Det spurte 8 åringen min meg om i går kveld.
Han mente at det kom til å regne og bli kaldt, de må gå på rekker og gå langt. Han liker ikke synge, han liker ikke mye bråk og folkemengder. Det er mye venting pga korps skal stoppe foran 4 gamlehjem og spille. Han liker ikke at mange folk skal stå og se på han. I tillegg har han bedre ting å gjøre enn å gå i kø mens folk stirrer; han vil leke med lego eller kose seg hjemme.....
Er faktisk ganske enig med han, jeg liker heller ikke 17.mai. Han er forøvrig en helt "normal" gutt og kommer til å takle dagen helt fint bare han kommer avgårde. Men MÅ man feire 17.mai på tradisjonelt vis? (ikke bor vi i Oslo heller der ungene vel må gå milevis i timevis i tog?)
Tror jeg feirer dagen mest for at ungene ikke skal komme på skolen og si at de ikke feiret 17.mai, de var bare hjemme og koste seg. Er liksom redd de skal gå glipp av noe som de burde være med på.
Drømme 17,mai for meg må være å stå opp og lage en god frokost med varme rundstykker og godt pålegg. Se på 17.maifeiringen fra Oslo på tv. Spille spill med ungene, lage banana-split og bare ta livet med ro før vi skal på middag og kaker hos slekta på ettermiddagen.
Det vi skal gjøre er å stå tidlig opp, spise i en fart, kle oss og rekke barnetoget (i regn og mye vind som de har meldt). Gutta går i tog selv om de egentlig ikke har lyst. Vi står langs ruta og kikker. Styrter ned til hallen der 17.maiarrangementet skal være etterpå for å se at vi nok et år er for sene for å få bord og må nøye oss med ståplass. Stå i kø for pølser og is. Ungene springer rundt etter russekort. Før vi tusler hjemover med gnagsår, slitne unger, tomme lommebøker osv. Før vi skifter til tørre klær og så avgårde til middag med slekta.
Det er jo frivillig om man vil gå i tog eller ikke, så hvis dere foretrekker å være hjemme, begge to, så er det jo ikke verre enn å bli hjemme med Legoen.
Jeg synes folk skal få gjøre som de vil. Samtidig er det jo veldig dumt om flere og flere dropper toget, så det til slutt er en håndfull mennesker som gidder å gå i tog. Jeg synes toget er viktig. Men jeg har alltid hatt en utrolig glede av 17. mai og det har nok smittet over på barna slik at de også elsker den dagen, med tog og det hele. Jeg tror like godt slike ting kan smitte andre veien også, dersom foreldrene misliker nasjonaldagen.
Nå har jeg riktignok bare 2 barn, og de er ikke særlig "vanskelige", så jeg skal ikke være kjepphøy. Men jeg synes altså ikke dagen er stress. Vi står opp tidlig nok til å rekke alt vi skal, og alt av klær osv legges frem dagen før.
De må ikke være på plass ved togets start før ca. 8.45, og det er jo over en time senere enn skole- og barnehagestart i hverdagen.
Jeg er visst voksen, og jeg tror noen barn liker å gå i tog, mens andre ikke liker det. Om mine barn ytrer ønske om å slippe toggåing og heller gjøre noe annet, så skal de sannelig få slippe det også.
17.mai er greit det, men jeg hadde nok holdt meg hjemme om jeg hadde kunnet.
:knegg: Tenkte akkurat tanken selv. Første toget vi gikk i for noen år tilbake var det bare sutring. I fjor dro vi bare til byen og kikket på søskenbarna før vi tok resten av dagen på barnas premisser/ønsker. (Vi har ikke skolebarn enda.)
