Minerva sa for 12år siden:

Har du et Bridezilla Moment fra bryllupet ditt, hvor du nesten klikket, men (forhåpentligvis) hentet deg inn igjen? Og som nå er blitt en god historie du kan le av på nettet? :fløyte:

D'Arcy sa for 12år siden:

Jepp. Gifteringene kom ikke! De var bestilt i verdens beste tid, men et eller annet gikk galt. Vi måtte dermed bruke de eldgamle forlovelsesringene i gult gull (som jeg var veldig klar for å bytte ut) under sermonien. :sur: Vi satte ny-ringene på oss på mandagen etter.

Fluke sa for 12år siden:

Joda, pappa glemte buketten hjemme. Han (og sjåfør) skulle hente meg og forlover hos frisøren på vei til kirka. Jeg trodde han tullet da han sa det, men skjønte han mente alvor da han lettere panisk ba sjåføren om å kjøre "omvei" til kirka ...

star sa for 12år siden:

Selve bryllupet. :knegg:
Nei sånn ellers tror jeg da ikke det var noe som gikk galt. Blomsterdamen ringte og lurte på om jeg hadde glemt buketten da, men da var vi på vei fra frisøren.

Acsa sa for 12år siden:

Ulvefar skadet høyre ringfinger i felt uka før bryllupet, så den var for hoven for gifteringen. :gaah: Biologer altså! :mumle:

vixen sa for 12år siden:

Jeg hadde på en måte glemt å tenke på bordpynten. Stod der kvelden før og var rimelig stressa for å si det sånn. Hadde lys, men dette med blomster og annen pynt gikk liksom i dass. Fikk noen venninner til å fikse biffen og ba de om kjøpe noe pynt med grønt i som skulle være på bordet. De plukket blomster som var fine og så pyntet med noe som så ut som grønn kattesand. Hehe. Ja, ja det spilte virkelig ingen rolle. Det ble et ordentlig artig bryllup!

Stine-mor sa for 12år siden:

Vi leverte inn forlovelsesringene våre til inngravering et par uker før bryllupet. Da vi skulle hente de dagen før dagen, var de sporløst borte!
Så vi fikk helt nye ringer med inngravering. De kom med taxi et par timer før vielsen.

(3 uker etterpå kom ringene våre til rette. :jupp: )

Mjau sa for 12år siden:

Jeg merket ikke noe, takket være mannen min som skjermet meg. Og lurt var det, for bakeriet hadde kakekrise, pga det varme været tror jeg. Fromasjkake som ikke oppførte seg helt bra. Men de avverget krisen ved å forandre litt på utseendet, og kaken kom på plass til rett tid uten at jeg trengte å bli gal av krisetanker. :knegg: (de la sjokoladeflak rundt kanten på kaken, så den holdt seg på plass. )

polarjenta sa for 12år siden:

Vi glemte ringene hjemme. Jaja, de skulle liksom bare være noe midlertidige greier, så den helt store katastrofen var det jo ikke.

Appelsin sa for 12år siden:

Vi fant ikke ambassaden. :knegg:

Jeg stod midt på gata og sløret flagret i vinden mens mannen løp begge retninger for å hoste opp den riktige adressen. Bilene tutet på meg og folk ropte ting på portugisisk ut av bilvinduene i fart.
Men vi rakk det akkurat. Den norske ambassaden i Lisboa altså.

Elise sa for 12år siden:

Venninna mi fant ikke bilnøklene da vi skulle kjøre hjemmefra. Hadde ordnet både hår og sminke hjemme, mens vi skravlet og koste oss. Prøvde å ringe noen som kunne hente oss, men alle hadde satt mobilene sine på lydløs, høflige som de var. :knegg: Jeg tror kanskje hun tømte hele veska si ut på gulvet til slutt, og da fant vi de. Kom vel 5-10 minutter for sent.

Røverdatter sa for 12år siden:

Jeg tråkket i hundebæsj og merket det ikke før det var hundebæsj overalt der vi hadde selskapet. :knegg:

I konfirmasjonen min var det verre. Da fløyt kloakk fra hele gata inn på badet hos foreldrene mine og den rosa dotømmebilen måtte komme. Gjestene måtte brette opp ermene, ta av seg skoa og bære ut bøttevis med bæsj. Tjohei!

Pegasus sa for 12år siden:

Vi glemte helt av tiden, vi. Så en knapp halvtime før vi skulle være hos byfogden, spør forloverne litt forsiktig om vi kanskje skal gjøre oss klare, og reise snart?? Vi satt i pysj rundt frokostbordet ennå.... 5 voksne og 1 barn som skulle kle på seg, sminke seg og ordne hår- pluss at bilen var nedsnødd, og måtte måkes fram. Og det tok 15 minutter å kjøre til byfogden.

Vi rakk vårt eget bryllup likevel. :knegg:

Minerva sa for 12år siden:

Når jeg først begynte å tenke på dette kom hele dagen litt frem fra sitt femårs-glorifiseringsslør. :humre: Særlig været, skikkelige stormkast merkes når man skal frakte alle gjestene ut på en øy. Båtene ble forsinket og bruden lettere stressa.

Guava sa for 12år siden:

Vårt bryllup var så lite detaljplanlagt og så uformelt at jeg ikke vet hva som kunne gått galt i grunnen. Det måtte ganske store fadeser til. Det gikk heldigvis bra alt sammen. Eneste som var komisk var at mamma tok litt av da hun insisterte på å bestille bryllupskake til oss.
Vi hadde et veldig lite bryllup og hadde 35 kaffegjester utpå kvelden. Mamma og svigermor er veldig redd for at det skal bli lite mat. Vi hadde bestilt snitter og det var laget 8 kaker. Mamma insisterte som sagt på å kjøpe bryllupskake (noe jeg mener ikke var nødvendig) og svigermor insisterte på å ta med multer.
10 kg multer og bryllupskake på 5 etasjer ble plassert på bordet. :rofl:

Noe som var pinlig i min venninnes bryllup var at jeg hadde glemt å ta med vesten til bunaden min. :flau: Det var virkelig pinlig. Jeg hadde ikke annet alternativ enn å ta på meg bunad uten vest og med sjalet litt tettere dandert enn ellers. Det ble en del latter på festen kan man si.

