Jeg er, og har aldri vært, noe bunadsmenneske. Men det slår meg gang på gang hvor glad jeg er for at det finnes så mange andre som er det, for det er utrolig flott, og det er en viktig del av vår kulturarv. Derfor er jeg helt på linje med Acsa, Missa, Poly og de andre som mener at når man først skaffer seg bunad, så tar man tradisjonen på kjøpet. Jeg synes også det blir fullstendig feil at konfirmanter bruker konebelte til bunadene sine. Og, ja: Jeg har fått inntrykk av at det i veldig mange tilfeller, særlig de siste årene, er valgt fordi "det er så pent".
For øvrig synes jeg det er litt pussig av HI å åpent spørre etter meninger, for så å bli snurt når svarene ikke sto til forventningene.
Hva med oss som ikke har noen århundrelange bunadstradisjoner i kan følge? Noen råd til oss?
Klart, jeg kan velge en av de rekonstruerte bunadene (Nordland eller Vestfold), eller fantasidrakten Oslobunad. Men de har jo ikke egentlig noen ordentlig tradisjon bak seg, sånn som f.eks. Telemark eller Hardangerbunad. Det føles i alle fall veldig kunstig, som et kostyme.
Fordi det med søljer som er arvet er en trqdisjon som stikker enda dypere enn bunadstradisjonen, arvesølv "trumfer" andre bunadsregler. Nykjøpt "seeee, fiiiiiint" gjør ikke det.
Hun ble da ikke snurt? Hun lurte på noe på datterens vegne, men hun står likevel fritt til å ha og å gjøre seg opp en mening, og diskutere utifra det, selv?
Jeg tenker nykjøpt, seeee, fiiint gjorde nytten i 1880 også. :knegg: Jaja, vi får leve med uenigheten, jeg mener bunad er et festplagg med tradisjoner, men at det ikke nødvendigvis bør være knallstrenge uniformsregler når man bærer dem.
Jeg har jobbet på museum, og har arvet en likedan bunad som den jeg hadde som guideuniform. Den er rekonstruert, og jeg forholder meg til bunadspolitiet/tidligere arbeidsgiver når det gjelder tilbehør på den.
Men jeg har også en annen folkedrakt, fra et land der tradisjonene er mye mer levende. Man pleier ofte å si at middelalderen tok slutt der rundt 1920, men folkedrakten (særlig for mannfolk) ble fortsatt brukt daglig så å si fram til i dag. Der borte står man mye friere til å velge egne mønstre på trøye, sølv, forkle og tørkle, det kommer faktisk sølv med helt nye mønstre med jevne mellomrom, og det er ingen som stusser på det. Hvis man har råd bytter man ut det gamle hvis det kommer noe som er nytt og mer skinnende. Dere skulle sett damene i slekta mi da de oppdaget de norske stølsbeltene. :lol: Det ble kremtet litt da ungpiker begynte å velge blå drakter, siden den fargen tidligere var forbeholdt enker, men nå har det dukket opp alle slags farger og sammensetninger, både rosa og lilla, og gjerne kombinert med tilsvarende hårfarger. Det fins gamle broderimønstre for herrevestene, og man kopiere dem, men det vanlige er å finne på egne (ihvertfall i min slekt).
Her ser dere litt av variasjonen (disse er veldig konservativt antrukket, den største variasjonen finner man ved midnatt på olsok): (Kilde:
(Kilde:
(Kilde:
(Kilde: youtube.com)
)
)
)
Her kan man se ulike sølvmønstre, sammenlignet med forskjellige farger på drakta. www.nlasilvur.fo/Default.aspx?ID=6
Jeg har Víking-maller på rødt, men kunne tenkt meg å byttet ut med Fía. Sonja med edelsteiner istedenfor knapp i midten er også veldig fint. Brosja og beltespennet mitt er kjøpt i Norge, og har et helt annet mønster.