Vi stresser ikke med 17. mai. Og jeg bekymrer meg på ingen måte for at noen skal mene noe om det, hverken på den ene eller andre måten. :)
De siste feiringene har vi hatt nærmeste famile på besøk hos oss, gått til hotellet på stedet og spist middag og kake, og ellers nytt dagen hjemme/i fjæra/ute og leke....:)
Vesla er heller ikke glad i mye styr og stress, som det jo gjerne er på slike dager - masse folk, støy, og trengsel trives ingen av oss med...:)
Mine barn kommer nok ikke til å merke at jeg heller kunne tenkt meg noe annet. Jeg viser på ingen måte dem at jeg ikke har så lyst ti toggåing og kafe med masse mennesker. Jeg smiler og er glad jeg, men nå misliker jeg jo ikke 17. mai, jeg har bare ikke lyst til å være med på alt.
Jeg har aldri vist barna mine at jeg misliker 17.mai. Vi pelier også ha alt klart så det er forsåvidt fort gjort å få gjort seg klar. Kanskje har det noe med at det alltid er regn og nordavind? 17.mai i sol og uten vind ville til og med jeg ha likt!
Vi stiller alltid opp på skolearrangement og slike ting. 17.mai er en tradisjon som vi på en måte liksom ikke kan velge vekk. tenk om bare 3-4 barn på et klassetrinn kom for å få i tog? I tillegg så er det jo sånn at noen ting her i livet MÅ vi liksom stille opp og delta på selv om man ikke vil!
Men gutten min hadde mange tanker i går kveld, og han er utrolig god å argumentere og forhandle! Men det blir nok 17.mai på tradisjonelt vis på oss uansett. Så får vi kose oss i helga!!!
Jeg gir slack på ganske mye, men 17.mai-tog vil jeg at gutta skal gå i - vi snakker endel om hvorfor vi har 17.mai og hvor heldige vi er som faktisk KAN gå i tog og ha det så fint som vi har det i landet her. Nå er det jo slik at storebror gleder seg til å gå i tog han altså, så sånn sett er saken grei:)
Godt spørsmål. Vi har to barn. Den ene elsker slike "events" og liker oppmerksomheten, "støyen" og alt som skjer. Den andre er mer som din gutt og ville nok heller vært hjemme med legoen.
Jeg er ganske delt selv. På den ene siden syns jeg det er en viktig markering, en familiedag og en følelsesladd dag som betyr mye spesielt for den eldre generasjon. På den andre siden er jeg ikke så glad i alt "styret" og kunne valgt det bort. I fjor reiste vi på hytta og hadde en rolig og herlig feiring. Vi hadde flagg på bordet og sang en sang.
For meg er det å gå i 17. mai tog en tradisjon, som jeg vil føre videre til mine barn. Jeg ville synes det var veldig trist om det ble slutt på 17. mai togene rundt om. Likevel hender det at vi jukser, og bare går en del av toget. Spesiellt om det er veldig dårlig vær, fordi jeg ikke vil at ungene skal få dårlige asossiasjoner til det å gå i tog. Foreløpig syns alle tre at det er gøy å gå i tog. Eldste er med i skolemusikken her, og skal gå sammen med de og spille i år. Selv teller jeg på knappene, og lurer på om jeg skal henge meg med og spille også.
Det er også en fin ting, og kunne glede de gamle i bygda, ved å komme opp til sykehjemmet med toget og synge for de. Jeg har inntrykk av at det betyr mye for de som bor der.
Jeg elsker syttende mai. Selv om jeg blir strrssa, det regner, blåser, vi er våte, kalde og ikke treffer et menneske vi kjenner på hele dagen, om vi er uheldig. Je bare elsker det, det sitrer i meg når jeg står opp, setter ut flagget mens jeg ser at folk rundt oss før det samme. Lytter etter salutten (bor for tiden sånn at jeg se en, og hører vel 4-5 avhenging sv vær og vind)
Nå har ikke vi skolenunger, men barnehagen går i skoletoget. Det starter ikke før klokken ett, så vi har absolutt ikke noe stress. Etter at vi fikk barn har vi prioritert det lokale toget heller enn å dra inn til sentrum, der begynner det jo tidligere da.
Men Knerten syntes ikke det var gøy i fjor. Mikro aner ikke, hun var ikke så gammel, og lå bare i vogna si uten å merke noe av det. Knerten ble våt. Veldig, veldig våt, jeg hdde kledd ham for dårlig. Jeg Har lært min lekse, han skal få være bedre kledd i år.
