I dag morges var jeg en kjapp tur innom legesenteret for å hente en resept. Legesenteret ligger i tettstedes "sentrum" , og det er mye folk inn og ut.
Jeg hadde akkurat rukket ut av døra og ut på parkeringsplassen. Det har nettopp regnet, så det er både vått og sølete. Da kommer det et lykkelig lite berg av en pelsdott stormende mot meg for å få kos. Jeg elsker hunder, og er av oppfatting jo større, jo bedre. Ikke hadde jeg spesielt pent tøy på heller, ergo var det helt ok for meg å bli overfalt av denne lykkeklumpen, som virkelig ville koses og klappes.
Nuvel. Jeg tror ikke damen som kom rett bak meg, i pen drakt, ble like overlykkelig, da dette pelsfjellet fant ut at hun ville hilse ved å plante to digre, klissvåte, forlabber pent i mageregionen til dama.
Eieren til pelsberget sto litt i bakgrunnen og prøve seg med et "nei," noe som ble glatt ignorert.
Vel. Jeg gikk videre - det samme gjorde dama med penklærne. Jeg fant bilen min, og skulle kjøre videre. I mellomtiden hadde hundeeieren fått bikkja med seg bort til et lite skogholdt, hvor han igjen slapp taket i henne. Her satte hunden seg ned og gjorde fra seg - eier dreit i det, for å si det slik - han gjorde ikke noe forsøk på å fjerne hundemøkka.
Ja, det var et skogholt. Never mindt at dette skogholtet også er lekeplassen til stedets barneskole, og hvert friminutt strømmer det unger rundt akkurat der hvor hunden gikk på do.
Hva vil jeg med dette? Nei si det, egentlig bare lufte en liten betraktning om at enkelte hundeeiere er merkelige folk, at det må være et pes med løse, våte, lykkeberg av noen digre pelsdotter som kommer stormende om man a er redd for hunder eller b ikke nødvendigvis har sett for seg å tilbringe dagen med et par poteavtrykk på genseren. Og en liten betraktning om at å tråkke i hundemøkk - det er noe dritt!
Og så håper jeg at "hundeeiere flest" ikke er som denne karen, og noterer meg bak øret at når den dagen kommer, at vi endelig kan ha den hunden hele familien så inderlig ønsker seg, så veit jeg i hvertfall hvordan ting ikke skal gjøres. :knegg:
Vi får valp om halvannen uke og skal definitvt ikke bli "sånne hundeeiere". :niks:
Jeg hater både hundebæsj på bakken og fremmede hunder som styrter mot meg uten at eieren har kontroll, så motivasjonen for skikkelig hundehold er definitivt til stede.
Det er trasig for oss som faktisk passer på hundene våre og som selvsagt plukker opp etter dem også. Vi blir nemlig uglesett som potensielle "forbrytere" pga at noen idioter ikke tar ansvaret ved å ha hund mer alvorlig.
Vi gikk tur på søndag i et svært populært turområde. Bak oss kommer en dame med sin forholdsvis store boxer i bånd. Når de er rett bak oss så kommer en svær rottweiler løpende og angriper boxeren helt uten grunn. Det blir en real slosskamp. Ungene mine blir helt hysteriske, så jeg bare sørger for å få dem unna. Jeg ser i ettertid at hun med boxeren skjeller den andre hundeeieren ut etter noter når hun omsider kommer løpende (dama med boxeren har i mellomtiden skilt hundene og står med en i hver arm). Hva pokker er det folk tenker på når de lar så svære hunder gå fritt når de helt uprovosert går til angrep på andre hunder?
Nemlig - for majoriteten av hundeeiere, dømt ut fra superenkel forsking - de folka jeg kjenner med hund - er nemlig fornuftige folk som holder hunden i bånd og peller opp møkka etter den. Og blir de stempla som potensielle idioter, nettopp fordi det innimellom dukker opp tankeløse vesner som lar hunden ture fram uten kontroll? Jepp, det blir de. :mumle:
Jeg hadde blitt rasende om det der hadde vært meg. Har svært lite til overs for hundeeiere som ikke klarer å ha styr på hundene sine og heller ikke "rydder" etter de.