Jeg har mange morsomme historier fra andres brylluper, men de deler jeg ikke her. :glis:

Stine-mor sa for 12år siden:

Og litt på siden. Forloveren min... hun drakk seg sanseløs dritings, sovnet på toalettet og ble hentet av foreldrene sine før kl 22.
Ikke helt etter planen det heller. Godt hennes tale ble holdt tidlig under middagen.

Malama sa for 12år siden:

Talen min var forsvunnet. Papirutgaven altså. Jeg fant dog kladden, som ikke inneholdt alt, og improviserte resten etter hukommelsen.

Gikk så bra så.
Jeg gikk på mer enn tillatt dose smertestillende da, ettsom mensen gjorde sitt inntog under fotograferingen... Fikk i meg piller så jeg kom meg gjennom vielsen, men det pappa og forlover trodde var nerver, var at jeg brakk meg av smerter utenfor kirken.

Ja, også kom et av barna i bryllupet inn med en frosk og viste til meg. Uvitende om at sånn ca 15 år tidligere kom fetteren min inn med en frosk i et bryllup i samme lokale, men han ble fanget opp av sin mor og hun som da var brud fikk ikke vite om dette før på vår bryllupsdag...

Det gikk så bra så. (det tyngste med den smertefulle mensen var egentlig hverken smertene eller det kompliserende å bytte tampong på et trangt rom med brudekjole på seg, men skuffelsen over at det ikke ble baby den mnd heller)

vixen sa for 12år siden:

Utrolig spesielt.

ingling sa for 12år siden:

Njei, ingenting gikk galt, men jeg var så opptatt av å drikke kaffe og skravle med forloveren min (mamma) på hotellrommet at jeg var litt treig med å få på meg kjole og sminke. Nevnte jeg at jeg var en meget avslappet brud? :humre: Vi rakk det fint, da.

vixen sa for 12år siden:

:lol:

Fara sa for 12år siden:

Kirkeklokkene skulle ringe x antall ganger før den stoppet, men den bare fortsatte. Så kirketjeneren måtte løpe opp for å slå de av, før hun kom hastende ned igjen og fikk lukket opp døra.

Stine-mor sa for 12år siden:

Åpen bar. Etter middagen helte hun drinker i veska si, sjangla rundt og var helt fjern.
Jeg var ikke spesielt imponert og selve festen er pr dags dato et ikke-tema for henne. Snart 12 år senere..

lucifine sa for 12år siden:

Ikirken mistet jeg nesten det der lårbåndet som en har på seg under kjolen.. Fikk liksom slept det med meg med skoen slik at det ikke ble liggende igjen i midtgangen. Og så gikk vi ALTFOR fort, jeg ble nesten slept ned midtgangen. Presten snakket bare om 17.Mai og ingenting om oss som faktisk skulle vies (vi ble gift 22. Mai). Håret ble ikke osm jeg hadde tenkt, det ble sånn "puddelkrøll" og ikke korketrekkerkrøller. Mamma falt ut med venninnen min som hadde ansvaret for gavebordet. Ingen av mannen venner eller mine venner ville snakke med hverandre, de bare grupperte seg på hver sin side av lokalet.. Og det var pinlig for det var et lite lokale og vi var virkelig ikke mange gjester. Sånn det var en lang historie kort.

Tjorven sa for 12år siden:

Vi giftet oss i New York. Derfor var det ikke tid til noen prøvetime hos frisøren. Jeg bestilte time hos en frisør rundt hjørnet fra hotellet. Jeg kommer dit, de tar på håret mitt og ser skrekkslagne ut. Hvorpå de hysterisk mumler: "It's impossible. Can't do anything with this." Jeg har typisk skandinavisk hår; utrolig mange hårstrå, men de er veldig tynne. Og jeg hadde "valgt" en latinamerikansk frisør som var vant til en veldig annen hårtype. De holdt på med dette i godt over en halvtime. Da ble jeg litt stressa, for jeg kan IKKE fikse hår.

Heldigvis så tok sjefen ansvar, og jeg ble veldig fin på håret til slutt. Men hun sa at hun aldri hadde brukt så mye stæsj i noe hår noen gang før, og vi plukket ut 76 hårnåler av håret mitt den kvelden.

polarjenta sa for 12år siden:

Jeg skremte forøvrig vettet av venninna mi når hun skulle gifte seg. Jeg skulle være forlover, også bestemte jeg meg for å stikke innom frisøren hun var hos en liten stund før vi skulle være i kirka. Hun fikk panikk og lurte på om ikke jeg hadde tenkt å pynte meg. Jeg kom nemlig i joggebukse og genser, og mente selv at jeg hadde allverdens av tid til å pynte meg, det var jo tross alt 40 minutter til vielsen startet.:knegg:
Samme venninne hadde forøvrig instruert kompisene til den kommende mannen at de ikke fikk lov til å røre barten hans, vel de var ikke så gode de kompisene, så de fjernet halvparten, og hun ble rimelig irritert da, og enda mer irritert da hun kom fram til han i kirken og oppdaget at han fortsatt hadde en halv bart.

Stine-mor sa for 12år siden:

Ja, det hadde jeg nesten glemt: Organisten kom i siste lita og presset seg frem et par minutter etter vielsen skulle ha startet. :knegg:

slaraffen sa for 12år siden:

Jeg hoppet i sånn skjerm ut fra et fjell (tandemhopp) to dager før dagen, og kunne bruke sko i cirka fem minutter. På med sko for bilde og seremoni, ellers barfot resten av dagen. Takk og lov for finevær. Crocs hadde vært mye verre...

Input sa for 12år siden:

Jeg tror ingenting holdt på å gå galt i mitt bryllup.

