Forum for diskusjoner av nyheter og artikler. Husk å lenke til aktuell artikkel i første innlegg, så meddebattantene får mulighet til å sette seg inn i temaet.
Hva kan vi egentlig gjøre for å løse dette problemet? Er det i det hele tatt noe å gjøre?
Det er vel vanskelig for Norge å gjøre noe, hvis myndigheter og samfunn i Romania ikke gjør noe for å hjelpe dette folket?
Jeg kommer ikke på så mange andre alternativer enn:
-Hard linje. Forby/problematisere tigging, rive teltleirer osv.
-Myk linje. La dem sitte der. Tilrettelegge for tilbud tilsvarende de gatenarkomane har; muligheten for overnatting på kjipe hospits, dusj og toalett i blant.
-Dagens linje. Snodig mellomløsning.
...og uansett hva man går for synes jeg noen burde ta seg bryet med å studere gruppene nærmere, siden det er godt potensiale for menneskehandel m.m. der. Flere av t-banetiggerne jeg har sett er jentunger som ikke ser ut som de er stort over femten.
Jeg mistenker også menneskehandel. Tvangsgifte. Overgrep. Jeg tror det er utrolig mye grums der, og det er utrolig mye man burde gjøre.
Men ikke så lett å gjøre noe med.
Ramlet over Folk er Folk ( oslo.folkerfolk.no/ ) Det virker som om de prøver iallefall..
(Og ja, jeg vet nå at det heter Romfolk og ikke Rom-folk. Eller?)
Vet ikke om det er noen standard på det. Jeg heller mot å bruke sigøyner om de lokale i hvert fall, siden de ler av meg hver gang jeg spør om de definerer seg som roma.
Alt det ovennevnte grumset er det forøvrig rikelig av blant denne gruppen som har norsk statsborgerskap, så jeg kan ikke tenke meg at man får gjort så fryktelig mye mer med de med rumenske pass.
Jeg er helt enig i prinsippene til Folk er Folk, men tror kanskje vi erkjenne at total politisk korrekthet ikke fungerer helt optimalt det heller, i arbeid med akkurat denne gruppen. Grumsete som det enn høres ut. Det er en veldig spesiell kultur.
For mange, mange år siden hadde jeg ei venninne som var sammen med en som var sigøyner. Vi var ikke så gamle 14-15 år sikkert, og den gutten hadde også småsøsken. Fra november til mars gikk de på skolen, resten av tiden var de med rundt. Jeg tenker at det er jo veldig dumt at barn skal miste store deler av skoleåret på den måten...
Men samtidig blir jo det annerledes, for de hadde både hus, bil, campingvogn og en slags jobb..
Det er mulig jeg ikke er helt PK nå, men jeg synes faktisk at vi skal bruke ressurser til å hjelpe egne først. Jeg har oppfattet tiggerne som plagsomme, innpåslitende og flere av de tar ikke nei for et nei. Man kan ikke rett og slett ta seg til rette på den måten med å sette opp telt midt i byen, lage bål og urinere hvor det måtte passe seg. Om jeg gjør det, så blir jeg kraftig bøtelagt. Det er utrolig trist og grusomt at de lever under denne skjebnen i Romania, men jeg klarer ikke helt å se at Norge skal kunne hjelpe absolutt alt som måtte trenge det. Vi sliter med å tilby asylsøkere gode nok tilbud, vi har narkomane som lever ute under ekstreme forhold og vi har en haug med mennesker som lever under fattigdomsgrensen. Jeg mener at man først må vise at man kan ta vare på disse først!
Jeg syns det er kjempevanskelig. På den ene siden så bor de ikke her, og som "turist" kan man ikke forvente seg samme behandling som de som bor her fast. På den andre siden så kan vi ikke lukke øynene for problemet heller. Romania gjør ikke en dritt (heller motsatt) og jeg tenker på om det var jeg som måtte reise fra ungen min og tigge.
Det er veldig mye snusk, og da jeg jobbet på Grønland så jeg hele tiden svært unge jenter med babyer i sjal som hadde sovet ute hele natta. Når politiet kom, var alle raske med å få dem unna.
Det bør i allefall jobbes politisk med/mot Romania.
Veldig vanskelig. Det er også vanskelig for Romania å gjøre noe. Det har vært en del EU- tiltak rettet mot Romfolk i Romania, men det er snakk om en sterk kultur og sterke tradisjoner som ofte går veldig på tvers av det både EU, Norge og Romania har som politikk.
Her til lands tenker jeg at det er viktig at barnevern er på banen. Det var nettopp en sak om et barn som bodde i en bil og som var alene der mye av tiden.