Jeg har elsket tog og feiringen siden jeg var lita, og jeg håper å få smitte det over på mine barn. Da må jeg bare klae å gi Knerten en litt bedre opplevelse enn det han fikk i fjor. Det skal ikke mye til, for å si det sånn.
Jeg er ganske ærlig med vesla på snart 9 år at jeg aldri har likt 17 mai men at det er veldig morsomt å se hvor mye hun gleder seg. Hun elsker å gå i tog og bunaden ble tatt frem for et par uker siden allerede. Nå går hun litt i bunadsskoene hver dag siden det er smart så hun ikke får gnagsår på torsdag. Hun planlegger dagen i detalj, og synger både nasjonalsangen og andre sanger på full hals om dagen.
Men visstnok er det 7 barn i klassen som ikke skal gå i tog i år, og det er ganske mange. Jeg aner ikke hvorfor men jeg lurer på om det er fordi flere velger å gjøre andre ting denne dagen.
Gutta mine gleder seg veldig til 17. mai. (Men jeg har ikke sagt at det blir drittvær.) Jeg har ikke tenkt til å tvinge ungene til å gå i tog.
I endel år før eldste startet på skolen hadde vi "hjemme 17-mai", da gadd vi ikke å gå ut, bare koste oss med tog på TV. Det går ikke lenger. Dessuten har jeg fått verdens fineste Beltestakk, og gleder meg til å bruke den. Gutta elsker å dresse seg opp. Enn så lenge.
Jeg gleder meg skikkelig til å gå i tog sammen med halvtannetåringen i år. Jeg vet ikke hva jeg hadde sagt om han var så gammel at han kunne mene noe og ikke ville. Jeg synes 17. mai er såpass viktig at jeg tror det ville sittet langt inne å la ham slippe.
Jeg er voksen og tror at barn liker det fordi jeg har et sånt eksemplar hjemme. Han har nedtelling til 17. mai - det er kanskje noe med pølser, is og tøyseaktiviteter på skolen som trekker mest. Men toget er en del av pakka for vår del.
Hadde han gitt uttrykk for noe annet ville vi kanksje reist vekk på dagen, har invitasjon til et sted der vi kan være tilskuere til toget istedenfor å være med i toget. Men som sagt så er ikke det en problemstilling hos oss.
Forresten så digger jeg korpsmusikk. Pappa spilte alltid korpsmusikk i bilen når vi var små. BARE korpsmusikk. Jeg og den mellomste brodern lagde tekster til melodiene. Uten å kunne så mye som en note, så har jeg korpsmusikken veldig tett til hjertet. Kanskje det er et av de barndomsminnenen jeg ser på som mest positive.
Jeg er voksen og har et barn som synes det er kjempegøy å gå i tog. Hun synes det er gøy med tradisjonell skolegårdfeiring av 17.mai også, og derfor gjør vi det, selv om det ikke er akkurat slik vi voksne gjerne ville feiret hvis vi kunne velge helt selv. Pøbelprinsessen skal spille med korpset sitt for første gang i år, og gleder seg vilt til det - regn eller ikke regn.
Jeg synes det er en fin tradisjon med tog, og tror at jeg ville tilbudt meg å gå sammen med klassen hvis barnet mitt kviet seg for å gå. Det er så trist med halvtomme 17-maitog.
Mange barn liker jo faktisk å gå i tog da. Min datter liker det veldig godt. Det er visst et av årets høydepunkt for henne.
Men jeg likte det ikke da jeg var barn. Jeg har i grunn aldri likt 17. mai i det hele tatt. Men jeg har jo alltid vært med mine barn ut på 17. mai da, for dem liker det jo. :)
Vi liker å gå i tog, og barnet har gått i barnehage som hadde politiorkesteret med hester 16.mai, og stor feiring i barnehagen etterpå. Han kan alle sangene til 17.mai allerede og er overlykkelig over å få lov til å gå i det store barnetoget i Oslo allerede i 1.klasse.
