Vi har bestemt oss for å bli enige om en bunad snart, slik at hun (altså vi) kan ønske seg sølv til jul og bursdag fremover. Vi klarer bare ikke å bestemme oss for hvilken bunad. Malin selv er ganske nøytral, hun liker den jeg har (Standard rogalandsbunad med sort stakk og rød vest), de andre rogalandsbunadene og Hardangerbunad. (Jærdrakten er hvit, så den utgår.) Men så nevnte moren min at vi også har tilhørighet til vest agder, nærmere bestemt Flekkefjordområdet. Hvilke bunader/drakter hører til der? Mamma nevnte noe om en beltestakk? Jeg synes beltestakker er utrolig nydelige, og om det finnes en vi "kan" ha, så vil jeg gjerne det.
Jeg ville gått for en bunad fra et område jenta selv har tilhørighet fra. Jeg har selv bunad fra der moren min er fra, men angrer på at jeg ikke heller ville ha der jeg selv bodde.
Jeg har overlatt det valget til datteren min. Jeg har vist henne de bunadene hun kan velge mellom, sagt hvilken tilhørighet hun har til de enkelte og overlatt den endelige avgjørelsen til henne.
Å finne en vag tilhørighet til en drakt, fordi man vil ha en beltestakk, virker veldig overfladisk på meg, og i alle fall synes jeg ikke du skal velge drakt for datteren din ut i fra den tanken. Siden du spør, altså.
Og en kommentar som ikke har noe med dette å gjøre i det hele tatt: når skal man gå bort fra tradisjonen om å gi ungdom bunad til konfirmasjonen? Jeg elsker bunaden min, misforstå meg rett, men kroppen min har jo endret seg ganske mye fra da jeg var en ikke utvokst tenåring. De aller fleste forandrer seg jo mye fra de er 14 og til de blir voksne.
Det er jo ingen skrevne reglar rundt dette. Mine tankar går meir på at når eg har på meg min bunad så veit alle kor eg kjem frå i landet. Om eg hadde valgt til dømes Nordlandsbunad fordi eg syns den er fin og fordi tanta til oldemora mi var frå Nordland så seier det jo ingenting om kva kant EG kjem i frå?
Jeg tenker at det er etter hvor du, foreldre eller evt besteforeldre er fra.
Fikk forresten også bunad til konfirmasjonen. Kan fint bruke den nå, men den er sydd om en gang. Men så fikk mamma den fordi hennes var utbrukt og vi hadde lik og jeg ønsket meg en annen bunad. Det var visst helt greit og det kom mamma og pappa bedre ut av pengemessig også. :knegg:
Selv om jeg har vokst opp i Oslo og omegn (Romerike), så har jeg aldri følt noe tilhørighet til området. Min tilhørighet er helt klart Øst-Telemark der mamma og pappa er fra. (Selv om foreldrene til pappa var innflyttere fra Asker.)
Min bunad ble sydd av min bestemor. Hun så jo at jeg var ekstremt lik henne, så hun har gjort det mulig å bli stor og få former i bunaden min. Den må bare syes om litt. Leggene er på plass. Den passet ikke perfekt da jeg var 14, men satt virkelig flott da jeg var 24. Postgravid snakker vi ikke om. :mumle:
Man bør gi beskjed til den som syr bunaden litt om hvordan familien "har utviklet seg" slik at bunaden tilpasses.
Jeg er født i Oslo og Oslo er den byen jeg har bodd lengst i. Jeg vokste opp i en by i Østfold. Så jeg synes bare at jeg kunne velge mellom disse to; Oslo-drakt og Østfoldbunad (samt Løken-drakt som også har opprinnelse fra Østfold).
De 17. mai som jeg har tilbragt i Bergen og Trondheim har jeg hilst på alle som har hatt lik bunad som meg. Det har vært veldig koselig.
Mannen skal få bunad nå. Han er født i Finnmark, vokst opp i Nordland (hvor faren hans fremdeles bor) og bor nå i Oslo. Han har også samisk slekt. Så jeg synes at han kan velge fra Finnmark, Nordland eller Oslo. Samekofte føler han at blir helt feil. Han kan ikke samisk, og gikk i norskklassen da han gikk på skole som tilbød begge språk/målfører.
Det høres veldig smart ut ja. Jeg hadde ikke pupper som 15 åring. Eller jeg trodde sikkert det selv DA, men jeg lærte nok at det ikke helt stemte. Arver de fra min side må de få beskjed om puppemon på bunaden ja. :knegg:
Jeg fikk også til konfirmasjonen, den ble første gang sydd på når eg ville bruke den i bar dåpen til min sønn. Da var jeg 30, og fikk ikke plass til ammepuppene mine og magen var ikke blitt helt seg selv igjen enda. Året etterpå ble den sydd tilbake tiø det opprinnelige. Ut igjen til dåpen til min datter, og tilbake igjen burde den nå vært sydd, men det er mamma som gjør det, og hun er litt langt unna, så jeg har bare brukt de strammere knappene, det går sånn midlertidig. (i alle fall under capen i går)
Det er slett ikke alle som forandrer seg såååå mye, men min bunad er sydd med hensyn til om jeg skulle gjøre det, så der er å ta av til å legge den ut ved behov.
