Datteren min har støler på beltet til sin bunad ( kjøpt brukt, men ny, vestfoldbunad). Vi valgte å ta dem av til konfirmasjonen, men jeg har så lyst til å sette dem på igjen fordi beltet ikke er noe fint uten.
Er det skikkelig fy- fy? Hun er 17 og ugift. ;)
Det er blitt temmelig vanlig at ein har sølvbelte med ein gong, sjølv om ein er ung og utgift. I min barndom :knirk: var det heilt uaktuelt. Eg fekk sølvbelte av mine foreldre til 40-årsdagen, 10 år etter at eg gifta meg :knegg:
Ein gjer som ein vil nu til dags - trur det er ganske akseptert.
Nei. Jeg synes det er fullstendig idiotisk når unge jenter bruker stølebelte fordi det er dyrt og skinner så fint med alt sølvet, og jeg likestiller det med om man skulle brukt tradisjonelle gifteringer på høyre ringfinger som fjortenåring "fordi den var så dyr og pappa ville kjøpe noe dyrt til meg og se så fint den skinner!".
Jeg er enig med Acsa, men det ser det ut som det er svært få andre som er. De fleste jentene som får bunad til konfirmasjonen her får konebelte. Egentlig skal det ikke være belte i det hele tatt til ugifte på den - det skal være forkle med knytebånd.
Jeg stålsatte meg for et svar av det kaliberet, Acsa. I utgangspunktet synes jeg ikke det har noe å si hva man går med, og jeg kunne gladelig gått med konebelte uten å være gift. Men nå er det ikke meg selv det er snakk om, så jeg fant det greit å gjøre litt research.;-)
Men, hva om stølebeltet eller ringen er arvet og intensjonen slett ikke er å sprade rundt for å vise fram en dyr greie? Hva om det er en følelsesmessig tilknytning til det ene eller det andre? Er det fordommene dine som forteller deg at det er for å vise fram noe som er dyrt?
Og er det ikke fint med et belte som skinner da? :naiv:
Hva om hun aldri gifter seg da, skal hun ikke kunne bruke det noen gang? Jeg tar ikke bunadpolitiet så veldig alvorlig, og syns folk kan bruke bunad på sin måte.
Det er ganske godt begrunnede fordommer - jeg har jobbet i bunadavdelinga på Husfliden og diskutert innkjøp av stølebelte til fjortenåringer med kunder og ledelsen.... :knegg:
Eller bruk av stølebelte på bunader fra områder hvor det aldri har vært tradisjon for det.
Det er jo ikke forbudt ved lov å gjøre verken det ene eller det andre, suit yourself. Men på samme måte som jeg synes det ville vært sært om en fjortenåring gikk med en tradisjonell giftering, så synes jeg det er sært med stølebelte på barn/ungdom.
Om man er gift, samboer, skilt eller enke synes jeg er hipp som happ, det er ganske ekvivalent med datidens gift.
Og det er sikkert noen få som har et sentimentalt forhold til bestemors stølebelte. Men ikke søren om utviklinga i bruk av stølebelter de siste femten åra (som både handler om alder/sivilstatus og om geografi) kommer av at alle brått har arvet et stølebelte fra en kjær slektning.
Men hvis man tilfeldigvis har et slikt belte, eller en ring, er det ikke litt snobbete å "nekte" noen å bruke det fordi det kan være fordi de gjør det av grunner som ikke er gode nok?
Datteren min vil ikke bruke det, så den saken er avgjort, men jeg klarer ikke helt å godta svaret ditt som noe man bør gjøre til almenn oppfatning. Om du har aldri så mye førstehåndskunnskap, så synes jeg det er snobbete.
Jeg synes det høres helt greit ut, og dropper selv lue til min bunad selv om det skal være det. Ikke ti ville hester ville fått meg til å gå med den bunadlua.
Jeg har heller ikke noe imot at folk går med gifteringer uten å være gift.
Bærer min bunad uten sånt belte, siden det ikke tilhører den, selv om jeg har sett noen har skaffet noe. Og jeg byttet til sorte strømper (fra røde) da jeg giftet meg, og da byttet jeg ut pikeskautet med koneskaut også.