Hva slags bunad har du?

nolo sa for 12år siden:

Som Fnatten hadde vi et lite og uformelt bryllup, og middagen var på restaurant, så jeg hadde et avslappet forhold til det hele. Det eneste jeg kommer på er at de italienske restauranteierne hadde skrevet neders på menyen: "The bride and groom wants to thanks all their guests for a special day." På menyen til to engelsklærere. :sjokk:

Carpe Diem sa for 12år siden:

Forloveren min tråkket på det lange sløret mitt på vei ned midtgangen :mumle:
Sløret løsnet, og på kirketrappen måtte jeg febrilsk prøve å få festet det igjen før det blåste avsted :nemlig:

Forøvrig en flott dag! :fnis:

Toffskij sa for 12år siden:

Veeeel, det var jo litt lite framsynt å glemme å kjøpe kaffe. (Kodak moment nr. 1: Lett hysterisk brud takker gråtende sin svenskehandlende tante for hennes vilje til å kjøre hjem etter kaffelageret sitt.) Å glemme å ta ut tusen forhåndsstekte blini fra fryseren også. (Kodak moment nr. 2: Amper brud hakker løs på frossen bliniklump med brødkniv, til fare for sine omgivelser.)

Generelt er det vel mye bra å si om å ikke lage all maten sjøl. :knegg:

Ru sa for 12år siden:

Pyntestroppen over skulderen på den fiiine brudekjolen raknet. Heldigvis gikk den ikke helt av. Oppdaget det i bilen på vei til fotografen.
Ingenting som var synlig for FolkFlest, heldigvis. :mumle:

Flubby sa for 12år siden:

Nå hadde vi et lite bryllup, med kun våre aller nærmeste tilstede. Foreldrene mine mente at "Neida, dere trenger ikke kjøpe vin til maten, vi har massevis liggende". Det viste seg at nevnte vin hadde blitt lagret på et heller varmt vaskerom, og var blitt til eddik. Heldigvis giftet vi oss på en fredag innenfor vanlig arbeidstid, så "katastrofen" ble unngått da stefaren min tok en tur innom polet på veg hjem.

Tuneland sa for 12år siden:

Pappa hadde så mye å styre med i forhold til bryllupet (vi skulle blant annet weboverføre vielsen, noe som ikke var så vanlig i 2001), så han kom alt for sent og hentet meg. Vi var 20 min forsinket, pappa superstressa, jeg bare lo. Vielsen ville jo ikke starte før jeg kom lell.
Etter selve vielsen, var det fotografering. Forloveren til mannen hadde ordnet med fancy bil, og vi kjørte av gårde. På vei tilbake fra fotograferinga og til festen, fikk denne fancye bilen motorstopp..! Forloveren fikk tak i en annen bil, en bitteliten Ford Escort, og han var ikke så veldig høy på pæra da vi kom kjørende til festen med brudgommen alene i baksetet og bruden i forsetet, løftende på stakken hver gang han girte. Og som jeg lo! :skratte:

Minerva sa for 12år siden:

:haha: Å, så mange herlige historier. Nå kan alle vordende bruder, som liker Kontroll, sove godt, fordi ingenting blir helt perfekt uansett.

LilleLeo sa for 12år siden:

Vel, to dager før ringte kameraten vår, som skulle være taffelmusiker under middagen og spille med bandet senere på kvelden (hans kamerater), med skjelvende stemme og fortalte at det visst var den helgen de skulle til Cambridge og ikke helgen etter. Han fikk så ørene flagret og litt til. Mannen min har fremdeles ikke klart å svelge den episoden helt. Det ordnet seg i siste liten, vi klarte å få fatt i noen som spilte helt ok musikk (ikke noe jeg husker, hadde de vært veldig gode hadde jeg nok husket det).

vixen sa for 12år siden:

Den verste blunderen i bryllup gjorde jeg som forlover. Bruden hadde nemlig datet en med samme navn som brudgommen rett før og det var han det var referert til når jeg kom med sitat fra mail hun hadde sendt meg.:flau: Min versjon om hvordan de ble sammen stemte liksom ikke helt med versjonen de selv fortalte i bryllupet. Ingen merket noe bortsett fra brudeparet selv, men jeg trodde jeg skulle dø når hun ringte lattermild en stund etterpå. De synes det er hysterisk morsomt og jeg synes det er dritpinlig!

Jeg begynte forresten middagen i mitt eget bryllup med å søle et fullt glass med mørkt øl nedover kjolen. Pytt pytt.

Mirasol sa for 12år siden:

Ler av deres gode historier. Heldigvis ikke noe prekært i mitt eget bryllup, annet enn at jeg var så redd for å søle middag på kjolen at jeg hadde dandert en serviett pent langs utrigningen. Det var det ingen som minnet meg på når bildene ble tatt ved bordet, så jeg ser ut som en liten fjott med smekke på alle bildene under middagen. :mumle:

Olifant sa for 12år siden:

Mens jeg satt og spiste frokost kom min venninne lettere hysterisk inn i rommet og kunne fortelle meg at det var hull i brudekjolen min. :eek: Det hadde vært et eller annet på strykehjernet som hadde satt seg fast og hull ble det. Hun var så stressa og uttafor at det var klin umulig for meg å også skulle ta den rollen, så jeg roet ned henne, ba en annen venninne om å sjekke skaden og fortsatte frokosten min. Hullet var ikke veldig stort, men på et ganske synlig sted. Allikevel tror jeg faktisk ikke det var så mange som la merke til det. Vnninnen min begynner fortsatt nesten å gråte når historien blir nevnt, jeg har heldigvis klart å le av det fra dag 1.

Pelle sa for 12år siden:

Jeg var en avslappet brud, med unntak av at jeg var veldig nervøs for å gå opp midtgangen med pappa. Dyr kjole med litt slep hadde jeg, med en cape, siden det var kaldt.

