En tysk undersøkelse viser at nær halvparten av de 1200 spurte enten alltid eller noen ganger er redde når de kjører i tunneler, og at frykten er størst blant kvinner og eldre.
Mange får vel klaustrofobiske følelser inne i tunneler, mens andre igjen synes det er kjempeskummelt at det er vegger på begge sider.
Merker det godt når jeg kjører i tunneler. Mange øker hastigheten mye, mens andre igjen bremser ned til utrolig lav hastighet. Merkelig fenomen, egentlig.
Jeg bodde et år i Loppa kommune, og den Øksfjordtunnelen var ikke noe for de med tunnelskrekk. Den er 4350m og har møteplasser for den er så smal. Følte meg noe liten der inne når jeg møtte på trailere.
Noen tunneler er ekle fordi dekket er hullete, belysningen dårlig eller mangler, eller det henger istapper fra taket. Men jeg er ikke redd for det. Bare irritert for at de er så dårlig.
Jeg husker selv fra min barndom når vi kjørte over Strynefjell hver sommer. De tunnelene der var ikke for pyser; smale og alltid fulle av eksos.
Det samme nordpå, på strekningen mellom Mosjøen og Sandnessjøen. Trange og kronglete tunneler hvor det var vanskelig å møte annen trafikk, og møtte man trailere, så var det bare å rygge ut. De er nå utbedret heldigvis, så det er kun i åpningene at det ikke lar seg gjøre å møte en trailer.
Jeg kjører den strekningen relativt ofte selv, og jeg priser meg lykkelig hver gang jeg slipper å møte en trailer inni der. Men det er ikke pga at det er i en tunnel, men pga standarden. Er veistrekninger uten tunnel også der som jeg helst ser at det ikke kommer noe stort i mot.
Sommeren for to år siden så kjørte vi fra Bergen til Oslo, og kjørte da gjennom landets to lengste tunneler. Det var bare moro syntes jeg.
Ikke redd, men jeg syntes Hvalertunnelen og Oslofjordtunnelen er lite hyggelige. Like etter 22.7.2011 ble jeg stående i tettpakket kø i Festningstunnelen, da hadde jeg noen "What if"-tanker. De hemmet meg ikke, men jeg så etter mulige utganger til fots.
Men vi bor like ved en tunnel som egentlig er en veldig lang sving. Det er 3 filer i den ene retningen, og når det ligger store trailere i midtfeltet som etterhvert kommer veldig nærme bilen min fordi de ikke legger nok over i svingen, så synes jeg det er skikkelig ekkelt. Men det er de bilene jeg er redd for, og ikke tunnellen.
Moren min er hysterisk redd for tunneller, og kjører lange omveier for å slippe unna.
Jeg er ikke redd for å kjøre i tunnel, men er en spesiell tunnel jeg ikke liker å kjøre i. Den vil jeg helst ikke kjøre inn i. Men ellers er jeg ikke det.
Ja, faktisk. Jeg kan ikke fordra tunneller og syns det er like ille som edderkopper. Når vi kjører i disse eviglange Vestlandstunnellene så må jeg lukke øynene og holde for ørene. Jeg vet ikke hvorfor. Det er en irrasjonell redsel.
Jeg er ikke redd for tunneler. Jeg skjønner heller ikke hvorfor en del kjører saktere der - hvis man er redd er det vel bedre å holde farten oppe og bli ferdig?
Jeg er sjelden redd for noe som helst. Men jeg føler noen få ganger et ubehag av udefinerbart slag når jeg kjører inn i tunneller. Kan det være et fiffig innslag av klaustrofobi, tro? Da blir jeg gjerne som idiotene som Missa snakker om over her, sakker farten veldig.
Jeg vil ikke si jeg er redd for å kjøre i tunnel, nei, men det er ikke favorittsysselen min heller. :humre:
Jeg liker ikke ligge på siden av store biler i tunneller, men det handler vel mer om frykten for at de ikke skal se meg og plutselig skifte fil, enn for tunnellen i seg selv.
