Vi skal etterhvert skaffe oss hund nå, men jeg er usikker på hvilken rase. Jeg har noen kriterier, og håper dere kan tenke litt sammen med meg.
Den skal ikke være for stor. Jeg tenker at størrelse som en Jack Russel eller Cocker Spaniel er passe.
Den bør helst være litt "allergivennlig", ikke røyte så mye. Jeg klipper mye heller enn å børste masse.
Ikke kreve 4 timer joggetur i skogen hver dag. Vi kommer selvsagt til å gå tur hver dag, men jeg ser ikke for meg å gå noe mer enn 10 - 15 min. om morgenen, og så ta en god tur om kvelden. Luftes jo kort iløpet av dagen også altså.
Hunden skal ikke være hjemme alene, da jeg får lov å ta den med på jobb. Verdens beste miljøterapi for demente.
Det forutsetter derfor at den er forholdsvis rolig, menneskekjær og ikke den vanskeligste å dressere.
Noen som har forslag til hva som kan passe for oss?
Vi er "reservehjem" for to hunder; en Cavalier og en Eurasier. Og selv om Eurasieren nok er en favoritt her, så ser jeg helt klart praktiske fordeler med Cavalieren. Den er hendig i størrelse, og er lett å få luftet.
Hold deg langt unna alt som heter doodle, og gå for the real thing: Puddel. Den oppfyller alle kriteriene dine. Fortrinnsvis mellompuddel, som er litt roligere enn de mindre versjonene.
Det er så mye sykdom hos Cavalieren at det skal vanskelig gjøres å få et friskt eksemplar, derfor ville jeg valgt bort denne.
Cavalieren er superfin men på ingen måte allergivennlig altså. Og det blir endel hår etter den.
Venninnen min ble så sløv og tett i hodet etter at de anskaffet hund og gikk til legen og nå må hun gå på allergipiller + astmamedisin så lenge de har hund iallefall.
Vi hadde tenkt å få oss en sånn , men så fikk bestekompisen til størstemann en så da valgte vi en annen, og det er den vi opprinnelig begynte å snakke om.
Vår er en Lhasa Apso. Det er nesten ingen som har hørt om rasen. Tibetansk type. LItt mindre enn Cavalieren.
Det aller beste er at den ikke røyter. Helt sant. Men den må børstes. Alt dette kommer an på om man klipper den. Vi, altså en hundefrisør klipper den hver 4 måned. Jeg grer den litt hver dag. Nå som valpepelsen er borte så blir det ikke så mye floker heller. Men han har overraskende nok en utrolig myk pels fortsatt og alle tror at han er en liten søt hvalp.
En på jobben min har en sånn og vår er like rolig og snill og lett å dressere. En utrolig snill hund, og ikke minst barnevennlig. Alle liker den og vil kose på han. Og voffsen bare legger seg ned og nyter. :)
Portugisisk vannhund. :hjerter: Tisper har en mankehøyde på ca 45-47 cm, de er utrolig sosiale og elsker mennesker. Vi klipper ned våre et par ganger i året, og dropper børstingen utenom. Veldig greit.
Min venninne med allergi har en Bichon frisée (skrives det ikke sånn da, tro?)... den er liten, røyter ikke og er visst kvikk og livlig - og lett å dressere.
Ellers slår jeg, som alltid, et slag for boxeren da - verdens beste hunderase. :elsker:
Det er litt viktig å tenke over hvor viktig allergivennligheten er. Men siden hunden skal gå rundt på et sykehjem (?) regner jeg vel med at den bør være så røytefri som mulig?
Jeg har en bichon havanais. Hun er liten, rolig, lettdressert, røyter ikke og er allergivennlig. Hun er faktisk ekstremt lettdressert. Og søt. :hjerter: Hun er gjerne med på tur, men klarer seg fint uten også. Hun krveer litt pelsstell, men det gjør jeg unna på maks 10 min./dag hvis jeg er flink og børster hver dag.
Her er et bilde - de kommer og godkjennes i alle farger, min er svart.