Jeg liker også 17.mai, det har vært en høytidsdag (riktignok med en del stress...) Men det er vel opp til hver enkelt hva man ønsker å gjøre 17.mai?
Nå er det nok en hel del barn som liker å gå i tog, så det er jo ikke en veldig merkelig antagelse. Poden synes det er kjempestas, og det samme gjorde jeg som barn.
Mine barn liker å gå i 17-maitog. Eldstemann spiller i korps og synes nok det er vel mye å gå i 3 tog slik han skal, men det er ingen protester.
Guttene vet hvorfor vi feirer 17 mai og de liker stemningen. For oss foreldre er 17 mai en litt styrete dag siden jeg jobber og det blir en himla til logistikk for å få til alt, men likevel.. Vi er positive.
Jeg liker bunadene, folkelivet og synes det ville være trist om folk satt foran TV i stedet. Om alle hadde ønsket å sitte foran TV hadde begrunnelsen for fridag 17 mai forsvunnet og da kunne vi like gjerne hatt det som arbeidsdag.
Når det er sagt er 17 maitog helt frivillig. Ingen tvinger dere. Sitt hjemme om det er hyggeligere.
Jeg liker ikke 17. mai, og har aldri vært glad i den dagen. Kanskje delvis pga stor familie og mye som skjer, ikke sjeldent har vi stresset mellom 3-4 ulike steder i løpet av dagen, etter toget og arrangement på skolen.
Det er dog heldigvis bare en dag i året, og jeg tror ungene koser seg. :jupp:
Kan huske at jeg ikke likte å gå med klassen i 17.maitog som liten så jeg kan skjønne at det ikke kan være gøy for alle barn. Det hele forandret seg da jeg begynte i korpset. Da var 17.mai en dag jeg virkelig så frem til.
Her har det aldri vært spørsmål om å slippe å delta i 17.maitoget. Tror de ikke de har tenkt tanken at man kan spørre om å slippe - enn så lenge :).
Før vi fikk barn dro mannen min og jeg heller til Stockholm om det var praktisk mulig på 17.mai. Nå har vi fått barn og den største synes 17.mai er helt fantastisk og vil ha på slips og flagg og sløyfe og alt, så vi lunter nå med.
Med det samme barna ikke er interessert så kommer de til å få slippe alt. Jeg kommer selv til å slange meg i hagen det sekundet de klarer seg selv og synes at om ingen vil gå i tog så er det like greit å slutte med det.
Vi har to gutter på 7 og 9 år. 7-åringen er multifunksjonshemmet, sitter i rullestol, har null forhold til dagen og får epileptiske anfall i hytt og vær. 9-åringen takler ikke folkemengder, hater ståk, liker ikke pølser og is og blånekter delta på leker og skolearrangementer i forbindelse med 17.mai.
Vi tar hintet og reiser bort på dagen. I år, som i fjor, blir det hytta, et par ganger har vi vært i Danmark, og andre ganger har vi ganske enkelt bare holdt oss hjemme.
Det er ikke alle barn, eller voksne, for den saks skyld, som liker 17. mai, og for min del er det en ærlig sak.
Jeg har aldri likt 17.mai-tog og var vel den eneste i klassen som ikke ropte "Hurraaaaa" og veivet med flagg. (Altså, jeg hadde flagg, men bar det pent og pyntelig.) Barna synes det er gøy med både tog og leker/is/pølser på skolen etterpå så da blir det det i år og.
Jeg var ikke spesielt glad i å gå i tog da jeg var liten, men der vi bor nå er det helt magisk å gå i tog. Det er ikke særlig langt å gå, og når vi går igjennom "sentrum", hvor det er fullt av mennesker som står og ser på og roper hurra og vifter med flagg, så er det helt spesielt!!! Det digger jeg og håper at jentene mine også synes det er fint!!! Det er faktisk høydepunktet ved dagen synes jeg. Resten: trengsel for å få kjøpt ting etc. trengsel generelt, not so much!