Vi var på tur forrige helg og et par med to hunder kom bak oss. Måtte stoppe og vente litt på yngstemann som "hang litt bakpå" og da jeg snudde meg, så jeg at den ene hunden bæsjet rett ved veien. Paret gjorde ingen miner til å ta opp dritten, men da jeg sendte lange blikk fra dritthaugen til dem, mumlet mannen "ja, vi har vel en pose baki her" Etter mye romstering i sekken fant de fram en pose (jeg tror de ventet på at jeg skulle gå, men jeg hadde god tid...: ond: ) og tok opp dritten. Så var det mye snakk seg imellom om hvor posen skulle henge (jeg tror hundeeiere tror det er pent med svarte plastposer som pynt i buskene :nemlig:) for at de skulle "huske å ta den med seg når de kom tilbake." Vel, posen hang der fremdeles da jeg jogget i samme område i går...:snill: Jeg kan jo håpe på at både de og bikkja har kollapset inne i skogen et sted og at det er derfor posen henger der, men mest sannsynlig ga de vel blaffen i å hente posen, og hadde jeg ikke snudd meg og sett på dem, hadde de gitt blaffen i å legge dritten i en pose også. Makan!
:ikke særlig vennlig innstilt til hundeeiere:
Ja, dessverre er det noen få idioter som ødelegger for de som gjør ting skikkelig. :nemlig:
Jeg har noen bekjente som har to hunder. Disse hundene har etterhvert utviklet en oppførsel som jeg anser som nærmest mannevond - på tur tar de gjerne rennafart mot folk de møter (spesielt barn), og bjeffer intenst mens de flekker tenner. De går dog i bånd, men sånn fleksibånd slik at de gjerne kommer ganske nærme de de vil "angripe" før eieren får huket de inn igjen. Og istedet for å ta hundene for denne oppførselen, så ler eieren overbærende og sier noe om at "slapp av, de vil bare hilse og tøffe seg litt, hø-hø". :rolleyes: De samme hundene ligger forøvrig i sofaen i stua deres rett som det er, og kommer man som gjest og skal sette seg blir man gjerne møtt med knurring og et glefs om man setter seg for nær. Etterfulgt at ny humring fra eieren, "den er glad i plassen sin, hø-hø, fydda lille venn, sånn gjør man da ikke". :gal:
Når man da i tillegg vet at begge bikkjene bruker bleie innendørs fordi de ellers pisser og markerer overalt, og eierne er selverklærte hundeeksperter og dermed ikke nedlater seg til å gå på kurs og sånn, da er det liksom litt kjørt.
Det burde vært førerkort og prøvetid for hundehold. Dyrehold generelt, egentlig.
Ja, dessverre er det noen få idioter som ødelegger for de som gjør ting skikkelig. :nemlig:
Jeg har noen bekjente som har to hunder. Disse hundene har etterhvert utviklet en oppførsel som jeg anser som nærmest mannevond - på tur tar de gjerne rennafart mot folk de møter (spesielt barn), og bjeffer intenst mens de flekker tenner. De går dog i bånd, men sånn fleksibånd slik at de gjerne kommer ganske nærme de de vil "angripe" før eieren får huket de inn igjen. Og istedet for å ta hundene for denne oppførselen, så ler eieren overbærende og sier noe om at "slapp av, de vil bare hilse og tøffe seg litt, hø-hø". :rolleyes: De samme hundene ligger forøvrig i sofaen i stua deres rett som det er, og kommer man som gjest og skal sette seg blir man gjerne møtt med knurring og et glefs om man setter seg for nær. Etterfulgt at ny humring fra eieren, "den er glad i plassen sin, hø-hø, fydda lille venn, sånn gjør man da ikke". :gal:
Når man da i tillegg vet at begge bikkjene bruker bleie innendørs fordi de ellers pisser og markerer overalt, og eierne er selverklærte hundeeksperter og dermed ikke nedlater seg til å gå på kurs og sånn, da er det liksom litt kjørt.
Det burde vært førerkort og prøvetid for hundehold. Dyrehold generelt, egentlig.
Hente på trær, legge i grøfta, ja, alt man finner på å gjøre med hundeposer...
Jeg har tilbrakt de første tretti årene av mitt liv stort sett redd hund, og dess eldre jeg ble, irritert på idiotene som ikke plukket opp etter seg og sånn. Og ignorerer båndtvangen.
Så fikk vi en hund i fanget. Vel, ikke bokstavelig talt, hun holder seg fint på gulvet da.
I alle fall. Bånd. Hundeposer. En rull med poser, ikke en pose eller to og satser på at det holder. Har trengt i alle fall tre på en tur...
Det er faktsik ikke vanskelig. De som ikke klarer dette, burde ikke få ha hund. Eller ansvar for seg selv, egentlig.
Noen få idioter?...
Nja de fleste hundeiere jeg kjenner er idoter av noe slag, inkludert meg selv.