Samarbeid på tvers av grenser bør vektlegges mer. Det gjelder ikke bare Romfolk, men også nordmenn på "flukt" i Spania og Tyrkia
Jeg er enig. For problemet er at om vi lager et tilbud til de som tar seg til rette på denne måten, da kommer det tusen nye. Garantert. Dette er en kultur hvor de mer eller mindre har 'snylting' eller annet snusk som levebrød.
Jeg sier ikke at det ikke er problematisk, men mener at vi ikke skal støtte opp om denne formen for organisert tigging og menneskehandel.
Nja, jeg er ikke helt enig. Hovedgrunnen deres til å være her er for å tjene penger. Om de får tilgang til en do gir dem ikke flere penger og dermed ikke mer attraktivt å være her.
Jeg er heller ikke enig i at vi ikke greier å ta vare på våre egne, så derfor skal vi stappe fingrene i ørene for romfolkets problemer. Det går an å ha flere tanker i hodet samtidig.
Enig i siste poeng for så vidt. Men det er på sett og vis et uløselig problem. Man kunne sette ut en do, men jeg tenkte på om man gir dem skikkelig husly så tror jeg det ville komme enda flere.
Det erikke på noen måter lett, barn som blir født inn i dette er uskyldige. Men det gjelder jo også barn som blir født over alt i verden hvor det er krig, sult og så videre. Vi kan ikke redde alle. Og hvorfor skal vi hjelpe disse pga at de har bosatt seg i vårt land av egen fri vilje uten å bidra med noe som helst.
Selvsagt kan man ikke hjelpe alle barn i hele verden. Men jeg syns vi har en plikt til å hjelpe barn som er såpass "tilgjengelige" at de faktisk er i landet. Barnevernet må skikkelig på banen. Selvsagt skal vi ikke tilby en villa med alle fasiliteter. Jeg syns forslaget til Kristiansand om jobb er interessant, men da må man legge til rette for at det faktisk finnes jobber de kan ta. At samfunnet blir mer og mer spesialisert gjør det enda vanskeligere for grupper som faller utenfor.
Jeg syns for øvrig det er ekstremt mye mer irriterende med narkomane tiggere, og man kan fint dra "bidrar ikke med noe som helst" overfor de som gruppe også. Romfolket er ikke i en mer "frivillig" skvis enn de.
Barnevernets store problem med rom-folk, enten de er av slektene med norsk pass eller andre, er at dersom foreldrene fører seg et snev presset - så forsvinner barna.
Det forekommer stadig saker av typen hvor man plutselig oppdager at 13-14-åringer bor i Norge og aldri har gått på skole, mens de er registrert utvandret som toåringer, eller hvor man er alvorlig bekymret for et barn og vips har det flyttet til tante i Ungarn.
Mitt inntrykk er også at mange barn "flyter" i systemet. De er ikke nødvendigvis registrert tilhørende sine faktiske foreldre, de har flere navn osv.
Kulturen det er snakk om her fremstår for meg som så ekstremt annerledes enn det meste annet vi kjenner, at man må tenke på helt andre måter enn det gjøres i "standard" minoritetskultursaker. Gi meg ti somaliere som kaster bleiene ut vinduet og tenner bål i den elektriske komfyren foran en standard sigøynersak, liksom...
Det er det du forteller her jeg også har fortstått er problemet, Shute. Som med den familien jeg fortalte om. Så fort skolen stilte noen spørsmål, vips, borte, før de plutselig kom tilbake 6 mnd etterpå. Der skolen tenkte at "jaja, er bedre at de faktisk er her halve året, vi får prøve å lære de så mye som mulig" Uten at det egentlig hjalp. Hvordan det var på ungdomsskolen vet jeg ikke, barna gikk på barneskolen den gangen jeg "kjente" de, og jeg selv var jo bare 14-15 år... Men regner med at de ganske fort droppet helt ut.
Og da er man vel fort inne i en dårlig sirkel? Uten utdannelse kommer man jo ikke langt...
Jeg skjønner at det er ekstremt vanskelig, altså. Men håper at det er noe det jobbes kontinuerlig med innen barnevernet, for å finne løsninger til hvordan man faktisk kan hjelpe barna.
Jeg merker at jeg blir litt FRP-er når jeg tenker på disse. De som gruppe ønsker ikke hjelp. Og barna forsvinner bare. Jeg ser ikke helt hvordan vi skal greie å hjelpe dem. Jeg synes man kanskje kunne begynne med å ta hånd om de mindreårige som tigger. Hva man skal gjøre med dem vet jeg ikke. Er det mulig å skaffe fosterhjem eller andre trygge bomuligheter? Altså, jeg er rimelig sikker på at mine unger ble fratatt meg om jeg satt de på gata for å tigge.
Men teltleire for tiggere synes jeg vi burde bli kvitt.