(dog, det er ikke bunadspolitiet jeg lytter til, for de sier "man kan velge rød eller svart strømpebukse" jeg lytter til lokal tradisjon (og lokal husflid) som sier rødt til pike, sort til kone. Skjønner at kusine "samboer i ti år og har tre unger" bruker sort, det tilsvarer den tradisjonelle "kone" tenker jeg)
Jeg syns datteren din skal overhøre bunadspolitiet. Hun eier et vakkert belte og skal selvsagt bruke det hvis hun vil. Bunad er et festplagg og ingen uniform. Det er, slik jeg ser det, tullskap å ha noe som markerer om man er gift eller ikke i disse dager da alle er fr. og ingen er frøken. Og ingen er fru avdelingssjef Pettersen.
Er det lignende regler for mannebunad? Nei. Og da er det ufeministisk å ha sånne regler for kvinner.
En bunad er et uttrykk for en klesdrakt til en gitt tid, på et gitt sted. For meg er det naturlig å, innen rimelighetens grenser, forholde meg til helheten i den drakten slik den ble båret. For eksempel ville det ikke ramlet meg inn å bruke stølebelte til min bunad fra Nord-Gudbrandsdalen, fordi det i perioden bunaden er fra (1830-1900) ikke ble båret stølebelte i Nord-Gudbrandsdalen.
Om du synes det er snobbete av meg, så er det din rett.
Dersom antrekket var fra 2012, så ville jeg vært helt enig med deg, nolo. I vår tid så er det tullete å si at gifte bruker røde gensere og ugifte må ha blå. Men så er ikke bunadene fra vår tid. De er et historisk uttrykk, og da synes jeg det blir historieløst å velge å se bort fra det. Da kan du like gjerne si at du bør kunne ha knallrosa ullstoff i Gudbrandsdalens festdrakt, som et uttrykk for individets frihet, og alt annet blir et ønske om et totalitært regime.
Jeg har hatt stølebelte siden jeg var 15, så jeg stemmer JA. Det er jo det fineste på hele bunaden. I tillegg har jeg beholdt ugift-forkle, droppet luen, bruker Gudbrandsdals-jakke til Mørebunad - så jeg bryter en mengde regler.
Men gleder meg stort til å bruke bunaden i morgen - så mye som jeg har trent siste tiden så er den til og med rommelig. :hyper:
Ja, de er historisk fundert, men vi lever i 2012, og jeg syns individuelle tilpasninger er helt fint, det gjorde de jo før når bunaden var et "levende" plagg også. Jeg har ikke konebelte selv om jeg har vært gift i 16 år, for jeg syns det er like fint uten (og så er jeg litt gjerrig). Å gå uten skaut selv om det hører til enkelte bunader syns jeg også er helt greit. Solbriller og lebestift til bunad likeså. Rosa beltestakk ville jeg sikkert vært mer skeptisk til. :knegg:
:knegg: Da skulle du vært der da en amerikansk dame vandret inn på Husfliden og ville ha en damaskkjol fra Gudbrandsdalen med lilla ulldamask i stakken og lyserosa silkedamask i livet...
Jeg tenker som deg, nolo! Synes det er vakkert, og at det er på tide å fjerne seg fra tradisjoner som er tuftet på om man er verdig nok til å bære noe. Og at et plagg skal vise at du er gift eller ikke.
Men datteren min er 17 år, og da er man jo ofte opptatt av hva andre tenker.
Acsa: det var jo ikke den begrunnelsen du ga i inleggene over? Da var du opptatt av at unge jenter ikke skulle vise frem hvor mye penger pappa har, eller at de synes det var stas med sølv!
Ja. Og så er det å krangle om bunadbruk rundt 17. mai noe av det morsomste jeg gjør. :ærlig: Men så tok jeg meg sammen og argumenterte hakket mer seriøst også. Jeg står inne for samtlige argumenter.
Jeg har ikke lue til bunaden min. Den ble rett og slett aldri laget. Den ser latterlig ut. Jeg bruker den ørepynten som passer meg og ikke sølvet. Svart paraply, og ikke bunadparaply. :skremt: Og gjerne solbriller. Jeg gidder da ikke myse for å se ut som jeg er fra 1800-tallet.
Jeg har ikke vippe til Beltestakken min, og heller ikke jakke. Dessuten bruker jeg Øst-Telemark skjorte til. Det er sikkert fy-fy, men Raudtrøya er egentlig den jeg har nærmest hjertet. Så da fikk jeg litt av begge deler. Men jeg har svart sjal, og kommer til å bruke svart paraply i morgen.
Man kan da bruke glatte gullringer til annet enn forlovelse- og gifteringer, Mave? Men om du går med en glatt ring på høyre ringfinger vil mange tro at du enten er gift eller forlovet, da tradisjonen er slik her i landet.