Nei. Men jeg ble litt halvnervøs da jeg sist (dette var da i 2001) kjørte i Rennfast-tunnellen, den går laangt nedover og har et tak av sjø over seg. Jeg så for meg noen scener fra endel filmer jeg har sett da ja, med sprekker i tunnellveggen og vann som siver inn.
Er ikke redd for tunneler. Bortsett fra en. Når man kjørte igjennom den, fikk vibrasjonen fra bilen det til å rase ut steiner. Denne tunnelen går fra Kvænangsbotn i nord-troms og ender på finnmarksvidda. Den ble bygget i forbindelse med et kraftverk, og har vært stengt i mange år fordi den var utrygg. Eller, den raste mer eller mindre sammen. Man kan gå igjennom den nå, men ikke kjøre bil.
Det er disse jeg har "problemer" med også, særlig den førstnevnte som jeg kjørte veldig ofte i mange år. Aldri redd, men liker ikke! Lite hyggelige var en grei måte å si det på! :nemlig:
Jeg er kvinne og er vanligvis ikke redd, med noen unntak. Enkelte dårlig vedlikeholdte tunneler som er mørke, smale, svingete og der istappene henger langt ned fra taket og det er issvuller på veien synes jeg er ubehagelige å kjøre i. Da kan jeg bli redd for å møte en fisketrailer eller miste kontrollen på bilen på en issvull jeg ikke har sett, eller for å få en istapp i hodet.
Nei, jeg er ikke redd. Men jeg synes lærdalstunnelen er gørrkjeldelig da. Det eneste jeg er "redd" for inni der er å høre "mamma, jeg må på dooooo!", men det gjelder andre steder man ikke kan stoppe for tissepause også.
Ja jeg liker det ikke. Kommer an på belysningen i tunnellen. Er det litt mørkt, så preges blikket/hodet mitt av sidelysene som farer forbi. Jeg må jobbe med å fokusere.
Hvis jeg hadde vært alene i tunnellen eller hvis bare alle andre kjørte som meg ( :kry: ) hadde jeg ikke vært redd, men jeg blir engstelig når folk driver idiotiske forbikjøringer og annen taperkjøring. Da ser jeg for meg kollisjoner og branner.
Men av og til når jeg har kjørt lengre tunneler alene med ungene har jeg tenkt på hvordan i all verden jeg skulle fått med meg alle fire ut om noe skulle skje. (Men det gjelder jo forsåvidt mye annet og da, som fergeulykker og husbranner også, og er ikke noe jeg går og bekymrer meg for til daglig.)
Eg er ikkje redd for å køyre i tunnelar, men eg misliker sterkt å stå i kø i tunnel. Det synest eg er klaustrofobisk, og eg prøver å unngå det. Dersom eg må gjennom tunnel i rushtida, prøver eg gjerne å køyre utanom. Men er det ikkje alternative ruter, går det jo greit.
Klaustrofobisk er ikke der som jeg tenker på, men direkte kjekt er det jo ikke, år man midt inni en tunnel møter lang kø, og en mann som sier at "veien åpner nok igjen om en halvtime, ikke mer enn en time i alle fall". Med en liten gutt baki, som heldigvis brukte bleier på den tiden, men faktsik ikke likte å sitte i en bil som ikke kjørte... Ungene mine er forresten redd tunnel virker det som. Eller, mørket. Vi slår på lys i baksetet, det hjelper. Men kombiner dette med kø, eller stillestående, i tunnel, så er det ikke min favorittsyssel nei.
Redd er jeg fortsatt ikke, hverken klaustrofobisk eller tanken på brann, men jeg synes jo ikke det er kjekt akkurat. Mest kjedelig, da.
Jeg syns det er veldig ubehaglig. Og er en av de som kjører saktere og sitter veldig konsentrert. Holder ikke på med radio eller andre ting i tunnel, vil bare komme meg sikkert ut.