Kravene for å akuttplassere barn er ekstremt høye. Det vanligste dersom man tenker at omsorgssituasjonen ikke er god nok, er å legge opp sak om omsorgsovertakelse, og så bor barna hjemme til Fylkesnemnda har behandlet denne. Per i dag er ventetiden hos Fylkesnemnda i Oslo 5-6 måneder. Plenty av tid til å forsvinne, med andre ord.
Det er ingen automatikk i at man fratas barna om man tigger på gata med dem, i hvert fall ikke sånn ved første kontakt. (Jeg synes heller ikke det bør være noen slik automatikk, altså, man kan godt være den beste omsorgspersonen for barna sine selv om man er både kriminell og lutfattig).
Det er absolutt problematisk å tillate mer fra noen kulturer enn andre, men så blir jo spørsmålet om man skal tenke pragmatisk eller prinsipielt. Senke kravene og få gjort noe eller holde på "gullstandarden" og ende med ikke å få utrettet noe som helst fordi familiene forsvinner. :vetikke:
Det er utrolig vanskelige vurderinger her.
Hvor langt skal man ta hensyn til en unik og særegen kultur? Hva når denne kulturen går så fullstendig på tvers av de felles verdiene vi forfekter i samfunnet?
Her til lands er det ikke skoleplikt, men om man holder et barn utenfor skolen så forventes det at man sørger for barnets utdanning på annet vis.
Reiser man over landegrensene for å tjene penger er man forpliktet til å skaffe seg arbeidstillatelse og man skal betale skatt.
Kan man kreve at en tigger betaler skatt?
Tja.. Den er vanskelig. Det er lett å si at en tigger som tigger pga. nød og sult ikke skal betale skatt. Det er vanskeligere når det er snakk om profesjonell tigging. I møte med romfolk er det ikke lett å vurdere forskjellen der bestandig.
Nød skal avhjelpes og jeg synes det er veldig bra at det settes opp toaletter og at det i de tilfellene det er snakk om sult og mangel på primære behov settes inn tiltak, men dette må også møtes med forpliktelser og da særlig i forhold til barna.
Jeg har reist en del i Romania og blant annet vært i en av byene som romfolket har "ghetto". Klasseforskjellene er store og det er problematisk hvordan ledere i klanene har ekstremt mye makt og rikdom. Dette er rikdom som i stor grad tilegnes utenfor de vanlige systemene. Siden familieklaner har mye makt er det nesten umulig for et barn eller ungdom å komme seg ut av systemet uten at det er snakk om omsorgsovertakelse.
Det har vært mye snakk om statlige overgrep mot grupper med annen kultur og vi har en kollektiv dårlig samvittighet over behandling av reisende og samer her til lands. Jeg håper ikke den kollektive dårlige samvittigheten gjør oss tafatte.
Å bryte ut av en klan for en ungdom og det å ta utdannelse og leve "som dem" er definitivt ikke enkelt. Det er dobbelt vanskelig fordi romfolk blir møtt av fordommer, rasisme og hets og fordi det kan være snakk om eksklusjon fra egne.
Jeg mener, oppriktig og av hele mitt hjerte, at det ikke skal tillates alvorlig omsorgssvikt eller overgrep mot barn i Norge uansett hvilken kultur foreldrene måtte finne på å ha. Kjønnslemlestelse av jenter er et godt eksempel på kulturell mishandling som er helt uakseptabel å bedrive her, og en grei parallell i en del tilfeller, tror jeg. (Med forbehold om at jeg har lite inngående kunnskap om romfolk og dermed antagelig er preget noe av fordommer.)
Vi kan ikke akseptere at barn utsettes for overgrep fordi vi er redde for at de skal flyttes t av landet, mer enn vi vil akseptere det selv om vi ser en risiko for at barnet flyttes til en annen kommune. Som til nylig faktisk har vært tilstrekkelig for å stanse en barnevernssak.
Jeg tenker rent umiddelbart at dersom man vedtar en omsorgsovertagelse og barnet plutselig da er vekk så får det få den konsekvens at foreldrene får forlate landet.
Det har for øvrig vært gjennomført skatteberegning av prostituerte her i landet, så det burde i prinsippet ikke være noe i veien for å beregne skatt av tigging heller.
Men jeg skjønner ikke helt, når det er små barn som bor på gata og i slike leirer, eventuelt i hus der de har tyvkoblet strøm, så det er brannfarlig. De har kanskje ikke skikkelig med klær, ikke skikkelig med mat og kanskje er alene mye av tiden. Er det virkelig ikke nok til å sette inn strakstiltak fra barnevernet?
I min naivitet tenker jeg at det er da ikke noe bra sted for små barn å være?