Så jeg vil tippe at de som har hund av FP sine bruker er av det fåtallet hundeeiere vis hund aldri er til sjenanse for noen.
(bortsett fra meg da, jeg har mine løse på egen tomt, men uten særlig god kontroll på dem :knegg: )
Vi var ute og gikk tur med hund forleden (venninne med liten terrier og jeg), og etterhvert tok vi igjen et følge der flere har hunder. Idet vi var i ferd med å passere en mannlig eldre hundeeier med tilsynelatende snill, stor bamsehund i bånd, glefser eieren til oss at vi må dra til et varmt sted med den rotta, ellers blir den bitt hodet av. Tegn til å passe på egen hund? Ingenting, han hadde fortsatt løst bånd. Nå tror jeg ikke akkurat den hunden vurderte å bite hodet av noen som helst, men den eieren kan dere få billig. "Pass deg, hunden min biter" blir liksom helt feil utgangspunkt på en folkerik sti midt i verste utfartstiden.
Nja, joda, vår kan også plage naboen. Når hun ufrivillig er i bånd inne, da kan hun syyyyyyte ognklage og bjeffe. Så da ror jeg egentlig naboen gleder oss til vi flytter.
Men hva mener du ellers? At flertallet av oss lar hundene fly opp i andre folk, plage dem, og legger igjen skitt?
Joda, om noen er hysterisk redd hund, slik jeg har vært selv, så kan hunden vår være til sjenanse for dem, for vi går ikke over på andre siden av veien selv om vi møter folk. Men jeg går for det meste med hunden i fast bånd, ved siden v barnevogn, og jeg surrer båndet rundt håndleddet noen ekstra ganger når vi møter noen. Man skal være veldig redd hund for å la seg plage av dette? Er vi virkelig unike, som alltid har hunden i bånd ute? De jeg kjenner med hund har stort sett det. Eller, onkelen min luftet sin i egen hage uten bånd, men da var han ute sammen med henne. Hunden vår ble luftet, og blir fortsatt, uten bånd av svigerfar. Han har 100% stålkontroll på henne rundt sitt eget hus, det er greit. Det var hans hund de første syv årene. Vi har bånd. Alltid.
Jeg synes nesten hunder med hundeeier i bånd med lang line er skumlere enn de som er løse. En løs hund er i det minste fri, en hund i langt bånd er fri nok til å gjøre som han vil, men bundet nok til å kunne føle seg truet. Jeg er ikke redd hunder, men jeg liker dårligst av alt hunder som hundeeiere ikke hanker inn når de møter folk, dette fordi det ofte befinner seg en litt vettløs eier i andre enden av båndet. Hunder som går ved fot i kort bånd må man nok være ganske redd i utgangspunktet for å være redd. Men egentlig er hundeeiers kontakt med hunden viktigere for hva jeg føler rundt det møtet enn lengden på båndet.
Vi har en løs i området, og eieren er ikke helt...tilstede.
Men de andre hundene jeg treffer, og ja jeg treffer jo noen på mine turer, går pent og pyntelig i bånd, med eiere som har poser med seg. Dog ser jeg daglig bevis på at ikke alle bruker poser da, det er kjipt.
Men i alle fall, heldigvis, hundene heromkring går oftest pent i bånd. (pent og pent, når jeg trekker på et dyr som har løpetid i en måned av gangen er det noen av dem som ikke akkurat går helt PENT da, kan man si, men det er nå så...)
Vi er litt sånn ufrivillig tulling i så måte, hvilket bare er enda dummere. Klarte ikke si nei, siden slternativet var avlivning. Så da bor hun her. Dyr i drift, men greit oppdradd.
Men det finnes heldigvis fantastiske hundeeiere også. To av ungene i følgegruppa er egentlig ganske redde for hunder. På vei til skolen møter de nesten daglig en hund og eieren hans. Han har vært alldeles super. Han kan nå navnet på alle ungene og tar særlig hensyn til de to redde. De klarer faktisk å kose med hunden hans nå. Det var helt uaktuelt for et år siden. Og hunden blir overlykkelig når de møtes.
Jeg er vanligvis i gruppen som er skeptisk til hunder og hundeeiere på generell basis, men det er store variasjoner altså. Nå når det er tursesong er jeg mer i fjellet enn om vinteren og jeg har møtt så mange flinke hundeeiere i det siste. Hunder som er i bånd. Hunder som ikke er i bånd, men som går nær hundeeieren og der eieren helt tydelig har kontroll med en gang de ser et annet menneske. Hunder som blir kalt til eieren det øyeblikket de ser et barn og som kommer til eieren.
