annemede sa for 12år siden:

www.bt.no/nyheter/lokalt/--Verre-enn-krigen-vi-flyktet-fra-2703127.html

Afrikanske mødre sier at barnevernet i Norge er verre enn krigen som de flyktet fra.

Er det virkelig sånn? Og er det greit at man sier at man skal drepe barn så lenge man ikke har tenkt til å gjøre det?

Mams sa for 12år siden:

Jeg tror nok at kulturforskjell vil ha noe å si, selv om det ene eksemplet du kom med ikke er greit. Men kanskje er også språket noe som kan føre til at ting blir feil?

Generelt tror jeg ikke BV tar over omsorgen uten grunn, men at de kan gjøre feil som alle andre er jeg ikke i tvil om.
Noe kan bli sagt feil eller bli misoppfattet og da er det ikke sikkert feilen blir oppklart.
Når mødrene i tillegg er livredde så skaper det sikkert kunstige situasjoner også som kan tolkes feil.

Mani sa for 12år siden:

Ja jeg forstår det godt, det er nokså store kulturelle forskjeller mellom våre land i oppdragelsesmetoder. De føler nok mye avmakt i møtet med forventningene til dem som omsorspersoner her. Frykt som en del av barneoppdragelsen var mye brukt her til lands for få år siden og også og er det dels også i dag. Jeg synes ikke det er spesielt greit og tenker at vi skulle hatt et tilbud til alle nybakte foreldre hvor de kunne reflektert over alternativene.

D'Arcy sa for 12år siden:

Jeg tenker at BV må ta sin veiledningsrolle mer på alvor - spesielt i forhold til familier fra andre kulturer. At mye kanskje kunne vært løst med en bedre kommunikasjon. Når man kommer fra land som for eksempel Libya, så har man sannsynligvis et noe anstrengt forhold til statsansatte autoriteter, samt at Barnevern er totalt ukjent for de. En form for "opplæring" i dette hadde kanskje vært greit. Når en hel gruppe har er redd for BV, så tenker jeg at BV må gjøre noe for å gjøre seg selv mindre skummel.

Lisa sa for 12år siden:

EN afrikansk kvinne kommenterer at det er verre å bli fratatt sønnen en krigen i hjemmladet så det er vel strengt tatt ikke nødvendig med slike generaliseringer som "afrikanske mødre sier ..." . Selv om jeg må si å bli fratatt barnet mitt må være det aller aller verste som kan skje et menneske.

Veldig kompliserte greier og jeg vil bare legge til at dette er ikke et problem bare afrikanere opplever i Norge men også i økende grad Øst-Europere (et polsk par ble nylig fratatt barna sine). Husk at de fleste andre Europeiske land også ofte har et helt annet syn på barneoppdragelse en vi har i Skandinavia.

shute sa for 12år siden:

Veldig mange er redde barnevernet. Enda flere i minoritetsgrupper. Det er ikke uvanlig med en oppfatning av at barnevernets oppgave utelukkende er å ta barna.

Det er selvsagt ikke greit å verken å si at man skal drepe barna sine eller å bedrive typisk "oppdragende vold," som klapsing og fiking og lugging og slikt. Men det er heller ikke slik at dette i seg selv er grunnlag for omsorgsovertakelse. Kravene til dette er svært høye, og mye skal ha vært utprøvd først. Riktig problematisk blir det først når man finner at det ikke er noe potensiale for endring i familien.

Jeg håper BT har vær varsom-plakaten med seg når de velger å vinkle en spesifikk sak som de gjør, etter at den er behandlet i Fylkesnemnda, Tingretten og Lagmannsretten og alle tre instanser har funnet det overveinde sannsynlig at vilkårene for omsorgsovertakelse er til stede. Og så legger jeg merke til at det står at vilkårene var til stede, ikke at det var akkurat mishandlingsparagrafen det ble begrunnet i... det er ikke helt sjelden at foreldre som mister omsorgen for barna sine blant annet strever med forståelsen av hva barna behøver, og henger seg opp i ting som egentlig er detaljer. Så får man historier av typen "Jeg gav ham en ørefik og så tok de ham!" eller "Barnevernet tok barna mine fordi de hadde nugatti på brødskiva!"

