Det er tid for dugnader over det ganske land, og jeg har inntrykk av at dugnadsånden er litt varierende rundt omkring. Så derfor tenkte jeg at en aldri så liten dugnadspoll kunne hjelpe meg med økt forståelse for hvorfor folk velger som de gjør.
Det er, meg bekjent, ikke noen dugnad i gata vår. (Vi har ikke bodd der så lenge.) Det er heller ikke noen videre fellesområder å snakke om. (Det er grusvei, så det er litt begrenset med feiing og annet som kan gjøres i gata.) Innkjørselen vår dekker tre boliger, og jeg prøver å sørge for å strø like ofte som naboene om vinteren.
Hadde det vært en felles dugnad, hadde jeg stilt på den.
Vi har dugnad i barnehagen - i fjor var det to ganger, til og med, med én ukes mellomrom. Vi stiller selvsagt opp, men jeg gjør det ikke med udelt glede, må jeg innrømme. :flau: Og så må jeg si jeg synes det er litt pussig at ikke kommunen har ansvaret for å male benker og lekeapparater og slikt, men at det overlates til foreldrene. (Det er en kommunal barnehage.)
Vi har dugnad i borettslaget, og vi stiller alle sammen hvis vi kan.
I år vurderer vi for første gang å la det være, siden vi har timeplanen full av pakking. (flytter like etter dugnadsdagen)
Det er ingen dugnader i gata vår (men vi bor ikke i borettslag heller), og heller ingen i barneparken til eldstemann og ingen har fritidsaktiviteter som krever dugnader. Det er mange år siden jeg deltok på dugnad, da bodde vi i blokk og det var dugnad hver vår for å få det litt fint i hagen og området rundt. Generelt liker jeg ikke dugnader, men jeg deltar vanligvis likevel siden ting ellers ikke blir gjort.
Jeg synes det er hyggelig med dugnad. Både i barnehagen og i velforeninga er det lagt opp til at det også skal være sosialt. Med mat/grilling og kaker.
I år har jeg byttet lørdagsvakta mi for å bli med på dugnad :o
Vi stiller på dugnad om vi kan. Vel, i alle fall mannen, de siste par årene har jeg passet ungene, utenom ryddedugnaden, der er de med. Vi har jo vekslet på å være i miljøutvalget, som arrangerer en del av dugnadene i boretslaget også, mannen og jeg.
I år falt dugnad i barnehagen (første gang siden han begynte) på samme dag som dugnad i borettslaget, som igjen var samme dag som vi hadde overtagelse på nytt hus 37 mil unna, så da var vi ikke med på noen av dem.
Vi bor i et meget aktivt/ivrig grendalag med eneboliger/tomannsboliger og har dugnad iallefall minst et par ganger pr år. De mest ivrige har også deltatt utenom de faste dugandene på å gruslegge/lage sti opp til ei populær turhytte langt oppi marka. Det er etterhvert også lagd basket/Volleyballbane, akebakke mm. Enda er det flere ideer som venter på å bli igangsatt.
Det er en selvfølge for oss å være med. Selv har jeg måttet utebli noen ganger de siste årene pga helsen men mann og barn er ivrige med.
En flott måte å bli kjent med naboer på.
Dugnadene i borettslaget vårt er en fest. Ungene synes det er supergøy. De får søppelryddingsdiplom og brus og godteri. Vi voksne får brus eller øl. Veldig mange stiller opp, og det er en sosial greie hvor vi treffer også de som ikke har barn.
Siden vi bruker utearealet i borettslaget helt utrolig mye, synes jeg definitivt at vi bør stille på dugnad. Og med tanke på hvor gøy det er, så er det veldig greit for oss å stille.
Jeg er ikke den aller beste i dugnadsarbeid, egentlig. Men jeg pleier å fjerne ugress fra fellesbeddene. Det klarer jo selv jeg. Jeg tror ikke at jeg tar så mange blomster heller. :knegg:
En av oss går alltid på dugnaden i sameiet. Det er ofte ikke så mange som møter opp (det er da heller ikke et veldig stort sameie), men det er hyggelig å møte naboene og greit å ta en felles innsats for bakgård, loft og kjellerganger. Og så pleier det å være en felles container så man kan kvitte seg med eget skrap.
Vi pleier å dele oss sånn at den ene går på dugnaden i huset og den andre går på dugnaden på skolen.