Og nettopp fordi jeg er så kritisk, så har jeg også prøvd å si i fra til noen av disse hundeeierne at det er hyggelig å se dem og hundene deres og godt å se godt oppdratte hunder.
Ja det er mye rart av hundehold rundt omkring og det er forferdelig dumt både for mennesker og dyr. Jeg har de siste ukene jogget langs en turløype og nå som snøen er borte har det kommet fram massevis av hundeskit. Det kan virke som om folk tror at skit forsvinner bare fordi det hives snø oppå. Det er også stor forskjell på hvordan folk har kontroll på hundene sine når de er på tur. At hundene er under kontroll er veldig viktig siden det ikke bare er mennesker og hunder som går tur, men også hester som ris på samme område. Hund etter hest kan bli temmelig styrete.
Veldig mange hundeeiere er fornuftige, men noen ganger lurer jeg på hvor himla mye hundene til "disse få ufornuftige" skiter.
Jeg tror vi må være ekstremt heldige. I gata vår, som ikke er så lang, er det vel rundt ti hunder. Alle eierne er ansvarlige, plukker opp møkk, og holder stort sett hundene i bånd.
Den ene naboen har ofte hunden løs på egen tomt når de er ute å jobber i hagen f.eks, men de har sagt at det bare er å si fra hvis vi vil at de skal ha den i bånd hele tiden.
Min eldste er ikke veldig glad i dyr. Eller, hun er glad i dyr men hun er så engstelig for dem. En lekende kattepus kan skremme livet av henne.
I vinter var vi i den lokale akebakken og etter en stund kommer det en kar med datteren sin og en hund, en retriever av et slag. Han lar hunden løpe fritt rundt i akebakken med ungene. Min eldste blir redd når hunden kommer for nært, og jeg ber ham ta hensyn og enten holde ta hunden i bånd eller binde den fast i skogen ved siden av siden ungene blir redd. Svaret? Det kunne jeg bare drite i, hunden hans bet ikke, var overhodet ikke farlig og dessuten trodde han ikke på å ha hunder i bånd og hadde like stor rett som oss til å være der. Sjarmerende.
Dette stemmer ikke med min erfaring. Jeg kjenner mange hundeeiere, men ingen som alltid holder hunden i bånd. Ingen som fullt ut respekterer båndtvangen på sommerstid. Ingen som ikke av og til lar være å plukke opp bæsjen fordi "det er vel ingen som går akkurat her..?". Og ingen som virkelig har full kontroll på hunden i en ekstremsituasjon. Mennesker som ellers er oppegående, og som i en diskusjon som denne ville mene at akkurat slik de gjør det er helt realt og akseptabelt. Vel, i mine øyne er det ikke det.
Vel, jeg kjenner jo ikke deg, så det skal jeg ikke ta personlig, men det er da rart, vi er da vel ikke såååå unike. Som altså aldri slipper hunden ut ut bånd. Nå er det 100% båndtvang hvert sekund av døgnet i borettslaget vårt da, og klage fra styret om man bryter det (eller om man ikke bryter det, antakelig har noen trodd at hunden vår var løs i hagen, når hun sto i en line som var i en farge som var vanskelig å se) men det er. Jo for meg helt naturlig å ta på båndet før jeg åpner døra.
Har en god del ganger møtt på folk som lufter sin schäfer eller pittbull-lignende hund i gata langs barneskolen/barnehagen klokka halv ni og mellom 2-3.
Skulle ønske hundeeiere kunne velge en annen lufterute akkurat i verste "rushtid" til/fra skole og barnehage. Så digre hunder er det mange barn som er redde og da syns jeg det er ubetenksomt å klemme seg selv og bikkja gjennom masse barn på trangt fortau.
Sett ut i fra mengden dritt som ligger igjen på fortau og gangstier, og i skiløypene, rundt her, så får jeg inntrykk av at det er en relativt stor andel hundeiere som gir faen. Joda, en del er flinke - men jeg mistenker at en del som plukker opp gjerne gjør det så lenge de er på et sted hvor noen kan se at de evt. ikke plukker opp.
Jeg liker hunder. Jeg er vokst opp med hund - og det inkl. store hunder. Jeg liker imidlertid ikke fremmede hunder uansett.
Nei, dessverre gjør jeg ikke det. Derfor liker jeg ikke f.eks. å gå tur selv med relativt nære venner som har hund. Det kommer alltid til et punkt hvor hunden slippes løs når man er ute i naturen. "Det er jo så sjelden vi møter noen her". "Hun kommer når jeg roper". Hvis jeg stiller spørsmål ved denne tankegangen tatt i betraktning at grunnen til båndtvang f.eks. i perioder har med små dyre- og fugleunger å gjøre, vil de hundeiere jeg kjenner antagelig si noe i stil med at "hunden min har aldri kommet til meg med en fugleunge i munnen".
