Zulu sa for 12år siden:

Jeg fikk, som Maverick, også en Jantefølelse av innlegget til Koko. Vi må for all del ikke tro vi er for flinke, liksom.

Zulu sa for 12år siden:

Olifant sa for 12år siden:

Siterer Zulu som summerer op mine tanker veldig godt.
Jeg var på markeringen og synes det var flott, verdig og rørende. For meg handlet det ikke om en protest mot tiltalte, men om det gjør det for noen andre så tenker jeg at det faktisk også er helt greit. Jeg synes den fine byen vår og det vakre landet vårt har opptrådt på en verdig måte gjennom hele denne krisen og det synes jeg er flott. Samtidig så tenker jeg at det faktisk er å forvente at noen mennesker har behov for å trasse, for å leke med hevntanken og for å være sinna. Jeg er ikke der, men jeg har full forståelse for at andre, som kanskje er mer direkte rammet, er der.

Zulu sa for 12år siden:

Tallulah sa for 12år siden:

Jeg tror heller ikke det hjelper på den måten at man direkte ved en slik aksjon får omvent noen av dem som tror Oslo kommer til å være en muslimsk hovedstad om fem år. Det jeg derimot syns det hjelper på, er min følelse av å ikke være alene om et engasjement. At folk syns at nok er nok. Jeg deltok i mange demonstrasjoner på nititallet, men etter drapet på Benjamin Hermansen har jeg følt at engasjemenet har dabbet av. Det har blitt mer og mer stuerent å komme med feilaktig kritikk og hakking på muslimer, vi har blitt mindre åpne, mer skeptiske og kritiske og akseptert at stemmer som Breivik sin har fått leve og vokse, uimotsagt.

Koko sa for 12år siden:

Der traff du meg Pappalille. At dette er en følelsesladet sak er det jo lite tvil om, det viser bare denne diskusjonen. Jeg tror ingen av de 40.000 stilte opp for å være prektige, men for meg føltes det ikke rett selvom jeg hadde hatt anledning. Folk må få lov til å reagere forskjellig. Hva med de som er berørt og har helt andre følelser en toleranse og nestekjærlighet i seg? Kommer de til orde? Er ikke det legitime følelser?

Zulu sa for 12år siden:

Slettet bruker sa for 12år siden:

Det er kanskje der dt skjærer seg for meg. Jeg syns ikke det å føle hat og hevngjerrighet, særlig det siste, er noe som er greit å omsette i noen form for praksis.

Zulu sa for 12år siden:

Nei, men det var heller ikke det jeg mente. Koko spurte om det var legitimt å føle noe annet enn toleranse og nestekjærlighet i denne saken, og da prøvde jeg å svare "ja". Med litt mange ord, som vanlig. :sparke:

Tallulah sa for 12år siden:

Mener du at det er det denne aksjonen gjorde? :confused:

Slettet bruker sa for 12år siden:

:gruble:

Ja og nei. En vegg av førti tusen mennesker som møter opp utenfor tinghuset for å synge den tufsen i senk - ja.
En gjeng av førti tusen som bærer roser og tenker på ofrene og gråter - soleklart nei.

Kanina sa for 12år siden:

Jeg synes ikke det blir feil å skulle "svare" Breivik, all den tid han er en personifisering av meninger som andre høyreekstreme blant oss deler (uavhengig av om Behring Breivik er psykotisk eller ei). Det er en symbolsk meningsutveksling det er snakk om, altså. Det ville såklart stilt seg annerledes om man forsøkte å skrive motsvar til ham i personlige brev eller prøve å rope meningene sine til ham inne i tinghuset. Det er jeg helt enig i at ikke har noe som helst for seg. Valget av denne sangen som tilsvar blir jo også rent symbolsk. Det er mange mange ting vi er uenige med Behring Breivik om, men denne sangen sto ut som noe symbolsk.

Jeg mener generelt ikke at man ikke kan mene noe om noe man ikke selv har vært med på, men akkurat i denne konteksten syntes jeg det var litt underlig å skulle stille spørsmålstegn ved andres fine opplevelse av noe som var viktig for dem. Selv var jeg ikke der, for jeg følte det ikke naturlig å være med på et slikt "tilsvar", men jeg kan forstå at andre ville det. Jeg synes også det er litt merkelig å gå i kirken og be til en gud jeg ikke tror finnes, men jeg forstår jo at andre finner mening i det og jeg ville ikke finne på å stille spørsmålstegn ved at folk flest går i kirken. For å bruke en litt sær sammenligning.