I slekta mi er det vanlig å velge bunad ut fra morsiden av slekta. De som er født og oppvokst i Oslo følger likevel morsiden sin og har lik bunad som meg. Mannfolk i bunad har vi foreløbig ikke. For meg ville det faktisk vært naturlig at ei jente hadde hatt samme bunad som meg selv om hverken hun eller jeg noen sinne har bodd der bunaden kommer fra. Det er nok fordi vi ennå tenker slektsgårder og føler ganske sterk tilknytning til det stedet alle kommer fra, samt at tradisjonen i familien er sånn.
Mannen er jeg usikker på. Han skal ha bunad etterhvert. Vi bor i Trondheim, han er født i Troms, vokst opp delvis i Nordland og delvis i Vestfold, har mor fra nordnorge og far fra Bergen. :gruble:
Jeg er glad for at eldstejenta nå har valgt bunad fra farens hjemsted. Hans familie har bodd på samme sted i generasjoner, mens jeg er norgesmester i rotløshet. Ulempen er selvsagt at hun ikke kan arve min alt for trange vest og skjorte, men det får nå så bare være.
Vest-Agderbunader finnes det flere varianter av med ulike stakker, ulike forkle, sjal og vester.
www.norskflid.no/bunad/bunader/vest-agder/
Her har du en oversikt over hovedmodellene og så er det flere broderi og fargekombinasjoner ut i fra disse. Beltestakker må du lenger øst for å finne.
Jeg ville valgt en bunad hvor jeg hadde litt mer enn en perifer tilhørighet.
Vi har gutter som har tilhørighet til tre ulike deler av landet og derfor blir det spennende om de vil ha bunad og fra hvor.
Jeg ville synes det var merkelig om de hadde f.eks valgt setesdalsbunad selv om oldemoren deres og den delen av slekta har sterk tilknytning til nettopp den bunaden.
Eeeh, for å sprenge vidåpne dører: Det handler da rett og slett om hva man liker. Er det virkelig så vanskelig å forstå? Hvis man har en bunad man ikke syns er noe pen, så blir den jo ikke brukt. Jeg forstår godt at man leter litt etter "passende" tilhørighet. Hvem har forresten rett til å definere hva som er tilhørighet og hva som ikke er det?
Ja, jeg forstår at det blir merkelig med veldig lokale bunader (som for eksempel Hamarøybunad - det er i underkant av 2000 innbyggere i Hamarøy kommune) hvor man fort kan tro at en som bærer bunaden kommer fra stedet. Men dette kan da umulig være et et stort problem?
For å være helt ærlig så synes jeg det er vanskelig å forstå at man velger bunad på bakgrunn av hva man synes er pent. Jeg kan forstå at man velger den man synes er penest dersom man har en viss tilhørighet til flere steder, men å velge bunaden man synes er penest og dermed lete godt etter en tilhørighet synes jeg er ganske rart. ærlig
Jeg ville latt datteren din velge mellom de bunadene dere har reell tilknytning til.
Min er det ikke gjort noe med siden konfirmasjonen, og av mine venninner så er det kun en som har måttet sy den litt ut. Så det kan ikke være SÅ uvanlig å kunne bruke den lenge heller. Jeg har brukt den i dåpene til barna mine, samtlige 17. maier bortsett fra de to jeg var høygravid på, alle konfirmasjoner jeg har vært i, alle bryllup jeg har vært i utenom mitt eget og i enkelte andre "fine" selskaper. Jeg er altså svært takknemlig for at jeg fikk bunad til konfirmasjonen og ønsker å gi jenta mi det samme. Guttene får ikke sydd til konfirmasjonen, men kanskje når de blir eldre hvis de ønsker det.
Enig. Jeg er sånn passe uinteressert i bunader, men jeg trodde greia med bunad var at den hører til et spesielt sted og at man ved å velge bunaden også viser tilhørighet til stedet. :blånn:
Avsporing, men herrebunaden for Nordland og Troms er lik. Man kan ha forskjellige farger på vesten om man er fra Troms, men ellers er det samme drakt. Om det hjelper. Menn i denne bunaden er i alle fall umåtelig stilige. :hjerter:
Datteren din bør velge selv, og om hun ikke vet - hva med å si at hun kan få bunad når hun vet? Om det er om 2, 4 eller 8 år er liksom opp til henne :)
Beltestakk er fra Telemark ja :nemlig:
Tilhørighet mener jeg er viktig. Jeg vet flere som har valgt seg beltestakk (som forøvrig fikk tilnavnet Oslo 3 bunad for endel år tilbake da mange Oslofolk valgte den uten noe form for tilhørighet) som rett og slett blir flaue når man blir spurt om de er derfra.