Så i den avisartikkelen at mange hadde etterlat barna i Romania feks, og da er det jo ikke stort det norske samfunnet kan gjøre...
Men som det ble sagt lenger opp her, at unge jenter bor på gata sammen med små babyer, det er da virkelig ikke bra omsorg?
De som har norske statsborgerskap, åssen livnærer de seg? Mottar de barnetrygd og andre ytelser eller lever de helt utenfor samfunnet uten noen form for støtte?
Vi har fri flyt av mennesker i Schengen, men det mangler mye når det gjelder oppfølging av konsekvensene det kan føre til. Det gjelder også norske foreldre som stikker til Spania for å slippe unna. Jeg tror det må utstrakt samarbeid over landegrensene til. Romania er ikke et land det er umulig å samarbeide med.
De norske sigøynerne bor i liten grad på gata, de er så vidt jeg vet gansek etablert i systemet. De som bor på gata i teltleirer er som regel her som turister.
Prinsipielt sett er jeg helt enig med deg. Samtidig ser jeg at stort sett alle jeg møter som har jobbet opp mot denne folkegruppen over lang tid, tar et langt mer pragmatisk standpunkt. Barneverntjenesten skal jo også jobbe etter et overordnet prinsipp om at vedtak skal være til barnets beste. Det hender man ser at et barns omsorgssituasjon oppfyller de juridiske kravene til omsorgsovertakelse, men at det likevel er barnets beste å forbli der det er.
Tja. "Rene" overgrep er jo grei skuring, men det finnes mange grader av omsorgssvikt.
Da må det fattes et helt nytt lovverk igjen. (Og det kan jo uansett ikke omfatte de rom-folkene med norsk pass, men det blir jo litt avsporing fra teltleirfolka).
Ulike trygdeordninger, sosialstønad, kriminalitet og en og annen jobb (som jeg tør påstå for det meste handler om hvitvasking av penger, men det kan jeg selvsagt ikke dokumentere).
Jeg har til gode å møte en som har vanlig lønnsarbeid utenfor "onkels bedrift."
De norske som da er avhengig av ulike trygdeordninger mener jeg at man kan stille krav til. Barna deres må på skolen og de må kunne fremvises på forespørsel, ellers mener jeg trygdeordningene bør kunne inndras. Og om det trengs en lovendring for å få det gjennom så mener jeg en slik lovendring er på sin plass.
De som er turister får vi ikke gjort stort med. Vi bør dog sørge for at de fjernes om de telter der det ikke er lov eller er til risiko for andre, for eksempel om de har etablert leire med så dårlige hygieneforhold at det medfører risiko for smitte. Jeg mener at vi bør kunne stille krav til turister i Norge.
I mitt hode, så må diskusjonen skille mellom de som er norske statsborgere og de som er her som "turister". Jeg mener klart at de som er norske statsborgere har like stor rett på hjelp som meg og deg. Jeg synes oppriktig synd på de som er her som "turister", men med et Barnevern som er så overarbeidet at en normal henvisning kan ta månedsvis, så ser jeg rett og slett ikke hvordan de skal kunne ivareta denne gruppen også - spesielt når de overhodet ikke ønsker noe hjelp.
Jeg mener at Norge må jobbe politisk ovenfor Romania. Og stille krav til de som er her.
Her er jeg absolutt ikke enig. Narkomane har ikke dette som et levebrød, de aller fleste ønsker å utføre en A4-jobb, men har rett og slett ikke mulighet i den posisjonen de er i. De er norske statsborger, og dermed vårt ansvar.
Jeg er heller ikke enig med deg. På samme måte som narkomane er "frivillige ofre" for sin avhengighet, er romfolket "frivillige ofre" for sin kultur og andres fordommer. Begge grupper står like fritt til å komme ut av det, og det er ekstremt vanskelig for begge. Det er ingen av dem som vil tigge om de sto fullstendig fritt til å velge noe annet. Og mange narkomane har det i aller høyeste grad som sitt levebrød.
Ja, og som jeg allerede har skrevet, så syns jeg også det er en viss forskjell på hvor mye bistand man skal gi til turister. Det gjør det allikevel ikke bedre med norske tiggere, i mine øyne. Eller verre med turisttiggere, for den sak skyld. Når det er barn i bildet skylder vi dem å jobbe for å finne en løsning på sikt. Jeg vet ikke hvordan, eller hva løsningen skal være, men jeg har ikke samvittighet til å tenke meg selv førstførstførstføst! bare fordi det gjelder utenlandske barn. Det er så uhensiktsmessig å sette svake grupper med komplekse problemstillinger opp mot hverandre.
Dette er en veldig kompleks og utfordrende situasjon. Ofte der de praktiske og effektive løsningene står mot verdisyn og etikk. Det er mange som kan mye mer om dette enn meg, så jeg har ikke så mye å komme med her.