Og så håper jeg Bente Puntervold Bø er feilsitert når hun sier at "at selv om mange ikke-vestlige foreldre kan føle seg hjelpeløse når de fratas muligheten til å bruke alle former for fysisk avstraffing i oppdragelsen av sine barn, er det ingen kulturer som aksepterer at foreldre skader sine barn." Mye av diskusjonen rundt dette handler jo nettopp om at man nå vet at vold er skadelig for barn, selv om de ikke går fysisk i stykker av den. Dette er bakgrunnen for at lovverket i Norge ble innstrammet slik at det tydelig fremkommer at det ikke er greit verken å klapse eller daske eller fike eller hva man nå liker å kalle egen voldsutøvelse.

Det ville nok være nyttig med mer informasjon om norske tanker om barneoppdragelse og synet på barn i de ulike introduksjonsprogrammene for nyankomne. Barnevernet kan helt sikkert ha nytte av økt kompetanse på ulike kulturers tanker om dette. Jeg mener det er ganske stort fokus på det generelle "husk at kulturer er ulike," men savner i noen grad kompetanse på helt spesielle kulturers tanker om barn og oppdragelse.

Mye ligger i dette sitatet fra artikkelen: "De undrer seg over hvordan barnevernet kan sitte på en slags fasit for hva en god mor skal være. Riktignok er afrikansk barneoppdragelse annerledes enn den norske, sier de, men ikke nødvendigvis dårligere." Greia er jo at vi, gjennom lovverket, har bestemt at den norske barneoppdragelsen er bedre på en del områder. Det er fastslått at all vold er ugreit, at barn har individuelle rettigheter og at de ikke er foreldrenes eiendom. Dette kræsjer med barnesynet i en del kulturer, og da handler mye om å få formidlet at slik er det likevel her. For det må også minoritetskulturelle forholde seg til.

Generelt tror jeg veldig lite på at barnevernet i Bergen ikke har kompetanse på vurderinger av minoritetskulturelle. Jeg synes også tendensen, som hun barnevernlederen sier i sitt tilsvar i samme avis, har vært at barnevernet til tider er for fokuserte på at dette er kultur, så da er det vel greit. Terskelen bør, som jeg ser det, være den samme for hva som er omsorgssvikt enten mamma og pappa er født i Mogadishu eller på Toten.

Det er også interessant å debattere hvorvidt det er kulturforskjeller som er hovedproblemet i disse sakene, eller om det handler om at mange av de med andre kulturer også har en massiv traume-bagasje med seg. Jeg kan levende forestille meg at når du har fått avkappet lemmer under krigen i Sierra Leone har du mer enn bare en afrikansk kultur i din mentale bagasje.

him sa for 12år siden:

him sa for 12år siden:

era sa for 12år siden:

-han noen låne meg en prikk til shute?

annemede sa for 12år siden:

Jeg tenkte ikke på at det var problematisk i forhold til værvarsomplakaten, takk shute for input.

Jeg bor i bt-land, og med Nathan-saken i minne, så synes jeg at det er et paradoks, eller verdt å i det minste har to tanker i hodet samtidig. På den ene siden, noen som nekter å reise tilbake, og en annen som sier at de heller vil være i krigen enn å måtte forholde seg til barnevernet.

Og ja, jeg vet at det ikke er samme sak.