Tilhørighet er for meg hvor man selv er oppvokst, foreldre og evt besteforeldre hvis man selv har et forhold til stedet gjennom dem. Men det er ingen skrevne regler, som flere nevner her, men mitt inntrykk er at tilhørighet ikke er noe laaangt uti slekten.
Jeg fikk sydd bunaden til min konfirmasjon, og har faktisk ikke måttet gjøre noe som helst med den. Den er montert slik at den fint kan legges ut og inn av en bunadsmontør om det trengs. Det er jo også stor forskjell på snittet fra bunad til bunad. Selv har jeg beltestakk, som egentlig ikke er raus ift størrelse, men som sagt så har jeg sluppet unna endringer. Absolutt viktig å se an barnet, samt hvordan damene vanligvis utvikler seg. Ingen av guttene i familien får bunad i konfirmasjonsalder, for der strekker de seg gjerne altfor mye til at man kan legge ned og legge ned etterhvert. Så det er først aktuelt når de har vokst seg ferdig og evt da vil ha bunad.
Det finnes en god del bunader som jeg, beklager å måtte si det, rett og slett ikke syns er fine. I det hele tatt. Hadde jeg kun hatt tilhørighet til en av disse bunadene, så hadde jeg sannsynligvis funnet meg en annen bunad jeg likte bedre.
Hvor lenge må jeg forresten bo i Oslo før jeg har tilhørighet "nok" til at jeg kan kjøpe meg en oslobunad? Eller gjelder ikke slik tilhørighet for Oslo? Hva med andre steder? Kan man flytte til et sted, bo der ett år eller to, og dermed få tilhørighet? Eller er det mer som skal til?
Det sagt, så har jeg selvsagt ikke tenkt å kjøpe det jeg mener er den fineste bunaden utseendemessig, til min datter. Det er opplagt at det vil være tilhørighet som er det viktige. Men tilhørighet er så mangt, og vi lever i et samfunn hvor det å flytte litt rundt slett ikke er uvanlig.
Jepp. Jeg skulle egentlig hatt Solør-Odal-bunad, har tilbud om å arve en. Men det skjer bare ikke, den er kanskje fin om man er veldig-veldig slank, men nei. Så jeg velger en som egentlig bare er festdrakt i stedet. Hadde ikke den eksistert hadde jeg nok valgt fra der moren min var fra.
Av en eller anna grunn syns eg det er lettere å svelge tilhørighet som en har flytta til enn som en må leite seg langt og klønete bakover i slektstreet for å finne. For å bruke beltestakken som eksempel; eg svelge bedre nokon som har flytta dit, bosatt seg og velge den enn nokon som velge den fordi den er fin og som den før nevnte tanta til oldemora er tilknytta.
Selvsagt forandrer kroppen seg, men gode syersker vet det. Jeg har ikke problemer med å ha fått min til konfirmasjonen, og ser heller ikke at det er et problem blant venninner (jeg tror faktisk alle mine nærmeste fiske til konfirmasjonen).
Fibi: La henne få se bilder av de ulike bunadene og gå gjerne i bunadsbutikken og se live. La henne se de ulike delene til sølvet. Vi brukte 17. mai for tre år siden til å se og tafse på andres bunader. :jupp:
Jeg synes det er pussig å velge seg en bunad som man kun har vag tilknytning til, typ tanta til oldemora. Men hvis bunaden er i bruk i familien blir det annerledes.
Jeg synes det er helt naturlig at min datter kan velge en av bunadene som jeg, mannens søster eller mannens mor har. Jeg har lofotbunad og hardangerbunad. Lofotbunaden har jeg arvet av farmor, hun var født og oppvokst i Lofoten. Hardangerbunaden har jeg arvet etter mormors søster. Mormor og familien hennes bodde i Hardanger og brukte Hardangerbunader da de var barn. Min oldemor sydde Hardangerbunader.
Selv om dette er min datters oldemødre så føler jeg at vi har nok tilhørighet så lenge disse bunadene er i bruk i familien. Dersom det ikke hadde vært brukt bunader i familien på mange tiår, så ville vi valgt noe med tetter tilknytning. F.eks Oslobunad fordi vi bor her, eller Østfoldbunad fordi mannen er derfra.
Inspirert av denne tråden, spurte jeg åtteåringen om hvilken bunad hun vil ha når hun blir stor. Hun har strengt tatt røtter fra hele landet, men jeg håper hun velger trønderbunad siden hun er herfra. Jeg fikk derimot til svar: Jeg skal spille i korpset. Og det skal hun visst gjøre til hun blir 19.
Hvis du ikke er opptatt av at det skal være bunad, og vurderer drakter også, så ville jeg sett på kystdrakten. Den synes jeg er fin. Ellers må jeg innrømme jeg hadde sett et par ledd bak i slekta for å unngå rogalandsbunaden. Den er et makkverk av sjal og snorer og bling.