Plipp sa:
Men, hva om stølebeltet eller ringen er arvet og intensjonen slett ikke er å sprade rundt for å vise fram en dyr greie? Hva om det er en følelsesmessig tilknytning til det ene eller det andre? Er det fordommene dine som forteller deg at det er for å vise fram noe som er dyrt?
Og er det ikke fint med et belte som skinner da? :naiv:
Det er ikke nødvendigvis fordommer, men bunadskotyme/regler.
Jeg skal egentlig bytte ut mitt vakre perlebelte mot et skinnende konebelte, i og med at jeg er gift og har råd til å bære det. Noe jeg velger å gi bæng i. Men her er bunadstradisjonene så sterke at flere enn meg hadde reagert om årets konfirmanter fikk konebelte til konfirmasjonsbunaden. Konebeltet (full av gull og glitter) markerer at man er voksen, det er et belte som kun blir båret av voksne kvinner.
De fleste bruker vel bunaden som de vil og det er en diskusjon for seg selv, men det har egentlig aldri vært stølebelte til Vestfoldbunaden.
Ullbelte til 32 og 56-modellen, svart fløyel eller skinn til Tranum Røer(leikaringbunaden), ullbelte til den broderte.
Sølvbelte er et tegn på velstand og rikdom, noe som tidligere ofte kom ved giftemål. Dessuten ble kvinners status endret da de ble gift, og derfor ble de også pyntet.
Det er jo ikke det, men ettersom det er en tradisjon her i landet med å bære gifteringen sånn, må du bare regne med at mange vil to at du er forlovet eller gift.
Du antar altså ikke det hvis du ser noen har en glatt gullring på høyre ringefinger?
Bunad er et plagg med lange tradisjoner, og jeg synes man bør følge tradisjonen så langt det går. Stølbelte til unge jenter synes jeg ikke noe om. Kjenner jeg er litt enig med Acsa her. Man bør unngå å vaske ut tradisjonen for bunaden for mye.
Hehe! Bunaden det er snakk om er 32- modellen. Men det er jo over haugene gammelt det også.;)
Nei, jeg har like mye mot forandring av bunadtradisjoner fra 1800- tallet, som jeg har mot å forandre syn på ekteskapet, kvinnen og andre flotte menneskesyn som var vanlig på den tiden. Takke meg til "skomaker, bli ved din lest".
Det er i tillegg så dyrt med bunad, at bare det å gå med bunad, vil for mange være et " se hva pappa kjøpte til meg"- showoff. I alle fall dersom man skal se det fra ditt synspunkt, Acsa.
Vi har kost oss i bunadene våre i dag! Jeg med min arvebunad etter svigermor, (hvor den ene søljen visstnok ikke hører til, men er innmari fin) og datteren i sin flotte vestfoldbunad, 32- modell, uten stølebelte, desverre. Vakker var hun uansett! Minstemor hadde festdrakt fra Name it ( bare så det er nevnt også ;) )
Bunadpoliti er vel det eneste som kan klarer å irritere meg på 17. mai. La folk bruke sine bunader med og uten belter og luer, og la folk føle seg fine og ha det hyggelig uten at surmaga kjerringer skal fnyse over hvordan det ene eller det andre er valgt eller dandert. Smil og vær glad, gratulerer med dagen og, ikke minst, HURRA! :flagg:
Personlig elsker jeg broderingene, sømmen, filigramsarbeidet, brukkeveven etc, men jeg er for en levende bunadstradisjon (som jo definitivt eksisterer i dag, det vrimler av diverse drakter . mange av de rene fantasiverk). Jeg ser ingen motsetninger mellom det at man har korrekte, rekonstruerte bunader og at ma ikke nødvendigvis bruker de på den måten (men kanskje greit å differensiere i språket)
Den vinklingen har jeg ikke tenkt på før, men når du sier det:
Siden bunader, eller folkedrakter som er opphavet, i sin helhet stammer fra en tid før kvinnefrigjøring, før 8-timers arbeidsdag, før arbeidstagere hadde rettigheter, fra en tid hvor man hadde et enormt klasseskille og lovverket stort sett ikke gjaldt overklassen, burde vi jo boikotte bunaden i sin helhet!
Eller i det minste gjøre om på så mye vi kan, i protest, ja PROTEST, mot hva bunaden egentlig symboliserer!