Wix sa for 12år siden:

Jeg prikker henne fra oss begge!

carolin sa for 12år siden:

Jeg er helt enig i det Shute skriver. Det skal veldig mye til for å tape i tre rettsinstanser uten at det er klare bevis for at vilkårene for omsorgsovertakelse er til stede. Nå er det jo slik i disse sakene at man bare får høre en side av saken og da er det veldig vanskelig å danne seg et bilde men jeg tror generelt sett at barnevernet er gode på å prøve alt annet før de går til et så drastisk skritt som omsorgsovertakelse er. Jeg forstår at mor er fortvilet og det hun har vært gjennom i sitt hjemland er helt grusomt men det er ikke utenkelig at nettopp de opplevelsene har påvirket hennes omsorgsevne. Vi vet mye i dag om hvordan vold og traumatiske hendelser kan påvirke et menneske og i mange tilfeller også redusere deres omsorgsevne. Uansett en trist sak men jeg håper og tror at det er barnas beste som har vært utslagsgivende her.

Slettet bruker sa for 12år siden:

Carolin, mener du i fullt alvor at det å ha vært utsatt for vold er en indikator på mulig svekket omsorgsevne, eller misforsto jeg deg nå?

carolin sa for 12år siden:

Forskning viser at alvorlig traumatisering KAN få konsekvenser for omsorg.

" "Gjenopplevelser av den traumatiske hendelsen føre til at den voksnes oppmerksomhet "glir vekk" i perioder, man kan bli følelsesmessig avflatet eller få en økt uro og irritabilitet. En kvinne med sterke traumereaksjoner kan ha problemer med å beskytte barna sine. Det er også vanskelig for henne å hjelpe dem med følelsesmessig regulering fordi hun selv er fanget i sine egne gjenopplevelser. Hun er hele tiden på vakt, og dette kan samtidig føre til at barna også blir engstelige og lite selvstendige." Hentet fra Barn som lever med vold i familien av Unni Heltne og Per Øystein Steinsvåg. En veldig god bok forresten.
Jeg vil ikke påstå at det er en indikator men at alvorlige traumer KAN føre til svekket omsorgsevne er det mye forskning som underbygger. Jeg har ikke lest statistikker men 1/4 del av alle kvinner blir utsatt for vold fra partner minst en gang i løpet av livet. Av disse er det ca 10 % som blir utsatt for alvorlig vold og da vil jeg tro at det er en liten andel av disse igjen som kan slite med svekket omsorgsevne (uten å sett tall på dette). Det jeg refererte til i innlegget mitt over var de opplevelsene denne moren hadde fra krigen og at det ikke er utenkelig at slike traumeerfaringer kan påvirke hennes omsorgsevne.

Nenne sa for 12år siden:

Har ikke lest tråden, men mine umiddelbare reaksjoner er:

1. Hvis de foretrekker krig fremfor å leve under norske forhold er de hjertelig velkomne til å reise hjem.

2. Nei, det er ikke greit å true ungene med drap flere ganger om dagen. De har selv valgt å komme hit og om norsk barneoppdragelse (som om det var noen felles norm på den annet enn å holde seg innenfor loven) og norske lover er så vanskelige å forholde seg til, så igjen er de hjertelig velkomne til å oppdra barna sine et annet sted. Det er ikke VI som skal forandre oss fordi de har kommet hit.

Slettet bruker sa for 12år siden:

Carolin - Det er en hårfin linje her hvor de du siterer avgrenser sitt utsagn til de som har PTSD mens du indikerer at det å være voldsutsatt i seg selv indikerer mulig mangel. Jeg tør foreslå at du modererer deg kraftig og kommer deg på andre siden av streken. Drnest foreslår jeg at du dropper å tillegge denne kvinnen en PTSD siden du ikke vet om hun har det.

I seg selv er jeg temmelig skuffet over at du formulerer deg slik du gjør og med det mistenkeliggjør voldsutsatte til en viss grad.

Pelle sa for 12år siden:

Jeg synes Carolin sin kommentar var relevant, jeg. Hun skrev KAN. At personer med store traumer kan påvirkes veldig mye er jo ikke noe nytt. Jf. barnesoldater som ikke alltid har det så bra her i landet, grunnet vonde opplevelser.

carolin sa for 12år siden:

Gjør jeg det? Det er virkelig ikke meningen. Skal prøve å omformulere.