Hvis valget ikke var så 'selvsagt' som hos oss (hun skal så klart ha samme som meg), så ville jeg politisk ukorrekt snakket pent om min egen bunad, slik at datteren valgte samme som meg selv.
I min familie er bunader ikke noe man tuller med. :knegg:
Lille Meg.. Hvis du er bosatt i Oslo så tenker jeg at du har tilhørighet dit.
For meg virker det mer naturlig å velge en av de generelle festdraktene om man ikke liker bunadene man har tilknytning til enn å velge en bunad man ikke har tilknytning til.
Selv om jeg liker nordlandsbunaden veldig godt synes jeg det hadde vært veldig rart å for meg å velge den.
Jeg er også opptatt av å velge bunad etter tilhørighet.
Og som Telemarking synes jeg det er litt trist at noen av våre bunader som beltestakken har blitt så allemannseie og kommerst at det er like vennlig i Oslo som her.
Bare for å presisere: Det er selvsagt datteren min som får ta det endelige valget, men jeg har lyst til å gi henne de valgmulighetene som finnes. Og om beltestakk hadde vært et alternativ, supert. Hvis ikke, så dropper vi det selvsagt. Mamma valgte bunad for meg, og det vil jeg ikke gjøre mot Malin. Jeg elsker bunaden min, men ville heller hatt Hardangerbunad. :sukk: Og angående tilhørigheten, så synes jeg vi har tilhørighet nok både til hardangerbunaden og vest agder-bunadene. Ikke tanta til oldemor, med andre ord. :knegg: Hardangerbunaden brukes også av flere i familien. Om agder-draktene brukes vet jeg ikke, da vi ikke pleier å være sammen med den siden av familien på 17. mai.
Har ikke lest hele tråden.
I vår familie har vi hatt bunad fra vi var små. Har vært heldige med bunadskyndige folk i familien og tilgang på billig stoff. Det var opplagt for mamma at vi skulle bruke den største barnebunaden så lenge den var passelig - og heller få ny egen bunad når man var ferdig utvokst/og neste jente stod klar til å overta denne størrelsen.
Det er ikke så lett å få til for alle, men det finnes gjerne en bunad man kan låne til selve konfirmasjonsdagen.
Forøvrig synes jeg barnet kan velge selv av de bunadene det naturlig sogner til. Der man selv er vokst opp, eventuelt om man fortsatt har mye kontakt med det området foreldre kommer fra. Lenger tilbake synes ikke jeg man skal leite etter tilhørighet.
Man kan selvsagt velge den man liker best av alle, men da får man være ærlig på det når folk lurer på hvor bunaden kommer fra.
Finnes det en bunadsutstilling i nærheten av der dere bor så hun får se dem live?
Det gjør kanskje valget enklere.
Hva andre gjør blander jeg meg ikke borti, men Frøkna her i huset fikk velge mellom 4 bunader, alle 4 har vi tilhørlighet til. Jeg tok henne med på Husfliden og viste henne valgmulighetene.
Hvis det å bo et sted i et par, tre år skaper tilhørighet, så kan jeg nesten ha alle bunader i Norges land. Det blir jo litt feil i mitt hode.
Jeg har bunad fra Nordmøre, fordi slekta mi kommer derfra, og det er der jeg også "kommer fra", selv om jeg strengt tatt har bodd lenger i f.eks Lørenskog.
Enig. Det er bemerkelsesverdig mange telemarkinger her i Oslo på 17.mai ser jeg...
Som en annen nevner her så er det jo endel som arver bunader og drakter. Da synes jeg det hele stiller seg litt annerledes - man lar jo ikke være å bruke en bunad man har arvet selv om man ikke føler sterk tilhørighet til området/bor i området. Da blir det jo nærmest et familieklenodie, og det er flott synes jeg. Men, som sagt, skal man få seg ny bunad så bør det være tilhørighet.
Hadde jeg ikke likt bunadene som jeg hadde tilhørighet til, så hadde jeg ikke valgt meg bunad. Muligens en festdrakt av generell art hvis jeg så noe jeg likte. Men det finnes mye annet flott å ha på seg ved bunadsanledninger, så det er på ingen måte et must å ha synes jeg :)
Datteren min får velge selv og siden hun er født i Telemark har hun mye fint å velge blant. Hun er dog ikke helt sikker på om det blir bunad i det hele tatt. Jeg synes man burde ha bunad fra der man er fra, og må innrømme at jeg fniser litt når man gransker slektstreet for å finne tilhørighet til steder man synes bunaden er finest.
Jeg er jo ikke fra Telemark, men både mamma og pappa er derfra. Jeg har aldri bodd der selv, men jeg har på en måte vokst opp der med besteforeldre i Heddal/Notodden og hytte i Bamble i tillegg. Når jeg kommer til Notodden/Heddal eller Bamble så føler jeg faktisk at jeg kommer hjem. Det har jeg alltid gjort.
