Jeg finnes ikke diplomatisk!
Jeg blir gjerne voldsomt engasjert og ivrig, roper gjerne høyt, men har vanskelig å se ting fra andres side. Jeg er nokså dårlig på å vise interesse og å lytte, og ser ofte ting som ganske så svart/hvitt.
Derfor er det en del ting jeg vet jeg ikke egner meg til. F.eks. i dag takket jeg nei til tillitsverv på jobb. Selv om jeg egentlig kunne tenkt meg den type verv...:sparke:
Så; Hvordan kan jeg forandre dette? Hvordan trene opp sine diplomatiske evner?
Be om tilbakemeldinger fra folk du stoler på. Jeg har hatt en sjef og en prosjektleder som var veldig flinke på konstruktive tilbakemeldinger. Det hjalp meg mye. Jeg har fremdeles mye å lære, men jeg er bedre enn jeg var.
Er ikke dette jobb-beskrivelsen til en tillitsvalgt? :p
Men seriøst, jeg har opplevd en klar sammenheng mellom hvor mye jeg lytter til folk og hvor mye forståelse jeg har for andres situasjon. I begynnelsen av arbeidslivet måtte jeg ofte "tvinge" meg selv til å høre skikkelig på folk som jeg var uenig med. Nå gjør jeg det mer "naturlig". Gevinsten av det får man uansett; enten får man økt forståelse for den andres syn, eller så får man bedre grunnlag for å argumentere mot vedkommende på en saklig måte. Det er rart med det, folk blir ofte mer medgjørlig når de føler seg lyttet til...
Jeg tror at alle evner kan trenes opp. Øv deg på å lytte og utsette dine egne behov for å si ifra, be den du stoler på å si ifra før du tar av. Det er tøft i starten når en vil ha sagt alt på en gang, men det er altså mulig.
Tja, jeg er vel litt motsatt. Synes det tar så mye energi å rope høyt (og den energien vil jeg helst bruke på noe annet) og synes sjelden at jeg får noe igjen for det.
Tenker at andre ser ting fra andre ståsteder enn meg og at de kan se ting som jeg ikke har sett. Dessuten er det sjelden jeg møter mennesker som har sterke meninger om ting uten grunn, og at det er lurt å ta med deres synspunkt i vurderingen.
Synes også at jeg får trent meg opp på dette med gråsoner som forelder, der jeg ser at det som funker for et barn ikke funker for et annet barn, noe som bekrefter min oppfatning at ting veldig sjelden er sort eller hvitt ellers i livet.
Jeg vet ikke helt hvordan man øver opp diplomati, men det er uansett veldig mye lettere å få gjennom det man ønsker hvis man faktisk lytter til hva den andre parten sier, samme hvor dumt det er. Selv legger jeg gjerne på et tykt bullshitfilter på de som brøler og roper, det er svært mye mer effektivt å snakke rolig.
Jeg tror det kan være ok å prøve å speile det den andre sier, da får man tid til å tenke over hva en selv mener, før man basunerer det ut. Altså at du gjentar det den andre sier, men med dine egne ord og slik du har forstått det.
Jeg har lært meg at jeg ikke skal kjempe alle andres kamper, men konsentrere meg om de som gjelder meg. I min første jobb var det mye snakk i gangene og siden jeg er lært opp til at konflikter løses best ved dialog, brakte jeg dem alle til bords. Fikk ganske kjapt stempel som kranglefant for å si det slik...
Ett gammelt ordtak sier: Naturen har gitt deg to ører og en munn, dvs. du skal høre mye og snakke mindre.
Vær litt bevisst på det. Lær deg til å lytte, konsentrer deg om hva personen du snakker med sier, først da blir det en dialog og ikke en monolog. Mange lytter, men tankene er på hva de skal si så fort den andre personen er ferdig med å snakke. Flytt fokuset bort fra deg selv. Alle er seg selv nærmest, men kanskje du kan ha nytte av og lære noe av hva den andre personen sier.
Kanskje du fanger opp noe du kan bruke i din argumentasjon videre for din egen sak.
Det er veldig nyttig å øve seg på å prøve å høre hva den andre sier, og å forsikre seg om at man har hørt riktig, før man svarer. Hvis du trener på å "speile" (gjenta tilbake det du hører) motparten, kan du ganske raskt få justert oppfatningen din av hva de sier. Har du forstått dem riktig, setter de sannsynligvis pris på å ha blitt hørt, og har du forstått dem feil, får de anledning til å rette opp. ("Hvis jeg forstår deg riktig" er veldig nyttige ord i en dialog.)
