Jeg finner ingen tråd, så jeg starter en.
Jeg er veldig glad i bunader, min er fra mine foreldres hjemsted. Jeg har aldri bodd der, men alle jentene i familien har denne. Frøkna får også denne til sin konfirmasjon, hjemmesydd av meg. Jeg ønsker meg veldig Romeriksbunaden og vurderer sterkt å sy denne når jeg er ferdig med Frøknas. Morsomt å høre hvor deres er ifra og historien bak valget.
Jeg har nordmørsbunad. Det finnes etterhvert veldig mange utgaver av den, jeg har med gammelrosa vest, mørk blått skjørt og lyngrose på veska. Og rutete forkle, jeg ønsker meg egentlig hvitt. Jeg har også jakke til.
Arvet mamma sin når jeg hadde ammet ferdig lillebror. Den er gammel, hun sydde den selv da jeg var 12 år.. men den er fortsatt like fin.
Jeg har sort lang ullcape til. Med rødt fòr. Og paraply tilogmed.. tror jeg aldri kommer til å bruke den, da..:p
Bildet er ikke av meg.
Det er noen kilo siden bunaden min passet, men det er ren latskap. Det ar bestemor som sydde den til meg, og hun forutså at jeg skulle legge meg ut. Jeg er nemlig som snytt ut av nesa på bestemoren min og hun var ingen sylfide hun heller. Det er legg nok i den til å få den til å passe, men da må jeg komme meg til noen som kan sy. Det kan ikke jeg.
Jeg har østfoldbunad i grønt (det er ikke meg på bildet).
Jeg har denne, bare at min har gull i stedet for sølv, og jeg har glatt skjorte og glatt forkle, i stedet for blondene. Syns i grunnen dette forklet var ganske fint.
Sunnmørsbunaden, allerde avbildet over i et par eksemplar.
Min er blå, og jeg har skautet som hører til også. Mamma broderte bunaden min til meg, da ville jeg ikke ha skaut. Hun broderte skaut til seg selv til min konf. Året etter valgte jeg også å få skaut. Da hadde jeg pikeskaut, som jeg senere har lånt ut til mine svigerinner, for mamma broderte selvsagt koneskaut til meg når jeg giftet meg.
Mikro vil derfor få tilbud om mitt pikeskaut når tiden kommer. Så får hun eget koneskaut om den tiden kommer.
Ja det er mange som har plisséskjørtet. Da jeg fikk bunaden min var det litt "kjerringaktig" med plissé, men nå ser det ut til å ha fått en renessanse og at ullstakk er det mest kjerringaktige.
Jeg synes bunaden er nydelig, uansett skjørt, og kunne tenkt meg at min datter ville ha bunaden. Hun er konfirmant om et par år, og vi har begynt tenkeprosessen. Mamma ha en sort jakke til og, veldig fin den og!
Har Hamarøybunad. Dvs den er ikke ferdigbrodert. :sukk:
Tror forresten min har rød kant nederst.
Mamma har min blå Nordlandsbunad som jeg fikk til konfirmasjonen så jeg får vel den tilbake om noen tiår.
Jeg synes også at alle de ulike stakkene er fine.
Jeg har sett sort jakke kun på bilde. Den ser fin ut, men kan vel ikke kombineres med ullsjalet? De som har silkesjal kan vel lettere kombinere?
Jeg har Vest-Telemarkbunad og men bærer den ikke helt som henne på bildet, men hun har ihvertfall ikke forklebåndene hengende ned på midten.
Min bunad knyttes på siden og har ikke beltespenne, den er 100 år gammel, og hun som sydde den døde som ung av tæring, derfor er den litt ekstra spesiell for meg.
Jeg har hvite broderier på skjorta, forresten.
Enig i trenden, Hattifnatten, om enn jeg personlig aldri kommer til å synes særlig om plisséstakken. Rynkestakken er en udødelig klassiker da. Selv skal jeg sy meg stripestakk til høsten. :jupp:
Jeg har pt ikke bunad. Dvs. jeg har Sør-Varanger, men den vokste jeg ut av en gang ila. videregående skole. :p
Sør-Varanger, med blå stakk. Veldig enkel, men så representerer den også en del av landet med mye vidde og åpent landskap:
Jeg står på trappene til å bestille Øst-Telemark, såkalt Raudtrøye med prinsessebroderi og bånd, og korsstingsbroderi på skjorten:
...og til høsten skal jeg sy meg stripestakk fra Vest-Agder, med rød eller sort vest og Holum broderi - jeg har allerede brodert hele forkleet og halve sjalet. Lik den til høyre regner jeg med, men jeg skal ha annet broderi/forkle enn avbildet - mulig jeg også syr meg brokade som det i midten, i rødt eller grønt litt avgengig av hvilken farge jeg velger på vesten:
Det finnes så mange flotte bunader! Bunad er virkelig det mest staslige antrekket som finnes. Jeg får klump i halsen 17. mai når jeg ser korpset og alle flotte bunadskledde mennesker rundt omkring. Vakkert! : patriot:
Jeg har Tinnbunad, ikke av de mest utbredte, men veldig fin da. (Ikke meg på noen av bildene.) Tinnbunaden er den til venstre i bildet. Tror den bare kommer i den utgaven som det er bilde av her.