Tente vi også da vi nyinnflyttet stilte på dugnad. Vi bor i borettslag med tre tun, og ble sendt for å jobbe i det tunet vi bor i. Hvilket vil si at den eneste "naboen" jeg jobbet sammen med, var min mann.
Men kake og kaffe serveres samlet, så vi traff da i det minste noen. Og med årene har vi funnet ut at det er stort sett de samme vi treffer år etter år, så vi ble da etterhvert litt kjent med noen.
Etter sigende er vårt nye nabolag også aktive på dugnadsfronten i alle fall har de for lenge siden kjøpt ei tomt og laget en lekeplass som vedlikeholdes på dugnad, alle stiller opp. Ja, også har de felles st.hans feiring, som vel sikkert er ordnet på dugnad på et vis den også. Vi skal nok bli kjent med naboene.
Vi skal ha dugnad her i gata på søndag og jeg stiller selvsagt. Her er det kun eneboliger og sånn sett må alle bidra om fellesområdene skal se bra ut. Jeg er ikke noen stor fan av dugnad, men av og til må det til.
Jeg synes stort sett dugnad er gøy jeg. Slitsomt til tider, men stort sett sosialt og greit opplagt.
Dog kommer jeg nok til å droppe den sthans-greia der vi flytter, noe av poenget for meg er nemlig å få feire dette sammen med familien og slekta der jeg har feiret siden jeg var lita jente.
Her er det dugnad i borettslaget og i barnehagen. Jeg stiller så absolutt opp. Riktignok med barn på slep, så effektiviteten er vel så som så, men dugnadsånden er det ingenting å si på.
Vi har dugnad i feltet her, og vi stiller om vi kan. Når jeg tenker meg om så er det vist flaut lenge siden noen fra oss var med, for dugnadene har en tendens til å komme når mannen er på jobb, og de siste årene så har det vært på dager hvor barna må kjøres hit og dit på trening.
Vi stiller på dugnad, om det er i idrettslaget eller borettslaget. I dag er det dugnad i borettslaget. Vi viste på forhånd at vi ikke kunne delta i dag, så vi gjorde unna noen dugnadsoppgaver i går.
Det er ingen dugnad her hjemme, men stiller opp på skole og barnehage.
Vi var alle 4 på dugnad på skolen forrige helg. Jobbet og slet i noen timer og koste oss med pizza og brus etterpå. Men, jeg må si det var overraskende få som stilte opp.
vi har dugnad her jeg bor. Jeg stiller opp og gjør det jeg kan, hvis jeg kan... men vil ikke si at jeg har dugnadsånd for det.. hehe. jeg syns det er pyton her i nabolaget.
Men i bhg er jeg mer positiv til dugnad.. Er bare noe med dette nabolaget her.. det er sikkert hyggelig og sosialt for den klikken vi har her.. vi andre blir bare sett litt skjeivt på om man nærmer seg dem. så jeg gjør min del og knabber en pølse i skjul og går inn igjen.
Barnehagen til klumpen er foreldreeid så jeg liker godt å delta der. Alt man gjør får jo ungene til gode. ( Vi betaler depositum når man får plass, en andel liksom..)
Vi stiller på dugnad i bhg og hjemme i borettslaget. I bhg så er det alltid de samme foreldrene som stiller, men det er jo hyggelig og sosialt. I borettslaget så lever dugnadsånden i beste velgående. Det er kaffe og kaker og så godt som alle er med. Begge deler er en gang i året så det gjør vi med glede.
Vi har ikke dugnad, men deler gårdsplass med naboen, og måker og strør og feier og sånn der. Og så stilte vi opp på dugnad i barnehagen i sin tid. Kanskje ikke med glede alltid, men vi har i hvertfall aldri prøvd å lure oss unna. :prektig:
Har vært med på en del dugnader - i det siste mest for barnehagen.
Problemet med dugnad er at folk har veldig forskjellig oppfatning om hva en dugnad er til.
Jeg kaster meg over oppgavene sånn at vi skal bli fortest mulig ferdig / kunne komme oss hjem igjen. Men ser at svært mange andre bruker tida til prat/pølsespising/vas.
For noen år siden hadde vi dugnad i sameiet. Mennene (4 stk) erklærte at de skulle sette opp postkassestativ sammen, mens de 3 damene skulle male taket i carporten (4 biler). Det endte med at 3 menn sto og så på én mann som snekret, en gravid dame sto og så på to damer som sleit seg ut på takmaling.