Men en ting jeg syns medier og vi alle godt kan skjerpe inn er hvordan vi omtaler Rom-folk. Jeg syns det er vanvittig respektløst at "ruskengeneralen" er den som fronter medieutstpill mot en lutfattig befolkningsgruppe. Rusekengeneralen liksom. Hva ligger ikke implisitt i det? At Rom-folk er som søppel å regne?
Det spørs hva man mener med frivillig. Mange får tilbud om jobb via diverse programmer i EU, men da kreves det at man er bofast og gir slipp på nomadetilværelsen. Da kan tigging velges fremfor arbeid.
Noe som virkelig er ille å se i Romania er hvordan tiggebuisnessen blant en del "rike" romfolk er profesjonalisert. De virkelig trengende blir presset og truet bort fra folkerike steder. Rundt severdighetene i Bucuresti er det en kamp mellom klaner om de mest innbringende områdene. Bortgjemt i gater med fattige rumenere sitter tiggere som virkelig ikke eier nåla i veggen.
Et grellt eksempel var en baby vi så bli sminket i en bakgate til å se syk ut.
Ikke alle er slik, men denne buisnessen er også noe vi må ha i tankene.
Jeg er veldig skeptisk til rumenske tiggere. Jeg har vanskelig for å forstå at de kommer til Norge for å tigge, og så opplever jeg at de klager over at de ikke får nok. Ihvertfall framstilles det slik i avisartikler.
Jeg gir ikke til tiggere, spesielt ikke når de kommer opp i ansiktet på meg og rister koppene sine. Det har gått noen rundt på bussholdeplasser i Trondheim sentrum, og da kan man ikke gå unna de heller. Jeg må stå der til bussen kommer, og da føler jeg med nærmest plaget.
Det er ikke slik at alle nordmenn er vokst opp i luksus heller. Jeg kunne si mye om dette, men jeg velger å la være.
Barn er barn, og barnevernet er heldigvis like forpliktet til å ta hånd om dem som oppholder seg i Norge enten de har norsk eller rumensk pass.
Det er gjerne slik at det er de som overhodet ikke ønsker hjelp fra barnevernet som behøver det aller mest.
Problemet med ivaretakelse her handler kanskje mer om kompetanse enn kapasitet. Det er vanskelig å vite hvordan man skal håndtere denne gruppen. Videre er ikke det norske barnevernlovverket helt tilpasset familier med løselige tilknytninger til Norge, som gjerne vil velge å fordufte.
Noe av problemet er vel at de flytter mellom forskjellige barnevernsområder/kommuner, og at ingen dermed har ansvar for dem lenge nok til å kunne gjøre tiltak.
Jeg har bodd et år i Ungarn (men det nærmer seg 20 år siden). Det var helt utrolig å se hvordan en så stor andel av befolkningen kunne leve så fjernt fra resten av samfunnet kulturelt sett. Og privatiseringen har nok ikke gjort situasjonen noe bedre, så jeg har forståelse for at noen rømmer til Norge.
-og noen er på skolen resten av året og følger vanlig læreplan med lovlig hjemmeskole april/oktober der ungene følger pensum og med kontakt og oppfølging fra hjemsted skolen....
Ellers sier shute mye klokt her.
Jeg ville bare komme med et lite innspill på at det er også hender at kulturene får til å ikke kjæsje helt vilt. Det finnes svært gode sigøyner foreldre også....jeg ser romfolk problematikken først og fremst som et fattigdoms problem.
Jeg synes det blir for enkelt å se på det først og fremst som et fattigdomsproblem. Jeg kjenner tilfeller hvor det er kultur og ikke fattigdom som er hovedutfordringen.
Dette gjelder også de som kalles "reisende" i Norge.
Det finnes svært gode foreldre blant romfolket og det finnes noen som følger tett opp med hjemmeskole, men disse utgjør ikke noen stor utfordring for samfunnet heller.
Hvis man ser på det som et fattigdomsproblem først og fremst tror jeg ikke man klarer å møte utfordringene på en god måte. Et vanlig fattigdomsproblem lar seg enklere løse med jobbtilbud, støtteordninger og støtte i hjemmet. Her er det gjerne nomadetilværelsen og "selvvalgt" (i den grad man kan kalle det selvvalgt om det er eldre i familien som bestemmer) livsmønster.
Det virket veldig fremmed på meg hvordan en familiefar kunne velge å selge juggel på dørene framfor å ha en helt normal betalt jobb når han hadde mulighet. "Friheten".. Det å kunne reise. Det å leve det livet man alltid har gjort. Det var svaret.
Dette kan være en kattepine blant de yngre som kanskje har lyst og behov for å bryte mønsteret. De trenger ikke å være fattige.