Og dessuten tar dette litt tid, som gjør at du automatisk får litt ekstra tid på deg før du svarer. Hvis du i tillegg til å høre etter hva de sier også bruker litt ekstra tid på å bestemme deg for hva du skal si, har du allerede kommet langt.
Dette kan trenes opp ja. Jeg har spesielt utviklet meg i forumsammenheng synes jeg, eller dvs, fått mye trening på dette i forumsammenheng. På forum kan man være veldig bastant og svart hvitt, og når jeg tenker tilbake til mine første forumår så kan jeg se at jeg var sånn. Nå klarer jeg å se ting fra flere sider. En ting er å ikke trekke konklusjoner for fort, og tenke seg om. Samt automatisk tenke på de andre sidene av saken.
Ikke at jeg har fått tilbakemeldinger på at jeg er veldig diplomatisk, men jeg synes det selv. :D:D
Øve øve øve. Man kan øve seg til å bli en bedre lytter. Noen ligger dette naturlig for, andre må øve.
Det kan være lurt å øve seg når en snakker med venner. f.eks på at du øver deg å stille oppfølgingsspørsmål til det de sier. Da må du lytte, samtidig tenke på hva skal neste spørsmål være. På den måten så blir du en bedre lytter, fordi du er nødt å engasjere deg i hva den andre sier, for å kunne stille neste spørsmål. da viser du engasjement, og folk får mer tillitt til deg.
Før du kommer med gode råd til en person, så kan du f. eks spørre denne personen hva han/hun synes selv, og dermed får du igang en dialog som gjør at du selv også får utviklet deg fordi du får mange flere synsvinkler på saken. Folk som er for bastante "mister" ofte denne muligheten fordi andre ikke gidder å argumentere med slike personer, og de forteller ikke deg sin synsvinkel.
Så jeg gjentar: øv, øv og øv. Masse lykke til .:) Men for all del, en bedrift trenger også folk som er rett på sak og ikke alltid skal være for "diplomatiske" i alle saker!
Jeg er selv en person som har øvd mye på dette, men er heller ikke i mål, fordi jeg kan være for kjapp å åpne munnen min.
Forum og blogg har lært meg mye, både om meg selv, men også om kommunikasjon og psykologi. På forum møter en andre personligheter enn man ellers gjør og folk fra ulike miljøer og steder i landet. Jeg vet ikke om jeg har endret min måte å kommunisere på, men jeg er nok blitt mer bevisst og kresen på hva jeg legger engasjementet mitt i. Å delta i lange tråder gjør jeg sjelden, for det er strevsomt å følge opp. Har et visst behov for å gjøre meg forstått og misliker å ikke blir forstått eller tillagt meninger. Å ikke kunne forklare meg er det verste. Hindringen ligger i meg selv.
En kan bli for diplomatisk, eller for utydelig, dersom en ikke spisser utsagnene sine eller ser for mange sider av en sak. Når jeg har det slik leser jeg og mener i hodet og få ord blir tastet.
Selv om det ligger en risiko i det, lærer en også mest av å kaste fra seg meningene sine og delta i diskusjoner. Å lytte er bra, men for mye av det gjør lytteren usynlig. For noen er det trygt, mens andre kan la seg provosere av det. Så tydelighet er ikke så dumt. Så lenge en er åpen for andres meninger og ikke anser dem for å være dumme.
Skilpadda sier det veldig veldig bra.
Det med å gjenta det folk sier på en elegant måte er en øvingssak, men veldig effektivt. Det blir liksom ikke feil uansett om man gjentar feil eller riktig, for effekten er der (som Den Kloke beskriver).
Jeg gjør det mye i jobben min og øver på det daglig - selv når jeg ikke er på jobb, for å kunne lytte til mann og barn, og forstå hva de faktisk sier/mener, er også ganske nyttig. Har jeg oppdaget. :knegg:
Hvis man i løpet av et langt møte konsekvent starter egne utsagn med å gjenta hva den som snakket før deg sa, med dine egne ord eller andres, kan det hende at de andre møtedeltagerne blir noget irritert etterhvert. Bruk med skjønn!
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