Slik ser de ut:
Jeg ville også ha skygget unna doodle-rasene - det er ikke mulig å følge linjer å kjenne til historie og sykdommer på samme måte på blandingshunder.
Signerer anbefalingen om Bichon Frisèe; Passe størrelse i forhold til det du beskriver, "allergivennlig"(røyter ikke, må klippes) og generelt rolige og sosiale - det er iallfal min egen erfaring som har hatt en slik hund under oppveksten. :jupp:
Min egentlige favoritt. :hjerter:
Men så ville vi ha en hund som var allergivennlig, ikke-røytende og liten nok til at vi ikke måtte kjøpe nye biler for å få den med oss. Så da ble det den lille svarte moppehunden vi har nå istedet for. Så kan jeg heller kose meg med naboens to boxere så mye jeg orker. :knegg:
I et annet liv der vi ikke allerede hadde setter (som jeg er hodestups forelsket i til tross for at han drar inn sand til den store gullmedaljen) ville jeg hatt en bokser, evt. Rhodesian Ridgeback. Ok, dette er ikke akkurat småhunder, men utrolig sjarmerende.
De tidligere naboene våre har en border terrier. Den er liten og utrolig kvikk, og de påstår også at den er lettdressert. Den er på størrelse med en tøffel, røyter ikke/minimalt, men har pels som bør nappes.
Drømmer om boxer, men det blir nok berre med draumen. Svigers hadde Rhodesian Ridgeback, gal bikkje. Avvent på alle mulige måtar når det gjeld den rasen.
Svigermor meiner at me bør sjå på Wheaten terrier, eg synes dei har for masse pels, sjølv om dei skal vera allergivennlige.
Min småhund gneldrer ikke. :kry: Heldigvis.
jeg hadde Rhodesian Ridgeback tidligere, og den lille ulldotten jeg har nå fremstår som smartere, faktisk. No offence til ridgebackene, men de har litt tungt for det, slik mange jagende jakthundraser har. de er en smule ufokuserte, kan man si. :fnise:
Jeg vil igjen tipse om min lille mopp/hund. Høres helt perfekt ut til ditt bruk, sjuggerpløm. :ja:
Her er en filmsnutt: animal.discovery.com/videos/dogs-101-havanese.html
Jeg har en liten og lettoppdratt hund med lite pels. Men han er ikke akkurat den som holder kjeft hele tiden da. Hvem som setter i gang hvem av de to jeg har i hus er ikke godt å si, men tidvis må jeg bruke Stemme for å få de til å tie stille. Ikke alltid det hjelper heller, min kar er litt skeptisk til store hunder også. Bjeffing og skepsis er ikke rasetypisk alltid, det er like mye individavhengig.
Jeg synes Boxer er fantastiske hunder, men den blir for stor og sprelsk for meg i og med at den skal være med på jobb. Hadde Boxer da jeg vokste opp :hjerter:
Og en annen ting - broren min har Labradoodle, og det er en utrolig fin hund, men litt for stor. Det er forresten moren til kronprinsparets hund.
Jeg skal se litt mer på vrengt polvott (Bichon Frisé) og mellompuddel. Jeg har hatt blanding av puddel og Chihuahua, og han gneldret en del ...gitt, men et sjarmtroll bortsett fra det da.
Jeg er glad i cocker spaniel, og hadde de en herlig en i tenårene :hjerter: Skulle jeg hatt en liten hund så er det stor sannsynlighet for at det hadde blitt en slik. Gode, hjemmekjære og trenger ikke allverden av mosjon. Men hvis størrelse ikke hadde betydd noe står en Berner Sennen øverst på ønskelisten :hjerter:
Boston terrier :hjerter: hadde jeg hatt om sambo ville ha noe annet enn dachs.
Anbefaler ikke dachs, de er fine, sære, røyter ikke mye, men du kan få en som gneldrer og får sære uvaner. Du kan heller ikke ha den løs. Samt de ser jo unektelig litt rare ut :knegg:
Jeg synes du skal doodle i vei! Cockerpoo f.eks. Veldig familievennlig, røyter ikke, allsidig i forhold til hvor mye trim den vil ha. Veldig aktiv de to første årene da, men det er vel de fleste valper. Og den er str du er ute etter.