Det er alltid vanskelig å snakke på gruppeplan fordi det alltid er noen som skiller seg ut. Slik er det jo også blant romfolk, men det er noen faktorer på gruppenivå som skiller seg ut i utfordringer med å møte kulturen.
Jeg mener fattigdomsproblem i konteksten "Romfolk, tigging og teltleire". Fastboende og tilreisende tror jeg må behandles adskilt og har svært forskjellige utfordringer.
Jeg syns det er utrolig teit å slenge ut en sånn påstand for deretter si at msn egentlig ikke ville si det. :gal: Fattigdommen vi opplever i Norge er ikke i nærheten av den som finnes i øst-Europa.
Da jeg ble født, bodde mine foreldre i en tømmerkoie uten vann eller strøm, de har aldri kjørt bil/eid bil, jeg er riktignok over førti men ettersom jeg voks opp så jeg hvor stor forskjell det var på hvordan vi bodde, og andres liv. Jeg husker så mange ydmykelser knyttet til hvordan jeg så ut, var kledd osv. I 1977 bodde vi i et "hus" som var iskaldt, vinduer tettet med avispapir, kun kaldtvann på kjøkkenet og ikke bad.
Jeg har aldri sultet, men jeg hadde enorme kariesangrep og må leve med utrolig stygge tenner siden pålegget var sukker strødd på margarin, og ingen brydde seg om å følge opp med tannpuss.
Likevel hadde ikke jeg den verste oppveksten, jeg har en halvbror som fikk livet totalt ødelagt, jeg klarte tross alt å komme meg i arbeid. Jeg liker bare ikke å snakke om dette, jeg erfarer at folk flest har vanskelig for å fatte det. Vennligst ikke siter meg, jeg vil antagelig fjerne dette.
Mrs S, jeg skjønner at det ikke har vært greit, og jeg skjønner godt at du ikke vil snakke om det. Jeg syns ikke du har noen grunn til å føle at du må fortelle om oppveksten din, det var ikke slik ment. Jeg beklager hvis min krasse kommentar fikk deg til å føle det. :klemme:
Allikevel er fattigdom mye mer utbredt i østeuropa og verre enn det du beskriver. (uten at det betyr at det du har opplevd er ok)
Absolutt. Takk for understrekingen, jeg har nok en tendens til å farges av at de jeg møter ikke er de som virker optimalt i foreldrerollen. :nemlig:
Jeg er dog ikke enig i at det er snakk om et rent fattigdomsproblem. Min opplevelse er at mye handler om et oppriktig ønske om å bevare sin kultur, selv om denne kulturen har mange aspekter som kræsjer grundig med verdisynet i f.eks den norske majoritetskulturen.
Så kan man jo diskutere i hvilken grad det er universal omsorgssvikt å gifte bort sin tretten år gamle datter til fetteren på sytten all den tid begge barna opplever at de ønsker det der og da, og femten år senere er skjønt enige om at det var en bra greie og at de ønsker det samme for sin datter. Men det har jo, som smilefjes sier, en del til felles med kjønnslemlestelse.
Det er ikke så lett å snakke om fastboende og tilreisende når det er snakk om en del mennesker som lever et nomadisk liv og som ikke har fast adresse. Hvor passet kommer fra sier lite om hvor man bor.
Veldig mye av samfunnet vårt er lagt opp mot "fastboenhet" og det at man forventes å ha en adresse over tid.
Mennesker som bor i norge og har tilgang på norske velferdsordninger med ulike kulturforskjeller og utfordringer og folk med tre mnd turistvisum uten tilgang til dass og husly, kan ikke sammenliknes selv om bestefedrene deres kanskje er fra samme område.
Tiggingen er noen ganger veldig pågående, og de fleste av dem ville lett ha kunnet jobbet istedenfor. Jeg gir derfor ikke til denne typen tiggere, selv om jeg gir til narkomane.
Angående barna syns jeg det er vanskelig å kritisere det vi anser som omsorgssvikt, når de selv mener dette er deres kultur, og en villet og anderledes prioritering enn den vi velger.
Etter min erfaring finnes det to forskjellige grupper rom folk. I ungarn er det veldig mange helt vanlige familier med hus og jobb. Ett godt eksempel er naboen til svigers. Rom folk med jobb og hus, ett lite hus og 8 barn men hus. Ved siden av de bodde det en annen rom familie uten jobb og noe til hus. Når den yngste datteren fikk ett barn i en alder av 13, valgte den veletablerte rom familien å adoptere det lille barnet, slik at den kunne få en bra oppvekst. Dette kjempet de for lenge,og fikk det gjennomført. Mor har muligheten å se barnet sitt men er evig takknemlig for den familien for at de hjalp barnet hennes. Det er mange i ungarn med ordentlige jobber og veldig få faktisk som lever en slik livsstil som som sett her i norge. Ytterst få bor på gaten og det finnes fattige folk i alle folkegrupper.