Det jeg prøver å få fram er at sterke traumatiske hendelser kan føre til at man får problemer med å fungere i hverdagen noe som igjen kan gå utover barna. Jeg kan ikke se at jeg antyder at det å være voldsutsatt betyr at man er en dårlig omsorgsperson men hvis jeg gjør det så beklager jeg. Redusert omsorgsevne er for meg ikke det samme som at man er en dårlig omsorgsperson. Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal formulere det men jeg mener absolutt ikke at det å være voldsutsatt betyr at man har en mulig mangel. Innlegget mitt dreide seg ikke om å være voldsutsatt men om det å ha vært utsatt for alvorlig traume som krig jo er. Hvis jeg har formulert meg dårlig så beklager jeg det.

D'Arcy sa for 12år siden:

Her synes jeg du er helt på bærtur. Dette er ofte ikke snakk om å selv velge å komme hit - er man krigsflyktning så blir man vilkårlig sendt til et land som mottar. Og jeg som Norsk Statsborger og utdannet innenfor systemet har faktisk opplevd å ha problemer med å forstå barnevernets arbeid og mandat i enkelte tilfeller. At man da kommer fra et land hvor Barnevern er et fremmedord og ikke-eksisterende tiltak og får høre fra det afrikanske miljøet at BV er omtrent det skumleste man kan møte, så skjønner jeg godt at det blir kræsj!

Nei, det er ikke ok å true barna med å drepe de, eller å slå de. Men kanskje BV da kanskje heller burde fokusere på mødregrupper i disse miljøene hvor man forklarer hva som ligger til grunn for Norsk Barneoppdragelse? Disse kvinnen gjør det som er naturlig for de gjennom generasjoner og da er det litt for enkelt med "dra hjem dersom du ikke er fornøyd".

Og jeg mener ikke at man skal akseptere at de har denne barneoppdragelsen, men vi må faktisk forholde oss til det og jobbe ut fra det mot en bedre løsning.

Jeg kjente faktisk at jeg ble en smule provosert akkurat nå!

Nenne sa for 12år siden:

Skulle det være sånn at man foretrekker krig fremfor å komme i kontakt med barnevernet, er det vel ingen som stopper kvoteflyktninger fra å dra tilbake heller, så vidt meg bekjent.

him sa for 12år siden:

shute sa for 12år siden:

Jeg synes ikke dette er særlig relevant, egentlig. Jeg forstår indignasjonen, og det er jo lett å bli sint når andre ikke forstår det vi tenker er selvfølgeligheter, men det er ikke særlig konstruktiv i forhold til barna det er snakk om.

I hver barnevernssak er det et barn. Det store flertall av disse barna har det best sammen med foreldrene sine, og aller best sammen med foreldrene sine om disse lærer å endre en problematisk praksis. Som for eksempel å si "jeg skal drepe deg" når de mener "slutt med det der."

Klart det er vanskelig å forholde seg til et fundamentalt annerledes syn på barn og oppdragelse enn man er vant med. Det er kjempevanskelig! I enkelte kulturer er det ikke vanlig å anerkjenne barnet som et fullt menneske før det nærmer seg femårsalderen, noe som sikkert fungerer fint som beskyttelsesmekanisme om man har femti prosent barnedødelighet, men ikke er særlig hensiktsmesssig i Norge. Det gjelder også mange andre normer og verdisett.

Det som ofte fungerer er å bruke enormt mye tid på å bygge tillit, reflektere sammen, forklare det norske samfunnet osv. Det burde skje i introduksjonsprogrammene og tilsvarende. Det skjer - i hvert fall er det min erfaring - i relativt stor grad når disse familiene kommer i kontakt med barnevernet, men det er jo dumt om så mange bruker mye ressurser på å frykte en instans som i all hovedsak jobber med å hjelpe foreldre og barn til å ha det bra sammen.