DU aner ikke om Cockerpoo røyter eller ikke. Det kan de nemlig veldig godt. Det er halvparten Cocker i en Cockerpoo, og Cockeren røyter. De allerfleste Doodler røyter, i større eller mindre grad, og noen har så jævlig pels at de BÅDE røyter huset fullt og i tillegg må klippes som en puddel- dvs. dobbelt opp med pelsstell.
Doodler er blandingshunder, ikke mer eller mindre. De er som regel ikke særlig helsetestet, og ikke engang foreldrene er registrert i NKK. Dette fører til at man ikke får sjekket helsetilstanden bakover i slektsledda og kalles useriøs blandingsavl.
De eneste Doodlene som ikke røyter er som regel blandinger av to røytefrie raser- f.eks. Lagotto og Puddel (iblant kalt mellomdoodle), men hvorfor betale MER for en blandingshund enn en renraset hund som man kjenner både stamtavlen og helsen til?
Sjugger: Hvis du ikke liker utseendet til puddelen, kan en Lagotto Romagnolo kanskje være rasen for deg. Røytefri, mellomstor og som regel utrolig trygge og snille hunder. Ikke er de helt i 100 hele tiden heller. Og siden du nevner Jack Russel: Det er en hund som er minst like hyper og krevende som en Boxer, og i tillegg er det en Terrier.... Slitsom kombinasjon på gamlehjem ;-)
Shetland Sheepdog, også kalt Sheltie. Det er en rase jeg vil anbefale for deg. Jeg har rasen selv og hun passer alle dine kriterier. Hun er menneskekjær og krever ikke noe stort. Liten og søt, 37cm i skulderhøyde. Hun tilpasser seg oss når det gjelder tur og står ikke å klynker på døren. Om hun går løst (selv om vi ikke er der) så stikker hun aldri av.
Jeg har litt lyst til å bli bedre kjent med whippet kjenner jeg. :jupp:
En del sheltier er litt nervøse av seg, har jeg skjønt. Jeg ville gått for en rase som er kjent for å være stabil og rolig mentalt. Ta deg en tur på en hundeutstilling, bruk hele dagen på å se på hundene og hva du liker. Snakk med oppdrettere, valpekjøpere... Ta deg en tur på agility-stevne eller lydighetsstevne. De som driver på med slikt har et litt annet fokus enn de som er på utstilling som regel. (Men ikke alltid.)
Spør gjerne også de som er instruktører og ser flere hunderaser på kurs. :jupp: Jeg har noen telefonnumre til både instruktører og til oppdrettere av ulike slag om du trenger?
Sheltier flest er reserverte av seg, og de allerfleste lager i tillegg en god del lyd, så jeg ville absolutt frarådet den til ditt formål. Jeg regner med at du trenger en hund som er mest mulig snill mot alle, siden den skal omgås demente personer og kanskje iblant uforutsette situasjoner. Sheltien røyter kraftig et par ganger per år, og legger da fra seg fine hårhauger som er enkle å ta opp (mye verre med en korthåret hund som røyter INN i klesplagg og sofaer :knegg: )
Helt nydelig! Og ekstremt godt gemytt på de jeg har møtt. De er jo avlet frem spesifikt for å IKKE være jakthunder, det vil si at de ikke streifer og holder seg nære eieren og er veldig omgjengelige. Sånn helt til motsetning til Doodle, som er blandingshunder der begge er jakthunder.
Jeg hadde styrt langt unna puddel, men det vet du sikkert allerede. De pudlene jeg har truffet, både de store og de små er alt for hypre for meg.
Jeg er jo særdeles fornøyd med Hårek, da :love:
Lagotto! De er allergivennlige, middels størrelse, og er i følge canis.no en "medgjørlig, lite krevende, oppmerksom, hengiven, meget lojal og lett-trent hund".