Jeg har hardanger bundad med min farmors slekt sine broderier og mønster, dvs det er en ekte familie tilhørighet. Alle med likt mønster er foreløpig i nær familie. Jeg mener man i alle generasjoner fremover har rett til å fortsette med denne bunaden og våre mønster selv om jeg ikke er bosatt i hardanger.
Dette med at broderiene og sømmene er forskjellig for hver gård og familie finnes kanskje for flere typer bunader og denne typen bunader skiller seg jo litt fra moderne bunader med en type godkjent mønster.
Herrebunaden for Troms var jo lekker. :wow: Og mannen er jo derfra, så da kan jeg kanskje begynne å bearbeide gutta slik at de ønsker seg bunad til konfirmasjonen!
Jeg har bunad fra et annet land, men etter 25 år i Norge begynner jeg vel å få en viss tilhørighet her også. :knegg:
Vi var for sent ute da jeg skulle ha bunad (2 år før konfirmasjon) til den jeg egentlig ville ha (Tinnbunad fra Telemark). Men den er noe spesiell da, og den måtte jeg ha bestilt 3-4 år i forveien. Nå tror jeg tiden har gått ned, fordi flere har blitt lært opp til å brodere den. Den broderes for frihånd. Så da ble det Beltestakken i stedet, som mamma broderte - og det er veldig hyggelig å ha en som er laget av familie også :)
For meg er det viktig å velge bunad ut i fra sted jeg har tilknytning. Med det mener jeg følelsesmessig tilknytning, det må føles som hjemme der bunaden kommer fra. For min del er dette stedet jeg er vokst opp men også stedet jeg har studert og bodd siden da. Jeg føler meg også hjemme på bestefar sitt hjemsted, fordi slekta kommer derfra og vi har vært der mange ganger på slektstreff. Nå vil tilfeldighetene det til at alle disse tre stedene har samme bunad, så da er jo valget enkelt. Om jeg syntes bunaden herifra var fæl kunne jeg nok valgt bunad fra mamma sitt hjemsted, men det ville vært litt en nødløsning. Bestemor sitt hjemsted har jeg ikke noe forhold til, har aldri vært der, så den bunaden ville jeg ikke valgt uansett. Jeg synes det er rart med de som velger bunad fra et sted de ikke har nær tilknytning siden det er et valg som ville blitt helt unaturlig for meg. Men de må jo gjerne gjøre det for min del. Dog tror jeg kanskje jeg ville synes det var litt sårt om mange valgte lik bunad som min fordi de syntes den var så fin og uten noen tilknytning.
Jeg syns den enkelte selv må få bestemme hva de legger i begrepet tilhørighet. Mine jenter får sunnmørsbunad, fordi:
den eldste arvet bunaden fra min avdøde bestemor. Hun ga meg bunad til konfirmasjonen også, det var også sunnmørsbunad.
den andre får bunad av sin bestemor (som er datteren til den avdøde bestemoren nevnt i punkt 1 her). Hun kommer fra sunnmøre og det er den bunaden hun vil gi bort.
Mine jenter er altså langt fra sunnmøringer, de er født og oppvokst på østlandet, men halve slekta deres kommer jo fra sunnmøre da. Og selv om jeg ikke har bodd på sunnmøre mer enn de første årene i mitt liv føler jeg jo at jeg kommer derfra på et vis. Jeg føler altså tilhørighet til flere steder.
Men hva om man har syltynn/ingen spesiell tilknytning? Mr. Norway er tredjegenerasjons oslogutt og hva skulle han gjøre da? Det finnes ingen Oslo-bunad... og jeg hadde jo landets fineste (med tilknytning) og DEN ville han også ha gitt.
Jeg nektet. :knegg: Han måtte fri først, ikke tale om at en med morn'du-dialekt kunne få påberope seg en ekte vestlandsbunad før han i det minste hadde MEG som tilknytning.
For som hos Dronningen så tuller man ikke med bunader i min familie, der det er flust med bunadspoliti(k)ere.
Døtrene våre får bunad fra vårt (felles) hjemsted, sydd av tjukkeste slekta. De har allerede fått fullt opp med sølv, ferdigsydde vesker og tredde stakker. :knegg: (sønnene skal også få, altså, fra samme sted, men der er vi bare på planleggingsstadiet, og jeg lurer på om det er verre og sy om herrebunaden slik at de kanskje bør vente til 18-års dagen. :gruble: )
Selv ville jeg ha følt det småflaut og gå rundt i en bunad jeg bare syntes var pen og hadde null tilhørighet til, men jeg tenker at andre får gjøre hva de vil. Men jeg synes tilhørighet i form av oppvekst og/eller nær familie er et greit kriterie.
Når/hvis datteren min skal ha bunad, kommer hun sannsynligvis til å velge den jeg har om hun skal velge nå/innen hun kommer i puberteten. Etterpå er det ikke lett å si. Nå synes hun jo at jeg er den vakreste i verden i min bunad. :hjerter:
Jeg har samme bunad som søstrene mine, mamma og hennes to søstre.
