Burde dyrebutikker ha et ansvar for ikke å selge dyr til barn som kommer inn alene, uten følge av en voksen foresatt?
Bakgrunnen til dette spørsmålet er som følger:
Ei venninne av meg har ei datter - E - som er 12 år. En dag sier datteren at når mamma kommer hjem fra jobb, skal hun få en hyggelig overraskelse. Mamma kommer hjem fra jobb, ja - og overrasket blir hun...
Denne 12-årige jenta og bestevenninna har vært på bytur og kjøpt seg hver sin hamster. På toppen av det hele - venninna får ikke lov å ha dyr hjemme, så hamsteren hennes må bo hjemme hos E...
"Men har dere tenkt på hvem som skal ta seg av hamsteren når dere ikke er hjemme, da?" spør venninna mi. Begge jentene tilbringer tid hos sine respektive fedre...
Svaret kommer kjapt og selvsagt - "Du vel, mamma!"
Nå er disse jentene så heldige at venninna mi ikke hadde noe imot å ta seg av et par hamstere - men det ble en lang prat på prinsipielt grunnlag om hva man overrasker mammaer med og hva man ikke gjør...
Men jeg mener - vedkommende som solgte disse hamstrene til to 12-årige jenter, som garantert bedyret at de fikk lov av mamma å ha dem...
Burde vedkommende gjort det?
Potensielt kunne disse jentungene gått rett hjem og foret sin pyton med dem, for alt personen i butikken visste... Han/hun hadde ingen garanti for at disse hamstrene fikk et godt hjem - bare lovnad fra to 12-åringer...
Dette hørtes ikke helt riktig ut. Jeg hadde ikke stolt på to 12åringer som kom og sa at de hadde lov. Og hadde jeg hatt en tolvåring som kom hjem med med et dyr kjøpt uten at jeg var med, så tror jeg at det kjapt hadde blitt returnert.
Det er, såvidt jeg vet, ikke noen aldersgrense for å kjøpe dyr? Og da er det jo opp til den som står i butikken og avgjøre om personen snakker sant eller ei.
En tolvåring kan jo godt ha fått lov hjemme, og så reist for å kjøpe alene, som du sier. Vanskelig for en butikkansatt å avgjøre, noen tolvåringer er mer modne enn andre også.
Og det med pytonslangen gjelder jo like mye voksne som barn, det er like umulig for personen i dyrebutikken å vite hva som skjer etter at hamsteren forlater butikken.
Det som er viktig, mener jeg, er at en kan returnere dyrene og få pengene tilbake, hvis ikke det var tilfelle ville jeg ha reagert.
Vet ikke om det er regler for dette, men det burde det absolutt være! At voksne også ofte vanskjøtter dyr burde ikke være noe argument her, barn har som regel ikke forståelse for hva det vil si å ha ansvaret for noe levende. For dem er det kos, men så snart det begynner å bli krevende blir det kjedelig og de mister interessen fort.
Det burde være 18-årsgrense på å kjøpe eller skaffe seg dyr.
Jeg er litt overrasket over at tolvåringer får kjøpe dyr i det hele tatt. Jeg syntes iallefall at det bør være en "regel" om at man ringer for å bekrefte med foreldrene slik det ble gjort da sønnen til Maximillia kjøpte akvariefisker
Barn burde IKKE få lov til å kjøpe dyr uten at voksne er med.
Alle mennesker er inpulsive og hadler ting uten å tenke seg godt om, og barn tenker vel i mindre grad over hvilket ansvar som følger med et dyr.
(vet om voksne som også mangler den takegangen da men)
Når barnet har med seg en vokse føler jeg at valget er mere gjennomtenkt og at det også er noe barnet faktisk får lov til.
Det kan jo også være grunner til at barnet har blitt nektet å kjøpe et dyr, og da er det ikke kult om det bare kan tusle avgårde alene og handle inn.
Nå koster det gjerne litt å kjøpe inn da, om man ikke bare skal ha et dyr.
Det skal jo gjerne være et bur og tilsvarende også.
Jeg argumenterer ikke for at barn bør få kjøpe dyr, bare så det er sagt.
Jeg bare forsøker å sette meg inn i situasjonen til den ansatte i dyrebutikken. Så lenge det ikke er aldersgrense så blir det vel opp til hver enkelt butikk å definere hvordan de gjør det. Det høres veldig upraktisk ut å ringe familien til hver enkelt kunde for å sjekke om de får lov eller ei (selv om det absolutt er ansvarlig gjort å gjøre det!).
Jeg synes faktisk at her er det foreldrene som har hovedansvaret, jeg ville aldri ha funnet på å kjøpe meg en hamster uten mammas tilatelse da jeg var 12 år, det ville hun aldri ha goddtatt. Det kan jo godt hende at denne jenta visste at moren hennes ville si ja.
Jeg synes foressten også godt at det kunne være en aldersgrense for kjøp av dyr. (Er det noen her som vet helt sikkert at det ikke er det?)
Mulig jeg er streng, men jeg hadde resolutt fulgt 12-åringen tilbake til butikken med hamsteren, og butikkinnehaveren hadde fått vite tydelig hva jeg mente. :streng:
Etter vergemålslovens § 33 råder den mindreårige selv over midler han har tjent ved egen virksomhet etter fylte 15 år. - Så i og med at dette er en 12-åring det er snakk om, så kan foreldrene gå tilbake til butikken og kreve pengene tilbake. Selv om hamsteret så har dødd.
Jeg tror jeg har levert tilbake hamsteret jeg også.
Jeg hadde nok revet av meg håret først og så kjeftet litt, før jeg hadde tatt hamsteren og 12. åringen til butikken og bedt om å få pengene tilbake.
Hvis det ikke allerede eksisterer en aldresgrense på kjøp av dyr burde det opprettes. Om ikke 18. årsgrense så i alle fall 16. år.
Jeg er imot at barn skal få kjøpe dyr av samme grunn som jeg er imot at dyr skal gis barn i gave. Barn går fort lei, og "gidder" da ikke ta vare på dyret på rette måten. Hvis foreldrene er instillt på å ta mesteparten av ansvaret, så er det en annen sak. (Her i huset er kattene "Malin sine", men det er jo såklart mitt og mannen min sitt ansvar at de har mat osv. Men vi kaller dem hennes katter, og hun får være med og gi dem mat og rense dokassen osv.)
Meg og veninna mi gikk ut og kjøpte ei mus i den alderen. Jeg fikk ikke lov til å ha den, veninna mi fikk ikke lov. Så vi ga den til ei tredje veninne.
Enden på visa ble at hun tredje veninna trodde musa hadde kreft og steinet den.
Det skulle være 16 års grense på kjøp av dyr, men sånn er det da ikke. Men det er jo bare å ta hamsteren med tilbake til butikken med en gang. Så lenge ungene er mindreårig, må de ta dem tilbake igjen.
Klart, men det jeg forsøkte å si var jo at det på en måte er aldersgrense, og disse to jentene på 12 går jo definitivt ikke under den grensa. SKal man være lovflisespikker, kunne bikkja ha spist hamsteret med untakk av en pitteliten pelsdott - foreldrene har da kunnet gått i butikken og krevd tilbake pengene - nettopp fordi barna var under 15 år.
Jeg synes ikke barn og ansvar for dyr hører sammen i det hele tatt.
aa.jpg)
.jpg)