D'Arcy sa for 12år siden:

Shute - jeg skulle så gjerne prikket deg, men jeg får ikke lov. Takk for fin formulering!!

Polyanna sa for 12år siden:

Smilefjes: Nå syns jeg du er ute og sykler. Det må da gå an å si at traumer kan øke en del risikofaktorer, uten at man reagerer med "HVA?!! KALLER DU ALLE VOLDSUTSATTE KVINNER FOR DÅRLIGE MØDRE?!?!"

Ellers så har jeg ingen prikker til dere som vil prikke Shute, jeg brukte min selv. :p :applaus:

Slettet bruker sa for 12år siden:

Ja, den språkbruken sto virkelig i forhold til det jeg skrev, du. :gal:

Polyanna sa for 12år siden:

Jeg leste deg sånn, Smilefjes, og ny gjennomlesing endrer ikke det.

Polyanna sa for 12år siden:

Njanei, LITT parafrasert, da.

Apple sa for 12år siden:

Veldig bra skrevet, Shute.

Og Smilefjes: jeg leser deg også slik som Polyanna og synes Carolin holde seg godt innenfor riktig side av linja.

Det er en relevans, det ser jeg ofte i jobben min, selv om det selvsagt ikke betyr at alle blir voldsutøvere.

Slettet bruker sa for 12år siden:

Hvem blir voldsutøvere? Voldsutsatte kvinner?

Apple sa for 12år siden:

Nei, det er selvsagt ikke så enkelt. Men barn utsatt for ulike former for omsorgssvikt, som fører til tilknytningsvansker har større sjanse for å selv å komme til kort som omsorgsgivere.

Slettet bruker sa for 12år siden:

Javel. I forhold til alle funksjoner? Hva bygger du dette på?

Er det en oppfatning at alle som har vært utsatt for vold har svekket omsorgsevne? Eller lider av PTSD? Eller forstår man ikke at det er en forskjell på å være syk av PTSD og på å ha vært utsatt for vold?

Jeg mener det er viktig å ikke anklage alle voldsutsatte kvinner for dårlige funksjoner på typ alle funksjoner, omsorgssvikt og lignende. Det bidrar til å øke terskelen for å be om hjelp.

Slettet bruker sa for 12år siden:

Det er jeg helt enig i. Jeg bare er ikke enig i at det er en automatisk kobling mellom å ha blitt utsatt for vold og å gi barna sine dårlig omsorg.

Med forbehold om rimelig lange tær.

Polyanna sa for 12år siden:

Det er da milevid forskjell på å si at "å bli utsatt for vold kan medføre en risiko for dårligere omsorgsevne senere" og å si at "voldsutsatte har svekket omsorgsevne". Ser du ikke det?

Apple sa for 12år siden:

Men det er jo det vi sier, Smilefjes. At det er en risikofaktor betyr jo ikke at det gjelder alle. Men det er en risikofaktor.

Slettet bruker sa for 12år siden:

Jeg tolker disse utsagnene som at man ser skrått på voldsutsatte kvinners omsorgsevne, og sågar høynet til deres samtlige funksjoner. Det er fint om det ikke er det som menes. Forklar gjerne hva som menes.

shute sa for 12år siden:

Det er en sammenheng mellom det at mennesker opplever traumatiske ting og at de kan komme til å få svekket evne til å gi god omsorg til barna sine.

Det blir veldig vanskelig å diskutere slik i plenum når det blir personlig for noen. Det er ingen her som sier at det gjelder alle som har opplevd vold, heller ikke at det er en indikator som i at man bør "følge ekstra med på" mødre som har vært i voldelige forhold eller opplevd krig eller hva-har-du i et barnevernperspektiv.