Zulu sa for 12år siden:

Joda. Men i praksis var ikke denne markeringen enten-eller. Jeg tror mange ville synge tufsen i senk og mange var der som sørgende. Mange hadde sikkert begge disse tankene i hodet samtidig også. Men intensjonen fra de som arrangerte markeringen var klart det siste du nevner, jmf sitatet til Tallulah. Deler av media har riktignok bygd oppunder det første, men igjen handler det om hvem vi gir definisjonsmakten.

Koko sa for 12år siden:

Jeg kan ikke sette meg inn i hvordan de som er direkte berørt virkelig føler det, men jeg vil tro det er ganske ulikt. Mange har nok kommet til orde, men det er likevel toleransen og det å gå stille i gangene som blir fremhevet som flott og i noen sammenhenger også det riktige. Hva da med de som føler hat, bitterhet og sinne?

Zulu sa for 12år siden:

Ja, jeg ser poenget ditt. Kanskje noen føler skam over slike følelser, når kjærligheten og verdigheten hylles i de fleste sammenhenger? Det må jo være en utrolig tilleggsbelastning, på samme måte som de som føler den såkalte "survivors guilt". Men jeg synes ikke at en slik markering som vi snakker om her skal unngås likevel. Tror du skamfølelsen deres forverres av et slikt arrangement? Og i så fall, bør det veie tyngre enn de som opplevde trøst og samhold?

Kanina sa for 12år siden:

Det er forskjell på å føle hat/bitterhet mot gjerningsmannen, og å ville endre samfunnet på en slik måte at hat/bitterhet blir institusjonalisert. Jeg tror det er det som blir signalisert gjennom rosetog og sang, ikke at man mener at man "vender det andre kinnet til". Vi vil beskytte det rettssamfunnet vi har i dag, som gjerningsmannen selv hevet seg over, selv om det betyr at vi ikke får den hevnen vi føler han hadde fortjent.

Madicken sa for 12år siden:

Greit nok det, jeg ser at kommentaren min var uheldig. Og så ser jeg rødt når jeg oppfatter noe som arrogant. Nå er jeg blid igjen.

Arran sa for 12år siden:

Nå har jeg ikke lest hele tråden, men svarer likevel for meg selv.

Jeg var en av de som stod på Youngstorget i går, og det handlet for meg lite om nettopp denne sangen og lite om å sende noen beskjed til ABB. At noen uttaler at dette er hensikten, betyr ikke at de deler denne motivasjonen med alle andre frammøtte.

For meg handlet dette om at både jeg selv og byen for tida er dypt preget av det som skjedde 22.7 og som gjennomgås på tinghuset nå. Jeg kjenner en sorg over dette, og da kjennes det godt å være sammen med andre som står i det samme. At rammen rundt er positiv og inkluderende er viktig, men for min del kunne de like gjerne ha bedt oss komme til et annet sted i Oslo og synge en annen sang eller gjøre noe annet. Jeg hadde kommet. Fordi jeg trengte det, og fordi jeg ønsket å sende en beskjed til de som virkelig er berørt av dette at vi bryr oss og står sammen med dem så godt vi kan, på de banale måtene vi får til. Jeg håper de pårørende som hørte oss utenfor tinghuset i går opplevde dette som støtte. De vi snakket med som kom ut, uttrykte at de gjorde det. Det finnes imidlertid helt sikkert også noen som ikke gjorde det, men for meg er det godt nok at noen faktisk opplevde dette som støtte.

- Tror dere at han der Breivik bryr seg om dette, kjeftet en brysk postmann som toget møtte på sin vei til tinghuset. Garantert ikke. Men vi er mange som følte sterkt for å gjøre noe sammen med andre som også synes at dette er tunge dager, og håper at dette samtidig oppleves som en støtte for de som virkelig er berørt av terroren. Trenger ikke mer grunn enn det.

Pelle sa for 12år siden:

Folk er ulike. Jeg følte ikke behov for å delta i rosetog, og jeg ble småsvett da det var snakk om å synge sangen kl 12 i går - på jobbseminar.

Jeg synes det er rart at man tilsynelatende ikke har lov til å reflektere litt rundt dette, i en tid der det får mye opmerksomhet. Mange svar i denne tråden har vært gode (uavhengig av man liker synging eller ei), andre svar har vært mer spydige og sinte. Det finner jeg litt rart.