Jeg har vært med på dugnader der alle har vært motivert til å gjøre noe, men det er noen få unntak blant mange. Dermed er jeg rimelig kjølig innstilt mot dugnader og foreslår å heller hyre noen til å gjøre jobben når det er mulig.
Enig med andre at det er litt rart at foreldre skal male og rengjøre i utearealer i barnehage når det er kommunal barnehage.
Mulig jeg er litt kjip, men jeg syns det er litt søkt at jeg skal jobbe med vedlikehold i en privat barnehage som eierne har et ganske stort overskudd av hvert år. Jeg stiller hvis jeg kan, men må innrømme at det ikke alltid står øverst på prioritetslista.
I idrettslaget stiller jeg på det meste og andre dugnader har vi ikke. Jeg må innrømme jeg ikke er noe dugnadsmenneske. Ikke at jeg ikke liker å jobbe for en god sak, men det er alltid en eller annen leder eller fører som elsker makten det gir å ha kontroll på en gjeng frivillige arbeidsfolk. Tror ikke jeg har vært på en eneste dugnad der jeg ikke har opplevd Narvestad-aktige ledere. Som kioskvakten på fotballcupen i fjor der kioskansvarlig var helt på trynet og greide å kjefte på en med-frivillig fordi han hadde en kopp kaffe under disken og ellers bare breiet seg utover og snakket høyt og sjefete uten å si noe av betydning. Rusa på å ha makt over kiosken liksom. Jeg ser bare ikke kosen i det. Eller på dugnadene i borettslaget der lederen bodde i min rekke av rekkehus og løp rundt som en kjeftende gærning for at vår rekke skulle være den fineste. :gal:
Jeg er møkklei av dugnader og vil aller helst betale meg ut av hele greia. Jeg har mer penger enn fritid, og den fritiden jeg har vil jeg gjerne disponere selv.
Vi har dugnad to ganger i året i borettslaget. Jeg syns det er aldeles grusomt, helt til jeg kommer ut og i gang, og så treffer jeg alle de hyggelige naboene, og så jobber vi sammen til vi ender opp på lekeplassen for pølser, øl og brus, og så er det hele egentlig veldig koselig. :humre:
Ingen dugnad her vi bor og har ingen fellesområder.
Barna på skolen rydder søppel i gata her når det er sånn Rusken-dag.
Men vi har gjort vår innsats i de to barnehagene som gutta har gått i. Vi har innimellom møtt begge to også.
Og så har det vært dugnad når storebror har gått på slalom, da er det 3 vakter, en heisvaktdag, en bakkevakt og en kioskvakt.
På svømmingen er det også dugnad på kioskvakt og tidtakning.
Nå går han på fotball og der er det kioskvakt. Søppelryddingen/feiingen er for et fast årskull.
Vi har dugnad i borettslaget, og stiller opp når vi kan. I praksis har det blitt en gang på fem år, fordi de konsekvent setter opp lapp dagen før dugnaden skal være. Vi er altså ikke nødvendigvis hjemme hver eneste ettermiddag (i hvert fall ikke før vi fikk barn), så det blir rimelig håpløst å få til på så kort varsel hvis vi har hatt andre planer. Men i prinsippet deltar vi altså gjerne, hvis de bare kan planlegge bittelitt bedre.
Jeg er veldig for dugnad. Sånn i prinsippet. I praksis hater jeg det. Ikke minst etter den gangen vi som nyinnflyttere ruslet ned til skolen for å ta i et tak, og vi ble møtt med sure blikk fordi vi var 10 min sene (vi trodde det var en "kom innenfor denne perioden"-invitasjon), og vi måtte gå med uforrettet sak, fordi vi ikke hadde med utstyr. Vi leide en sokkelleilighet, så hadde verken trillebår, saker, raker og hva det nå var man trengte. Og ingen kunne veilede oss i om det var noe vi kunne låne av noe, eller om det var noe vi kunne gjøre uten bruk av redskaper. Så vi ga opp. Mannen min har dog stilt opp flere ganger etter det, men han sier det er ukoselig. Det virker som om alle skal ha en medfødt forståelse av hva arbeidsoppgavene deres er, så ingen er villige til å gi et hint om hva som bør gjøres. Og ikke vil noen ha hjelp heller, for det er veldig klikkete, og man vil ikke ha "utenforstående" med i gjengen man jobber det. Og dette sier min mann, altså, og han er ikke generelt skeptisk til folk, så når han sier det, så må det være påfallende, altså.