Forskning, blant annet den Carolin viser til, viser en sammenheng. Det er i grunn ganske logisk: Man har en viss kapasitet. Om mye av den kapasiteten bindes opp i bearbeiding av egne traumer eller det å underkue egen angst, vil man ha mindre kapasitet til rollen som den trygge, trøstende, omsorgsgivende. Mange får bearbeidet opplevelsene tilstrekkelig, mange har kapasitet til å håndtere alle rollene og behovene, en del reagerer ikke med ettervirkninger. Noen vil få så store problemer som følge av egne traumer at de også får vanskeligheter med å fungere optimalt som omsorgsperson. (Erfaringsmessig gjelder dette også mange uten noen PTSD-diagnose, men det hender vel en lurer på om denne kanskje settes alt for sjelden og om de som trenger det mest ikke kommer dit de bør i helsevesenet (og når de kommer dit så gjør de det uten tolk :kjepphest:) )

Polyanna sa for 12år siden:

Jeg snur det, Smilefjes:

Mener du at det å bli utsatt for vold ikke har noen skadelige effekter på sikt? At det ut over å være ubehagelig/farlig der og da, ikke har noen negative langtidseffekter for den voldsutsattes mentale helse eller relasjoner eller noe? Bortsett fra en og annen knekt tann og eventuelle kroppslige arr?

Slettet bruker sa for 12år siden:

Jeg kjenner at som forhenværende mishandlet mamma så bør jeg trekke meg fra diskusjonen. Det er helt klart et poeng her som blir følendes utrolig vondt for meg å se skrevet. Jeg vet at dere ikke kaller meg en dårlig mor. Men jeg føler det litt sånn likevel. :sorry:

Carpe Diem sa for 12år siden:

Det er overhode ikke en automastisk kobling mellom disse faktorene. Men, det å ha vært voldsutsatt f eks som barn er en risikofaktor (blant mange) når det gjelder risiko for nedsatt omsorgsevne. På den andre siden har man ulike faktorer som veier opp mot risikofaktorene, slik at det helhetlig kan jevnes ut. Kvello er en forsker som har etablert et system/metode for dette basert på tung internasjonal forskning. Hans metode benyttes endel innen barnevernet. Her er en link hvis du vil lese mere om dette :
www.bydel-grunerlokka.oslo.kommune.no/getfile.php/bydel%20gr%C3%BCnerl%C3%B8kka%20%28BGA%29/Internett%20%28BGA%29/Dokumenter/Microsoft%20Word%20-%20Risikofaktorer%20og%20beskyttelsesfaktorer%20-%20Kvello.pdf

Polyanna sa for 12år siden:

Det forstår jeg, SF. :klemme:

Men les dette også, fra Shute:

Ja?

Apple sa for 12år siden:

:klem:

Harriet Vane sa for 12år siden:

Det er helt klart en risikofaktor, men ingen årsakssammenheng, mellom det å bli utsatt for vold selv og ikke være i stand til å ivareta barna sine hele tiden og til enhver tid. Det er vanskelig og farlig å gå for voldsutsatte mødre, de må ha ressurser, de må ha midler, muligheter og en trygg havn. Man trenger ikke masse fantasi for å se at i perioder kan en som er svært nedbrutt av ulike typer vold ute av stand til å ta de optimale valgene for barna sine. Barna blir kanskje ikke slått selv, men de er vitne til vold, de mister kanskje empati med sin mor fordi de følger den de oppfatter som lederen i hjemmet osv.

Det må være lov å si at for mødre er det å leve i et voldelig forhold ikke er optimalt for barna, uten å fordømme noen?

carolin sa for 12år siden:

Utsagnet kom fra meg smilefjes..Hvis jeg mente at voldsutsatte mødre var dårlige mødre så mener jeg jo at jeg selv er en dårlig mor. Jeg er lei meg hvis du føler det sånn men poenget mitt var å vise til at sterke traumatiske hendelser (som krig) kan gå utover funksjonsevnen. Det å ha blitt utsatt for vold fra partner kan også ha samme effekt men det betyr ikke at alle som blir utsatt for vold får redusert omsorgsevne.