At jeg har tenkt litt rundt hvorfor jeg selv ikke følte meg spesielt tiltrukket av dette (for jeg har jo følt meg litt "annerledes", som ikke applauderer noe så mange andre liker), betyr ikke at jeg misliker at andre deltar, eller at jeg skulle ønske det ikke var lov til å delta. Ei heller betyr det at jeg mener man burde kaste brostein på tinghuset, eller at hjertet mitt ikke blør for enhver som har vært det minste involvert.

Jeg synes det er særdeles interessant å forsøke å begripe hvorfor man avviker fra majoriteten. Veien blir til mens man går, noen ting kan derfor kanskje bli litt klønete formulert.

Da vi diskuterte dette på jobb i går, sa jeg også at jeg ikke var kjempefan av opplegget, og at ejg synes det var helt ok at fellessang ikke ble noe av. Noen synes det var merkelig, de lurte på hvorfor og jeg forklarte etter beste evne, a la første innlegget. Det føltes fint å kunne drøfte ulikheter med det formål å forsøke å forstå og å lytte til hverandre - uten å ha som mål at man skal mene det samme til slutt.

Åpenhet, var det ikke det vi skulle ha mer av?

Tallulah sa for 12år siden:

Selvsagt er det lov å mene forskjellig, men det er lett å tolke disse motforestillingene som kritikk, at det var dumt, kleint, naivt, svulstig, ikke originalt nok osv. I en følelsesladet situajon er det ikke noe hyggelig åf å følelsen av at andre mener man reagerer feil, det går faktisk begge veier.

Zulu sa for 12år siden:

Jeg tror det oppleves sårbart å skulle la seg "rive med" i en sånn følelsesladet sammenheng, særlig fordi frykten for å blir sentimental og svulstig sitter ganske dypt i en kultur som preges av en kombinasjon av den tilsynelatende distanserte, jordnære norske folkesjela og ironigenerasjonen. Vi vil jo ikke være lysfontener heller, liksom. Det sagt, så er det også tøft å oppleve at man føler noe som går på tvers av det "alle andre" føler. Og særlig i en sånn situasjon hvor det lett kan tolkes som at man ikke bryr seg.

Madicken sa for 12år siden:

Jeg er veldig enig med deg her, Pelle. Og så synes jeg at man i denne saken skal være uhyre forsiktig med å "arrestere" andres måter å reagere og føle på. Jeg prøver å være obs på at andre kan formulere sine tanker og følelser like klønete som meg, og det forventer jeg også av andre. Jeg har tidvis nærmest følt meg som en kynisk raring når jeg ikke automatisk rives med av lystenning, blomsteropptog, felles sang og gråting på åpen gate, og det er forvirrende og ingen god følelse å ha. Jeg sørger på min måte, og det må jeg minne meg selv om at er helt greit og lov.

Skremmern sa for 12år siden:

Jeg synes det var ganske trist å høre på radio om hva nyhetskanaler og -aviser i andre land sa om sammenkomsten i Norge. At nordmennene er samlet for å synge sangen massemorderen hater. Jeg synes det var et dumt valg av sang nettopp fordi budskapet kan mistolkes.

Pebbles sa for 12år siden:

Jeg reagerer følelsesmessig negativt på flere av innleggene i denne tråden. Jeg prøver å få tak i akkurat hva som skjer når jeg leser, og jeg tror det kan oppsummeres i at jeg jeg er drittlei av en kynisk tilnærming til ting som engasjerer og rører mange. Det kan gå litt sport i å være kritisk. For om man er kritisk - og skeptisk - da er man Klok. Det var sikkert upresist og klønete ordlagt, men jeg finner ikke helt ordene mine når det gjelder denne saken.

Jo eldre jeg blir, jo mindre kynisk og tilbakelent ironisk og sarkastisk blir jeg. Det blir bare mer og mer åpenbart at de tilsynelatende enkle sannhetene er det sanneste og mest ekte vi har.

Jeg elsker sangen "Barn av regnbuen". Det var den fineste sangen jeg visste om i barndommen og at noen finner den naiv&klein (eller lignende) er en trist greie.