Datteren min vil kunne velge mellom den jeg har, Sunnfjordbunad (min oppvekst), Bergensbunad (hennes oppvekst) og Vest-Agder (mannens opprinnelse). Tipper det mest sannsynlig blir min eller Bergensbunad.
Jeg fikk velge selv før konfirmasjonen. Den gangen var jeg vel egentlig ikke så veldig interessert, men kunne finne meg i en slik som mormor hadde. Det er en hvit Lundebydrakt som hun og hennes 9 søstre fra Jæren hadde. Selv er jeg vokst på øst i landet. Lundebydrakten er har tilknytning i Gubrandsdalen og hvorfor 10 søstre fra Jæren valgte denne en eller annen gang tidlig forrige århundre har jeg ikke peiling på. Nå kommer faktisk min farmor fra Lillehammer, men jeg har aldri følt en slik nærhet til henne at jeg ville følt det naturlig med en bunad fra hennes hjemsted.
Pointet mitt er at jeg mener man på en eller annen måte bør ha en tilknytning til bunaden sin, men den trenger ikke nødvendingvis være geografisk. Jeg føler til dels at jeg ærer min mormor ved å bære lik bunad som henne. Hun har betydd veldig mye for meg og jeg har også oppkalt datteren min etter henne.
Men jeg møtte en elev i går som sa hun hadde Oslobunaden? Når jeg googler "Oslobunaden" kommer bildet av den hun hadde på seg opp? Er ikke dette en Oslobunad? (Har bare peiling på Telemarksbunader...)
Det er en bunad laget for Oslo til Steen&Strøm sitt jubileum en gang på femtitallet. Den er laget i Oslos byvåpen sine farger (lyseblått og grått) og med markblomster pga. Oslomarka. Og med snitt fra Gudbrandsdalens folkedrakter fra 1830-åra, for det var litt sånn vanlig bunadsnitt. Det er en fin drakt, for all del. Og det er mange som er glad i den, og med god grunn. Men ettersom min bunadinteresse handler mye om lokalhistorie, så er jeg veldig mye mer begeistret for Akerdrakten. Der vet man til og med hvem som vevde stakkestoffene man kan velge mellom, og pga. folketellinga vet man litt om dem også. :hyper: Og man har sett på hvordan folk gikk kledd i Oslo - det er en bydrakt. Og det synes jeg er kult!
Jeg skjønner godt at du liker den andre bedre pga historie, men er ikke "Steen og Strøm-bunaden" en ekte bunad? Siden noen lenger opp sa det ikke fantes en oslobunad?
"Ekte bunad" er litt meningsløst definisjon etter at Bunad- og Folkedraktrådet innførte sine fem kategorier. Hvis bunad skal være et uttrykk for hvordan folk gikk kledd i et bestemt område i en avgrenset tidsperiode, så er det ikke en bunad. Den er fri fantasi (men tradisjonsrik fantasi, ettersom den er seksti år gammel).
Det er selvsagt bare en selv som kan definere hvor en har tilhørighet, om det så er der man har bodd de siste par årene, der mammas venninne og din favoritt"tante" bodde og du hadde verdens beste ferier, eller der tipptippoldemor bodde og du aldri har vært, men alle kvinnene i din familie har alltid hatt denne bunaden.
Men jeg syns at bunad er et plagg som er mye mer enn bare et stykke tøy man tar på seg. Den bærer med seg historie og tradisjoner rundt selve plagget, og om man bare velger "fra katalogen" så syns jeg man går glipp av mye av historien.
Man velger selvsagt selv, men jeg tror jenta di vil ha mer livslang glede av en drakt hun vil kunne fortelle "historien om" gjennom livet, ikke den hun syns var fin som barn.
Jeg syns strengt tatt barn skal få slippe å ta en livslangt smaksvalg som dette. De er bedre om de kan skylde på mamma for den dustete bunaden, enn at de skal ha skylda selv for å ha valgt den med mest farger og glamm fordi de syntest det var staseligst da de var 9. :p
Jeg er telemarking i ørten generasjoner og etternavnet mitt er fra en gård i indre Telemark der fetteren min og familien fortsatt bor . Vi er bare 16 som bærer dette etternavnet, hvorav jeg og mine tre barn utgjør 4 av disse. Jeg bor nå i Oppland og alle mine barn er født her. Med mine røtter i Telemark, navnet deres og det faktum at de tilbringer hver eneste sommer i fylket, håper jeg at de vil velge en bunad med tilknytning til min slekt. men jeg synes de kan velge mellom bunader fra nedre Telemark og Gudbrandsdalen.
Dette tror jeg du har helt rett i Polyanna. Moten skifter og ungdommen skifter smak. Om man velger bunad bare pga smak så tror jeg at man ikke får det forholdet til den som man får hvis den velges fordi man har et forhold til det stedet den kommer fra. Eller et forhold til mennesker i forbindelse med bunaden. I det lange løp tror ihvertfall jeg at det er mindre sjanse for å gå lei av en bunad man har valgt av de årsakene som har med tilhørighet å gjøre.