Dixie Diner sa for 12år siden:

Jeg har også førstehåndskjennskap til mishandling og en barndom fra helvete, men jeg ser godt hva Carolin mener og er enig i det. Jeg vet jo at jeg selv heldigvis ikke er en av de som er rammet av disse senvirkningene.

safran sa for 12år siden:

Når en sak har vært behandlet i tre rettinstanser med samme resultat, så er det kanskje ett og annet som ikke kommer frem i artikkelen, kanskje?

Og det er selvsagt ikke greit å true et barn med drap. Det er så ugreit at det er spesifisert som forbudt i lovverket.

Og det carolin snakker om er det ikke noe å lure på. Vi snakker om forskning.

annemede sa for 12år siden:

Det neste jeg lurer på da, er motivasjonen til bt å skrive om det.

safran sa for 12år siden:

Det er da ikke noe nytt at pressen hauser opp ting?

annemede sa for 12år siden:

Nei, men jeg klarer ikke å slippe tanken om at det har noe med Nathan saken å gjøre.

shute sa for 12år siden:

A

Jeg får inntrykk av at de har researchet storyen siden før det eksploderte rundt familien Eshete (og ser heller ikke helt hva linken skulle være).

Det er forsåvidt et tema i tiden med kultur vs. barnevern, jf. indere i Stavanger, bortført polsk jente og somalierne på Gjøvik.

carolin sa for 12år siden:

Jeg vet ikke hvilken motivasjon BT har hatt med tanke på denne saken men jeg vet at når de kom på skolen vår og spurte om de kunne ta bilder i timen så sa de at saken dreide seg om noe helt annet enn det som er kommet på trykk. Mener de sa noe om at de skulle skrive noe om sosionomutdanning når man er minoritet eller noe sånt.

Lisa sa for 12år siden:

Men det er da ganske mye i media for tiden om barnevernet og problemer rundt kulturkollisjoner med utenlandske familier. Det var saken med det indiske paret som ble fratatt sine barn som fikk masse oppmerksomhet internasjonalt, så var det også det polske paret som ble fratatt barna sine hvor blandt andre Nina Witozek har kommet med en god del meninger i etterkant i Aftenposten. Så alt i alt er dette et veldig aktuelt tema. Det er jo også en pågående sak med flere somaliske familier her i Oslo og på Gjøvik hvor barna har blitt fjernet fra sine foreldre som det har stått en god del om.

Så jeg tror saken i Bergen må ses i samme lys som alle de andre sakene som er så godt som identiske. Og dette er ikke et problem som vil komme til å forsvinne så det vil sikkert hauses opp yttligere vil jeg tro.

Brutus_ sa for 12år siden:

Humret da jeg hørte Lars Monsen fortelle om da faren skulle lære ham å hoppe fra 10 meteren. Et lite dytt og 7-åringen var på vei ned. Det kunne aldri skjedd i dag. Det hadde blitt politisak under optimale vilkår. Selv Kristin Halvorsen fortalte i et portrettintervju om da hun lærte å svømme. Vannet var iskaldt og faren kastet henne uti. Lærte å svømme på en to tre da det var så kaldt. Og konkluderte med at det er jammen bra det ikke er slik i dag. Aldri før har så mange barn vært svømmeudyktige. Barn må ha egne spesialpedagogiske bevegelsestimer i barnehagen som minner om lekeslossing for å rette opp motorisk skjevutvikling de har hatt fra spedbarnsalderen.

Teofelia sa for 12år siden:

Hva er det du prøver å si her, egentlig?

Min far prøvde for øvrig å kurere vannskrekken min ved å sprute vann på meg i svømmebassenget, med det resultat at jeg bråsnudde, sprang motsatt retning og brakk fortannen mot bassengkanten. Vondt var det, ikke ble jeg mindre redd for vann eller lærte å svømme av det, dyrt ble det, og jeg tror faren min fortsatt har dårlig samvittighet for episoden.

