ofte brukte mer fokus på å finne ut hvem som hadde meldt dem, enn å konsentrere seg om selve saken. Jeg valgte å ikke være anonym. Det hadde dessuten vært meningsløst, da jeg satt på info som bare kunne ha kommet fra meg.

trøtt sa for 12år siden:

Der sier du fint hva jeg mener.

Inagh sa for 12år siden:

Det samme lærte jeg en gang i tiden, da jeg ble barnevernpedagog. Man kan være anonym, men det anbefales ikke.

Melder man som fagperson, f.eks. om jeg skulle melde bekymring som barnehageansatt, kan man derimot ikke være anonym.

Maz sa for 12år siden:

Men det er ikke så enkelt, jeg skulle gjerne ha ønsket at det å bli utredet var dagligdags, og at det var ressurser til at det ikke ble så stigmatiserende.

Det er jo sånn at det er et stort gap mellom hva som er BRA og hva som er BRA NOK. Dessverre er det BRA NOK som er terskelen.

De foreldre som ikke er adekvate er også på en måte bra nok, og det vil alltid være belastende å bli stilt spørsmål ved. Men i mine øyne er jo det noe du stadig gjør selv uansett.

Jeg elsker min datter av hele mitt hjerte og jeg er oppriktig i at jeg gjerne skulle vært enda bedre som mor. Om noen rundt meg mener vi trenger hjelp så håper jeg virkelig de har anstendighet nok til å levere en bekymringsmelding.

Apple sa for 12år siden:

Er enig med bla Maz og Smilefjes her. I en ideell verden ville man ha 100% oversikt over situasjoner der barn led, ha 100% trygghet nok til å vite hva som ikke er bra for et barn. Men slik er det ikke, og det er jo nettopp redselen for å krenke noen urettmessig som er årsaken til at altfor mange barn lider.

Selvsagt er det ikke moro å bli gransket av bv, men slik må vi altså bare finne oss i.

ullmor sa for 12år siden:

Jeg ville blitt usikker, særlig dersom den som hadde sendt bekymring ville vært anonym. Jeg ville også lurt på hvorfor personen ikke kom direkte til meg. Og jeg ville vært usikker på mine vurderinger av egen forelderferdighet og av ungenes signaler om at ting ikke var bra nok. Hvordan kan man vite at man møter kloke mennesker som forstår ting riktig? Jeg tror også at dersom man har vært "under barnevernet" en periode så vil man bli mistenksomgjort for en lengre ting fra andre i lokalsamfunnet. Ingen-røyk-uten-ild-holdning.

Jeg vet ikke, men oppfatter en holdning som gjør bv til fiender. Det i seg selv kan skape usikkerhet og frykt hos barn, særlig i familier der kommunikasjonen er taus.

Jo, det er mange som bagatelliserer det, og argumenterer med at dersom man ikke har noe å frykte er det ikke noe å bry seg om. De overser helt den psykiske belastningen det må være.

Jeg ville blitt skuffet dersom noen sendte bekymringsmelding uten å snakke med oss først. Avhengig av hva det gjelder ser jeg det nesten som feigt.

Synes forresten at det ble en god debatt på nrk i går ("Debatten") og jeg har tro på Inga Marte T, det virker som hun er utålmodig på barnas vegne og som om hun har gjennomføringsevne.

shute sa for 12år siden:

Anonyme meldinger er lov. Det hadde neppe hatt noen videre hensikt å forby dem heller, siden avsender er anonym.

Om man melder som privatperson, kan man gjøre det helt åpent, eller man kan oppgi identitet til barneverntjenesten og be om anonymitet (hvilket vil bli godtatt, om ikke anbefalt, med mindre man kommer dit at det er aktuelt å be melder vitne i rettsprosesser - det skjer cirka aldri). Man kan også melde fullstendig anonymt, altså ved ikke å oppgi sin identitet. Disse meldingene mottas også, men vurderes selvsagt med større skepsis når man avgjør om det skal opprettes undersøkelse eller ikke.

Det er ikke min opplevelse at "falske" meldinger er spesielt utbredt, altså hvor melder ikke faktisk har en bekymring. I den grad det skjer handler det veldig ofte om konflikter mellom skilte foreldre.