Dere som ikke liker 17 mai. Mener dere at det ikke er noe vits i å feire dagen? Hadde det vært bedre å ha det som vanlig arbeidsdag? Det er jo ingen grunn til å ha fri den dagen om den ikke betyr noe.
Jeg går ikke automatisk ut fra at barna synes det er stas å gå i tog, men er glad det ikke har vært noe tema enda. 4. klassingen synes det er stas. Jeg skal selv få gå i det store, store hovedstadstoget for første gang i livet nå i år, og jeg synes det er stas:) Jeg er helt ublu sentimental på 17. mai.
På datterens trinn er det 50% som skal gå, og 50% som ikke har meldt seg på. Jeg synes dette er lite.
Jeg tenker som så at man kan like 17. mai, men man trenger ikke like det som synes å være flertallets måte å feire 17. mai på. Selv om vi foretrekker en rolig hjemmedag, betyr det jo ikke nødvendigvis at vi ikke feirer - og det betyr i alle fall ikke at vi ikke formidler viktigheten av 17. mai videre til våre barn - selv om det ikke inkluderer ballonger, fløyter og korpsmusikk... :)
Jeg synes det er viktig å ha en nasjonal dag, men om det var meg som bestemte her i verden så hadde jeg ikke lagt opp feiringen på den måten. Jeg hadde heller likt at det var vanlig å dra på landtur istedet for eksempel.
Sønnen min elsker 17. mai og vil gå i tog ogpå skolen etterpå til fest og moro. Da får han selvsagt lov til det. Jeg er relativt enkel sånn, og syns som regel at det er gøy å se at han har det stas. Vil han ikke gå i tog mer, så slipper han det.
Jeg kjenner at jeg for egen del ikke alltid synes at skolearrangementer med kakesalg og leker er det morsomste i verden og jeg tror en del tog godt kunne vært kortet ned en del. Jeg er ikke tilhenger av tradisjoner som eksisterer "bare fordi det er sånn", men liker tradisjoner som betyr noe og som blir tilpasset det folk kjenner er fint.
Jeg er nok ganske unorsk. Jeg liker folkelivet 17 mai. Jeg synes det er fint at det en dag i året finnes en dag hvor alt av stort og smått beveger seg ute. Vi har ingen andre slike fellesfeiringer her til lands. Alle de andre høytidene er religiøse eller politiske. 17 mai er for alle og det er viktige verdier vi samles om. Om folk flest hadde brukt dagen til å reise på landet eller til fjells hadde jeg synes det var trist. Jeg synes jo det er kjempestas å komme til en del andre land hvor det er opptog, parader og store gatefeiringer stadig vekk.
Jeg synes 17.mai er en viktig dag, og jeg syns det er flott at den blir feiret som den blir, med barnetog, korps og familiemoro, framfor store militærparader o.l. Jeg håper 17.maifeiringen er en tradisjon som alltid vil vare.
For vår familie fungerer det ikke, slik det er nå, ingen av oss liker det, eller har glede av å feire på dette viset. For oss er det derfor kjekt å kunne reise bort, som i år, på hytta - og så har vi flagg på bordet, spiser pølser og potetstappe med svigers, har tv på i bakgrunnen og markerer nasjonaldagen på et stille vis som passer oss mye bedre.
Heldigvis liker barna mine 17. mai like godt som jeg gjorde da jeg var liten. Tog er høydepunktet, og lekene på skolen er også toppen. Hele arrangementet varer to-tre timer, og resten av dagen er vi hjemme og har besøk og griller og spiser kaker.
Det kommer ikke på tale å droppe tog før de er ferdige med barneskolen (ungdomsskolen går ikke i tog her), akkurat der er jeg striks og streng. Men det ser ikke ut til å bli nødvendig med noen tvang akkurat...
Jeg synes også, som Inagh, at det er fint at vi i Norge har barna i fokus når vi feirer vår nasjonaldag. Definitivt noe helt annet en militærparader.