Jeg kjenner veldig sterkt at selve grunnmuren i hele mitt livssyn og hverdag er følelsen av felleskap med alle mennesker i hele verden. Jeg kjenner mange ungdommer som blir sinte når jeg gir uttrykk for at alle mennesker er like mye verdt. For sånne ungdommer, som enda egentlig ikke har funnet fotfeste i voksenlivet, er det såvisst viktig å se at 40.000 mennesker samles spontant på Yongstorvet og synger om at vi alle er søstre og brødre av regnbuen. Det kan være et virkningsfullt korrektiv til sint-ung-mann-bobla som mange lever i.

Guava sa for 12år siden:

Jeg kjenner meg veldig igjen i det du skriver Zoe.

Mandarin sa for 12år siden:

Jeg også Zoe.

ingling sa for 12år siden:

Jeg kjenner meg også veldig igjen i det Zoe skriver.

Syrinx sa for 12år siden:

Det var så fint skrevet, Zoë. Takk.

Madicken sa for 12år siden:

Jeg har det også sånn, at jeg blir mindre kynisk med årene, men det sitter fremdeles mye igjen hos meg. Så jeg tenker nok ikke helt som deg, men synes likevel du beskriver noe fint på en fin måte. Takk for det.

Chablis sa for 12år siden:

FInt skrevet Zoë.

Pelle sa for 12år siden:

Jeg er en pragmatisk og ganske rasjonell person, hva kan jeg si? Jeg anser meg ikke for å være spesielt mye klokere enn de fleste andre, selv om jeg reagerer relativt sakelig på ganske mye i livet.

Man kan vel få analysere ting likevel? Eller bør man kanskje gjøre det irl, og ikke på forum?

ingling sa for 12år siden:

Det er klart det er lov, Pelle, men det må også være lov å si at en får følelsesmessige reaksjoner på noe av det som blir skrevet. Det er jo nært og sårt for mange, dette, og jeg innrømmer glatt at jeg blir følelsesmessig påvirket av at noen mener at noe jeg syntes var vakkert og rørende er naivt og kleint. Det betyr ikke at dere ikke har lov til å mene det, men vi må jo få si at vi reagerer vi også?

Lisa sa for 12år siden:

Neida, jeg synes du har gjort det helt fint i denne tråden og jeg kjenner meg godt igjen i mye av det du skriver.

Jeg skjønner veldig godt markeringen i går selv om jeg også kunne ønske motivet for markeringen var av hensyn til etterlatte og pårørende i stedet for en protest mot Breivik. Det er vondt å bo i Oslo om dagen og samme hvor du befinner deg fysisk føler jeg at man er veldig preget av det som skjer i Tinghuset. Det er veldig veldig nært og jeg synes ikke det er rart at folk føler et behov for å komme sammen til en "symbolsk" markering.

Det som gjør meg uvel, faktisk fysisk uvel er det ubehaget jeg hele tiden føler over hykleriet og dobbeltmoralen til veldig mange mennesker. Folk som spyr ut av seg all mulig slags dritt om mennesker med annen hudfarge og særlig muslimer, det er ingen bunn i alt hatet folk spyr ut av seg både IR og på nett. Alt fra hardcore rasister til folk som ikke sender barna sine på nærskolen fordi det går så jævla mange muslimer der, folk som oppdaterer Facebook siden sin med dritt om innvandrere osv osv. Men tolerante, ja det er "de" når det passer seg, og selvfølgelig møter man opp på denne type markeringer for å vise hvor mye man bryr seg om det "fargerike" fellesskapet. Dette synes jeg er klamt, det er mer en klamt, jeg føler meg kvalt av hykleriet noen ganger. Jeg kjenner veldig veldig mange mennesker i denne kategorien som var på Youngstorget i går, og jeg tror ikke jeg er den eneste.

Så jeg synes det må være fullt lov å både ikke like sangen og være kynisk selv om jeg som sagt, absolutt ser behovet for å komme sammen i slike tunge tider. Det må føles veldig godt å bare kunne dele følelsene sine sammen med andre på den måten.