Så også en dokumentar om rom folket fra romania på nrk. Og der var det mange som hadde hus, ikke strøm og innlagt vann men hus. De sa at grunnen til at de hadde reist var at de var lovt arbeid. Desverre tok bakmennene og tok fra dem pengene de haddet tjent fra tigging. Dette ble en slags menneskehandel hvor de ikke hadde muligheten å dra tilbake selv om de ønsket det. Mange hadde til og med betalt for å komme til land som norge og frankrike. Det er dette bakmennene tjener seg rike på og annen form for svindel kriminalitet. Og det er dette norge burde sette en stopper for og sende de tilbake ut av landet. For om de blir sendt hjem for ikke bakmennene tjent penger heller.
Samfunnet har forsøkt å intervenere overfor norske romfolk/Romani (jeg aner ikke forskjellen, if any) i større grad tidligere. Det gikk til dels dårlig, til dels katastrofalt (ref. kollektiv preventiv omsorgsovertagelse på 50- og 60-tallet, og generelt "tater-problematikken")
Reisende ønsker ikke det samme av et godt liv som oss som ikke reiser. Dvs. de ønsker selvsagt noe av det samme, men ikke hele pakken.
Noen familier er rene kriminelle nettverk.
Romfolk på turistvisum er organisert tigging, det er ikke reelle 30-åringer med skumle nevrologiske lidelser.
Det jeg følertenkermenertror:
De må da ønske det beste for barna sine, de også? De KAN da ikke ønske et liv med tigging og fattigdom og grensekriminalitet for de neste generasjonene? Vi må da GJØRE noe?
Hvis jeg gir til turisttiggerne, støtter jeg opp under organisert ... om ikke kriminalitet, så i hvert fall en type næring jeg ikke ønsker skal være en del av samfunnet. Og så lenge det lønner seg, vil de fortsette.
:sukk: Jeg føler meg aldri så FrP-er som når jeg hører meg selv tenke om dette. Heldigvis har jeg stort sett vett til å holde kjeft. :sukk:
Jeg drar opp igjen denne tråden. Problemet har vel ikke akkurat blitt noe mindre? Nå bor jeg ikke i Oslo da, der hovedproblemet er, men det er mye om det i media nå.
Jeg så på nyhetene i går at de i Bergen krever registerering av alle som skal tigge, og at det visstnok skal funke ok? :vetikke: Men jeg vil også tro at omfanget er noe helt annet i Oslo, og problemet er vel at mange ikke vil registerere seg - fordi de ikke vil oppgi identiteten sin?
Jeg synes problemstillingene er vanskelige, men jeg synes at det må gjøre noe. Det fungerer jo dårlig sånn som det er i dag, og det hjelper lite at politikere og politi skylder på hverandre, og skuffer ansvaret bort.
Jeg blir litt usikker på hvilke forventninger Romfolk har til det norske samfunnet. Både når det gjelder myndigheter eller innbyggere. Er det naturlig at det skal tilrettelegges for en campingplass midt i byen? Er det rimelig å anta at avføring og søppel slås hardt ned på av både bydelsleger og politi. Er det overgrep av politiet å be folk flytte seg fra steder hvor det er ulovlig å oppholde seg (ie campe), og er det da opp til myndighetene å finne et sted de kan være?
Også blir jeg litt oppgitt over at en rommann(?) i dag lar seg intervjue, og krever penger for å returnere. Er dette en folkegruppe som på ingen måte tar eget ansvar, eller er det gjengs at fingeren rettes mot andre for å fikse egne problemer.
Jeg har vel alltid ment at tranpilleselgerne og telefonabonnementpusherne har vært ufattelig mye mer irriterende enn tiggerne, men disse teltcampene blir i overkant feil, det har gitt en uggen stemning i parkene. Det er ikke lov, enkelt og greit, og da ser jeg ikke hvorfor de ikke skal fjernes på samme måte som nordmenn som camper ulovlig i parker blir fjernet.
På den ene siden er det veldig mye med romkulturen jeg ikke liker, på den andre siden er jeg heller ikke for tvangsintegrering a la 60-tallet. Men utgangspunktet må være å forlange at alle i Norge følger norske lover. Jeg syns det blir helt feil å opprette nye lover på grunn av at en etnisk gruppe oppleves som et problem. Saken i Bergen der romfolk ble dømt for menneskehandel og mishandling av barn tror jeg blir den riktige veien å gå. Og så bør barnevnet få større fullmakter over alle barn.