Jeg traff to i helgen, og de var helt nydelige begge to, både i vesen og av utseende.
Jeg vet ikke om hun er allergivennling, men hun røyter iallefall ikke:tilber: Mellom chnauser. Akkurat passe størrelse synes jeg, selv om min er liten av størrelse da....min er lett å dressere, veldig rolig, selv som valp... Og veldig sosial. Hun krever pelsstell, men ikke noe avansert. Standarden skal nappes, men jeg klipper eller barberer henne ned.
Jeg ville vært skeptisk til alle korthåret, for inntrykket mitt er at de røyter. Og jeg synes de pilspisshårene er grusomme fremfor de med pels som røyter.
Vi hadde Lhasa apso tidligere, men pelsstellet der var ille...iallefall om du skal ha rasestandaren. Vi valgte å barbere ned....
Mine favoritter - engelsk cocker spaniel. Godt gemytt, trenger passelig med trening. Ikke så gneldrete.
Syns også Afghansk Mynde er kule, men de er visst ikke så smarte.
Rhodesian Ridgeback er veldig fine også liker jeg Grand Danois.
Men dette er store hunder som vi ikke skulle snakke om... Jeg vil heller ikke ha så stor hund, de tar logisk nok mye mer plass!
Boxern til Maverick er fantastisk kul og fin!
Pudler er smarte bikkjer, røyter ikke og er søte når de slipper jåleklippen.
Jeg beklager ;) jeg gikk ut i fra de to jeg kjenner til! Stamtavle har den kanskje ikke (har ikke spurt) men både helseattest og registreringer var i orden. Og hvis man googler så finner jeg f,eks denne infoen på www.cockapooklubb.com Så selvsagt burde jeg tatt forbehold om at ikke alle er like ang røyting, men jeg hadde ikke forutsetningen for å vite det. :nikker:
Jo, desverre. Det har blitt drevet voldsom avl på rasen de siste årene noe som har ført til mye sykdom og rusk. Veldig leit, for Cavalieren er virkelig fantastisk!
Jeg har selv hatt flere, vakre sykdomsfrie Cavalierer men nå har vi ikke hund. Foreldrene mine har to nydelige Cavaliertisper som ungene elsker.
Og en pen Cavalier er virkelig nydelig! Som denne:
Er noen i husstanden allergisk? I så tilfelle ville jeg ikke anskaffet hund i det hele tatt. Jeg reagerer på såkalte allergivennlige hunder og jeg er egentlig mest allergisk mot katt.
Chinese crested powder puff, den hårete varianten av nakenhunden, er en harmonisk, lettlært og allergivennlig hund. En i familien vår har en slik og den er virkelig et sjarmerende bekjentskap. Tar bare noen minutter å lære henne tricks som å spille død, danse piruett, løpe slalom og andre agility-øvelser. Hun er en veldig glad hund, men rolig og veldig tilpasningsdyktig. Og så har hun valper for tida. :)
Svigersøsteren min har hatt tre tisper av rasen, og til tross for at hun grundig sjekket stamtavler og oppdretter, så endte hun opp med to hunder med hjertefeil, en med kneleddsfeil, og i tillegg alle de andre plagene som er vanlige, spesielt med øynene. Selv om hun har hatt hundene forsikret, så har de likevel vært dyre i drift pga av alle veterinærregningene, og medisinene.
Hun har nå anskaffet seg Toller, en utrolig fin hund med godt gemytt. Den cavalieren som fremdeles lever bruker hun som besøkshund på sykehjem, og til det formålet er rasen helt perfekt. De elsker klapp og kos, og liker alle. Tolleren er også fin, men hun er som hunder flest, og ikke så sosialt rettet mot mennesker som cavalieren.
Det er da virkelig ikke noe å beklage for :p . Jeg blir bare litt engasjert når det gis slike lovnader som doodle "oppdrettere" bestandig gjør. Det er ikke slik at det kun kommer frem de beste egenskapene når man krysser to raser. Det kan like godt komme frem de dårligste egenskapene av hver rase også. I Cockapooens tilfelle kan det like godt komme ut en hund som hyper som tusen (som mange pudler er) som røyter og lukter vondt (slik mange Cockere gjør). Men det skrives liksom ikke om.
