Forum for diskusjoner av nyheter og artikler. Husk å lenke til aktuell artikkel i første innlegg, så meddebattantene får mulighet til å sette seg inn i temaet.
Jeg har hatt lyst på en diskusjon en stund, men tiden har vel ikke vært klar og er det neppe nå heller. Jeg tar sjansen likevel.
Altså. Abb har gjort noe grusomt og fryktelig. En hel verden hater fyren av hele sitt hjerte. Og diskusjonen går i retten om hvorvidt han er en dritt av nye og uante dimensjoner, eller om han er en dritt som er psykotisk i tillegg, sånn mer eller mindre.
At fyren er så til de grader uspiselig er det ingen tvil om. Men det siste jeg hørte bli sagt av psykiatere som følger saken er at de til slutt sa at han viser klare tegn til psykose.
Og da blir jeg sittende med en kjip smak i munnen. Vi går i demonstrasjonstog og viser ham at førti tusen mann er forbanna på ham. Vi vrenger ham i media. Vi får se intervju med hans far som vurderte selvmord kun fordi han er Abbs far. Vi har fått vite hvordan han var som liten og se bilder av en fireåring som fagfolkene var bekymret for fordi han ikke kunne vise naturlige følelser, men skjulte seg bak et smil. Og det er altså snakk om at han faktisk er så syk at han ikke forstår hva han har gjort.
Selv har jeg i høyeste grad deltatt og kommer sikkert til å delta videre. Jeg trenger å forstå dette her.
Men er det greit? Er det greit å plukke fra hverandre en som er syk i så små biter? Hvis han nå da altså er syk?
Eg synest det er for stort fokus på personen ABB. Eg synest fokuset og diskusjonane burde dreie seg om det han har gjort og det ideologiske grunnlaget hans.
Det syns jeg er et utrolig vanskelig spørsmål. Å "plukke fra hverandre" en psykisk syk - greit nok. Man blir ikke automatisk utilregnelig av en diagnose. Men når man er psykotisk - da blir det noe annet. Likevel så syns jeg ikke det blir riktig å underkjenne resultatene av handlingene til en psykotisk person. Jeg har opplevd en psykotisk person med schizofreni-diagnose på relativt nært hold - og psykose eller ikke, det var mye som ble veldig vondt både for han og ikke minst for barna hans. Jeg mener at det blir galt å underkjenne konsekvensene bare fordi personen som utførte handlingene var psykotisk.
Men jeg har reagert på en del som skrives i avisene - særlig der de skal "plukke av han" faktafeil. I går opplevde jeg den bisarre situasjonen at en elev nettopp hadde snakket om den saken, for fem minutter senere spørre hvor Afrika lå (da jeg hadde oppe et verdenskart på storskjerm). Jeg mener at det er en total avsporing av debatten, saken og hovedproblemet når man begynner med den type barnslig argumentasjon. Dersom det viser seg at ABB er psykotisk faller det enda mer på sin urimelighet.
Jeg synes det blir sagt og gjort veldig mye som gir meg vond smak i munnen i denne saken, spesielt bistandsadvokat Mette Yvonne Larsen kommer med helt usaklige uttalelser om f.eks. stemmen hans og utseendet hans.
Allsangen og rosetoget i går kom som en reaksjon på at Barn av Regnbuen ble påstått å være marxistisk indoktrinering av barn. Da synes jeg det er greit å vise at sangen handler om samhold og kjærlighet.
Ellers mener jeg det er viktig å ta opp de ytringene gjerningsmannen kommer med, og ikke la hans påstander stå uimotsagt. Jeg tror ikke at å pirke på mindre faktafeil tjener den hensikten, snarere trekker det ofte fokus vekk fra de tingene som bør debatteres skikkelig. Så, jeg mener vel at media i noe større grad bør fokusere på grunnlaget for gjerningsmannens verdenssyn, f.eks. den absurde bruken av fødselsrater for å projisere fremtidig vekst i konstruerte folkegrupper.
Dette enorme fokuset på sykdom og barndom er vel mest et forsøk på å skape noen form for forståelse, for å finne et svar på Hva som får folk til å gjøre en så grusom handling, tenker jeg.
Personlig har jeg ønsket at han ikke har fått tilgang på alt som menes om han gjennom media - for jeg synes ikke han som person fortjener oppmerksomheten.
Jeg er enig med begge. Jeg syns det er viktig å prøve og forstå hvor ABB kommer fra, og da må man ser mer på det ideologiske grunnlaget. Slik det er nå får man inntrykk av at han er en gal mann, og det finnes ingens om ham. Det finnes skremmende mange som mener det samme som han, og fler og fler som ikke syns det var så ille det han gjorde.
Ja, men eg meiner det er dette vi må ta tak i og diskutere. Det er for mykje fokus på dårlege relasjonar, oppvekst og han som person. Det er ikkje slik at alle som slit med å få venner på vidaregåande er i risikogruppa for å bli massemordarar. Det å fokusere på ideologi og det høgreekstreme, tankane om sivilisasjonskonflikt etc. synest veldig mykje meir relevant.
Eh, ja. Det var det jeg mente ved å være enig med deg. :knegg:
Jeg syns derimot ikke det er unaturlig at han som person også får mye fokus etter en slik handling, selv om jeg syns fokus på stemme, utseende, namecalling, foreldre, venner og slikt er utrolig irriterende.
Jeg synes det er riktig å plukke fra hverandre det ABB sier, helt uavhengig av om han er syk eller ikke. All den tid han har plukket opp det han sier fra en plass, og all den tid det sitter andre mennesker der ute og mener det samme. Jeg tenker at om han er syk eller ikke, er helt irrelevant. Han har faktisk gjort en helt grotesk ting, på sviktende grunnlag, bassert på masse faktafeil, og ut i fra sine helt egne regler.