Har ikke noe fellesområde her vi bor.
Men er av og til dugnader på ungdomshuset her. Bruker å hjelpe til der ganske ofte men spørs når det er og hva det er.eks lapp i postkassen fredagsettermiddag om dugnad lørdag kl 12 så skjærer det seg ofte, enten ser vi ikke lappen før kl 14 på lørdag,for da posten lørdag er her. :(
Hadde dugnad på skolen for første gang i høst, fiksing av uteareal,var ganske mange som måtte opp ja, sikkert 3/4 av alle foreldrene på hele skolen :love:
I mann og turbos klubb(judo men hører under en stor idrettsklubb,mann er trener og trener selv,turbo trener og) så er det ofte dugnader, eks vakt på muaikkfwativl saftvakt på skiløp,varetelling butikk. Er mange sløve foreldre i klubben :(
Mann er nesten den eneste som stiller opp hvert år på vakt på verket både fredag og lørdag,både av trener og av foreldre.
Lamegse... til nå i år dugnad i korpset (forberedelse til loppemarked), dugnad i velforeninga, dugnad på skolen i forbindelse med åpen dag. Vi skal på dugnad på barnehagen i neste uke, i koret om et par uker for å brette konvolutter og ikke minst ei hel uke med loppemarked i korpset til høsten. Velforeninga igjen til høsten og ennå har vi ikke hørt noe om 17. mai, men det kommer. Jadda. Dugnad er ikke så galt, vi deltar når vi skal, men det er litt mye av og til. :knegg:
Nå mangler den ene klassen fau-representant også, så vi får vurdere om det er vår tur.
Det er forresten ikke noe poeng i å holde seg borte fra dugnaden i velforeninga. Man må stille med en voksen i 2-3 timer to ganger i året ellers får man bot. :knegg:
Er alltid med på dugnad og irriterer meg kraftig over de som ikke gidder :D Men vi har et bittelite borettslag så blir veldig synlig når folk ikke møter opp.
Jeg skulle ønske jeg bodde et sted hvor det er dugnad, for det var noe av det gøyeste jeg visste da jeg var barn. :hjerter:
Vi har fellesarealer her jeg bor, og jeg gjør gjerne arbeid der, men synes det er litt stusselig å måtte gjøre det alene.
Jeg svarte at jeg stiller opp, men som regel er det mannen og noen av barna som gjør det. Rett og slett fordi jeg er så veldig allergisk mot pollen, og dugnaden gjerne er i april/mai. Stiller med kaffe eller boller til de arbeidende, da.
Vi har dugnad her vi bor og i barnehagen, vi stiller så fremt vi ikke er bortreist. Ungene synes det er stor stas og jeg synes det er viktig å vise at det er et felles ansvar å holde det pent og fritt for søppel rundt oss.
Nå er det dugnad på idrettslagets anlegg på lørdag.
Dugnad neste fredag, og dugnad når vi arrangerer Benditcup lørdagen.
Det er snart dugnad på SFO/skolen, et par timer raking og luking.
Jeg har akkurat vært på dugnad på jobben.
Velforeningen har dugnader, men de har vi ikke vært med på de siste årene, fordi vi allerede har vært opptatt med andre ting.
Jeg bor i i villastrøk, men passer på å klippe plenen utenfor hekkene våre hele sommeren. Dugnad i barnehagen er sosialt og veldig koselig, det var så mange voksne der nå at vi nesten kranglet om løvet og grusen som skulle bort. :)
Vi stiller på det vi har mulighet til av dugnader i bhg og idrettslag.
Bygda vi bor i er ei skikkeig dugnadsbygd, og jeg er sikkert prega av å vokse opp her. Mannen min er fra nabobygda, der er det ikke slik. Han skjønte ikke til å begynne med gleden og nytten ved dugnader, men der har han snudd. :knegg:
Vi har dugnad, lite borettslag. Alle stiller stort sett opp for vi trekker 100 kr hver måned på felleskostnadene til alle, og de 1200 får man igjen til jul hvis man er med på dugnad. Ellers er det veldig hyggelig og ikke noe stort stress. Sosialt. :)
Jeg er med på dugnad når det trengs. Barnehagen har ikke, men idrettslaget har. Jeg plukker gjerne søppel, steker vafler, står i kiosken og slikt. Det rareste er at jeg kjenner at jeg liker det. Det vil si, jeg liker vel egentlig å være En som bidrar. Jeg liker selvsagt også den sosiale siden ved det.