Har ikke kjørt lenge så kanskje det kommer seg etter hvert. :vetikke:
Har bodd altfor lenge på vestlandet til å reflektere over det i det hele tatt. Alternativet er jo fryktelig; fjelloverganger, lange omveier, smale veier som nærmest henger i fjellveggen og ferje, ferje, ferje. :gal:
Nei, jeg er ikke redd, og jeg skulle gjerne kjølhalt de forbaskete idiotene som bremser og lager kø i det de kjører inn i en tunnel.
Jeg bremser ikke selvom jeg er småredd altså. Heller motsatt, jeg vil da ikke tilbringe mer tid enn nødvendig i tunnelen. Men jeg kjører ikke for fort med vilje, da, det bare blir sånn innimellom. Spesiellt i Oslofjordtunellen, det er et under at jeg aldri har blir tatt av det kameraet der.
Jeg syns det er litt ubehageligiblant, men kanskje REDD kunne blitt byttet ut med "kjenne ubehag" i denne pollen?
Kjørte opp for 7 år siden, og det går stadig bedre å kjøre tunneler. :) Merker ofte at farten min går litt ned, men ser også at jeg ikke er den eneste. Men nå har jeg blitt litt tøffere, og kjører forbi i tunneler om det er sinker foran. Jeg sier også at barna må ti stille, ikke tulle og skråle baki, fordi jeg må konse mer i tunnel enn ved vanlig kjøring.
Synet mitt er godt, men jeg synes det er vanskelig å se i enkelte tunneler. Da skjønner jeg godt at mange eldre må senke farten.
Liker dårlig lange undersjøiske tunneler, f.eks Oslofjordtunnelen. Første gang jeg kjørte den hadde jeg en svær trailer klint oppi ræva hele tiden, argh! Der har det skjedd mange ulykker også. Tar heller Bastøferga, da kan jeg jo slappe av litt! :filer:
Jeg liker meg egentlig godt i sånne moderne og godt opplyste tuneller, særlig når det står skilt om hvor langt det er igjen. Har møtt kondensskyer noen ganger - en vegg av grå skodde. Da blir jeg redd, man ser jo ikke hva som er inni liksom. Og en gang slo lyset seg av mens jeg kjørte, og det var en sånn lang, bratt sak :iiik: da ble jeg også redd. Så jeg blir jo redd av og til, men ikke så ofte som på parkeringsplasser (HOLD FAST DEN UNGEN!), i skogen (EEELG!) eller på de smale og bratte veiene som syklistene liker så godt.
Jeg bremser ikke ned så jeg skaper kø, men jeg kjører saktere og holder akkurat fartsgrensa og det er det ikke mange som gjør her. Så da opplever sikkert mange av de at jeg kjører sakte, men det får så bare være.
Nei, har aldri vært redd. Og etter noen år i Hardanger er jeg vant til å være mer redd for ras utenfor tunnellen enn for hva som enn kan skje inni tunnellen. Det eneste er at de på over 8 km kan bli litt kjedelige.
Nei, jeg er ikke redd for å kjøre i tunnel.
Jeg må gjennom 4 tunneler for å komme på jobb, og samme tilbake, så det hadde tatt sin tid om jeg måtte kjøre rundt hver dag. :knegg:
Rundt tredve prosent av norske bilister er så redde tunneler at de slipper gassen når de skal inn i en tunnel. Dette forårsaker kø i tett trafikkerte områder hver dag, og må faktisk hensyntas når man designer veier.
Man er mye tryggere i en tunnel i Oslo enn langs E6.
Jeg er ikke redd, men i enkelte tunneller sakker jeg farten litt før jeg kjører inn. Det er pyton når man kommer inn fra sol, eller det plutselig blir tjukt med dogg på ruta.
Jeg er generelt lite glad i å kjøre bil. Det som gjør meg redd i trafikken er andre trafikanters idiotkjøring og vogntog som kjører veldig tett på og raskt. Er jeg alene på veien er jeg aldri redd verken på landevei elleri tunnel.
Det er to undersjøiske lange tunneler i distriktet her og den ene synes jeg er OK. Den har tre kjørefelt og er godt belyst. Den andre har to kjørefelt og er veldig mørk. Sistnevnte er OK om det er lite trafikk, men forferdelig om det er mange vogntog som skal gjennom samtidig. Da hender det at jeg kjenner at det skal bli godt å komme gjennom. Nå har det vært en del vogntogstopp akkurat der + bilbranner og det er ikke bare ubegrunnet redsel der.