Jeg har tatt i bruk konfirmasjonsbunaden min igjen etter at den har vært for liten i 25 år. Det er en Råndastakk med rutaliv. Min er sydd av en av de gamle, dyktige bunadssyerskene i bygda her. Hun gjorde alt selv, plantefarget garn som hun vevde stoffet av for deretter å håndsy alt. Jeg har nettopp sydd meg svart jakke til. Bildet er ikke av meg. Det er hentet fra en bildeserie om bunader i Dagbladet.
Jeg planlegger forøvrig å sy meg en bunad til. Det blir antakeligvis en Damaskkjol, sannsynligvis i blått og svart.
Mannen min har en "juksevariant" av Gudbrandsdals mannsbunad. Han valgte en blå brokadevest i stedet for rutavesten. Ellers er den original, sydd av meg. Den ble sydd til bryllupet vårt og den blå vesten var da sydd av samme stoff som min stakk. Det er meget mulig jeg tråkler i hop en Rutavest til ham etter hvert slik at bunaden blir slik den originalt skal være.
Eldstejenta har Råndastakk (også sydd av meg), men i år vil hun heller bruke en annen stakk jeg sydde for noen år siden til en niese. De to yngste har "fantasibunader" som jeg har laget.
Hedmarksbunad, 1955-modellen. Jeg har arvet stakken etter svigerbestemor, mens skjorta og livet skriver seg fra svigermors konfirmasjonsbunad. Nå er det vel egentlig ikke "lov" å bruke bunad fra mannens hjemsted, men ettersom mamma er fra Hedmark, synes jeg det kan passere.
Skulle jeg valgt etter eget oppvekststed, måtte det nok blitt den grønne romeriksbunaden.
Jeg har selvsagt heller ikke kysen. Det skulle tatt seg ut. Jeg ønsker meg cape og er grønn av misunnelse hver iskalde 17.mai når jeg ser de som har. Men den er svinedyr, så jeg tar meg aldri råd til det.
Jeg har også den grønne, og jeg har den grufulle kysen :knegg:
Den har aldri vært på mitt hode, bortsett fra når jeg truer mann og barn med at jeg skal gå med den. Mamma, som var den opprinnelige eier av bunaden, har vel heller aldri brukt den.
Det er mamma som har sydd denne bunaden. Hun var vel ca 17 år da hun sydde den, og hun er nå 70, så den begynner å bli gammel. Men den er like fin som da den var ny. Selv linskjorten har holdt seg fin.
Jeg er så stolt av denne bunaden, spesielt siden det er hun som har sydd den!
Jeg har en Øst-Telemarkbunad, broderiet heter ranke.
Jeg arvet håndarbeidet fra farmoren min da jeg var 18 og gjorde den ferdig til jeg giftet meg. Det er så mye historie i smykker og sting i den bunaden. Farmoren min valgte seg den av ymse årsaker ca 1970, årsaker som helt klart ikke hadde passert i dag som "tilhørighet". Derfor stikker det alltid ekstra når det nærmer seg 17. mai og jeg blir påminnet om at jeg ikke burde bruke den. Sånn egentlig.
Jeg har ikke likt sølv som vist, for da min familie skaffet seg bunaden hadde ikke Målselv eget sølv. Så jeg har Gudbrandsdal sølv som var det stedet familien vandret fra i sin tid.
Jeg har mørk blå Lundebydrakt. Det samme hadde min mor og hennes søster. Min mors bunad er ikke i bruk lengre, sydd inn til det ubrukelige. Jeg har overtatt sølvet inkludert en fin Pillarguri nål til å ha øverst. Jeg skulle ellers hatt Trønderbunad, min søster valgt en rød, jeg kunne nok likt en blå. ;).
Så trist! Men kan man sy om stakken til en cape f.eks? Evt. sy den om til en barnebunad? Broderiene er kanskje like fine, så kan man se på andre bruksområder?
Jo takk, den blir nok en jentebunad en kort periode. Min mor er mormor til 6 jenter, men tre av de er født samme år, så kanskje tre får gleden av å bruke den. Jeg har den hjemme, den er veldig pen, i str 34/36, med alt ekstra stoff klippet av. Sydamen på Flisa var helt oppgitt, skrekkeksemplar. Cape skal jeg tenke litt på, takk!