Liker ikke dugnader, men stiller hvis jeg føler at jeg må. Føler meg alltid litt teit... blir stående å lure på hva jeg skal gjøre egentlig. Første gangen vi var på dugnad her vi bor, så møttes vi og så sa en "vi skal vel bare gjøre det vi pleier å gjøre" og så forsvant alle og gjorde det de pleide å gjøre... Så vi sto nå igjen der og lurte på hva som "pleide" å være vår oppgave, og noen antydet at plukke litt søppel kanskje... så gjorde vi det og skyndte oss hjem :o Det gav meg ikke akkurat mersmak på dugnad kan du si.
Vi bor i enebolig. :glis:
Jeg stiller for øvrig mer enn gjerne, men ikke når det er den lokale uinkluderende dramadronning-gjengen som styrer på. Det var det der vi bodde før, og når det er to gjenger med kvinnfolk i 40-årene som ikke tåler trynet på hverandre … Trenger jeg å si mer?
Dugnad på feltet har vi ikke stilt opp på. Det går stort sett ut på søppelplukking i grøftene, så det tar vi heller litt innimellom når vi ser noe, og så holder vi det ryddig rundt ( og i) vår egen hage. Tidspunktet, klokka 18, er litt uforenelig med en mann som kommer hjem en halvtime før, skal på jobbreise dagen etter og to unger som legger seg mellom halv sju og sju og deretter våkner hver halvtime resten av kvelden. Vi hadde selvsagt fått det til om vi måtte, men har heller valgt å gjøre vår bit på dagtid. Når ungene er større blir det lettere, og da kan vi være med på grilling og sånt også.
Dugnad i barnehagen har vi tenkt å være med på. Det betyr at mannen må gå tidligere fra jobb og/ eller at vi må ha barnevakt til lillebror, sjøl om det er lagt opp til at unger kan være med. Han er for liten til å leke og for stor til å trives aleine i vogna noe særlig, så jeg er lite til nytte så lenge han er med.
Vi stiller opp på dugnad. Vi bor slik at dugnadene er organisert pr tun. Vi har utsyn mot begge tunene, men hører med til et av dem. Vi stiller til dugnad på begge tun fordi barna leker mest på det tunet vi ikke hører til. Man treffer naboer, gjør nærmiljøet penere/mer attraktivt så stiller opp med glede og dugnadsånd!
Bhg har vurdert å avvikle dugnad fordi dette i praksis skal være kommunens ansvar. Dette fører til at ingenting blir gjort. Vi kommer derfor til å sette igang dugnad i bhg i tillegg. Min mann sitter i FAU på skolen, der arrangerer de også dugnad.
Jeg må bare beklage at jeg ikke kan respektere at folk ikke stiller på dugnad. helsemessige årsaker er en ting, og klart at det ikke alltid passer, men folk som skofter unna har jeg ingen forståelse og respekt for.
Vi hadde dugnad i borettslaget i går. Rekka vår (18 hus) hadde ansvar for å fjerne kratt og småtrær i en skråning. Det er alltid noen det ikke passer for, men selv om det var vått synes jeg jo det hadde vært greit om litt fler enn 7 personer (fra 5 hus) hadde møtt opp den første timen.
Her skal det være dugnad på tirsdag kl 18, og i kjent stil så kan ikke vi stille. Mannen er på jobb, og jeg må ned på skolen for siste innspurt i forberedelsene til 17. mai.
Dette er flaut og pinlig, men jeg kjenner også at jeg har en god grunn som jeg kan stå for denne gangen. Men så innmari typisk da.
Jeg må tilstå at jeg er temmelig unorsk og synes dugnad er noe herk. Vi stiller opp i sameiet, men selv der synes jeg egentlig ikke det er jobb nok til ti voksne og diverse iherdige barn. Oi, så koster vi gårdsplassen, 3 stykker, liksom. :gal: Et år hadde vi en liste over det som måtte gjøres, innen måneden, når vi ville. Mye bedre.
Dugnaden i barnehagen synes jeg er enda rarere. Oi, så raker vi litt, liksom, på kommunal grunn? Vi stiller når vi kan, men det er ikke hvert år - jeg betaler ikke 400 i barnevakt for å gå på dugnad.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.