Skremmern sa for 12år siden:

Det er jo liten tvil om at sangvalget ble som det ble fordi ABB har uttalt det han har uttalt om denne sangen. Det var litt hevn og trass over det, synes jeg. Jeg er ikke kynisk eller et spesielt kritisk menneske, jeg som ikke klarer å holde en eneste tåre tilbake når jeg leser, ser eller hører noe tilknyttet denne dagen, synes likevel at denne markeringen ikke var spesielt rørende. Og de utenlandske avisene tok oss på kornet; vi har møtt opp for å synge sangen ABB hater, og uten å ha lest alle artiklene tør jeg påstå at det er der fokuset ligger. Jeg leser flotte skildringer i denne tråden om hva folk legger i sangen og oppmøtet, men jeg tviler sterkt på at dét er det avisene skriver om. En markering og en rosemarsj for å vise støtte til de etterlatte og de som døde denne vonde dagen, ville vært mye bedre i mine øyne.

nokon sa for 12år siden:

Eg får ikkje lov å prikke deg, men sjølv om eg er veldig ueinig i synspunkta dine i denne saken, synest eg det er viktig at vi har denne diskusjonen.

ingling sa for 12år siden:

Men det ble jo en markering og en rosemarsj for å støtte de etterlatte og overlevende! Og flere av dem har uttalt at de syntes det var rørende og godt å få den omsorgen. Og ja, kanskje var det en hevn/trass-reaksjon, og det ser jeg ikke noe galt i. Vi er sinte, vi er sårede, og vi vil gjøre noe. Kanskje vil vi til og med hevnes. Men vi går ikke ut og lynsjer fyren eller kaster stein, vi synger. Vi står sammen. Vi holder hverandre i hendene og henger roser foran Tinghuset. Hvordan i alle dager blir det feil? Han sa det han sa om sangen, vi svarer ham med å si: Ikke faen. Selvsagt er en sang helt uviktig i den store, grusomme sammenhengen dette dreier seg om, men reaksjonen på det utsagnet førte til vakre, verdige, gode markeringer over hele landet - og på Island! Jeg klarer ikke å bli annet enn rørt og stolt over at vi har en befolkning som velger sang og samhold foran vold og lynsjing.

Skremmern sa for 12år siden:

Alternativet til å synge denne sangen er ikke vold og lynsjing, så hvorfor du nevner dét som et poeng, skjønner jeg ikke. Det har hvert fall lite med det jeg prøver å få frem å gjøre, og så vidt jeg kan lese utav svarene i denne tråden er ingen imot en stille og rolig markering til støtte for alle ofrene og deres etterlatte.

Nextlife sa for 12år siden:

Dette er egentlig en viktig diskusjon på mange måter.
Først av alt er det nok veldig mange som sitter med oppfattelsen av at dette er en slags motreaksjon mot ABB, nettopp siden han uttalte det han gjorde om sangen. Andre oppfatter det som beskrevet i eventet på FB.
Noen tenker at det er en fin måte å komme sammen på.
Uansett hva motivene er så bør man kunne respektere det, og det uten å bruke nedsettende karakteristikker på det som skjer selv om man er uenig.
Denne saken er så hinsides forbi alt vi har sett og opplevd før, vi vet ikke hvordan vi skal takle dette, og vi vil nok se at kolletiv bearbeidelse og ønske om samhold vi utkrystallisere seg i mange ulike former i fremtiden.
Ett er de som er direkte berørte. De har nok mer etablerte tilbud om bearbeiding og å få hjelp til å håndtere krisereaksjonene som kommer i kjølvannet av denne saken.
Noe annet er alle oss andre, vi som føler oss berørte, men ikke er direkte involvert. Vi trenger også å få bearbeidet dette, og å komme sammen å synge en fin sang med viktige ord, dekorere byen med roser er måten felleskapet bruker i bearbeidelsesprosessen.
I tiden etter rosetogene har det vært lite "å hive seg med på" for hvermannsen, så jeg tror den store oppslutningen om fellessangen viser at vi trenger slike møteplasser både nå og videre inn i fremtiden.

Pelle sa for 12år siden:

Jeg ser ikke noe galt i å føle litt på hevntanker, jeg tror det er så menneskelig og naturlig for mange som det kan få blitt. Som Nextlife sier; dette er helt hinsides all annen erfaring. I det ligger et rom for at man reagerer ulikt, og så lenge det er innenfor sømmeligheten så bør det aksepteres. Så også å ikke identifisere seg med masseoppslutninger og undre seg litt over hvorfor.

Tallulah sa for 12år siden:

Pelle, det er ingen som sier at det er feil å ikke ville synge sammen. Jeg skjønner ikke hvorfor du gjentar dette om og om igjen. De negative reaksjonene kommer som følge av kritikk av dem som syns dette er en ålreit måte å markere noe på.