[url="http://www.dreamstime.com/royalty-free-stock-photos-baby-girl-mobile-phone-rimage5931108-resi746229"][/url][img]http://www.dreamstime.com/royalty-free-stock-photos-baby-girl-mobile-phone-rimage5931108-resi746229[/img]
Jeg tok med eksemplet for å prøve å forklare at det ikke handler om uniformspoliti, men om tradisjon. Arvede søljer og andre ikke-uniforme elementer er en del av av en levende tradisjon. Konebelter på ungjenter er ikke det. Det at de fleste tar som selvsagt at en mor på 28 har konebelte selv om ikke er gift viser jo også at tradisjonen er levende og tilpasser seg.
"See! Blankt! Fint! Vil ha! Nå! Vil IKKE vente! :trasser:" har ingenting med tradisjon å gjøre, men en ny kultur for umiddelbar behovstilfredsstillelse.
Det er det argumentet jeg har litt vanskeligheter med, for det trenger jo ikke ha noe med umiddelbar behovstilfredstillelse eller bortskjemthet å gjøre. Jeg syns både du og Acsa tillegger folk motiver her. Fint er greit. Man vil at drakten skal være finest mulig, og lar dermed være å gå med skaut eller velger rødt liv fremfor grønt eller perlebelte fremfor sølvbelte selv om man er gift/gammel, eller, gud forby, sølvbelte hvis man er ung/ugift. Mitt argument er at det er dumt å være uverdig til å bære et belte som hører til stakken, fordi at tradisjonen var at man skulle ha koneverdighet.
Jeg er ikke helt motstander av tradisjoner, hvis jeg skulle ha gitt det inntrykket, men jeg syns likevel at det er synd hvis noen føler at de blir uglesett når de har pyntet seg og føler seg fine. Men i grunnen så spiller det jo ikke så stor rolle, ettersom bunadspolitiet i liten grad kan sette makt bak kravene sine. :p De kan synse og irritere seg, men sannsynligvis er de høflige nok til ikke å påpeke det overfor en som ikke følger reglene.
Enig med nolo. Og Se! Fint! Vil ha! er vel noe av grunnen til at folk skaffer seg bunad i utgangspunktet. Ikke sånn voldsom askese ute og går der så vidt jeg kan se.
Jeg er også veldigveldigveldig enig med nolo, kjenner jeg.
Se! Fint! er den eneste grunnen jeg kan tenke meg i det hele tatt på å ta tungt ullstoff, brodere på alskens farger og mønster, sy kniplinger på skjorten og klæsje på med sølv i utgangspunktet. Og det er ikke 300 år gamle tradisjoner vi har holdt i hevd til punkt og prikke siden da, liksom. Det som er levende, lever videre. :dyp&filosofisk:
Når det er sagt, har jeg med vilje droppet stølebeltet til min bergensbunad (jeg vet! Drakt! Drakt! :snill: ), rett og slett fordi jeg synes den er penere uten. Selv om jeg er både gift og skilt og gift igjen.
Det kaller jeg å dynamiske tradisjoner, CD. :knegg:
Jeg er jammen ikke helt sikker på hva jeg syns er "best". Litt av begge, kanskje. Se! Blankt! Fint! er tross alt halve poenget med å skaffe seg en festdrakt som til og med kan brukes på galla. Og jeg skjønner også poenget med å ønske seg alle de fine stakkene som ikke blir ubrukelige fordi man ikke er like smal rundt livet som 40-åring, som det man var da man fikk bundaden til konfirmasjonen. Da er jo beltestakken helt genial. :hjerter: Hadde jeg ikke vært så kulturkonservativ som 14-åring så tror jeg jammen jeg hadde mast meg til den, og ikke det stasplagget jeg knapt kan puste i, som jeg likevel piner på meg hver gang anledningen byr seg fordi jeg syns bunad er et ganske så stilig plagg, til sin bruk.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.