Men det er også viktig å forstå at all feiring og markering rundt slike dager fortoner seg forskjellige for ulike individer. Jeg synes denne tråden fint illustrerer dette.
Det er mindre en ti år siden det ble fremsatt rasistiske trussler mot Gran skole mot å gå i toget i Oslo. Det er første 17 mai etter 22 juli. Vi har så langt, takk og pris, ikke hatt noen flagg-debatt i media i år.
Jeg tror kanskje det blir en litt annerledes 17. mai i Oslo sentrum i år med alt det som har skjedd og skjer rundt oss i byen i dag. Hva en det er føles det litt ekstra viktig å markere det i år, selv om jeg som sagt, ikke er så veldig glad i dagen.
Jeg er så glad for at vi ikke har det skoleopplegget som ser ut til å være så vanlig på 17. mai. Det ville gjort dagen til pyton for min del om jeg måtte henge på skolen for ungenes skyld. Vi er i skolegården på morgenen og ser barna gå til byen for å delta i det store barnetoget, men da er det også stopp på skoleaktiviteter for den dagen og vi kan være sammen med familie og venner og feire som det passer oss.
:knegg: Den tanken slo meg også. Men bevares, man skal ikke ha gråtende barn i ett tog heller, så vil man ikke/føler ikke for det, så skal man selvfølgelig få slippe.
Jeg har selv spilt 9 år i korps og marsjert "halve" Oslo rundt. Det har gitt meg fantastiske barn og ungdomsminner. Jeg får fremdeles klump i halsen når jeg ser ett flott korps komme marsjerende 17. mai med ropende/syngende festkledde barn og norske flagg bak. Så joda, patrioten Fløyel stiller i tog med barna på "slep". De gleder seg til 17. mai, med eller uten ullundertøy.
Litt på siden:
Jeg har korpsbarn og blir like sjarmert hver gang jeg hører foreldre som står og sier "Åhh, herregud, jeg er såååå glad mine barn ikke spiller i korps!" i det korpset passerer 17. mai. Jeg tenker da "Korps 17. mai skarre'm ha, men bidra??" - ok, satt litt på spissen. :knegg:
Jeg bør legge til at militærparader ikke er av typen parader jeg synes er stas i andre land. Folkefester, parader med kostymer, korps og feiringer derimot elsker jeg.
Mine beste minner fra 17 mai er fra Stavanger hvor jeg feiret i Bjergsted flere år på rad. Alle verdens folkedrakter, flagg, flotte taler, kulturinnslag fra mange kulturer og mat fra hele verden. Det var fantastisk og da kjente jeg ekstra sterkt fellesskapet omkring de verdiene som jeg mener er 17 mais sentrum. Demokrati, frihet og fred!
Jeg synes dagen i seg selv er mye verdt, jeg misliker bare "obligatorisk" familiehygge, masse folk overalt, null sitteplasser og lange køer på skolen og så videre. Pluss at vi skal rekke innom et utall steder. Så lenge ungene koser seg er det dog helt greit.
(Det er mulig jeg har skrevet det her inne før, men i mitt neste liv skal jeg gjerne være ekstrovert, glad i store forsamlinger og familieselskaper osv. Det må da være utrolig kjekt å kose seg med slike ting? :knegg:)
Jeg skal ha gevinstansvar under 17.mai-arrangementet på skolen i år. Det betyr å måtte forholde seg til masse unger (og deres foreldre) i timesvis. :skremt: :trenger lynkurs i ekstrovertisering:
Hvorfor det egentlig? Du koser deg vel med andre ting da? Alle trenger vel ikke kose seg med det samme. For egen del syns jeg ikke det er utålelig, men likevel ikke mer enn under middels moro, og det syns jeg ikke er det minste trist for sånn er jeg og sånn er det. Så får andre nikose seg med alle former for tvangssosialisering alt de orker.
Men jeg ser at jeg ikker er så begeistret for dagen av andre grunner enn flere av innleggene her. Jeg har ikke noe i mot folkemengder, aktiviteter på skolen etterpå osv. Men av feiring av det norske.