Jeg misliker å kjøre i tunneler, spesielt hvis jeg kjører selv, og unngår dem hvis jeg kan. For meg handler det om klaustrofobi, og de få gangene jeg har forsøkt meg på å kjøre Nordbytunnelen selv, har jeg vært på nippet til å gi opp halvveis og er helt utslitt når jeg kommer ut. Det er dermed rett og slett trafikkfarlig å presse meg til å kjøre tunneler. Hvis jeg sitter på, er det bedre, men jeg får hetta hvis sjåføren kjører for fort eller foretar forbikjøringer i tunnel. Undersjøiske tuneller er det verste. Jeg kommer aldri til å kjøre Drøbaktunnelen, og Hvalertunnelen er det bare så vidt jeg orker. iddjåt
Det er en del sikkerhetsgreier i moderne tunneler. Blant annet din nemesis, Tangina. Her kan du se hva som skjer hvis du får et uhell i en tunnel i Oslo, Akerhus og Østfold:
Dersom det er en smal og svingete tunnel får man jo kortere bremselengde om man møter et annet kjøretøy. I en tunnel der det er plass til møtende biler aner jeg ikke hva poenget er.
Ja, jeg burde presisert at jeg tenker på moderne tunneller med lys og plass til møtende trafikk. De små mørke fjelltunnelene begynner å bli færre, selv her på vestlandet.
Nei, det skulle tatt seg ut når ein er busett innerst på vestlandet og dessutan har studert i Bergen i fleire år. Men eg har kjent personar med tunnelangst, og det er like reelt som andre angsttilstandar. Dei har budd på andre kantar av landet, da.
Jeg har heller ikke så mange andre ting som jeg går rundt og er redd for. Det må være slitsomt å være redd for alt mulig fra bakterier og edderkopper til tunneler.
Det med dugg er noe herk, og vi trøndere vet jo at tunnelene mellom byen og Stjørdal er ille på dette. Når det er vær og forhold som tilsier at det er fare for dugg, så setter jeg på vindusviskere og vifta i bilen, før jeg kjører inn i tunnelen. Da slipper man å plutselig ikke ha sikt ut vinduene.
Jeg oppdaget at jeg hadde tunnelangst da jeg begynte å kjøre bil selv. Jeg er aldri redd når andre kjører, så det var en veldig rar følelse. Det er heller ikke tradisjonell redsel, men angst. Redsel forbinder jeg med noe konkret, angst er diffust.
Tangina sa:
Jeg misliker å kjøre i tunneler, spesielt hvis jeg kjører selv, og unngår dem hvis jeg kan. For meg handler det om klaustrofobi, og de få gangene jeg har forsøkt meg på å kjøre Nordbytunnelen selv, har jeg vært på nippet til å gi opp halvveis og er helt utslitt når jeg kommer ut.
Denne tunnelen liker ikke jeg heller. Jeg har kommet frem til at det henger sammen med lyset i denne tunnelen, det er spacet ut feil, slik at man får en strobeeffekt når man kjører som er veldig ubehagelig.
Jeg bremser ikke ned med vilje, men siden noen tunneler gir meg følelsen av å ikke ha kontroll og oversikt så skjer det av seg selv. Jeg prøver å holde fartsgrensen, og jeg tvinger meg selv til å kjøre tunneler. Det er jo eneste måten å få bukt med angsten på.
Jeg har bare øvelseskjørt gjennom tunneler (har ikke lappen enda), og det er greit nok. Men denne novella tenker jeg på hver eneste gang jeg ser en tunnel.
Jeg kjører raskere igjen om jeg merker at jeg har sakket farten, men det skjer helt av seg selv. Jeg regner med det har med følelsen av kontroll å gjøre.
Jeg blir av og til redd, for det føles så "hypnotiserende" med lysene i takene + lysene fra møtende biler som svirrer forbi i jevn hastighet.