Hadde jeg bodd i Oslo skulle jeg jaggu benyttet meg av tilbudet fra Folkerfolk og ansatt noen tiggere til å luke i hagen eller male huset. Under 4000/pers er det til og med lovlig.
Jeg forstår ikke hva menneskene som har bosatt seg i Sofienbergparken vil. Hva de ulike personene vil, er sikkert litt forskjellig, men flere stiller opp i media og sier at de vil ha arbeid eller penger. Dersom de vil ha arbeid, må man selvsagt gjøre det alle andre som søker arbeid gjør, og det er ikke å sitte i parken og vente (eller å tigge). Jeg har inntrykk av at det er det de gjør. Har man ikke utdanning, kan man for eksempel ikke forvente å få jobb i byggebransjen, slik en fortalte at han ønsket. Å kreve penger fra Norge for å følge landets regler er så frekt at jeg blir helt målløs. Dette er det heldigvis bare én person som har uttalt, såvidt jeg har fått med meg. Å utnytte kirkens (i denne saken) medmenneskelighet gjelder dem alle, ved å nekte å flytte seg fra området. For campingliv finnes campingplasser, og det er regler for telting andre steder enn der de har valgt å plassere seg. Jeg er litt overrasket over at de ikke allerede er fjernet, jeg tror at jeg hadde blitt det ganske kjapt om jeg hadde laget en leir i en park i Oslo.
Jeg får inntrykk av at dette er folk som krever å få, uten å være villig til å tilpasse seg eller bidra en millimeter til samfunnet de krever av. Og det liker jeg utrolig dårlig. Jeg registrerer at det blir mye snakk om "rompakk" på den ene siden og rasisme på den andre. Jeg håper det går an å diskutere saker som dette med fokus på sak og fakta, fremfor stempling av både den ene og den andre. Jeg lurer oppriktig på om jeg har misset noe når jeg sitter med det inntrykket jeg har, og blir gjerne opplyst.
Noen få truer jo nå med masseselvmord, så da så. Helt klart desperate folk, men det gjør ikke stort inntrykk. De irriterer meg mer enn de fremmer sympatien, for å si det sånn.
Jeg kjenner at jeg heller ikke klarer å oppdrive den store sympatien. Vil man campe, finner man seg er campingplass. Dersom man ønsker å jobbe, prøver man å finne seg en jobb.
Ja, for det virker jo ikke som om de prøver i det hele tatt? De jeg har sett i media til nå, sier at de vil ha en jobb, mens det samtidig ser ut som om de sitter og venter på at noen skal legge jobben opp i fanget deres. Hvorfor problematiserer ikke journalistene dette overfor dem, mon tro?
Mye av problemet er jo at det ligger i kulturen et sterkt ønske om å opprettholde den livsstilen de alltid har hatt med omreisende liv og det er helt uforenelig med det samfunnet man har idag. Jeg tror det tidligere var lettere da det ikke var så stort fokus/press på skolegang og utdannelse, lettere å ta strøjobber rundt omkring på gårder, byggeplasser etc, utøve et håndtverk som folk hadde bruk for der du kom rundt omkring, spille på bygdefester osv.
Jeg synes også det blir ganske teit å uttale at de har så lyst på jobb da det er helt åpenbart at de ikke prøver og det er heller kanskje ikke noe særlig muligheter å prøve seg uten kompetanse og språkkunnskaper.
Det blir en blanding av livsstil, kultur og fattigdom og i tillegg en generell sterk skeptisme til romfolk som har ligget i generasjoner i de fleste land.
At fattige folk stjeler av nød er ikke nytt, problemet er jo at de alltid har hatt en livsstil som avler fattigdom og at noen da tyr til kriminalitet blir knyttet opp til gruppen. I tillegg til at det selvfølgelig har blitt omfattende organisert tiggekriminalitet knyttet til folkegruppen.
Når de heller ikke har et land som kan tilby noe mer eller bedre er det ikke rart de heller velger som de alltid har gjort, reiser ut og rundt omkring. Norge som et rikt land tiltrekker seg folk som ser for seg muligheter, problemet er jo at vi i tillegg er et dyrt land, så om de ser for seg å tjene såpass til å sende hjem til etterlatte barn og besteforeldre vil det jo ikke være mulig, pengene går til mat og livsopphold her. En dårlig sirkel.
For å være litt enkel og stygg, så ville de også høstet mer sympati hadde de ryddet ordentlig opp etter seg, ikke spredd avføring og søppel overalt der de camper. Og "alle" husker jo sigøynerboligene på Ekeberg, som skulle huse fastboende, som ble fullstendig rasert og deretter forlatt for et reisende liv. Det krasjer så veldig med hva folk vanligvis får sympati for, så de gjør det ikke lettere for seg selv.