Eller jo - vent litt. Vi har noen naboer som har noen små hunder av gneldretypen, de har jeg aldri sett med hundene løse, det må jeg innrømme.
Slipper du aldri, virkelig aldri, hunden din løs, Malama? I hele den perioden om sommeren når det er båndtvang? Ikke på en eneste tur, ingen steder? I såfall tror jeg du er en veldig sjelden utgave av hundeeier, og jeg blir svært positivt overrasket.
Min forrige hund gikk aldri løs, for hun stakk av. Min nåværende gjør, og det hender jeg lar ham gå løs sjøl om det er båndtvang, men da bare i skogen rett utenfor døra mi. Da må han gå så nær meg at han like gjerne kunne hatt bånd på, og jeg stopper ham og klikker det på om vi skulle møte noen (noe som skjer kanskje en gang i uka). Men jeg plukker alltid opp etter ham, også i skogen. Jeg har ofte med toåring når jeg lufter hund, og hater til tider intenst de dustene som ikke kan ta med seg dritten. En av dem kan godt komme hit å vaske et par små sko i størrelse 23. :mumle:
Jeg har sagt det før, og sier det igjen: De fleste som har hund, burde ikke hatt det. Mest for hundenes del, men for folk og.
Jeg er heldig der, absolutt alle jeg kjenner som har hund holder hunden i bånd og under kontroll der det trengs - som er stort sett overalt, unntatt der hvor svigers bor, langt pokker i vold innpå skaugen, der får hunden løpe løs på tomta, for det bor bare dem der. Når de er hos oss, holdes hunden i kort lenke når de går tur med ham.
Selv de to små ulldottene som bor i enden av rekka går lydig og fint i båndene sine når de er på tur.
Nei, virkelig aldri. I hele den perioden på 365 dager i året hvor det er båndtvang, bt.no mine som jeg bor i. Annet enn på egen veranda i andre etasje uten trapp, vi lar verandadøren stå åpen så hun går inn og ut, som oss andre med to bein. Hun kan ikke hoppe ned derfra uansett, så det regner jeg ikke som å la henne gå fritt.
Nå kan det jo påpekes at vi ikke har hatt denne hunden hele hennes liv, og ikke egentlig valgte å skaffe henne, vi fikk henne. Vi er kanskje ikke hundefolk i så måte. Vi bare bor sammen med en hund.
Svigerfar luftet henne altså uten bånd i nærområdet. Han hadde virkelig stålkontroll på henne. Jeg liker det dog likevel ikke. Vi har ikke det. Så vi tørr ikke slippe henne, fordi vi vet at vi ikke kan 110% garantere at hun kommer på første innkalling. Hun er lydig, men alt med måte. Så nei, hun slippes ikke fri. Løpeline, sånn flexibånd ja, men ikke fri.
(også går jeg virkelig ikke på plasser hvor jeg aldri møter noen. Og selv der ville jeg ikke likt å ikke ha kontroll)
Ja, nå har det seg jo slik t jeg ikke egentlig liker hunder da, og vet at hunden vår respekterer mannen mer enn meg, så det ville jo føltes absurd om jeg skulle hevde at jeg hadde så god kontroll at jeg ikke trengte bånd.
Da er du en sånn som jeg skulle ønske alle hundeeiere er, men som jeg aldri har møtt.
Matilda, er du helt sikker på at du aldri vil komme i en situasjon hvor du ikke rekker å kalle ham inn før hun er for langt unna? En hareunge eller noe slikt som spretter over veien rett foran deg? Et lite barn som plutselig står rett foran og begge blir overrasket og barnet redd?
Egentlig skulle jeg nok ønske ingen hundeeiere var som meg.
I forhold til å plukke opp og bruke bånd, jo, gjerne.
Men jeg er altså en ufrivillig hunde"eier" (formelt er hunden svigerfar sin, men i praksis er hun vår) som ikke egentlig liker hunder. Det er nok på mange måter bedre for hund og eier om det er noe eier har valgt av ønske. Men da kommer man fort borti disse som "kan hund" og derfor ikke trenger bånd. Sånne usikre hundeeiere som meg, som ikke stoler helt på hundens vilje til å lytte, vi bruker bånd.
Det finnes oss som er helt frivillige eiere, som stoler på hunden så mye som den kan stoles på og som likevel respekterer det faktum at båndtvang betyr båndtvang og her jeg bor er det båndtvang hele året. Enkelt.