Hva er vel da bedre enn at Ivrig Kirketjener trykker på "begynn og spille orgel"-knappen til organisten samme sekund som jeg tråkker på kirketrappen. Tid til å ta av cape? Neida. Tid til å fike slep? Neida. Tid til å trekke pusten og se på pappa? Neida.

Så da spiller de da, dørene går opp, alle reiser seg. Og det står jeg stressa og bakster med cape, den ramler på gulvet i våpenhuset, vi må gå, slepet er ligger i en liten krøll. Var relativt anspent og stressa da ja, og er litt sur for det enda. Mannen min forsøker enda å overbevise meg om at ingen så det, men etter en del år har jeg da hørt noen kommentarer - og ikke minst sett det på dvd...

Videre litt skuffet da organisten spilte feil (det finnes to) melodi til den vakreste salmen jeg vet (Guds kjærleik), så ingen kunne synge den.

At kelnerene mistet kakepynten etter kakeskjæring så den gikk i tusen knas gjorde meg ingenting. Ei heller at den ene gaveåpneren ikke dukket opp og de andre var rimelig stressa pga hektisk for dem og null system.

Fin dag okke som.

Anda sa for 12år siden:

Diiiiiger iskake som bryllupskake. 29 varmegrader. :grineler:

Maverick sa for 12år siden:

Vel, jeg giftet meg. Og det gikk ikke bare nesten galt heller. :mumle:

Inagh sa for 12år siden:

Vi giftet oss pokker i vold på ei lita øy langt ute i havet utenfor Frøya. Halvparten av gjestene - les flesteparten av min kjæres familie og alle våre venner - skulle komme med båten fredag kveld. Vel - for å gjøre en lang historie kort, det var bare bestemoren hans som rakk den båten. Resten av gjestene til bryllupet kom med båten dagen etter - og den ankom en time før vielsen. :knegg:

Det hadde vært strålende sol og sommer hele uka vi var på øya før vi giftet oss - til og med fredagen. Lørdag, da vi skulle gifte oss, høljet det sidelengs. Vi skulle gå til kirken. For å få vann inn til huset, ergo, for å kunne dusje, var vi avhengig av strøm. Lørdag morgen var øya strømløs, og ingen kunne si noe om når strømmen ville komme tilbake. Ergo - ingen strøm, ingen dusj - eh... ikke noe strøm i festlokalet. Skulle noen lage mat til oss, sa du? :grineler:

Fredag var vi til samtale med presten som skulle vie oss. Vi hadde aldri møtt hverandre før. Mannen var ung, skitnervøs, for det var hans aller første vielse - han var dødssjenert, og turte knapt åpne munnen, så det var min kjære og jeg som måtte føre den heller haltende samtalen. Presten var overlykkelig når vi sa "ja takk" til kaffe, opptil fler ganger, for da kunne han sprette opp og forlate kontoret sitt for å hente drikke til oss. Min kjære og jeg satt litt beflippet tilbake og tenkte "dette blir rein og skjær katastrofe!"

Orgelet i kirka var ødelagt, gitt... Wooops.

Nuvel.

Vielsesdagen kom. Gjestene rakk fram med båten, som ankom en time før vielsen. De kom seg til gården hvor de skulle bo, og de rakk å skifte klær og komme seg til kirken, uten å bli altfor søkkvåte. (Det er ikke bilvei på øya, så alle måtte gå.)

Strømmen, som hadde vært borte kom tilbake akkurat idet datteren til min bror på dramatisk vis slo ut med armene og messet høyt: "La det bli lys!" Ping - der kom lyset, i det ordene var uttrykt. Det var ikke bare jeg som skvatt, for å si det slik. :skremt:

Nuvel - med strøm på plass, fikk brura dusjet, og maten til festmiddagen kunne forberedes.

Det regnet og det regnet. Jeg kledde på meg brudekjolen, jeg gikk ned trappa, hvor min far sto og ventet for å gå med meg til kirken. I det vi går ut på tunet, bryter sola gjennom, og vi går til kirken i strålende solskinn. Sola holdt seg gjennom hele vielsen, den holdt seg mens vi sto på kirketrappa og det ble tatt bilder. Sola skinte over prosisjonen vi gikk - med spillemenn foran - fra kirken og ned til brygga, hvor festen ble holdt. Sola strålte mens alle gjestene var utendørs på den samme brygga, fram til vi satt til bords for å spise middag. Da kom det nok et skybrudd, som varte resten av kvelden og ut natta. Så ille hølja det, at min fetter, som hadde bygd et gedigent bål som skulle tennes utpå natta, måtte helle på flere liter diesel, for i det heletatt å få fyr på det. Det plasket faktisk til min kjære og jeg gikk hjem til gården hvor vi bodde en gang sånn i femtiden på morgenkvisten. Da gikk vi hjem i vått gress, ja - men morgensola strålte på himmelen igjen.

Orgelet virket ikke, det var sant og visst. Men organisten viste seg å være en kløpper på trekkspill, så vi gikk både opp midtgang og ned midtgang til brusende brudemarsj, det var fantastisk flott. Organisten/trekkspilleren spilte også, som en overraskelse til oss, en irsk melodi - min kjære og jeg traff hverandre i det irske miljøet i Oslo.

Og vielsen - med den sjenerte presten, som aldri hadde giftet bort noen i sitt liv før? Når den mannen fikk på prestekappa, var han som forvandlet. Han strålte! Og den talen han holdt for oss - man skulle tro han hadde kjent oss i flere år, slik han pratet. Og rørende overraskelser hadde han fikset til oss, til og med. Det var helt magisk!

Så Murphy kunne vært vrang mot oss denne dagen - men nei, den lørdagen hadde han visst bestemt seg for å se en annen vei. :hjerter:

kokosbolle sa for 12år siden:

Kvelden før bryllupet får jeg sms fra den fulle kjæresten til tanten min, hvor han lurer på om jeg er heeelt sikker på at jeg ville gifte meg med mannen, om jeg var helt sikker på at jeg synes det var så lurt. Jeg skjønte at han hadde drukket av språket.