Jeg blir ihvertfall mer og mer glad i bunaden min for hvert år, og hver gang jeg bruker den tenker jeg på bestemor som ikke er mer som ga den til meg.
Acsa - det er sikkert bare bunadssnobben i meg som er oppvokst med at ekte bunad skal omtrent ha vært i dokumentert kontinuerlig bruk siden middelalderen som ikke vil ha Bergensbunad eller Oslodrakt eller Millenniumsdrakt eller fantasidrakt. (Dvs mange er superfine, men de er ikke bunader.) Rekonstruksjoner og komposisjoner funker sikkert det, men... :hjernevasket:
Det er forøvrig ikke så 'strengt' i min familie, det er bare veldig selvsagt. Min oldemor broderte til seg, mormor, mamma, meg og søstra mi + kusina mi. Muligens en tante også har fra henne. Vi har grønn nordlandsbunad. Min tante på farsida har samme. Da oldemor døde arvet en annen kusine av meg, hennes bunad. Så det er på en måte det som gjelder. I mannens familie er det ingen bunadtradisjon, og ungene føler nok at de er litt fra Nordland siden jeg er derfra, og mannen et vokst opp der.
Hvis jeg ikke hadde noen som helst tilknytning til et sted med bunad, tror jeg jeg ville valgt samme bunad som en person som sto meg nær kom fra. Prioritert ut fra person, og ikke åssen bunaden så ut. For meg som flyttet litt rundt før foreldrene mine flyttet hjem igjen, så var mammas bunad den fineste jeg visste, og viktig/riktig for meg pga. kobling til henne. Det var 'oss'. Evt. Stedet man bor på, hvis barn er født/ vokst opp der.
Dersom jeg ikke syntes at bunaden var fin ville jeg ikke hatt den. Men da kan jeg ikke bare velge en fra et hvilket som helst annet sted.
Da jeg var 15 år var bunad absolutt ikke på min ønskeliste. Da jeg ti år senere fikk bunad i gave, var det fordi jeg ønsket meg det. Selv om jeg har mye familie og slekt i Telemark og Lofoten, var det aldri noe alternativ i bunadsvalget mitt. Jeg har min tilhørighet her og herfra skulle bunaden være fra.
Jeg mener at tilhørighet er det viktigste kriteriet i bunadsvalg. Men jeg er også enig med Polyanna i at det kun er en selv som kan definere tilhørighet.
Jeg har en over 100 år gammel Hardangerbunad hvor de eldste delene er brodert av min tippoldemor og ble laget til min oldemors konfirmasjon. Bunaden har gått i arv fra oldermor til bestemoren min og videre til tanten min før jeg fikk den til konfirmasjonen min. Jeg føler i høyeste grad at jeg har tilhørighet til denne bunaden og til gården i Hardanger hvor den ble laget, selv om jeg aldri har bodd i Hardanger.
Jeg tenker at om man arver en bunad så har det også med tilhørighet å gjøre. Om jeg hadde vært så heldig å arve en setesdalsbunad fra farmorslekta mi så hadde jeg virkelig kjent en ekstra tilhørighet til den selv om jeg aldri har bodd i Setesdal og selv om slekta mi ikke har bodd der siden tidlig i forrige århundre. Likevel hadde et arveplagg gitt en tilhørighet. Da hadde plaggets historie gitt meg tilhørigheten. En ny bunad derfra hadde vært helt rart for meg.
Har alt med tilhørighet å gjøre, jeg ville aldri hatt en bunad som jeg ikke hadde tilknytning til stedsmessig. Jeg fikk ikke bunaden før jeg var 18-20. Lånte til konfirmasjonen. Kroppen endrer seg uendelig mye ja, og bunad er jammen dyrt!! Jeg passer min enda, har måtte gjøre noen små justeringer etter jeg fikk barn, men ellers like fin på! :nikker: Men dette er jo et økonomisk spm da.. og man kan jo selvf selge den om den ikke skal passe om noen år.
Og om jeg ikke hadde likt bunaden som jeg burde ha, hadde jeg heller valgt å ikke ha bunad. Tenker at det naturlige er å velge bunad som hører til der man har vokst opp, eller som knytter man til "mor eller fars-sted". Når jeg tenker ekstra nøye etter, så er slektstilhørighet viktigst for meg!
Jeg syns også tilhørighet er viktig, og dersom jeg hadde ønsket meg bunad så hadde kun nordlandsbunad vært aktuelt. Det samme gjelder for sønnene mine, om de skulle ønske seg bunad så syns jeg nordlandsbunaden bør være det opplagte valg.
Jeg tror faktisk ikke niesa mi fikk noe valg nå til konfirmasjonen, det var liksom selvsagt at hun skulle ha blå nordlandsbunad.