Men alt var selvsagt bedre før. :snill:

Teofelia sa for 12år siden:

Også iler jeg til med å si at dette ikke er et argument mot min veldig snille pappa, men mot Brutus' tåpelige utspill.

Brutus_ sa for 12år siden:

I dag ville du selvsagt badet med tannbeskytter og hjelm.

shute sa for 12år siden:

Jeg er sikker på at de nasjonale svømmeferdighetene øker om man får mer fokus på kultur i barnevernet. Du er virkelig kongen av irrelevans, Brutern.

Ru sa for 12år siden:

Det kan jo være vanskelig å si, men det jeg savner er en link til saken for en tid tilbake da barnevern, NAV og hele sulamitten hadde eget infomøte med en eller annen afrikanske-kvinner-forening, med tolk på slep og det hele, for å prøve å bedre forholdet dem i mellom.
Dog hørte jeg om det på radioen, mulig det var Nrk Hordaland som hadde laget sak om det. :gruble:

Her er en link fra BA i fjor; samme tema ...
www.ba.no/nyheter/irix/article5621673.ece

Brutus_ sa for 12år siden:

:D Jeg har ikke begitt meg utpå den barneverndebatten og afrikanske damer, har vel egentlig argumentert med at for mye slipper unna som kultur i tidligere tråder.

Brutus_ sa for 12år siden:

Men vi kan ikke lukke øya for at mye har endra seg også her til lands på kort tid.

La oss ta eksempel fra oppvekst midt på 80-tallet da. To gutter er på slang i hagen til driftig nabo med grønne fingre. Det går med både bær og annet. Opp går døra og ellers sindig nabo ut i en helvetes fart og skjellorda fråder fra åpningen midt i ansiktet. Guttene løper som faen sjøl var på nakken. Rett før redningen i den ene av dem sitt hus innhentes den ene, som setter i å hyle av redsel. Han slepes deretter bort til trappa der en stk mor har kommet ut for å finne ut hva som har skjedd. Sammen må de stå skolerett for sinna nabo og sinna mamma som harmonisk blir enig i passende sanksjon. Resultat, husarrest i to dager.

Konlusjon i 1985: Fortjent lærepenge

Konklusjon i 2012: Grov mishandling av barn

shute sa for 12år siden:

Du vet ikke hva du snakker om.

Og jeg skjønner fremdeles ikke hvorfor du diskuterer dette her. Kan du ikke starte en egen tråd om endringer i norsk oppdragermønster de siste tredve årene?

Teofelia sa for 12år siden:

Det er bare å gi opp, shute. Det kommer ikke noe fornuftig fra den kanten der uansett. Jeg angrer allerede på at jeg ikke bare ignorerte forrige utspill. :himle:

Lisa sa for 12år siden:

Jeg synes faktisk det Brutus drar frem er vesentlig i tråden (til en forandring må sies). Barneoppdragelse i Norge 2012 er helt annerledes en for bare veldig kort tid siden. Og igjen minner jeg på at vi må ikke lenger en til andre land i Europa før de har et ganske så fundamentalt annet syn på oppdragelse en det vi har i Skandinavia. Derfor blir det to helt ekstreme ytterpunkter som ofte møtes her i Norge hvis man tenker kontekst "i møte med det norske systemet".

Ta UK som et eksempel. Tottenham Labour MP David Lammy er opprørt over at folk ikke lenger får lov til å "disiplinere" barna sine ved bruk av fysisk vold. Han mener en av hovedgrunnene til opptøyer, en "lost generation" av ungdom ute på gatene osv. skyldes at foreldre gradvis har blir fratatt makt (les fysisk vold) til å disiplinere barna sine. Det samme kan sies om forhold i Frankrike og en hel rekke andre land i Europa.

Det er desverre bare her oppe på berget vi har kommet en god del lenger i å anerkjenne barn som likeverdige mennesker til voksene. Og takk og pris for det.