Jeg ble rasende og sendte en rimelig sint sms tilbake om at det var overhodet ikke hans sak og at han kunne glemme å nevne det i bryllupet med et eneste ord.

Dagen etter lot jeg som ingenting (og jeg hadde ikke nevnt noe for tanten min), men han unnskyldte seg og skjønte vel at han hadde driti seg ut.

Divine sa for 12år siden:

Vi valgte et veldig enkelt bryllup med kun to forlovere, en orloverkjæreste og min eldste sønn. Hva kunne gå galt da, liksom? :blond: Vel, tre dager før bryllupet blir mannens forlover innlagt på sykehus med mistanke om hjerneslag! Panikk på alle områder. Men 42 timer før bryllupet fikk vi vite at det ikke var slag og at han hadde tillatelse til å fly. :lettet:

Nabojenta sa for 12år siden:

Jeg glemte å ta med strømpebuksa til frisøren, hvor jeg skulle kle meg. Dette oppdaget jeg selvfølgelig ikke før etter jeg var ferdig stelt, kjolen skulle på og det var 20 minutter til vielsen. Min forlovers far skulle komme med nye til meg.
Forlover: Sorte, str M. (Gjentatt x antall ganger)
Forlovers far: Jadda. Tror du jeg er helt dum eller?

Forlovers far kommer samtidig som min far kom med bilen vi skulle kjøre til kirken med. Sliter opp pakken med strømpebuksa, og oppdager forskremt at det er nettingstrømper i str S. :dåne:
På med dem, dra med seg sjampisen, inn i bilen, styrter sjampisen mens pappa spør pent om jeg ikke bør roe ned drikkinga.
Nabojenta var faktisk ganske småbrisen opp kirkegulvet. :humre:

Maverick sa for 12år siden:

Åh, Inagh! :leser henført:

:elsker:

Bayone sa for 12år siden:

Brudekjolen gikk opp i en hempe i ryggen når vi var innom mamma og pappa før vi gikk til kirken (de bor 100 meter fra kirken) Har et artig bilde der mamma, søster og forlover står og syr bak på kjolen på gårdsplassen. Når jeg og pappa ankom kirkestua så ser jeg en stor svart flekk midt forran på kjolen (på str. med en 20 krone). Heldigvis er pappa en praktisk anlagt fyr så han fant Zalo og en klut i skapet i kirkestua og flekken gikk faktisk bort før kirkeklokkene begynte.

Så hadde vi en liten tabbe med at vi hadde glemt å bestille mat til de som jobbet på kjøkkenet + fotografen. Dvs. at vi hadde mat til 8 stk. mindre enn vi var. Heldigvis gikk det greit og det var akkurat nok.

Ja, så ringte Taxiselskapet og sa at de hadde ikke noe 15 seters bil som vi hadde bestilt. Festen var 5 mil fra der vi bor og vi hadde bestilt taxi til oss selv og venner som bor samme plassen. Vi trengte en 15 seter. Dette ringte de med midt under festen! Som om ikke en brud har nok å gjøre da. Det ordnet seg da, de fikk beskjed om å skaffe oss nok plasser så vi kom oss hjem. Da var jeg Bridezilla i telefonen!

Morella sa for 12år siden:

Vi hadde et hemmelig bryllup i utlandet, fint lite som kunne gå galt. Men storesøster, som var vår eneste gjest, spydde på restauranten vi spiste på rett etter vielsen. Vi gikk tilbake til hotellet og snakket med de i resepsjonen om lege. Da spydde hun ut hele resepsjonsdisken og de to som sto bak. :knegg:

Bayone sa for 12år siden:

Det spørsmålet fikk mannen også, av sin far. Han var ikke full. Ikke møtte han opp i bryllupet heller uten å si fra. Trenger jeg å si at jeg hadde et fint forhold til svigerfar :gal:

gullet sa for 12år siden:

Da jeg skulle gifte meg første gangen skulle pappa hente meg og kjøre meg til frisøren for at han skulle vite hvor han skulle hente meg.
Han glemte hele meg fordi han var så opptatt av å dekke bord, men ingen visste at han var der selskapet skulle være! Jeg måtte ringe frisøren og fortelle av jeg var forsinket. Brudens far var som sunket i jorden(dette var før mobilens tid).

Da far og jeg giftet oss i 2008 kunne vi endt opp med en kjempefest uten giftemål.

Papirene vi sendte til Tinghuset ble borte, og vi fikk ikke bestilt til gifting før de papirene var i orden. Papirene måtte skrives på nytt, men da var forloveren til Far reist på ferie.
Stand-in på papirene var helt i orden. :puuh:
Vi hadde 64 gjester som hadde takket ja til bryllupsfest på fredagen. Mandag samme uken kom papirene i posten, og det var bare å springe ned på Tinghuset og høre om de hadde en ledig time på fredagen.

Det ble en fantastisk bryllupsfest, men selv uten giftemål, ville den festen blitt vellykket.
Fa ville vi festet på forhånd og ordnet papirer og giftemål så fort som mulig etterpå.

Frøydis sa for 12år siden:

Sånn bortsett fra at min far og kjæresten ikke rakk seremonien og han ikke var edru så gikk alt som det skulle.

Taien sa for 12år siden:

Ikke så mye som gikk galt i bryllupet vårt.
En liten "flause" fra presten var at han brukte mannens etternavn på meg dag han kom til ritualet : "vil du..... ta .....til din ektemann?"
Jeg fikk lyst til å si til han at jeg SKAL ta hans etternavn, men beholde mitt eget også, men jeg så at han var litt flau over tabben. :knegg:

Vi hadde middag og fest på et grendahus i nærheten av der vi bodde, og vi hadde catering som skulle ordne maten på kjøkkenet og måtte ha komfyr.
Ikke noe problem. Oj, et LITE problem bare...sikringen til kjøkkenet var gått og ingen visste hvor sikringskapet var. Dette fikk jeg vite under forretten. Jeg svetta litt da, men hun som hadde hovedansvaret for servitørene var proff til fingerspissene, og de fikset det før jeg fikk tid å virkelig bli stressa.