Eg likar ikkje å gå i tog, ungane likar ikkje å gå i tog. Men me stiller nok allikevel i tilfelle ungane ombestemmer seg og vil gå saman med klassane sine. Viss ikkje så trakker me nok etter, sånn bakerst på halen, lengst vekk i frå dei som spelar ( dersom det er nokon som spelar )
Sjølve feiringa på skulen synes ungane er gøy, dei springer rundt og koser seg. Eg trakker rundt og snakker med bygdefolket. Så snart ungane er lei, stikker me.
Jeg er enig med hattifnatten (som vanlig). Jeg digger 17. mai! Jeg synes det er vanvittig herlig at man fra tidlig morgen treffer på pyntede folk og vaiende flagg og marsjerende musikanter og jeg elsker 17.mai-frokost, flaggheisinger, talen for dagen i skolegården og musikken. Jeg tar på bunad og griner dagen lang. :flau: Jeg elsker små og store i bunad og syntes det var stor stas å vise frem 17.mai-feiringen til min amerikanske kusine - som forøvrig ble helt overveldet. Og som dessuten gledet et norsk morshjerte da hun på klingende californiaengelsk spurte en mamma om hun fikk lov til å ta bilde av de tre bunadkledde guttene hennes.
Men hvorfor synes du det er unorsk, fnatten? Jeg møter da mange medsammensvorne som er like rørt som meg av all pynt, stas og hormusikk 17. mai, så jeg føler meg ikke alene, akkurat og heldigvis.
Det går mer på at det hadde vært fantastisk å hente energi fra folk rundt seg, eller i alle fall en mellomting, å ikke bli tappet av barna, barnas venner, folk som stikker uanmeldt innom, kollegaer som er uvanlig pratesyke osv. :) (Det har lite med 17. mai å gjøre for så vidt. Men det er leit å sitte og vente på at slektning med baby skal reise hjem, for de har sittet i tre timer, og barna er aktive, babyen skal bæres og sutrer, og jeg greier nesten ikke å følge med i samtalen med så mye støy rundt. :flau:) :introvert til de grader:
Her i byen er jo skolenes flaggtog kun for skolene. Jeg husker jeg gledet meg VELDIG før jeg begynte på skolen fordi jeg da fikk gå i tog. Jeg tror Mazungen har sett på det på samme måte.
Jeg har aldri helt forstått poenget med tog alle går i. Forventning er noe av det som gjør slikt til stas.
Men det er selvsagt helt frivillig, det er da fullt lovlig å droppe dagen. Som barn av mennesker som har opplevd å ikke få lov å gå i tog, er det for meg ingen selvfølge.
Jeg synes 17. mai og barnetog er en fin tradisjon, men jeg har ikke noen illusjon om at alle liker det. Jeg synes imidlertid det har verdi selv om det går endel barn i det toget som ikke synes det er det morsomste de gjør. Faktisk synes jeg fokus blir litt feil hvis det presenteres for barna som om dette er noe de gjør fordi det er så morsomt. Man gjør det fordi det er viktig og fordi det er den måten Norge har feiret friheten sin på i alle år. At noen synes det er morsomt blir på et vis bonus. Mine barn liker det. Men vi hadde bedt dem gå i tog i småskolen selv om de ikke hadde lyst. Folketoget har jeg imidlertid aldri helt skjønt poenget med.
Jeg er ikke så glad i 17. mai for min egen del, men det er fordi det er en eneste lang dugnad. Ofte i dårlige klær og dårlig vær. :knegg:
Vi gleder oss til å gå i tog og å se på de som går i tog.
Vi gleder oss til å pynte oss og feire Norges bursdag.
Vi gleder oss til kaffe og rundstykke på Bjørns.
Vi gleder oss til lapskaus og flatbrød på Vear.
Vi gleder oss til å spise masse is!
Vi er både voksne og barn.
Vi skal også ha ansvar for premier i år, i tillegg skal vi ha vakt ved blikkboksene.:nikker:
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
.jpg)