Tilhørighet er viktig ved valg av bunad, men man må nesten definere den tilhørigheten selv. For min del så fikk jeg min bunad til konfirmasjonen min, den er brodert av min mor. Hun har brodert til seg selv og sine tre jenter. Nå holder hun på å brodere barnebunader til barnebarna (jentene). De blir lagd slik at de passer med litt tilpassing i alderen tre til ti år. Min bunad har også mye å gå på, så den kan sys ut en god del uten at det koster en formue. Den har blitt sydd ut en gang etter den var ny, for å gi litt bedre plass til brystene.
Jeg er veldig glad i min bunad som min bestemor har lagd til meg. Med en tilfeldig valgt bunad ville jeg følt meg mer kårni enn fin tror jeg. Da ville jeg heller ha valgt en festdrakt.
Tilknytning er rare greier. Jeg har vokst opp i Trøndelag og burde i aller høyeste grad ha tilknytning god nok til Trøndelag, men det føles ikke sånn. Nordmørsbunad, fra et sted jeg aldri har bodd, kjennes imidlertid helt riktig fordi det er det hele slekta på begge sider har. Og det vil nok fortsatt være riktig for neste generasjon tror jeg, bortsett fra at neste jente har mor fra Trøndelag og dermed kan finne på å bryte mønsteret. :knegg: Mannfolka har dress. Kjedelige greier.
Helt sant. Jeg er vokst opp på østlandet, flyttet herfra da jeg var 16. Med unntak av ett år, hadde jeg hele ungdomstiden/ungvoksentiden min i Bergen. Det er Bergen som er hjemme. Jeg ønsker meg veldig Bergensbunad, og mamma var jo derfra, så jeg har vel tilknytning nok, men om hun ikke hadde vært det, hadde jeg fremdeles selv følt at det var Bunaden jeg burde hatt. Men den har jeg ikke råd til uansett.
For meg var tilknytning da jeg var konfirmert temmelig idiotsikkert: alle forfedre og formødre på alle kanter kommer fra den samme øya, så lang bak vi klarer å spore. :p
(nå har jeg snart bodd like lenge i Oslo som på øya, men ville nok fortsatt valgt den bunaden mor, tante og søster har).
For meg er det naturlig å velge bunad ut fra hvor man kommer fra, evt foreldrenes hjemsted hvis man føler tilhørighet. Jeg valgte bunad fra mitt hjemsted. Mine bestemødre kommer fra andre fylker, men det ville føltes helt rart å skulle velge bunad fra deres hjemsteder.
Jeg har allerede startet bunadspåvirkningen med eldstegutt, han hadde på seg festdrakt og ordentlig sølje 17.mai, og følte seg så fin at han ikke ville ta det av seg på kvelden. Så jeg håper han vil ha ekte bunad senere :)
Jeg fikk min bunad til konfirmasjonen, og det som er litt morsomt er at den ble sydd stor og god så jeg skulle ha noe å vokse i, både i lengde og bredde. Enden på visa er at den er lagt opp en gang og skal syes inn nå snart. Jeg har ikke vokst mer, selv etter to svangerskap. De fleste jenter er ganske så utvokst ved konfirmasjonsalder, gutter er det verre med.
Jeg var også utvokst da jeg ble konfirmert. Det er bare bunaden som har krympa noe helt forgrusomt i skapet. JEG har nemlig ikke forandret meg i det hele tatt siden 1995. :knegg:
Lurer på om jeg skal få mamma til å gjøre min kortere ved neste jutering ja. Sånn at jeg kan ha lave sko. Dn nå såpass at jeg bør ha sko med hæl, og t bruker jeg ellers aldri lenger, og vonde er de også, så jeg tenker på å kjøpe nye, og da gjerne noen lavere. S et par cm av lengden hadde gjort seg.
Det ville aldri falt meg inn å ha nordlandsbunad, selv om mormor hadde det. Mamma lurer å skaffe seg en, hun ønsker seg det, ei annen søster arvet mormor sin. (men hvorfor mormor hadde nordlandsbunad må gudene vite, jeg trodde i min barndom at det var fordi de ikke hadde egen, noe fortalte meg det, men i voksen alder har jeg jo oppdaget at finnmarksbunad finnes. Mormor var altså fra Finnmark.)
Nei, jeg valgte bare farge på min, det var gitt hvilken jeg skulle ha, og det mener jeg det er for mine barn også.
Det er jaggu ikke snakk om at jeg noen gang på noen som helst måte hvis jeg skulle få for meg idéen om at jeg ville ha ny, egen bunad hadde latt meg overtale eller presse til å ha på meg bunad fra dalføret jeg vokste opp i. :skremt:
Miner fra 94 og har altså faktisk ikke krympet i skapet.
Sydd ut den dog, for mine fjortisspupper var ikke så store. Det er de sånnsett ike fortsatt, men akkurat til dåpen av mine barn, hhv 3 og 2 mnd gamle, så hadde jeg jo litt "ammebonus"...
.jpg)