En ting til var at vi skulle ha sjokoladefondant med is til dessert. Is ja...trengs kansje en fryseboks i mellomtiden da? Det var der ikke på stedet! Godt at det var fem min hjem til oss og husvertene våre (som var i bryllupet) så sønnen deres kom springende ned med isen på gitt tidspunkt. :glis:

Så har du hun som ville GÅ hjem etter festen. Det var jo bare opp bakken og inn veien. Brodern mente jeg var steindum. "Har du sett hva du har på deg?!" De fleste mente at å se en jodlende brud oppover gatene i full mundur, ikke var SÅ vakkert. Jaja, jeg syns enda den dag i dag at det å bli kjørt tre min (MAX) for å komme hjem var helt tåpelig. :knegg:

Og jeg hadde også en pen liten haug med hårnåler på salongbordet den natta.

Mirasol sa for 12år siden:

Det minner meg på at jeg kjørte hjem selv jeg. Kunne jo ikke drikke noe mer enn strengt nødvendig pga at det var håpløst å gå på do med den digre kjolen. Og da var ikke alkohol vanskelig å velge bort. Men jeg hadde jo ikke tenkt på at det var litt vanskelig å kjøre bil i den kjolen heller og jeg hadde ikke med noe skift...så jeg kjørte hjem kl 5 om natta med Stayups, korsett, sko og brudeslør. :eek: Godt jeg ikke ble stoppet i kontroll, ville vel ha tatt livet av den gamle lensmannen.

Molo sa for 12år siden:

Jeg fikk det for meg at presten hadde hoppet over eller glemt den delen med "du kan kysse bruden" og hev meg fram og plasserte et kyss på min noe forfjamsede nybakte mann.
"Du kan kysse bruden.. Igjen..." kom det tørt i neste setning fra nevnte prest. :flau:

Carrera sa for 12år siden:

Tja, det var vel to ting hos oss.

Først etter at vi hadde ankommet lokalet og fotografrunden var over. Jeg gikk med en ekkel følelse av at noe var glemt, men hva?? Så kom jeg på det...bryllupskaken og kransekaken!! Det var da ti min igjen til bakeriet stengte.

Det var et superstresset brud et øyeblikk da, men en telefon til bakeriet og en gjest som kunne kjøre, så ordnet det seg.

Etter at kakene var i hus, så satte vi oss til bords. Guttungen vår styrte på litt når han skulle sette seg, og han presterer da å velte servietten sin slik at den faller over et stearinlys på bordet. Ingen hadde blikket på han da dette skjedde. Ikke før vi hører et halvt hysterisk OI...fra hans kant. Da sto servietten i lys lue på bordet.

Svigerfar var den som var nærmest gutten, og han får effektivt slukket flammene, før de tok tar i duken. heldigvis.

kokosbolle sa for 12år siden:

:haha: Ser det for meg!!

Slettet bruker sa for 12år siden:

Jeg overlot alt av bryllupsplanlegging til Mannen, så alt gikk på skinner. :enkeltpenkelt:

Fløyel sa for 12år siden:

Min brudebukett bestod utelukkende av brunkantede halvdøde vaniljefargede roser. Blomsterdekoratøren stod ikke høyt i kurs når hun kom til salongen for å overlevere den.
Hun påstod hardnakket at blomstene var fine når hun forlot butikken, hvor daue kan roser bli på 70 meter pakket i en eske? De fikk ikke mye penger for den buketten.

Magnolia sa for 12år siden:

Et par uker før vielsen hadde vi en lang samtale med en fin prest. Jeg så for meg en personlig og vakker tale under vielsen. Dagen før vielsen får vi så telefon om at presten har blitt syk. Vi fikk en stand-in, en prest vi traff for første gang på kirketrappen... Han er en erfaren mann og gjennomførte med stil, men prekenen ble naturlig nok en standard en, uten personlig vri.

Etter vielsen var vi og forloverne innom hos mine foreldre og drakk champagne. Flasken ble ristet og mannens forlover sprettet korken - vi ser fortsatt merket i taket... :sparke:

Om natten hadde vi bestilt overnatting på hotell. Vedkommende som tok i mot bestillingen hadde ikke fått med seg at vi var nygifte. Resepsjonisten som åpnet for oss om natten fikk sjokk da han så et brudepar på trappen. :humre: Vi fikk ikke frukt eller champagne eller andre ting som de visstnok pleide å sette fram til brudepar, men vi fikk gratis frokost dagen etter som plaster på såret (denne var ikke inkludert i prisen).

Svanen sa for 12år siden:

At vi giftet oss... :knegg:

To ting gikk ikke helt etter planen.

Da vi skulle møte presten dagen før bryllupet for å gå gjennom vielsen sier presten at vielsen er en time FØR det vi har trodd. Vi ble litt stresset (også min nå eks, som sjelden er stresset) og så for oss å gi beskjed til alle gjester om at tidspunktet var feil. Presten var veldig opptatt av å finne ut hvem sin "skyld" det var, eller at det IKKE var deres feil. Frem og tilbake i avtaleboka for å se hva som var skrevet hvor. Ingen fant ut hvem som hadde "Feil", men das kom det frem at det ikke gjorde noe at vi tok det den tida vi hadde trodd. Hvorfor stresse med å finne hvem sin skyld det var? :snill:

På selve dagen førte en annen kommunikasjonssvikt til at ingen hentet meg hos frisøren, før fotografering (som skulle være før vielsen). Jeg ringte mannens mobil, men den hadde han ikke med, og det var det eneste mobilnummeret jeg kunne utenat. Det viste seg at han trodde farens hans skulle kjøre meg, og motsatt. For å komplisere litt hadde vi en baby på 5 mnd, som var med meg til frisøren. Heldigvis hadde frisøren et barnesete på loftet, så hun kjørte oss til fotograferingen. Babyen manglet da jakke og sokker, men pytt, pytt, det var varmt nok.