Jeg er litt over veldig engasjert i hunder og hundehold, og ser at doodleoppdrett begynner å bli et problem, og føler litt for å advare. For all del, mange av doodlene er herlige og flotte hunder, men man vet i veldig liten grad hva man får- i motsetning til hvis man velger en rasehund. Dette resulterer i mange frustrerte eiere og omplassering, for ikke å snakke om mye helseproblemer ettersom alle ønsker å kaste seg på doodletoget og ikke helsesjekker bikkjene sine, eller til nød bare foreldredyrene. Og det holder ikke.
Jeg stemmer for Bichon Frise, som allerede er nevnt. Min farmor hadde en slik, den var kvikk og sosial og passe liten og håndterlig for eldre folk. Var ingen problemer med den, hvis man ser bort fra litt pelsstell.
Vi klipper vår Lhasa Apso hver 4.måned. Den røyter virkelig ikke og når valpepelsen skulle av da han var 11 måneder så røytet den heller ikke.
Jeg røyter mer enn voffsen. :p
Pelsen satt seg fast som tovete baller. Jeg er ikke noe ekstrem til å gre han men det gikk veldig fint. Ble litt tjafs rundt bena, ellers fikk jeg veldig skryt for å ha klart å holde han så fin i pelsen. :) Den gangen ble han klippet helt inn til huden. Ellers klippes han kort, uten at det blir helt ribbet.
Han dusjes omtrent hver 14dag og jeg grer han omtrent annenhver dag. Tar ikke lang tid.
Pelsen har nå vokst ut, han er nå 1 år og 2måneder, og han har fortsatt veldig myk og deilig pels. Nå når han har fått voksenpelsen så virker det som at pelsen floker seg mindre.. absolutt en rase å anbefale. :nikker: Jeg ville iallefall ikke latt meg skremme av pelsstellet.
Jeg har nok bestemt meg tror jeg. Hunden skal uansett ikke anskaffes før etter nyttår, da vi må bo oss inn litt, jeg må bli ferdig med studier osv. Og jeg vil ha tid til den. Det får jeg da.
Og valget har falt på Lagotto Romagnolo. Passe stor, menneskekjær, veldig lettdressert, den trenger ikke børstes mer enn et par ganger i uka, og den klippes nesten helt ned. I tillegg blir den gjerne med på tur, men man m å ikke gå 4 timer hver dag. Perfekt med andre ord.
Og en oppdretter jeg har snakket med om rasen, driver besøksgård, hvor det er mye forskjellige mennesker på besøk, med mange ulike både mentale og fysiske funksjonshemminger, og hundene er superomgjengelige. Jepp - perfekt.
Kan det friste med en Fransk Bulldog?:hjerter:
De elsker mennesker (finnes ikke reserverte ovenfor oss tobeinte, heller det stikk motsatte. :)), rolige og avbalanserte, bjeffer ikke, forholdsvis lette å dressere, korthårete (røyter lite). De har et oppsyn, fakter og lyder som får meg til le flere ganger i løpet av en dag. :) Men det skal nevnes at rasen sliter med helseproblemer, jeg har hatt både syke og superfriske individer av rasen, min nåværende bullis ser ut til å ha god helse heldigvis.
Helt enig med Olympia - ikke doodle. De blander hunder som verken likner i lynne eller fysikk og selger dem som om en vet det er de beste egenskapene fra begge rasene som blir fremtredende. I dag vil jeg gå så langt som til å avbefale hund i det hele tatt, da vår tømte bleiebøtten til jr. i går. :knegg:
Det ser ut som et utrolig bra valg. :ja: Jeg håper du deler litt fra skaffe-seg-hund-prosessen her inne, det er gøy å følge med på slik. Også er jeg veldig interessert i terapihund-arbeid, kjenner jeg. :ja:
.jpg)