Jeg synes det er alle reglene som er noe av det flotteste og artigste med bunadstradisjonen jeg. At man ikke lenger skiller så mye på gift og ugift er jeg helt med på. Det er jo så mange som dropper giftingen nå at det blir litt kunstig, men at man skiller mellom jenter og kvinner med strømpefarger, belter og hodeplagg synes jeg er kjempespennende. :) Det er jo en super måte å fornye et dyrt og flott plagg uten at det koster en formue.
Det flotte, arvede beltet er jo sikkert like flott etter at jenta har fått noen flere år på baken. Det blir jo ikke borte eller går av moten innen hun er i mer passende alder for å bruke det.
Spørsmålet er jo om "alle kan gjøre som de vil" kan kalles en tradisjon, og hvor går grensene?
Romeriksbunad med en veldig stilig Ed Hardy-hettegenser i stedet for cape, er det ok?
Og er det en videreføring av tradisjoner, eller en total ødeleggelse av tradisjoner?
Jeg er glad jeg ikke visste at det var noen som så på meg og snøftet innvendig da jeg var ungdom og gikk med bunad. Jeg fikk av foreldrene mine til konfirmasjonen, men de hadde ikke råd til sølvet som hørte til, så jeg hadde knapper av tinn og kjede av nysølv, og en sølje som hører til et annet sted, arvet av oldemor. Og ikke bunadsko. Men jeg følte meg veldig fin og var stolt av den nye stakken, men hvis jeg hadde visst om bunadspolitiet som 15 åring hadde jeg nok furtet til foreldrene mine og sagt at det var kjipe greier som jeg ikke ville gå med offentlig.
Jeg tror at det alltid vil være noen som vil følge oppskriften til punkt og prikke, og de kan glede seg over hverandre og ha hemmelige tegn. :glis:
Jeg hadde gitt fullstendig blaffen og selvfølgelig latt min datter gå med stølebelte hvis hun ville det.
Men nå er jeg også typen som ligger an til å la henne ønske seg den bunaden hun aller helst vil ha til konfirmasjonen og gi blaffen i om vi har slekt derfra eller ei. Betyr niks og nada.
Jeg syns at det å sette på bunader ting som ikke hører til bunaden er litt, hva skal jeg kalle det, merkelig eller rart kanskje. Sånn som stølebelte på en bunad som ikke skal ha stølebelte.
Men jeg syns ikke det er så nøye om man bruker stølebelte selv om man ikke er per def kone, så lenge stølebelte hører til.
Det var aldri aktuelt å ha sølvbelte før eg var gift for min del, men eg ser at bunaden vår er langt finare med sølvbelte enn utan og at dei fleste velger sølvbelte frå starten av.
Jenta vår kjem til å arve oldemors bundad og sølv, og eg kjem til å la ho få bruke det så sant ho sjølv ønsker det.
Vossabunaden er finare med perlebelte, så der er eg ikkje sikker på om eg hadde bytt.
Tusen takk for meninger! Selv om jeg etterspør dem, trenger jeg vel ikke nødvendigvis være enig? Eller like det som kommer fram?
Grunnen til at jeg spurte er at datteren min var usikker, nå er hun sikker i sin sak. Bunadpolitet har talt, og hun venter med å bruke stølebelte. Jeg satser på at hun forandrer mening om noen år. :)
Det som kom dårlig frem i mitt innlegg, men som jeg prøvde å poengtere er at når det gjelder bunad er det flere ting som er tradisjon enn drakten i seg selv. Filigramsarbeidet er typisk et tradisjonelt håndverk, og det gjelder uansett hvilket sølv du har til hvilken bunad. Jeg vil jo påstå at rekonstruerte drakter - offisielle bunader er mer historie enn tradisjon.
Tradisjonelt er nemlig disse draktene oppstått ved at folk har spjåket seg ut så godt de har greid (nemlig akkurat det samme som en 14 åring med stølebelte gjør. Eller folk uten tilknyttning til en plass alikevel kjøper seg bunad derifra. Det ser pent ut.)
Men det jeg kunne ha tenkt meg er mer differansiering i språket, slik at folk feks var klar over at bunader er drakter som er godkjente (se denne siten for mer innformasjon om hvem som godkjenner, hva som er godkjent etc). Slik at de er klar over at når jeg - på 17.mai - går med trench coat utenpå, feil sokker og sjalet feil satt på og paraply, så er det like feil (i forhold til det orginale uttrykket) som det å ha stølebelte til en 14 åring.
Bring those two together, streng bunad Acsa med høy i håret :hehey:
Jeg er litt tiltrukket av at noen ting betyr noe, ikke slik at jeg er villig til å bruke den idiotiske lua som eeeegentlig hører med, mn jeg forbanner det faktum at jeg har 44 i sko og må bruke sandaler til.