Bloppy sa for 12år siden:

Det kunne aldri jeg gjort. Da hadde det ikke blitt mye greier på ting.

:grineler: Ser det for meg. Fantastisk!

Eh. Hvem var full? Far eller brudgom? Og :tullerdu: Hvem gjør sånt i et bryllup?

:dulte: Nydelig historie!

Hos oss gikk det aller meste på skinner, og dagen ble akkurat så fantastisk som vi ønsket. :elsker:

Men jeg ble litt stressa før vielsen. Jeg var fem minutter forsinket, og måtte i tillegg stå ca 10 minutter på kirketrappa og vente på organisten som var forsinket. Det så egentlig ut som om hun hadde glemt hele greia. Det så ut som om hun kom rett fra luking i hagen. Og da søsteren til svigermor (som hadde pyntet kirken) skulle gi beskjed om at hun skulle vente med å begynne å spille til ungene hadde gått opp gulvet, ble hun hysjet på, og dama begynte å spille med en gang. :himle: Pompen var ikke fylt to år engang, og jeg var redd han skulle bli skeptisk til å gå opp med orgelmusikken. Det gikk heldigvis bra.

Mannen stressa litt da, for ingen inni kirken visste at det var hun som var forsinket. Jeg er født 5 min for sent, så alle trodde selvfølgelig at det var jeg som somlet. Evt hadde ombestemt meg. :humre:

Og fotografen var visst ikke så proff som han skulle ha det til. :mumle:
Bildene ble helt grusomme. Jeg nektet å hente de ut, og han ringte meg da han hadde bearbeidet de. Vel, de så fremdeles ikke bra ut. Så vi har ingen fotografbilder fra dagen. Det er sårt kjenner jeg. Og han fikk selvsagt ikke en krone fra meg.

Kula sa for 12år siden:

Ingenting gikk galt egentlig. Ikke synes jeg det var mye å ordne i forkant heller. Bortsett fra å bestille kirke, lokale og egne klær. Resten tok våre foreldre seg av. :knegg:

Men vi glemte å ta med oss noe som helst til overnattingen etter bryllupet. Så vi dro nå hjem dagen etter iført hver vår lånte morgenkåpe, jeg i hvite silkesko og han i svarte lakksko, med brudekjole, slør og dress under hver vår arm. Vi var nok litt av ett syn der vi gikk til bilen. Men pyttsann.

Frøydis sa for 12år siden:

Min far og hans kjæreste. Det var pappa som var beruset, og han som hadde gjort så de kom for sent. :sliten:

Bloppy sa for 12år siden:

Uff da. :klemme:

Stjerneskuddet sa for 12år siden:

Tja, vi hadde et enkelt bryllup...jeg var vel den roligste av alle. Reiste innom Mester Grønn i kjole på vei til kirken for å hente buketten. Tre buketter liljer fra ta 3 betal for 2. Så la de inn litt brudeslør. Ble veldig fin synes jeg da, hadde bestilt dagen før...
Jeg ble superskuffet over at syersken ikke hadde sydd halsen i båtutringning som avtalt og kjolen var hakket for stor så stroppen over skulderen falt ned hele tiden og det så ikke fotografen da bildene ble tatt...
Kvelden spurte presten vår om jeg hadde bestilt organist...?? He he, det hadde jeg ikke tenkt på (liten "privat" kirke). Men det ordnet seg.
Jeg synes de inviterte gjorde svært lite for å hygge seg (alkoholfritt bryllup...) og det var litt kjedelig syntes jeg. Men maten var vellykket og kakene også. Ja, om man ser bort ifra at kokken plutselig nektet å grille kjøttet som avtalt da. Tror vi unngikk de største krisene når organisten var på plass. Ja om du ser bort ifra at jeg måtte ringe alle de inviterte en uke før vielsen for å si at jeg hadde byttet lokale da...fikk ikke det jeg ville ha, siden vi ordnet bryllupet på ca 3-4 uker... og tok et annet, før jeg ombestemte meg og fikk stedet vi brukte..og angret egentlig på det også...

Stjerneskuddet sa for 12år siden:

Ja det stemmer, jeg hadde ikke sendt papirer til folkeregisteret eller søknad eller hva det var. Hvordan kunne jeg vite at jeg skulle det? Så torsdag før dagen spurte presten om jeg hadde med kopien av papirene....eh??? Hvilke papirer?? Så jeg var rimelig rask på telefon og fikk faxet papirer ned og opp igjen og gift ble vi...

Susse sa for 12år siden:

Lite og uformelt bryllup, men jeg fikk en smule hetta da jeg dagen før oppdaget at serviset hadde bondemønster i knallrødt og blått. Noe som krasjet fullstendig med servietter,lys og blomster i sart rosa.

Miromurr sa for 12år siden:

Nåja, jeg husker da endel stressede telefoner for å få tak i bryllupskaka som ikke hadde blitt hentet hos bakeren før de stengte?

Molo sa for 12år siden:

Jeg hadde nesten fortrengt at vi kræsjet. Sjåføren min greide å rasere (betong)gjerdet til min forlovers nabo da vi skulle skli elegant ut av gårdsplassen for å legge avsted til kirka. Jeg hadde nesten ikke svettet en dråpe inntil akkurat dette skjedde.

Musemus sa for 12år siden:

Det som gikk nesten galt var at bruden (meg) lå på sykehus med hyperemesis (ekstrem sv.skapskvalme). Vel, vel - jeg kom ut noen dager før bryllupet proppa med kvalmestillende og full av intravenøst, også gjennomførte jeg bryllupet og reiste tilbake på sykehuset innafor ei uke. :kry:
Bryllupsreisa måtte avbestilles da, men...

Det som gikk galt var at det hadde blitt laget creme brulee istedetfor hjemmelaget is, men det gikk helt fint.