Nordbytunnellen (3-4 km) liker jeg godt, den er bra opplyst og jeg liker at det ikke er møtende trafikk. Oslofjordtunnellen (7 km) har jeg også vent meg til og er sjelden redd.
Jeg stemte redd noen ganger. Jeg er vel ikke direkte redd, men synes det kan være veldig ubehagelig lys i enkelte av tunellene. Når jeg en sjelden gang kjører til hovedstaden er jeg ekstra svett, for det er merkbart på kjøremønsteret til enkelte at de i allefall ikke er bekymret for tuneller. Jeg kjører helst ikke forbi i tuneller.
Ikke akkurat redd, vil jeg si.
Men enkelte av tunnelene på veien mellom Bergen og Førde er litt ekle og da hender det jeg blir litt ... urolig, på et vis. Enten fordi jeg føler at tunnelen er litt for lang til å stenge av ventilasjonen i bilen, eller fordi man kan bli tullete i øynene av belysningen osv.
Hvis jeg virkelig hadde vært redd tunneler hadde jeg aldri kunnet besøke barndomshjemmet mitt igjen. :knegg:
Hadde tunnelskrekk som barn. Gjett om jeg var moro å ha med på ferie og feriene våre var bilferier i Norge. :gal: Det har heldigvis gått over og ble helt borte etter at jeg begynte å kjøre selv.
Jeg er ikke redd, men jeg liker det ikke. Første gangen jeg kjørte alene i en ganske lang tunnel holdt jeg på å hetta. :knegg: Det går noe bedre nå, men liker det absolutt ikke. Tror det må være fordi jeg er omkranset av vegger uten liten mulighet for å stanse/kjøre ut til siden. Altså, ikke at jeg pleier å ha behov for å stanse eller kjøre ut til siden når jeg kjører, men jeg setter pris på muligheten. :knegg:
Men jeg skal innrømme at når jeg kjører i den undersjøiske tunnelen her, tenker jeg noen ganger hva jeg skal gjøre hvis det f.eks. oppstår brann. En gang var vi innesperret lenge pga en dødsulykke. Tunnelen er 6 km lang og går nesten 300 meter under havet. Bakkene er nokså bratte.
Jeg har litt trøbbel med tunneler, men det har bedret seg de siste årene. Jeg øvelseskjørte i tunnel for første gang dagen etter en venn hadde kollidert i samme tunnell og skadet seg hardt, jeg vet ikke om det er det som har sittet i. :vetikke: Det er en følelse av at hvis det skjer noe, så er det ikke mulig å slenge seg ut i grøfta, liksom. Hvis det kommer noen over i kjørefeltet mitt, eller noen gærninger som kjører forbi, osv. Og fordi det er så mange trange tunneler hvor man ikke skal så innmari langt på utsiden av streken før man rett og slett subber inn i veggen, og da er konsekvensen så mye større enn om man kommer halvveis ut på en vanlig vei.
Jeg gjør jo aldri det til vanlig heller altså, det er bare tanken. :knegg:
Når jeg kjører i tunnel tviholder jeg på rattet og ser ikke på speedometeret. Noen ganger fører det til at det går jækla raskt, andre ganger tregt. Det er ikke alltid jeg tør å sjekke sladrespeilet heller, for å se om det har hengt seg en hale bak. :humre:
Stort sett er tunnelene jeg kjører i ganske ålreite, og lette å takle. Her en natt kjørte jeg på E18 midt på natta og det var "hundre" omkjøringer av typen "legg deg i forbikjøringsfeltet i tunnellen som hører til de i motgående retning, det går heeeeelt bra", men det må jeg si jeg ikke likte helt. :niks:
Jeg har en periode hatt en viss grad av tunnelskrekk og synest det var slitsomt å kjøre gjennom de. Men det hadde nok også sammenheng med at jeg kjørte til dels lite bil i mange år. Går heldigvis mye bedre nå når vi har bil og jeg kjører hver dag og også en del ferier.