Nå ble jeg rent rørt. Jeg trodde jeg var det strengeste bunadspolitiet på FP, men det er jeg jo slett ikke. Ikke har jeg så mye kunnskap som Acsa heller.
Jeg mener mye om bunad, og når folk lurer på hva jeg mener om en sak, så svarer jeg hva jeg mener. Det er ikke nødvendigvis det de ønsker å høre.
Jeg er enig med Acsa, men har ikke bunad som kampsak lenger og lukker heller øynene for alt det rare folk får seg til å gjøre. Også er jeg litt crazy selv også som bruker andre søljer enn de som egentlig hører til bunaden min.
Jeg må legge til at det jeg reagerte mest på i noen av svarene, ikke nødvendigvis er de strenge reglene ifht. tradisjon som blir forfektet. Det jeg reagerer på er de fordommene som kommer fram! De henger ikke helt på greip, kjenner jeg...
Men Plipp ba vel om rådgivning i ett spesifikkt tilfelle, nemlig hennes datter som har arvet belte. Da blir det litt pussig å lese generelle betraktninger om "14 åringer som bare vil gå med stølebelte fordi det er pent". (Men slik er det i alle diskusjoner spesifikke tilfeller glir over i mer generelle diskusjoner. Og generelle diskusjoner går inn i helt spesifikke diskusjoner. Og folk mener gjerne forskjellig i generelle og spesielle diskusjoner - sånn for å gjøre forvirringen komplett :humre: )
Filifjonka: Plipp ba om meninger, hun fikk meninger, bunaden var kjøpt med belte, ikke arvet.
him:
Beltet var kjøpt, ikke arvet, så jeg skjønte ikke poenget ditt med at det ble pussig å lese om 14 åringer som vil gå med stølebelte fordi det er pent.
Bortsett fra at den er ikke arvet, derved forsvinner argumentet "den har emosjonell verdig for meg fordi det var mormor sin", den er kjøpt brukt. Da med et konebelte, muligens fordi den er kjøpt av noen som var gift eller "gammel nok", eller muligens altså en sånn "jammen, det er fint, så jeg vil ha selv om jeg er fjorten".
Uansett ser jeg ikke her argumentet i at de burde være ok for hennes datter å bruke det beltet, fordi hun kjøpte det sammen med bunaden, for det blir ikke det samme som andre som kjøper en ny bunad med et slikt belte?
I og med at samfunnet endrer seg, så synes jeg ikke at man må være gift for å bruke konebelte. Men det blir litt feil å se det på nykonfirmerte 14-åringer, synes jeg. Konebelte kan brukes når man blir, i mangel på bedre ord, "voksen".
Avsporing: Selv om man egentlig ikke skal gå med paraply eller regnjakke til bunad, så er det av og til intet alternativ på 17. mai. Jeg er ikke interessert i å ødelegge min dyrebare bunad med å være riktig antrukket og bli søkk våt.
Jeg tror at jeg, for min del, avslutter diskusjonen med å si at: på spesifiktgrunnlag har jeg fått det svaret jeg etterlyste, og som jeg videreformidlet til datteren min.
På generelt grunnlag, er jeg uenig i mye av det som blir sagt, og synes det er mye snobberi og fordommer ute og går.
Jeg er også enig, men bunad er heller ikke min kampsak lenger. Ikke etter at datteren min bestemte seg for at hun ikke vil ha bunad, men vestlandsdrakt.
I går, på 17. mai, så jeg etter unge jenter med konebelte, men så ingen. Jeg bor i bunadsland, der kun et fåtall ikke går med bunad 17. mai. Her jeg bor er bunadstradisjonene så sterke og det bor et medlem av bunadspolitiet på hvert tun. Jeg har selv mer enn 10 bunader i hus (liv med stakker), mange gamle arvestykker, noe orginalt og noe gammel sammensatt. (Hardangervest med vanlig foldeskjørt feks.) Jeg hadde frarådet datteren min å bruke konebelte før hun var samboer/gift, rett og slett fordi hun da ville brutt en tradisjon og fått mange negative kommentarer. I alle fall om hun skulle båret bunaden her. Om hun skulle brukt bunaden sin i Bergen sentrum eller i Oslo tror jeg ikke hun hadde møtt samme fordommer, men her er lokale bunadstradisjoner veldig sterke.
