Nå starter vi snart oppussing, dvs det blir stort sett maling som skal til.
Vi vil at ungene selv skal få bestemme hvordan rommet skal se ut, med visse begrensninger. Blant annet har vi sagt de skal få velge farge på rommet, men jeg vet ikke helt hvordan vi skal gjøre det. Det er ganske uaktuelt å male alle vegger på et rom mørkeblå, f.eks.
Vi har vurdert om vi tar tre lyse vegger (hviken farge tro? kritthvitt er ikke helt barnevennlig) og guttene kan bestemme fargen på en vegg for å få et personlig preg. Men ser det dumt ut med fondvegg på så mange rom? Eller blir det kult? Andre måter å trekke inn en valgt farge på, uten å risikere at vi ender opp med grelle eller mørke rom?
Hvis det er glatte vegger og enkelt å male er det vel greit at de får velge fondvegg, da er det jo ikke noe stor jobb å male over når de blir lei.
Min eldste ville ha rååsa rom, og minste rødt. De har panel på veggene, så det var rimelig uaktuellt. Minste har innebygde skap langs en hel vegg, vil malte dørene på disse røde. Hos eldste malte vi skrivebord, korktavle og noen andre småting rosa.
Alle rom har malt tapet, så det er rimelig greit å bare male over senere. Hvordan velger man fondvegg, forresten? Ikke veggen med vindu eller dør, antakelig?
Her skal også ungene få bestemme selv. Vi snakker om saken og jeg sier hva jeg kunne tenkt meg, og de får ta avgjørelsen ut i fra hva de selv vil.
Nå består jobben i å få Poden til å ønske noe annet enn svart ... :knegg:
Stesnuppa beholder den opprinnelige fargen (grå) på 3 vegger og skal ha rød på den siste.
Hvis veggene er greie å male, så hadde jeg latt de velge farge, iallefall på en vegg, dvs fondvegg.
Vi har hatt fondvegger med og uten vindu, og for meg funket begge deler like bra. Det er ofte sånn at en vegg "passer" som fondvegg pga utforming, møblering el l.
Her fikk ungene velge farge selv, men jeg bestemte nyanse. (Aka: jeg velger rosafargen.) Jeg malte en fondvegg i en veldig fin rosafarge, og når hun blir for gammel, er den lett å male om til lilla eller noe annen som er kult da.
Niåringen ville ha gult rom, og hun ville ha en nyanse som jeg syntes var grei, så da fikk hun det.
Husker jeg fikk velge tapet på en vegg da vi flyttet inn i nytt hus. Det var STOR stas. Jeg var 8 1/2 og valgte rosa med små jenter på. Broren min valgte en blå med racerbiler husker jeg.
Vesla på 3 (da 2 1/2) ville ha rosa rom. Det fikk hun ikke, men hun fikk store, rosa wallstickers, rosa gardiner, en rosa fillerye og et par rosa lamper. Inntrykket ble veldig rosa, ungen var superfornøyd, og når hun er over den rosa fasen, er det bare å kjøpe nye gardiner og pelle ned klistremerkene.
Dersom du er redd for et rotete inntrykk så kan jo veggen ved døra være et godt valg. Da merker man fargen inne i rommet, men får ikke helt samme opplevelse når man står i gangen og ser inn i de ulike rommene.
Jeg hadde rosa tapet med små jenter på på mitt rom da vi bygget hus.
Også gjorde mine foreldre noe ingen forsto at de lot oss gjøre. Vi slapp hvite tak. Jeg hadde lyyyyyyyserosa tak, min bror hadde lyyyyyyseblått. Jeg hadde nemlig funnet ut at hvite tak var gørrkjedelig. Når tiden kom for at dette ikke lenger passet (dvs, når min bro overtok mitt rom når jeg flyttet hjemmefra, tror jeg) ble det malt hvitt. Jeg er usikker på hvor lenge det lyseblå var blått, muligens er det det enda, men jeg tror ikke det.
Men altså, ja, å la ungene få velge litt selv, innen rimlighetens grenser, er jeg tilhenger av, det var stas å ha valgt til mitt eget rom. Jeg valgte når det ble pusset opp en god del år senere også.
Jentungen fikk bestemme at vi skulle ha en rød vegg. Det var en så god bestemmelse at hun fikk gjennomslag for den. Hadde ikke latt ungene bestemme hva som helst, de har ikke akkurat fingeren i jorda.