Hvis jeg skal trene innkalling eller søk, hvor hunden skal være "fri" bruker jeg sele og langline ( ikke løpeline).
Hadde noens hund plantet forlabbene sine på meg hadde jeg blitt sint. Først på hunden og så på eieren, når jeg hadde kommet meg av sjokket!
Jeg ønsket meg hund som liten, men pga mye allergi og astma i familien var det ikke aktuelt.
Nå har jeg egentlig et litt sånn "ikke"-forhold til hund og har sett og erfart mye rart hundehold.
Noen venner av oss har en praktfull sjokoladebrun labrador(jeg innrømmer at jeg er svak for den bare på grunn av fargen), men det hopper på absolutt alle og det gjør meg fryktelig skeptisk.
Vi bor rett ved skogen og det går veldig mange forbi hos oss som skal på luftetur med hunden. De aller fleste har hundene sine i bånd, heldigvis. Men jeg blir sur når de bruker søppelkassen vår som kasse til hundedritten. Det lukter og når kassen blir tømt bare hver tredje uke sier det seg selv at det alltid lukter. De kan ta med seg dritten hjem i egen kasse!
:dulte: At noen frivillig anskaffer noe som sikler, røyter, stinker, drar inn masse møkk på gulvene, og som man i tillegg må følge på tur flere ganger om dagen - det er for meg komplett uforståelig.
For ikke å snakke om med hvilken selvfølgelighet man etterhert lar hunden urinere på naboens hagemur/gjerde/hushjørne dag etter dag mens man smilende står og venter.
Jeg har hunden min i bånd overalt unntatt i egen hage. Jeg plukker opp - alltid. Hun er jo tispe, så hun tisser ikke så mye, men de dråpene hun legger igjen på gresset har jeg ikke tenkt at kan sjenere noen. Nå er hun en liten 4 kgs hund, så det blir ikke akkurat store dammer etter henne og vanligvis tisser hun i egen hage.
Men jeg har aldri brydd meg om at naboens boxer tisser på hjørnet av garasjen min, heller.
Jeg synes også at det grenser litt til galskap å ta hunder inn i familien, men det er jo kos, da. :knegg: Og vår hund røyter ikke, så vi slipper hundehår overalt. Men til gjengjeld må hun gres og til gjengjeld drar hun med seg gress og pinner og kongler inn - det henger fast i pelsen hennes.
Jeg lar henne aldri hilse på folk som ikke aktivt inviterer til det.
Vår drar inn en god del sand. Hun har veldig kort pels, men noe røyting merkes jo. Ikke sikling da. Men ja, hun har jo løpetid et par ganger i året. Nå er ikke det akkurat som mens da, det er jo bare dråper, ikke syndefloden, liksom. Men absolutt en kjedleig tid, på mange måter.
Ingen tvil om at det nok grenser til galskap å skaffe seg hund, og jeg tror ikke denne (som er arvet, ikke anskaffet som valp eller egentlig helt frivillig) blir erstattet med en ny. Mannen hadde lyst på hund, jeg var lunken til tanken, så fikk vi denne, og jeg har ikke lyst på ny, og mannen vil ikke ha ny før han er pensjonist i alle fall, og barnelegen sier vi ikke trenger kjøpe ny så lenge Knerten bor hjemme i alle fall. Alt i alt, vi har en hund med forventet levetid i 3-5 år til, og etter det forventer jeg å ha et dyrefritt hjem, og det ser jeg jo egetlig frem til også, til tider. Men altså, akkurat nå ligger hunden og sover på poserer sitt som hun har dradd bort til sofaen her. Er man helt stille og tv'n trekker pusten kan man høre at hun snorker stille. Ellers merkes hun knapt. Da er det egentlig ikke så ille, altså. (og løpetiden er over for denne gang :))
Det er mange "sjarmerende" hundeeiere ute, ja. Spesielt liker jeg dem som lar hunden drite i snøen og bare forsiktig dekke over dritten med litt snø og tenker som så at "Nå er den borte! Ingen som ser den nå". Nei kanskje ikke akkurat der og da, men når våren kommer og snøen smelter så ligger det hundebæsj over "hele" parken vår, der unger leker. DET er sjarmerende det! NOT!