Mamma hadde en nydelig brodert linskjorte. Sydamen sa at de produseres lengre. Fikk en i syntet stoff, ikke min smak, men praktisk med småbarn. Vet noen om broderte lin skjorter til Lundebydrakten?
Så irriterende å få bunaden ødelagt :(. Regner med at det er vesten som er feilsydd, men jeg har sett bra resultater ved å legge inn ekstra stoff. Men hør med Tante Marie på Kongsvinger, (husflidsbutikken der), de har egne systuer. Jeg har ikke linskjorte til min bunad, den er i strykefritt stoff, veldig godt og luftig, ingen broderier, kun nupereller.
Hun som har sydd familiens bunader er dessverre ikke i drift lengre pga alder, hvilket dessverre ser ut til å være en trend i distriktet, men som sagt, hør med damene hos Tante Marie. Jeg vil tro du kan få 2 caper ut av en stakk, det er MYE stoff i den og den er i 2 deler.
Jeg har denne i grønt. Har vel knapt satt mine bein i Nordland fylke, selv om farmor er derfra. Men jeg har alltid syntes at det er Norges vakreste bunad, og jeg ble derfor veldig glad da min farmor sa at hun var for gammel til å gå gidde å drive med slanking :knegg:, og jeg derfor kunne få overta bunaden hennes. I forhold til tilhørighet og sånn, så er det vel "Alt er lov så lenge det er arvet" som gjelder. Ekstra spesielt blir det også siden hun både har sydd den selv og giftet seg i den.
Har (heldigvis?) ikke kysen, og desverre ikke capen.
Er det forresten noen som vet om/hvordan det går ann å få kjøpt en gammel cape? Kjøper jeg en ny, nå, så vil det jo bli forskjell i fargene, og det blir vel ikke pent.
Jeg har også den blå Nordlandsbunaden. Og takk og lov har jeg cape også, veldig deilig siden det stort sett alltid er kaldt i mai. Synes det er en veldig fin bunad, selv om jeg banner stille inni meg over sjalet hvert år, det vil jo ikke ligge fint!
Den som er original er vel i et annet stoff enn selve bunaden er den ikke?
Har virkelig ikke satt meg så godt inn i det da jeg hadde uoriginal cape til kjøpt noen år etter jeg fikk bunaden, men fargen matchet perfekt.
Her er min beltestakk, og det er faktisk meg på bildet også. :D
Livet på stakken er ikke det man vanligvis ser på beltestakker, det er en reproduskjon av et gammelt liv fra 1899.
Jo, den orginale capen er i ulldamask, mens selve bunaden er vel i klede.
Men så er det også noe med at de endret grønnfarge en gang i tiden, tror jeg, sånn at en grønn bunad sydd i dag ikke vil ha lik grønnfarge som min grønne bunad hadde da den var ny for 50 år siden. Tror jeg.
Men jeg kan jo kanskje sende en mail til Husfliden i Bodø og høre med dem hvor stor fargeforskjellen er?
Det er mulig. Mamma sin gamle bunad hadde en helt annen farge enn min. Men hennes var sydd i et helt annet stoff. Hennes var kjempelett, mens min var blytung.
Denne har jeg nå.Jeg bruker den alltid med jakke til - synes den er finest sånn. Neste år blir det en slik det er bilde av nedenfor her en istedet for - så får mamma igjen sin. .
Det er ikke meg på bildene - jeg har rappet fra internetten.
Det er ganske praktisk med en varm og god jakke i Norge på 17. mai.
Dette er en Østerdalsbunad. Jeg elsker at den er så full av variasjonsmuligheter og så fargerik.
Den blå har jeg også. :D Ikke kysa da, heldigvis. Går i planer om å skaffe meg capen da, men ny skjorte står øverst på prioriteringslista. blitt mer barmfager siden konfirmasjonen
Jeg "har" rød Romeriksbunad. Den er mamma sin - mormor broderte den til mammas konfirmasjon. Jeg har ikke fått den, men den passer ikke til mamma lenger, og jeg har nylig krympet meg inn i den. :glis: Den er trang, og jeg tror ikke jeg får spist særlig i den. Men jeg kommer meg inn i den.
Den eneste gangen jeg har følt meg tilnærmet like fin som jeg gjør i beltestakken min er når jeg giftet meg. Når jeg kjøpte den sa de at dette var en WOW-bunad, og det stemmer, jeg ser at folk legger merke til den. Om de synes den er fin eller ikke er jo en annen sak, men jeg merker at den blir lagt merke til.