Bobbelur sa for 12år siden:

En kompis av oss hadde bedt om å få være fotograf. Og så glemt det. Men han kom - en time forsinket til kirka etter å ha kjørt fra Oslo i en bil som holdt på å bryte sammen.
Og det tok godt over et halvt år før vi fikk bildene. Ikke var de spesielt bra heller.

Ikke noe slikt neste gang, det er sikkert.

era sa for 12år siden:

1. Feil brudgom.
2. Brudgommens bror glemte å ta av objektivlokket til videokamera.
3. Vi ble senere skilt og gommen mente det begynte å gå galt fordi jeg førte under brudevalsen.

Minty sa for 12år siden:

Riktignok ikke mitt bryllup, men jeg var i et en gang der en større andel av gjestene var åpenlyst berusede under vielsen og sendte rundt "medbrakt". Det var... meget spesielt. Og det utartet seg til de grader etter hvert. Men det skal jeg ikke ta her.

-ea- sa for 12år siden:

:knegg:

Slettet bruker sa for 12år siden:

Det var den jobben som var delegert til mamma. :nemlig:

Elisabet sa for 12år siden:

Det som gikk galt i vårt bryllup var at ene brukepika nektet på kirketrappa, så det ble bare en brudesvenn. Men funket fint det også, så ikke store krisa egentlig selv om jeg hadde sett for meg å ha brudepike også. Også ble noen av bildene hos fotografen tatt oppå hverandre sånn at de ikke var brukanes, men det var før digitalbildene sin tid. Spesielt ett av dem var jeg irritert på ble ødelagt, for jeg ba egentlig fotografen ta ett til av akkurat det motivet, men han sa at det var ikke nødvendig. Også var det selvfølgelig noe knapper i brudesvennen sin skjorte som spratt av, men moren min hadde heldigvis vært forutseende og hadde nål og tråd i veska. Det hadde ikke jeg tenkt på. En bør ha svart og hvit tråd, et par synåler og noen sikkerhetsnåler i veska. ;)

Dali sa for 12år siden:

Svoger ringer mannen: døh, kan dere utsette vielsen litt? Vi er litt forsinket. :fortsatt sur:

kokosbolle sa for 12år siden:

Er det mulig?? Jeg slipper heldigvis å forholde meg til den gærningen lenger, det ble slutt ikke så lenge etterpå. Jeg fortalte aldri noe til tanten min, men hun fant heldigvis ut at mannen var gal helt på egen hånd.

Kanina sa for 12år siden:

Jeg sklei på badegulvet og brant meg bak, på håndklevarmeren, den morgenen vi skulle gifte oss. Midt på skinka. :rødme: Det ble annengradsforbrenning, men forloveren kom ilende med remedier fra apotek, og jeg hadde et svært plaster på under kjolen. Men ellers gikk det bra, altså.

C.D sa for 12år siden:

For noen fantastiske historier!
Ler og rister på hodet om hverandre :lol:

Også kjenner jeg at jeg blir enda sikrere i min sak, på at når vi skal gifte oss- så skal vi bare gjøre det uten noe selskapeligheter og voldsom planlegging.
Erfaring gjennom planlegging av 4 konfirmasjoner og en dåp tilsier at skal vi arrangere bryllupet vårt, så blir vi ikke gift ;)
Og feilen er min, jeg liker ikke å organisere store selskaper, blir sliten og stresset, og da blir jeg sur og dermed går det ut over sambo :sparke:

Mams sa for 12år siden:

Musikken i byllupet vårt var til å dø av, men samtidig kunne alle prate med alle for man hadde starten på samtalen.

Det var noen mamma hadde funnet, han var ganske flink.
Men dama, gud bedre meg.
Olga-Marie sin dobbeltgjenger når det gjelder sangstemme.

Heldigvis sang hun ikke når han spilte "Barn av regnbuen"
Det var en sang jeg elsket når jeg var liten og jeg sang enda værre.
Til mitt forsvar kunne jeg ikke engang uttale teksen når jeg var liten.
En himmel full av terner sang jeg og alt i same tonefall.
Det var søstrene mine som fikk lide den gangen og det var de som ville ha sangen i bryllupet.

Stjerneskuddet sa for 12år siden:

Kommer på mer og mer etterhvert som jeg leser denne tråden....Toastmasteren var totalt håpløs, en kamerat tok på seg jobben og vi trodde det skulle gå innmari bra, men han hadde visst fått talesperre akkurat de to timene under middagen.... Og så skulle broren min ordne en cd med musikk til festen, men den kom aldri på... Ikke at noen hadde danset heller....

Fadese sa for 12år siden:

Festlige historier!

Vi hadde et veldig uformelt og enkelt bryllup, så det var ingen krise da svigermor ringte for å høre om det var riktig kake de på bakeriet ville sende med henne. Men nei, vi skulle ikke ha to hjertekaker med bro i mellom, så vi fikk sjåføren vår til å kjøre innom bakeriet, fant kaka vår og nikket bekreftende da dama bak disken utbrøt: Hæ? Er det en bryllupskake? Det hadde ikke vært krise for oss, altså, men antakeligvis for det brudeparet som forventet seg noe annet enn en enetasjes kake med lilla mosaikkhjerte på. :knegg:

Lizzie sa for 12år siden:

Da de ringte fra lokalet fredag ettermiddag og sa at vinen vi hadde bestilt ikke hadde kommet. 5 minutter panikk. En lånt bil og en poltur etterpå - med litt mindre på kredittkortet - hadde vi løst det problemet.

Taien sa for 12år siden:

Jeg slår deg ang toastmaster. Vi hadde leid musikk hvor han ene også var toastmaster. De var flinke altså, men når han begynner å legge ann på venninnene mine og innviterer seg selv på narchspiel etterpå hos et vennepar, så syns jeg ikke de var så proffe akkurat. (og det var det de reklamerte for seg selv at de var..) jaja, jeg fikk iallefall sunget "talen" til mannen med komp. så da så.