Ja, det finnes mange idioter som aldri skulle hatt hund. Og det finnes mennesker som virkelig utgjør mirakler med hundene sine. Jeg er en hundejente til beinet, er oppvokst med hunder ymse størrelser, og ser virkelig frem til den dagen vi selv kan anskaffe en firbeint lillebror. Drømmen er en schäfer, men jeg ser at det ikke vil passe inn i livene våre på noen år, med tanke på tid til trening, plass til utegarde osv., så da blir det en annen hund. Man velger en hund som passer inn i det livet man lever, ikke en som har det rette utseendet. Jeg tror jeg har landet på mops eller fransk bulldog, og har fått kontaktinformasjon til oppdrettere til begge rasene, selv om hunden er et par år frem i tid. Resarch er viktig, trening for både tobeint og firbeint er viktig, og det sier seg selv at man skal overholde regler for båndtvang, holde hunden unna folk som ikke vil hilse osv. Her i nærheten finnes en stor hundepark hvor hundene kan slippes løs, så sant de går overens med andre hunder. Den kommer vi garantert til å bruke masse! :jupp:
Schäferen jeg vokste opp med var det strengt tatt ikke nødvendig å ha i bånd, noen gang, om det var hundens personlige egneskaper som avgjorde. Men det var det jo ikke, så han gikk selvsagt i bånd. Naboene trodde pappa var spinn hakke gal som sendte dyret ut med min fem år gamle lillesøster på tur, men hun var nok mye tryggere sammen med hunden enn hun ville vært alene. Men han var veldig spesiell, og jeg tror nok ikke vi får en slik hund igjen noen gang, dessverre.
Ikke bare sikler og stinker de (det gjelder for øvrig ikke alle hunderaser, mine gjør ingen av delene), røyter, bjeffer og drar inn masse sand, men de ligger sammenkrøllet i fanget ditt mens du ser på tv, legger verdens mykeste snute i hånda di for å få kos, ligger inntil magen din når du er syk, insisterer på å sove på gulvet ved siden av vogga med den nyfødte babyen for å kunne hente deg med det samme babyen sier "grynt" oppi der, slår nesten knute på seg av bare lykke når du kommer inn døra og er uvurderlig selskap på jogge- og fjellturer. Tror nok at slike ting er mye av grunnene til at man velger å ha hund. :hjerter:
(Følte for å balansere ... :humre: )
Hopping er en uting, som mine ikke får lov til selv om de er aldri så små. Hundeposer er obligatorisk turutstyr og man tar selvfølgelig med seg posene til nærmeste søppelkasse! (Jeg lar meg også irritere av poser overalt ... ) Visst finnes det mengder av uvettige hundeeiere. Men det er viktig å huske på at det finnes mange med fornuft også. Og utidig oppførsel er sjelden eller aldri hundens feil.
I vinter var vi på besøk i Oslo og ble med besøket på skitur i en av de mer traffikerte delene av marka. Der møtte vi en hundeeier med løs hund! Min gutt på 7 er redd fremmede hunder, og når vi møtte denne hunden kom vi ned en bakke, på skaren - så å bremse raskt opp var ikke så lett, og der kom altså denne hunden settende rett mot han. Sikkert for å hilse, han "er jo ikke farlig", men gutten ble livredd han, og kjørte rett i fjellveggen. Fy så sint jeg ble på den hundeeieren!
Kikker bort på "rotta" mi som ligger og sover i buret sitt, med "mensen" og det hele. Hun drar inn sand, greiner og all mulig annen drit, bjeffer når noen går i grusen utenfor, får gå løs i hagen, men stikker av helt bort til naboen, noe som er hans feil siden han har oppdratt bikkja mi til å komme og leke med han. (lite en får gjort når han gjemmer seg bak hekken og kauker på henne gitt)
Hun irriterer meg grenseløst til tider, men jeg digger den bikkja.
Bryter nok grenser innimellom og lar henne løpe løs enkelte ganger men det tar jeg på min kappe. Jeg plukker opp dritten og nekter henne å hoppe på folk vi møter. Spør før hun får hilse på de og jeg kan absolutt ikke så mye om hund som jeg sikkert burde.
Mulig det er derfor bikkja mi snakker til meg på samme måten som en ettåring gjør?
Ei fillebikkje er vel så skummel eller irriterende som en stor en og selv er jeg livredd bikkjer, så jeg foretrekker å ha hunden min i bånd, slik at jeg slipper å måtte risikere å fiske henne ut av kjeften på en eller annen hund som hun kan ha trodd vil leke med henne...
HATER når folk tror søppelkassa mi er offentlig eiendom de kan kaste drittposen sin oppi, og tar min egen med hjem av samme grunn.
Skjønner frustrasjonen til både TS og dere andre og signerer særdeles mye av det!