Pelle sa for 12år siden:

Vi leser vel ut forskjellige ting av tråden, vil jeg tro. Akkurat som man oppfatter slik synging ulikt.

nokon sa for 12år siden:

Det er veldig viktig å halde fast at der er lov å bli sint, til tross for rosemarkeringer og allsang. Det er jo ein viss fare for at ofre og etterlatte synest det blir vanskeleg å vere sint og kjenne på at dette er urettferdig, når alle dei offisielle reaksjonane er så fredelege. Og det er eg heilt einig med deg, Pelle, i at det bør åpnast for og eg trur også dei negative reaksjonane burde få litt meir plass i den offentlege debatten. For det er lov å vere sint!

Men eg synest ikkje det er ei motsetning mellom det å gi rom for negative reaksjonar, og fredelege markeringer av denne typen. Det er to ulike måter å få uttrykk for sorg på, og den eine treng ikkje utelukke den andre.

AprilRyan sa for 12år siden:

Jeg reagerte på at det ble en markering med denne sangen rett etter at ABB hadde snakket om den i retten. Jeg kan ikke unngå å tolke markeringen som en form for kommunikasjon med Breivik. Hadde han ikke nevnt sangen i forkant hadde det vært noe helt annet.

Jeg synes også det må være lov å mene noe om markeringen uten at en blir anklaget for å fornærme hver eneste en av de 40 000 oppmøtte. Det er snakk om en mediebegivenhet og da mener jeg kritikken handler om hvordan saken oppleves gjennom media. At det kan oppleves prektig for noen handler derfor mer om pressens vinkling av saken enn at de frammøtte gjør det av prektighet.

safran sa for 12år siden:

Skremmern sa for 12år siden:

Enig!

Filifjonka sa for 12år siden:

Men hvem er det en trist greie for? Er det trist for deg at det fins noen som ikke liker den sangen du liker? Eller er det trist for oss som du tror er så harde og kyniske at vi ikke liker den? Eller er det generelt sørgelig at det fins noen som ikke liker den? Jeg liker mange sanger som sikkert mange syns er naive og kleine, sånn er livet.

Jeg er absolutt ikke kynisk, men jeg syntes denne sangen var litt flau allerede da jeg var liten. (Spesielt der han sier "dette er vår siste kjangse"...) Jeg har ikke noe sansen for Lillebjørn Nilsen. Jeg klarer ikke få noen følelser for denne sangen fordi massemorderen nevnte den som et eksempel på det han mener er marxistisk indoktrinering i skolen. Det er jo så absurd at det faller på sin egen urimelighet, og opphøyer ikke denne sangen til noe nytt nivå for meg.

Jeg har respekt for de som følte at denne markeringen var fin og nyttig, selv om det med akkurat denne sangen var veldig fremmed for meg. Jeg skulle ønske det også var mer respekt for de som ikke føler seg helt hjemme i denne syngingen. Det betyr ikke at vi ikke gråter over Utøya eller at vi er enige med massemorderen i noe som helst.

Skremmern sa for 12år siden:

Eller at vi vil kaste murstein og lynsje folk ....

ingling sa for 12år siden:

Jeg har bare mobil, så år ikke skrevet skikkelig, men jeg mente selvsagt ikke at noen av dere ville lynsje eller kaste stein. Beklager hvis det hørtes sånn ut. Jeg prøvde å sette det inn i en større sammenheng og si noe om hvorfor jeg følte dette var en fin markering, ikke å angripe noen av dere. Det er klart dere har like mye rett til å mene at det ikke var en markering dere ikke følte var rett som vi som syntes det var rørende og rett var. Det er helt selvsagt for meg, beklager hvis jeg formulerte meg dårlig.

Filifjonka sa for 12år siden:

Jeg syns ikke markeringen var feil i og for seg, men jeg klarer ikke mobilisere de sterke følelsene for akkurat denne sangen og føler meg ikke hjemme i en sånn setting. Og det syns jeg må være lov, uten at en skal bli mistenkt for å være kynisk, ironisk og slem.

Hvordan hvert enkelt menneske uttrykker sorg og medfølelse følger ikke en offisiell fasit som passer alle.

Tallulah sa for 12år siden:

Det tror jeg heller ikke det er noen som mistenker deg (eller andre som ikke liker allsang, eller akkurat denne sangen, eller Lillebjørn Nilsen) for å være. :)

Filifjonka sa for 12år siden:

Nei jeg har ikke vært med i denne diskusjonen før nå, men da jeg leste tråden så syntes jeg jo endel innlegg gikk litt i den retningen.