Har aldri vært redd, men etter den tragiske hendelsen i februar kjenner jeg suget i magen når jeg kjører tunneler. Vet ikke om det noen gang kommer til å gå over.
Du går gjennom døra og kommer inn i entunnel som tar deg i Sirklende svinger til overflaten på siden av vannet. Den er ganske lang, men du kommer ut.
Det du vil like å vite er at de folka du så på videoen oppi her har døgnbemannet overvåkning via kameraer som oppdager og gir alarm ved røyk, bil som stanser, folk i veibanen og en del andre ting. Skjer det noe så sender de hjelp og leder trafikken unna deg. De er typisk i full gang med å hjelpe deg forlengst når du omsider bestemmer deg for å prøve en av telefonene du har rundt deg. Og når du bestemmer deg for at du skal prøve en sånn telefon så er det til de der du kommer.
Det vet jeg ikke, den kjenner jeg ikke. Du ser nødutgangene når du kjører der som regel. I tunneler med to løp så er som regel nødutgangene passasjer til det andre løpet.
Midt under vannet er det ikke rømningsveier nei. Med mindre man kjører en Sylvester Stallone da. :knegg:
Rennfastene har bare ett løp? Da er det ikke rømningsvei over til det andre løpet heller. Kan være greit å vite at viftene i taket da er brannventilasjon, kanskje. :usikker på om jeg hjelper eller skremmer mest nå:
Alle nye tunneler har vel rømningsveier, enten i form av en vei over til naboløp, eller i form av en rømningstunnel som ligger ved siden av hovedløpet. Mener dette er et krav i dag, selv på de som går under vann.
Jeg er redd brann i Rennfast. Såpass at jeg unngår den om jeg kan. Og jeg kommer aldri-aldri-aldri til å kjøre det planlagte Ryfast, for der skal det bli europas lengste undersjøiske tunnel sies det. :skremt:
Jeg må bare skryte litt av meg selv: Jeg har bedrevet eksponeringsterapi i sommer og kjører nå Hvalertunnelen helt alene uten å være redd! :stolt: Det er faktisk en ganske fin tunnel å kjøre i. Nordbytunnelen kjører jeg imidlertid fortsatt utenom - den er så trang og lang og rett at jeg nærmest blir hypnoitisert inn i klaustrofobien.
Jeg kan oppdatere med at Oslofjordtunnelen nå er oppgradert med rømningsrom med tilførsel av luft og greier hvor man er trygg til man blir evakuert. Etterhvert blir det to løp der.
Hmm, jeg er ikke overbevist. Jeg kjører (dvs som passasjer) Nordbytunnelen oftere enn Hvalertunnelen, og det som er ekkelt der er at det trangt, mye trafikk, stor fart og det hypnotiske lange rette strekket. Hvalertunnelen er jo nesten motsatt: brei og luftig, lite trafikk og variert kjøring (svinger og stigning).
Ok, angsten melder seg. Vi skal på ferie til Hvaler. Må kjøre Hvalertunnelen som mange her skriver er en av de verste, og jeg leser at det er ofte duggproblem det skrives om. Dugg er et problem med vår bil som ikke har klimaanlegg (ødelagt, reparasjon på ti lapper er på vent), det dugger veldig ofte og mye når vi kjører i lengre tunneler, især om det er regnvær. Da får jeg lettere panikk, mens jeg skrur på vifter (hjelper ikke), kaldluft/varmluft og tørker febrilsk og iltert. :mumle: :skeptisk:
Og jeg hater at jeg gjør dette til et problem, og lurer på om noen kan skrive noe om dette..... Gleder meg jo til Hvalerferie!
Slik har jeg det også. I tillegg synes jeg det er skikkelig ekkelt om det er en tankbil med brennbar last i tunnelen samtidig. liker ikke tankbiler med brennbar last uansett
Det jeg ikke liker er lastebiler med masse greier på et åpent lasteplan. Tatt i betraktning hvor mange idioter som finnes der ute, hvordan kan jeg være sikker på at lasten er forsvarlig sikret? Sånne biler kan godt kjøre et godt stykke unna der jeg kjører.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.