Vi må plukke faktafeilene fra hverandre, og vi må plukke den virkelighetsoppfatningen fra hverandre, og vi må vise at det hverken er riktig eller greit å tenke slikt, og særlig ikke å gå løs og bryte loven. Vi kan ikke ha flere som gjør slike stunt.
Og når vi først diskuterer sykdom eller ikke. Det som har vippet meg litt av pinnen her, er hvor utflytende grensene for en felles virkelighetsoppfatning er. Hva er egentlig en brist i virkelighetsoppfatningen, hvor mye rommer den, egentlig. Hva er bare en annerledes mening, og når blir det en sykdom?
Er det når man har en personlighetsforstyrrelse sammen med avvikende meninger det kan bli trøblete? Eller en psykose sammen med avvikende meninger? Er det de avvikende meningene som er største problemet, eller er det de mentale/emosjonelle forstyrrelsene som utgjør den avgjørende dråpen?
Jeg synes ikke det er spesielt vikitg i det hele tatt, og undergraver og forenkler psykiatrien som fagfelt.
Det sier seg selv at man ikke nødvendigvis er psykisk syk fordi om man er ekstrimist eller tyr til vold.
Om man derimot tror seriøst at man er leder for en organisasjon som rett og slett ikke finnes og deretter tyr til vold som leder for denne gruppen fordi man er The Chosen One osv, da har man antakelig et relativt psykisk problem.
Problemet er vel egentlig at så lenge han fikk snakke innenfor sin banehalvdel - terroraksjonene sine - så fremstår han sammenhengende og rasjonell. Mens når han skulle snakke om seg selv og sin mentale helse, altså bevege seg utenfor kjerneområdet han har forberedt, så fremstod han jo faktisk som ganske syk. Flere av psykiaterne som uttalte seg etter at abb hadde forklart seg om den første rapporten sa jo at han den dagen tok et kraftig skritt i å vise frem klare sykdomstegn som han ikke har klart å korrigere til tross for all verdens tilgang på media.
Jeg har ikke orket å lese så mye, prøver å få med meg en radiosending om dagen. Syns ikke det er noe stas når tabloidene oppkonstruerer konflikter rundt er-han-sånn-eller-sånn-se-vi-spør-en-EKSPERT. Det har ikke noe å si for meg, de som er i retten klarer fint å håndtere det der.
Litt på siden men det er jo ganske sykt å kunne høre ukesvis på hvordan han ødela hundrevis, kanskje tusenvis, av liv den 22.7 uten å reagere litt emosjonelt på det en gang.
Jeg tror kanskje ikke han er syk kognitivt (/psykotisk) men emosjonelt. Jeg lurer litt på om det går an å meditere seg bort fra følelser, kanskje det går - men jeg tror man må ha godt med anlegg for å distansere seg fra sånne ting. Jeg ville ikke egnet meg som følelsesfjern massemorder for eksempel. Heldigvis.
Jeg har ikke lest hele enda, men jeg håper virkelig de ror seg inn på slutten der, for farsken heller, det jeg har lest frem til nå kommer til å få folk til å tenke at de med aspergers kan være massemordere, og det skal jeg virkelig ikke ha noe av. :gaah:
De skriver jo også at man ikke skal gi ABB en slik diagnose, men så kommer de jo med utrolige gode argumenter for hvorfor han kan ha autisme.
Godt mulig jeg i trøtthet, sinna mammatanker og tåkete hode misforstår...
Jeg synes det blir for dumt om man skal la være å gi Breivik en diagnose i frykt for at andre med samme diagnose skal assosieres med ham. Om han har en diagnose, må han jo få hjelp han som alle andre. Jeg har ikke lest artikkelen altså, men ser flere med ulike diagnoser reagerer på samme måte som deg, og det synes jeg er litt trist.
Litt av grunnen til at jeg reagerer her er at i en periode nå har media vært veldig kjappe til å sette en autisme diagnose på gud og hvermann og oldemora til naboen føler jeg.
Men denne artikkelen var egentlig ok, selv om jeg følte at de motsa seg selv litt.
Det er jo det samme med paranoid schizofrene da. Veldig få av dem er massemordere også. Og som det står i artikkelen så er det utypisk at mennesker med aspergers er voldelige.
Det er ikke sånn at Breivik gjorde som han gjorde fordi han har en eller annen diagnose, men det kan være en av flere disponerende faktorer. De aller aller fleste med en diagnose blir jo ikke massemordere, heldigvis.
Jeg tror at det kommer helt an på hvordan man ser på verden. Jeg leste nylig en artikkel om at folk på 1700 tallet drepte barn, i den hensikt å selv bli drept (etter å ha blitt torturert), for å dø uten å begå selvmord. Dette fordi selvmordere havnet rett i helvete.
I dag virker det vanvittig, men da virket det rasjonelt. Hvordan vi oppfører oss har mye med hva vi tror. Det er ved å tro at vi tør å sjangse, ta spranget. Eventuelt når vi er overmannet av følelser, som ektemannen som oppdager kona si med noen andre og dreper.
Jeg tror vel ikke man kan meditere seg vekk fra følelser, men jeg tror at folk som har en overbevisning kan gjøre mye rart. Se bare på folk som er redd for stråling, tror at vesener fra det ytre rom kommuniserer med folk på jorden, er hypokondere, ikke vil sitte 13 til bords etc
Eg har lurt på kvifor det ikkje blir henta inn ikkje-norske ekspertar, nettopp fordi dei kan vere meir nøytrale når det dreier seg om ein nasjonal tragedie, og fordi dei kanskje har sett slik før.