Og ja, jeg er nok dum som har hund. Men, dum hadde jeg sikkert vært uansett...
Har jo til og med innekatt OG utekatt, så noe provoserende gjør jeg garantert uansett hva jeg gjør.
Jeg kaster aldri posen min hos andre, med mindre det er veldig langt hjem, men det gjør meg virkelig ingenting om andre kaster hos meg. Heller det, en dritt rundt i alle grøftene ... Så fullt blir det ikke av noen ekstra poser.
Det er mye hyggeligere å være sammen med bikkja enn de fleste mennesker egentlig, han merker når jeg er trist eller syk og ligger da alltid så nær meg som mulig og trøster, han blir alltid glad når han ser meg og legger aldri skjul på det, og når han er med meg på tur er jeg alltid trygg.
Jeg har nettopp klippet plen. Kjenner jeg blir skikkelig glad når jeg kjenner eimen av sur hundelort bre seg når jeg kjører over ei rue. Takk til den som lar hunden sin gjøre fra seg i hagen vår. Ufyselig og totalt fjernt fra normal folkeskikk.
edit: Jeg kjørte ikke over den med vilje altså, skulleburde nok sjekka plena før jeg begynte å slå.
Som lykkelig eier av hund har jeg gjerne lange studier av grøftekanten og jeg må si at jeg ble rimelig overraska over hvor mye skit folk lar ligge igjen. "Før hund" trodde jeg pose var obligatorisk, men tydeligvis ikke. Noen merkelige hundeeiere også, men de fleste er hyggelig og ansvarlig. Hund er sosialt! Ensomme mennesker burde absolutt få seg hund. Det er masse selskap i en hund, pluss at det alltid er noen som slår av en prat når man er ute på tur.
Idag var jeg vitne til at en entusiastisk hundeier fulgte bikkja si i sila i skolegården. Skubbet den opp, så den kunne sile ned igjen. :gal: Jeg trodde dette var en litt spesiell hundeeier, helt til det kom tre godt voksne hundeeiere til. Skolegården er visst en fin plass og møtes på for snikksnakk på luftetur.
På 17. mai var det noen som hadde bundet hunden sin fast i en stolpe ved torget og forlatt den. Ganske stor var den også. Med så masse folk og styr så må jeg si at det grenser til å være direkte uansvarlig, på tross av at den var i band. Jeg så masse hunder i folketoget også, og kan faktisk ikke skjønne hva de har der å gjøre. :confused:
Nå vet jeg (og tydeligvis ikke du heller?) ikke hvordan denne ruka så ut pre gressklipper, men min erfaring er at katter også gjør fra seg i andres hager. Dessverre. :hater katter som pisser, driter og fanger/jager fugler i min hage:
LilleMeg, jeg er ganske så sikker på at det var fra en hund, da jeg til dags dato ikke har sett en katt legge fra seg noe såpass stort. (Rua ble ikke skikkelig med inn i klipperen.) Og ja, dessuten så har nabolagets katter wc under trappa vår. En herlig gjeng.
"alle" med småhunder går i gata vår og søppelkassa vår er visst offentlig eiendom. Derfor irriterer det meg sikkert litt ekstra.
Heller i ei søppelkasse enn på bakken, for all del. Men MÅ det være min søppelkasse hver gang?
Jeg er av de som er redd hunder, og som derfor også fort legger merke til de som ikke har kontroll på hunden(e) sin(e). Føler av og til at jeg kan "lukte" en slik eier på lang avstand. Hehehe... Det er nok overlevelsesinstinktet i meg som snakker tenker jeg.
For meg har dette resultert i at i perioder holder meg langt unna Frognerparken, som jeg egentlig er veldig glad og som ligger kun en veldig kort gåtur fra der jeg bor. Der er det alt for ofte uvettige hundeeiere som lar hundene sine løpe løse i parken. Og jeg har mer enn en gang observert aggresive hundeeiere som setter liten pris på å få tilsnakk når hunden deres er ute av kontroll. Jeg tør ikke selv å si ifra, for jeg har mer enn nok med å holde meg så langt unna som jeg kan. ;)
I tillegg synes jeg det er alt for mye hundedritt i gatene her. Hunder skal de ha, Frognerfolket, men de er tydeligvis for fine til å plukke opp etter seg. T`! (Jeg er av de fiiiine Fjognerfruene som er bra, unntaket som bekrefter regelen om du vil... Hehehe...)
Åhhh... Veldig koselig da (så lenge jeg slipper). Det rare er, at selv om jeg er møkkredd hunder (også valper), så synes jeg jo likevel at de utrolig søte. :)