Min yngste datter skal arve bunaden til mamma. Jeg må da brodere nytt belte til henne, mamma har konebelte og det kommer ikke til å bli brukt på konfirmasjonsdagen. Men sikkert seinere, så det blir oppbevart og tatt frem når alderen er der.
Ikke nødvendigvis, det finnes både Bergensbunad og Fanabunad. For ikke å snakke om alle bunadene fra området rundt som blir brukt av svært mange bergensere (Voss, Hardanger, Nordhordland, osv.)
Eller - var det støvler og sydvest hun brukte? :lyspære: :humre:
Nå måtte jeg sjekke mine i 38 mot mannens i 44. Hans var litt tyngre og større (naturlig nok), men ellers er det ikke mye som skiller. Men jeg har bunadsko med lav hæl, da.
Jo, du risikerer at den mister fasongen, spesielt skjørtet. Gårsdagens store smalltalkemne var historier om folk som hadde fått foldene i skjørtet ødelagt, hvite skjorter og strømper som aldri ble helt hvite igjen, osv. Ikke vil jeg ha lungebetennelse heller. :dramaqueen: :humre:
Ja, ja. Jeg skulle avslutte lenger oppe, men: hvis du leser noen av de svarene jeg har skrevet tidligere i tråden, så har jeg skrevet noe om hva jeg synes er snobberi.
Btw. Jeg har ikke en eneste gang nevnt at jeg kunne tenke meg at min datter gikk med stølebeltet fordi det var arvet og derfor av emosjonell verdi. Det står i HI at den er kjøpt ( second hand, men ny) med beltet.
Dessuten: Det er jeg som gjerne ville hun skulle bruke det, fordi jeg synes det er så flott! Hun har ikke hatt lyst, og ville vi skulle finne ut mer om hva som er "Riktig" først.
" Noen" glemmer å få med seg sammenhengen ved å lese først.
Jeg syns det er utrolig merkelig å bruke titusenvis av kroner på et tradisjonsplagg, og så gi beng i tradisjonene. Hvorfor kjøper man ikke bare en festdrakt eller en vanlig kjole da? Hele poenget med bunaden er jo historiene og tradisjonene rundt dem?
Jeg har en sølje som ikke hører til, men som jeg bærer med stolthet fordi den er etter min farmor (som jeg er oppkalt etter), høytidelig overalt av min kjære og rare tante, noe som gjør meg rørt bare å tenke på, siden den var mammaen hennes sin, som hun mistet som liten jente. Men arvede søljer er jo en sterkere tradisjon enn den tradisjonen for akkurat den og den søljen. Min datter bruker da min gamle sølje i halsen til sin sunnmørsbunad, selv om den ikke passer til hennes, men den er arvet, og da er det greit. :nemlig:
Andre har et arvet liv sammen med en annen arvet stakk, noe jeg også syns er i tråd med tradisjonen, om det er gjort med en viss kunnskap.
Men å bare velge et konebelte fordi "SEEEE! Shiny! Jeg syns den blankeste er penest!", det syns jeg er litt fjollete.
Når det gjelder søljer så har jeg i alle fall lest om Beltestakken at man bruker det man har av evt arvesøljer før man kjøper nye. Mamma har alle mine arvede søljer, så jeg har bare nye til min.
Jeg synes ikke hijab og bunad hører sammen. Ikke fordi hijab er et religiøst hodeplagg, men fordi det ikke er et hodeplagg som hører sammen med en bunad. På samme måte som cap og bunad, eller ull-lue og bunad.
Jeg synes heller ikke et gullkors utenpå skjorte/sølje hører sammen med bunaden. Eller Davidstjernen båret som smykke. Hva som henger innenfor skjorten er opptil hver enkelt, men bunader har egene smykker (søljer) og egne hodeplagg. (For de bunadene som har det.) Det samme gjelder sko, jeg synes det blir feil å gå med sandaler, gammer eller støvler til bunaden. Det finnes sko som hører til bunaden og da synes jeg man skal bruke disse.
:nikker: Og hvis alle "gjør som de vil" helt uten hensyn, så er det vel ikke mange av disse igjen, tenker jeg. Tradisjoner må jo pleies for å vare - ellers endres de. Og det er jo for så vidt greitt, men synes vi ikke at bunadshistorien er for viktig til å bli nedprioritert til et garderobe/motevalg?
(Men jeg er erketradisjonell og brukte en liten formue på å bytte mine blå kantebånd til grønne da jeg giftet meg - tradisjonen tro.)
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.